Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

Dere vet at mellomnavn er et slektsnavn, sant? Si mor heter Pettersen og far heter Hansen, og ungen blir hetende Pettersen Hansen, da er Pettersen mellomnavnet. Hvis ungen heter Ida Marie Pettersen Hansen, er Ida Marie fornavnet (evt. første og andre fornavn), Pettersen mellomnavnet, og Hansen er etternavnet. Måtte bare, hilsen Nerdhild. :icon_redface:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

M har nå fått for seg at han skal våkne ordentlig etter siste kveldsamming/første nattamming og være våken en to-to og en halv times tid. Slumrer litt, men sovner ikke, leker med dyna si, og fjaser. Sitte stille ved en sprinkelseng på et kaldt soverom i to timer rundt midnatt er ikke min favorittsyssel må jeg si :sleep::yawn: I natt la jeg meg i senga mi til slutt mens han var våken og det gikk fint. Gjespet høyt og rørte på meg så han skulle høre at jeg var der når han kom med en liten lyd, og det holdt. Tror jeg sovna først :P
Måtte sove formiddagslur jeg også gitt :yawn::yawn:
 

Nå sover han igjen og jeg drikker kaffe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krilo skrev: @soelvd 

Anne Lene er en kombinasjon jeg liker godt [emoji4] 

og mamma har 3 storesøstre, alle de hag dobbelt navn, utenom mamma, hun har bare ett [emoji38] ene tanta mi heter faktisk Anne Louise [emoji14] (De 2 andre heter Ellen Bergliot og Trine Lise, Bergliot og Louise er etter noen franske adel slektninger, og Lise er etter mormors dobbelt navn, Inger Lise, mamma fikk mormors første fornavn, Inger)

Anne Lene er veldig fint! Og enkelt, liker det. Snakka faktisk om Anne Louise i går, liker det og jeg [emoji14] Og ellers prøver vi også å unngå navn som høres annerledes ut, gubben er vestlending og jeg østlending. [emoji14] Tuva har sagt hele tiden at babyen skal hete Lise, aner ikke hvor hun har det fra. Så fikk hun dukke til jul og vi ble enige om at den kunne hete Lise, det gikk hun med på. Men babyen i magen må også hete det allikevel visst [emoji14] Så i dag sa hun at hun kunne hete prinsesse Anna eller Elsa [emoji14] Jeg sa at Anne er jo fint og det var hun enig i. Yey [emoji14] 

Anne Lise er jo veldig fint!

Anne Emilie

Anne Celine

Anne leah

Anne Sofie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, Mari skrev:

Jeg husker de som gikk til avisen fordi de ikke fikk kalle datteren sin Musa... :ahappy:
Og noen jeg kjenner som valgte å ikke kalle datteren Nora fordi de var redd hun kom til å bli kalt hora. De endte opp med Gitte. 

Du tuller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guttebarnet her har to fornavn, han bruker bare et av de. Datterbarnet fikk bare et fornavn, hvilket hun er litt skuffa over, så nå har hun tatt mitt etternavn i tillegg til faren sitt (barna mine fikk bare pappaens etternavn de :P ). Jeg har to fornavn, bruker bare ett. Lillebror har dog bare et fornavn, og han og hadde en periode der han ønska seg to. 

Både eksen og jeg har to fornavn, det samme har begge brødrene hans og begge foreldrene hans. Min pappa (og hans to søstre) har to fornavn. Av oss 9 er det bare 1 som bruker begge fornavnene sine fast. Det var litt av grunnen til at datterbarnet bare fikk et fornavn. Tradisjon var litt av grunnen til at guttebarnet fikk to. 

