Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene - overgang fra bur til "fri tilgang"


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Tispa på 19 mnd har vært i bur stort sett når hun er alene hjemme.... Har hendt at jeg har droppet buret når jeg bare har skullet en kjapp tur på butikken osv.... Hun virker helt klart komfortabel med bur, men jeg ønsker å kunne droppe det.... Gjorde om hjemme, sperret av et område under trappa/litt av stua med grind. Enden på visa var at tapeten ble gnagd av veggen, og trappetrinnene ble litt gnagd på.... Hun har aldri vært veldig flink til å "finne roen" på egenhånd. Altså, hun er lydig og kan "kommanderes" til å ligge, men hun er ikke god på å finne roen av seg selv.... Vet ikke om det har noe med saken å gjøre...

Hele greia ble satt litt på "hold" fordi vi fikk valpis i hus. Han er nå 5,5 mnd og har vært i bur når han har vært hjemme alene. Selvfølgelig en del for å hindre valpestreker mens vi er borte. Nå begynner han snart å bli såpass stor at vi ønsker å få vekk buret for begges del (de har hvert sitt bur altså, men rett i nærheten av hverandre, så de ser hverandre hele tiden). Valpis er en helt annen type, han har kunnet "slenge seg på gulvet" fra han kom i hus, og selv om han nå er i rampealder osv, så kan han fortsatt finne roen på en helt annen måte enn det tispa noen gang har kunnet...

Mens jeg skriver nå, ligger han flatt på gulvet, mens tispa står og ser på meg. Helt typisk her i huset, egentlig...

Jeg velger å formulere spørsmålet åpent: hvordan ville dere gått fram for å ha størst mulighet for at vi på sikt kan slippe buret? Ta sjansen og la det stå til en vakker dag, bare? Hehe.... Vi har åpen løsning, så om det ikke skal sperres av under trappa, så vil de ha tilgang til kjøkken og stue...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen høres jo ut som han har kontroll, så der ville jeg latt det stå til. Tispa, vel, hva har du gjort for at hun skal lære å roe seg? Over hvor lang tid har du gitt henne sjansen til å klare seg utenfor buret? Type, har det blitt med et forsøk, eller har du prøvd over noen dager eller uker? Og hvor lenge siden er det siden siste forsøk?

Jeg tror jeg uansett ville prøvd en overgangsperiode med en grind fremfor bur, f.eks. kompostgrind fra Biltema eller lignende, slik at hun fikk mer frihet, og dermed sjansen til å prøve seg frem med mer frihet, men uten at hun kan skade seg eller inventaret for mye.

Så er det jo en hovedregel som sier at en sliten bikkje ikke kjeder seg, den sover. Det er jo en sannhet med modifikasjoner, men likevel verdt forsøket. Det er kanskje vanskelig å slite ut en storpuddel (hvis jeg gjetter riktig ut fra profilen din) fysisk før man skal på jobb, men hvis man legger på litt mentaløvelser, både før og når man drar, så kanskje hun etterhvert lærer å fokusere på andre ting enn kjedsomhet. Du har jo klassikeren Kong fylt med leverpostei eller vom og så fryst. Ypperlig aktivitet en time eller to etter at du har dratt hjemmefra. Med litt fantasi kan du også lage andre mentaløvelser som du kan ta frem før du drar. Hvis hun liker å bruke tennene, så gi henne noe som hun kan ødelegge, f.eks. tomme tørkerullhylser med en overraskelse inni. Har du noen gamle kakebokser i metall, så kan du sette dem oppned, kanskje flere oppå hverandre, med noe tungt oppå, så hun må jobbe litt for å finne godbit under (metall = tryggere for herping). Det er sikkert en haug med andre aktiviteter også, det var de jeg kom på i farten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen virker "trygg"; men han er likevel en sutreJens uten like...Det har blitt bedre altså, men jeg har aldri vært borti makan til sutrete bikkje.... Han har ALDRI oppnådd noe med sutringen sin (som jeg har klart å skjønne, det kan jo hende han er av en annen oppfatning). Han sutrer hvis han må vente, hvis han ville ligge på fanget og ikke får akkurat da osv, hvis jeg tar ut tispa først, you name it.... Jeg FØLER ikke at han sutrer av utrygghet, og som sagt, det har blitt mye bedre enn det var.... Akkurat som om han bare gjør det fordi han er vant til det i visse settinger...

Tispa har som sagt aldri "funnet roen" på samme måte. Hun klarer ekstremt sjelden ligge på fanget og slappe av UTEN å vite hvor han er. Hvis han ligger som et slakt på gulvet og hun vet han sover, så kan hun legge seg ned. Hvis han tusler rundt og driver med sitt, MÅ hun se på ham.... Akkurat det vet jeg ikke om er "kontroll" eller hva det er.... Det er ikke direkte relevant for "bur eller ikke bur", men jeg nevner det for å vise "settingen" her...

Vi har sikkert prøvd litt lite med tispa, men jeg har en ide om at glassfiberstrie ikke er det beste for fordøyelsen, så da ble det "enklere" å bare lukke igjen. Jeg ØNSKER meg jo en annen mulighet, er derfor jeg spør her.... Den forrige storpuddeltispa vi hadde, valgte buret selv, og gikk dit da hun skjønte at vi skulle gå, uten at døra ble stengt... Det gjør aldri denne (og ikke valpen heller forsåvidt da....)

Det er ikke lett å "slite ut" en storpuddel nei, og mat er hun ekstremt lite interessert i. Godbiter KAN være interessant, men ikke alltid... Men klart, man kunne prøvd mer hjernetrim og startet med å være borte i ti minutter, sånn for å se hvordan det går med de to sammen.... Jeg kjenner bare meg selv og vet at å stå opp 05 istedenfor 0530 frister ikke HVER dag, særlig ikke nå mens det er mørkt... Men det er jo mitt problem, ikke bikkja sitt...

Må legges til at selv om vi har vært ute og løpt fritt i skogen OG hatt godbitsøk etterpå feks, så er hun ikke god på å finne roen.... Er flere som har kommentert det, at hun "burde vel vært sliten nå?" Det hender hun er enklere å få til å legge seg ned, særlig fordi valpen er sliten og ligger som et slakt, sånn at hun ikke følger med på ham, men hun trenger en bedre "av-knapp"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...