Men ingen har noen gang lurt på om jeg er mer glad i guttebarnet enn datterbarnet fordi at han fikk to navn og hun bare et altså :P Det er forøvrig lettere å presisere at nå er det alvor når de har to fornavn - de veit du mener det når du sier hele navnet liksom :P 

Funfact som egentlig ikke er spesielt interessant - mine fornavn skulle egentlig vært slått sammen i ett, men presten skreiv feil på dåpsattesten, han skreiv det med bindestrek. Jeg sjøl har ikke brukt mitt andre fornavn siden tidlig tenårene en gang, om ikke før, og blir egentlig litt snurt på folk som må kalle meg begge navnene :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Caroline skrev:

Dere vet at mellomnavn er et slektsnavn, sant? Si mor heter Pettersen og far heter Hansen, og ungen blir hetende Pettersen Hansen, da er Pettersen mellomnavnet. Hvis ungen heter Ida Marie Pettersen Hansen, er Ida Marie fornavnet (evt. første og andre fornavn), Pettersen mellomnavnet, og Hansen er etternavnet. Måtte bare, hilsen Nerdhild. :icon_redface:

Ante ikke! Takk for oppklaring. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Aslan skrev:

Mammaen min heter Anne-Ma :) 

 

Åh, endelig tatt kontakt med nav for å avklare permisjon til far, det er jeg glad vi gjorde nå :lol: for et styyyr, men tror vi har skjønt det nå :teehe: Takk for alle svar jeg har fått ang foreldrepenger!

Litt sent ute, men jeg måtte regne litt på det :) Jeg tror vi heller mot 59 uker. Forskjellen i utbetalt sum er så liten at vi synes vi har råd til det, og vi synes det er verdt å ha de ekstra ukene hjemme med baby før den begynner i barnehage. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, rosinbolle skrev:

Litt sent ute, men jeg måtte regne litt på det :) Jeg tror vi heller mot 59 uker. Forskjellen i utbetalt sum er så liten at vi synes vi har råd til det, og vi synes det er verdt å ha de ekstra ukene hjemme med baby før den begynner i barnehage. :)

Vi valgte også det, og har ikke merket store forskjellene på lønningene mine, merker nok litt mer nå som samboer snart skal ut i sin pappaperm men ikke så mye at det vil merkes så mye her egentlig. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, soelvd skrev:

 

 

 

Og, hvilke navn passer til Anne? Anne Sofie? Anne Helene? Hjeeelp :)

Det er ingenting i veien med å "bare" hete Anne :) Jeg har fleipa litt med at foreldrene mine syntes deres første barn (meg, altså) var helt gjennomsnittlig så de kalte henne bare det vanligste navnet de kunne komme på :P Jeg har kanskje syntes det var litt kjedelig når jeg vokste opp, å "bare" hete Anne, men guriland, så praktisk det er å ha hatt et navn som funker på nederlandsk, dansk og engelsk i oppveksten da vi har bodd litt forskjellige steder. Dessuten funker det jo også på tysk og fransk. 

 

-

 

Dere! Jeg skal bli tante til en liten gutt i mai! :D:D:D 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.1.2016, 11.51.54, MarieR skrev:

Jeg skulle jo ikke ha barn jeg, så å plutselig sitte som alenemor er ikke helt enkelt, men jeg har heldigvis hjelp og støtte rundt meg, og veldig gode venner :)

Hei Marie! Først og fremst - stor klem. Jeg måtte bare skrive litt til deg da jeg leste innlegget ditt om hvordan du har det med dette nå. Du vet, også blant de som har nøye planlagte og lenge ønskede barn er fødselsdepresjon fryktelig vanlig. Jeg kjenner mange som har hatt noen forferdelig tunge første måneder som nybakte foreldre, og dette vet du jo, men de tankene du sitter med nå er så innmari vanlige. Du skriver "hva slags mor er jeg som ...", og jeg tenker at nettopp de at du stiller deg disse spørsmålene er knyttet til morskjærlighet og morsfølelse som ligger dypt i deg, og som kommer til å komme mer og mer frem. Du må tillate deg selv å ha disse følelsene, og du skal vite at det er så vanlig! Det er så mange fortvilte nybakte foreldre som har det tungt fordi de er redde for at det de føler ikke er "riktig", og det selv etter åtte måneder eller mer med planlegging og forberedelser, men strengt tatt er det minst like normalt å ikke bli overveldet av kjærlighet og lykkefølelse med en gang. 

Akkurat det å jobbe med sånne følelser er helsenorge heldigvis stadig flinkere til, så fortsett å være ærlig både overfor deg selv og hjelpeapparatet, så vil du få god hjelp. At du er det, og at du tar imot den hjelpen du kan få, er også å være en god mor! Svangerskapet er en modningsprosess ikke bare fysisk, men også mentalt. Du har jo blitt frarøvet denne muligheten til å modnes som kommende mor, og hadde du fortalt at du svevde på en rosa sky av lykke nå hadde rett og slett ikke trodd deg, og jeg ville vært mye mer bekymret. Du trenger tid, Maja trenger tid (nydelig navn på en nydelig liten jente forresten), og det kommer en annen tid etter dette også. Det blir bedre! Du er tøff og sterk og modig, og jeg ønsker deg masse, masse lykke til videre!! Stooor klem!

 

18 timer siden, soelvd skrev:

Haha, meg og. Poeng :P 

 

Kom over det første bildet vi har tatt av Tuva noen sinne, bare et par timer gammel :wub::wub:

 

860715_10151410454872225_620759982_o.jpg

Åh, nyfødtblikket :wub: Som om de kjenner universets dypeste hemmeligheter :wub:

12 timer siden, *Marianne* skrev:

Kontroll og ul i morgen... Kryss litt fingre for oss og for at lillebror har lagt på seg noen gram, da... 

Masse, masse lykke til! Jeg krysser fingrene!!

 

--

Her rusler dagene avsted. Jeg blir 100 % sykmeldt til permisjonsstart, kynnerne blir harde og regelmessige (hvert 5./10. minutt i 4-6 timer) så fort jeg overdriver, så jeg kan bare ikke jobbe. Dagene blir jo litt lange, men jeg driver og sysselsetter meg med småprosjekter i heimen! Jeg har for eksempel ryddet og omorganisert vaskerommet til stellerom, og siden det var et så koselig prosjekt å holde på med måtte jeg gjøre det heeelt ferdig. Så her ligger nå stellematten på plass, kurver med bleier er hengt opp og nattlampen er ferdig ladet! :teehe:Alle klærne hennes er vasket og organisert etter størrelse, sengetøyet er vasket og henger til tørk. Riktignok er det fremdeles rett i underkant av tre måneder til termin, så er ute i god tid, men tross alt har vi jo fått beskjed om at sjansen er stor for at hun kommer relativt mye for tidlig og ganske brått, så da så! 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Mari skrev:

 

Sorry, sitat som henger igjen..

13 timer siden, *Marianne* skrev:

Kontroll og ul i morgen... Kryss litt fingre for oss og for at lillebror har lagt på seg noen gram, da... 

Masse masse lykke til, tenker på dere i dag. Hold oss oppdatert :)

29 minutter siden, Aya skrev:

Åh, nyfødtblikket :wub: Som om de kjenner universets dypeste hemmeligheter :wub:

Her rusler dagene avsted. Jeg blir 100 % sykmeldt til permisjonsstart, kynnerne blir harde og regelmessige (hvert 5./10. minutt i 4-6 timer) så fort jeg overdriver, så jeg kan bare ikke jobbe. Dagene blir jo litt lange, men jeg driver og sysselsetter meg med småprosjekter i heimen! Jeg har for eksempel ryddet og omorganisert vaskerommet til stellerom, og siden det var et så koselig prosjekt å holde på med måtte jeg gjøre det heeelt ferdig. Så her ligger nå stellematten på plass, kurver med bleier er hengt opp og nattlampen er ferdig ladet! :teehe:Alle klærne hennes er vasket og organisert etter størrelse, sengetøyet er vasket og henger til tørk. Riktignok er det fremdeles rett i underkant av tre måneder til termin, så er ute i god tid, men tross alt har vi jo fått beskjed om at sjansen er stor for at hun kommer relativt mye for tidlig og ganske brått, så da så! 

Tuva er født halv ti på kvelden og etter at alt var "ordna" og sånn så ble vel klokka rundt midnatt når vi skulle sove. Man skulle tro at etter 14 timer med rier (der jeg sov det minuttet jeg hadde riepause de siste timene) så jeg så sliten at jeg sovnet. Men kroppen var nok full av adrenalin. Tuva lå og stirret på meg og jeg lå og stirret på henne helt til 4-5 på natten, helt rar greie. Jeg tror aldri hun slapp blikket før hun sovnet da midt på natten. Og jeg var like lys våken :wub:

Høres ut som det er greit med 100% på deg, hiv deg på sofaen (ser du er veldig flink til det, liksom :P ). Og når sjansen er der for at hun kommer tidligere så er det jo bare å ha alt klart - koselig. :D

 

 

Edit: glemte en av alle tingne. Tusen takk for alle innspill om navn. Anne kommer til å bli brukt alene, det er i alle fall sikkert. Og mange mange fine forslag til hva som passer til Anne, det meste gjør jo faktisk det! Må innrømme at jeg fremdeles holder en knapp på Anne Margrete, det er egentlig det jeg har sagt jeg vil ha hele tiden (har mannen noe han skulle ha sagt?). :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Aya skrev:

Hei Marie! Først og fremst - stor klem. Jeg måtte bare skrive litt til deg da jeg leste innlegget ditt om hvordan du har det med dette nå. Du vet, også blant de som har nøye planlagte og lenge ønskede barn er fødselsdepresjon fryktelig vanlig. Jeg kjenner mange som har hatt noen forferdelig tunge første måneder som nybakte foreldre, og dette vet du jo, men de tankene du sitter med nå er så innmari vanlige. Du skriver "hva slags mor er jeg som ...", og jeg tenker at nettopp de at du stiller deg disse spørsmålene er knyttet til morskjærlighet og morsfølelse som ligger dypt i deg, og som kommer til å komme mer og mer frem. Du må tillate deg selv å ha disse følelsene, og du skal vite at det er så vanlig! Det er så mange fortvilte nybakte foreldre som har det tungt fordi de er redde for at det de føler ikke er "riktig", og det selv etter åtte måneder eller mer med planlegging og forberedelser, men strengt tatt er det minst like normalt å ikke bli overveldet av kjærlighet og lykkefølelse med en gang. 

Akkurat det å jobbe med sånne følelser er helsenorge heldigvis stadig flinkere til, så fortsett å være ærlig både overfor deg selv og hjelpeapparatet, så vil du få god hjelp. At du er det, og at du tar imot den hjelpen du kan få, er også å være en god mor! Svangerskapet er en modningsprosess ikke bare fysisk, men også mentalt. Du har jo blitt frarøvet denne muligheten til å modnes som kommende mor, og hadde du fortalt at du svevde på en rosa sky av lykke nå hadde rett og slett ikke trodd deg, og jeg ville vært mye mer bekymret. Du trenger tid, Maja trenger tid (nydelig navn på en nydelig liten jente forresten), og det kommer en annen tid etter dette også. Det blir bedre! Du er tøff og sterk og modig, og jeg ønsker deg masse, masse lykke til videre!! Stooor klem!

 

Åh, nyfødtblikket :wub: Som om de kjenner universets dypeste hemmeligheter :wub:

Masse, masse lykke til! Jeg krysser fingrene!!

 

--

Her rusler dagene avsted. Jeg blir 100 % sykmeldt til permisjonsstart, kynnerne blir harde og regelmessige (hvert 5./10. minutt i 4-6 timer) så fort jeg overdriver, så jeg kan bare ikke jobbe. Dagene blir jo litt lange, men jeg driver og sysselsetter meg med småprosjekter i heimen! Jeg har for eksempel ryddet og omorganisert vaskerommet til stellerom, og siden det var et så koselig prosjekt å holde på med måtte jeg gjøre det heeelt ferdig. Så her ligger nå stellematten på plass, kurver med bleier er hengt opp og nattlampen er ferdig ladet! :teehe:Alle klærne hennes er vasket og organisert etter størrelse, sengetøyet er vasket og henger til tørk. Riktignok er det fremdeles rett i underkant av tre måneder til termin, så er ute i god tid, men tross alt har vi jo fått beskjed om at sjansen er stor for at hun kommer relativt mye for tidlig og ganske brått, så da så! 

Ble veldig lang sitering...

Her er det også organiseringsprosjekter? Neste på lista er å rydde i lekene til L, har vært på salg og kjøpt smarte kurver til å sortere i, så nå skal vi bli flinkere til å bytte på hva hun har i stua og hva hun har på rommet? 

Også har jeg vasket alle klær som skal brukes første tiden og vognpose for vinteren. Og bestilt ny vognpose fra en mamma i barnehagen; http://www.bymilla.no

Her dukker også kynnere opp hvis jeg anstrenger meg, så det blir mest sånne ting jeg kan gjøre mens jeg sitter eller går sakte?

Konkluderer med at det er dyrt å være sykemeldt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen av dere som vet om man kan få påvirke termindatoen de setter? Jeg vet de har feil dato, ca en uke senere enn den bør være. For det første blir jeg jo litt bekymra fordi det kan jo bety hun er for liten (eller at de er dårlige på å regne) og for det andre setter de i gang på dag 11 på overtid her (trodde alle skulle ha 10?). Og det betyr jo at vi i verste fall ikke blir satt i gang før 18 dager på overtid i forhold til hva som er riktig termin. Tuva kom fire dager før, men jeg tørr ikke stole helt på at det skjer igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, soelvd skrev:

Er det noen av dere som vet om man kan få påvirke termindatoen de setter? Jeg vet de har feil dato, ca en uke senere enn den bør være. For det første blir jeg jo litt bekymra fordi det kan jo bety hun er for liten (eller at de er dårlige på å regne) og for det andre setter de i gang på dag 11 på overtid her (trodde alle skulle ha 10?). Og det betyr jo at vi i verste fall ikke blir satt i gang før 18 dager på overtid i forhold til hva som er riktig termin. Tuva kom fire dager før, men jeg tørr ikke stole helt på at det skjer igjen..

Nei, tror ikke man kan det. Kusinen min hadde regnet ut termindato selv (hun var veldig, veldig sikker), mens terminen ble satt to uker senere. I tillegg gikk hun en del dager over termin. Hos meg ble den satt en uke senere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Martine skrev:

Nei, tror ikke man kan det. Kusinen min hadde regnet ut termindato selv (hun var veldig, veldig sikker), mens terminen ble satt to uker senere. I tillegg gikk hun en del dager over termin. Hos meg ble den satt en uke senere. 

Så fryktelig kjedelig når man vet terminen selv.. Var ungen fornuftig stor i forhold til terminen hun regnet ut selv?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også sikker på en helt annen termindato med førstemann. Jeg ante ikke hvor langt jeg var på vei, men fikk en kollega til å ta ultralyd samme uke som jeg hadde positiv test. Der så vi et bankende hjerte. Ordinær ultralyd satte terminen 10 dager tilbake enn hva første legen satte, noe som vi vet var feil fordi det hadde vært for tidlig å se et bankende hjerte da vi gjorde. Jeg ba på mine knær på om å bli satt i gang da jeg var en uke på overtid. Hun kom heldigvis av seg selv dagen før. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, soelvd skrev:

Er det noen av dere som vet om man kan få påvirke termindatoen de setter? Jeg vet de har feil dato, ca en uke senere enn den bør være. For det første blir jeg jo litt bekymra fordi det kan jo bety hun er for liten (eller at de er dårlige på å regne) og for det andre setter de i gang på dag 11 på overtid her (trodde alle skulle ha 10?). Og det betyr jo at vi i verste fall ikke blir satt i gang før 18 dager på overtid i forhold til hva som er riktig termin. Tuva kom fire dager før, men jeg tørr ikke stole helt på at det skjer igjen..

I utgangspunktet tror jeg ikke det, men det er kanskje noe jeg ville tatt opp med lege/jordmor? Bare sånn in case?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, soelvd skrev:

Så fryktelig kjedelig når man vet terminen selv.. Var ungen fornuftig stor i forhold til terminen hun regnet ut selv?

Hun var litt liten da hun ble født (litt under snittet). Så hun var jo tydeligvis liten hele veien. 

Men det de jo str de går utifra, så da har man ikke så mye man skulle sagt. Jeg var jo på ultralyd ekstremt mange ganger nå, fra uke 7. Terminen ble først satt en dag senere enn den jeg hadde satt, men så ble den flyttet på den ordinære. Selv om flere overlegene hadde sagt noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...