Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og nattesøvn


Matea
 Share

Recommended Posts

Føler at jeg har rotet det til med valpen og nattesøvn.

Vi fikk valpen for snart tre uker siden og jeg hadde på forhånd bestemt at jeg skulle tilbringe første nettene sammen med valpen i stua. Tanken var at hun skulle få sove sammen med oss på soverommet etterhvert,men jeg ønsker å få litt "rutine" på tissing på natten og slikt først. Vi har soverom i andre etasje så det er mer kronglete når man skal ut.

Etterhvert følte vi oss klare for å flytte opp, og innimellom har vi gode netter. Men altfor ofte hender det at jeg og valpen rømmer ned i stua midt på natta for å sove videre der. Dobbeltsenga er tydeligvis sted for å gå på do,samt vill herjing, bjeffing og lek. Hun blir som et udyr og er nærmest ikke håndterbar fordi hun biter. Vi har ignorert  og oversett men det har så langt ikke gitt noe effekt. Straks vi kommer i stua blir det rolig og her sover vi rolig og godt hele natten.

Nå er det jul, vi har gjester og prøver å ha ro i huset,jeg er sliten og minste motstands vei er å sove i stua sammen med valpen. Jeg føler at det egentlig blir feil og skjønner at ting burde kanskje vært gjort annerledes. Jeg savner å sove sammen med min samboer,men valpen har selvsagt første prioritet i disse tider. Men ting blir ikke annerledes før man gjør noe med det, så jeg lurer på om kanskje noen kan gi meg gode råd på veien. I anledning julen har vi besøk enda noen dager til og jeg fristes til å sove i stua til det blir hverdag og ro i huset igjen. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp sov i grind eller stort bur frem til det var kontroll på tissingen inne. Lagde en innhegning med hundeseng, hun begynte å hylenår hun måtte på do også løp vi ned (ja også andre etasje). Og har jo holdt på å gå på do på natta i ganske mange mnd før det stoppet. men noen trenger tid og andre klarer det med en gang. Så fort hun begynte med herjing etter dotur i fem tiden la jeg hun i buret, så sov vi til 8 og stod opp. Tatt tid men blitt veldig bra rutiner på ting til slutt :)

Nå er hun 7 mnd og har vel ca fra 6 mnd få lovt til å sove fritt på soverommet, dvs velge mellom senga vår og hennes seng på gulvet. Har hatt ett uhell i senga, og da ble grind innført et par dager, også har det vært helt slutt på sånt :) 

Samsoving ol jeg har gjort med andre hunder fungerte ikke her, da hun tisset bare du satt og koset i senga med henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å tisse i senga har jeg hatt med begge mine valper. Med førstevalpen lå jeg på madrass med grind ut til gangen der jeg hadde valpen etter de første dagene med sengetissing, før jeg gradvis flytta meg opp i senga(hadde soverom ut mot gangen). Jeg måtte opp på natten gange lenge for å lufte, og noen ganger tisset hun på gangen i løpet av natta(hun var ikke så flink til å si i fra). Det gikk seg til på sikt. Når hun ble tørr gjennom natta etter noen mnd. så fikk hun sove i senga igjen. Nå er hun voksen og går løs på stua om natten.

Denne valpen begynte vi å ha i senga og hadde henne der noen uker før jeg ble lei sengetissing og flytta henne ned i bur nedenfor senga. Etter hvert flytta hun i et større bur på stua og tilslutt tilbake i senga igjen når hun ble tørr natta igjennom. 

Begge to har vært bitete/herjete i senga ved legging, men vi har hatt med leker i senga og latt de bite/småkampe litt med dem før de har roet seg og sovna. 

 

Mitt tips er at om valpen deres trives best med å sove i stua, så kan du jo prøve å gradvis flytte deg mer og mer vekk fra stua og opp på soverommet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lagde grind med kompostbinger der senga hennes var. Grinda sto helt inntil senga mi. Ofte la jeg hånda mi nedi grinda, da sovnet hun med en gang. hun pepip 1-2 ganger om natta, og da var vi opp og ut på do. 

12 ukers alder sov hun natten gjennom (8-9 timer). Og ved den alderen begynte hun å klarte ut av bingen. Så hun fikk sove i senga istedet, hun tisset vell i senga 1 gang. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp kompostgrinder eller lignende, evt siden ting er stengt nå så kanskje du får lånt(eller kanskje dere har) et bur som kan brukes til dere får tak i? Jeg er i tillegg fan av å la valpene få tømme ut litt godt med energi på kvelden for da opplever jeg at de sover lengre og tyngre så slipper jeg å opp med de, evt slipper å opp like mye. 

Jeg ville heller ikke ha ignorert slik oppførsel. Ingen vits i ¨bli sint liksom, men man bør forsøke å stoppe det på noe vis. Løft den ned, holde fast til den er rolig e.l. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp sov i et stort bur nedenfor senga fram til han var 5-6 måneder gammel, og etter det åpna vi døra så han kunne velge selv hvor han ville sove. Hvis han måtte på do om natta stod vi opp og gikk ut, og ellers måtte vi ganske tidlig opp om morgenen et par måneder fordi valpis måtte tisse så tidlig. 

Hvis du skal ha henne på soverommet vil jeg anbefale å gjøre noe lignende. Er hun urolig kan du stikke et par fingre ned til henne og vise at du er her, og ellers skal det bare være stille og rolig på soverommet :) Jeg ville ventet med å ta henne opp i senga (hvis du vil ha henne der til vanlig) til hun er husren og holder hele natta gjennom :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en 10 måneder gammel valp, og han har tisset i senga mi én gang siden jeg fikk han. Jeg bestemte meg for at valpen skulle sove i bur første uken ved sengen min. En sover jo veldig lett med en valp, så merket svært fort når han måtte på do. Jeg måtte bære han noen trapper før han fikk gjøre fra seg, så det ble mange netter med flere turer ut. Etter en ukes tid flyttet han opp i min seng, og han var veldig flink da til å vekke meg ved å bli urolig. Han har generelt hatt lite lyd når han må på do, men merker det på kroppsspråket og uroligheten. Han har egentlig vært flink til å holde seg. Må innrømme at jeg hadde en kasse stående på rommet med avispapir, så han kunne gå dit om det ble aktuelt. Ellers var jeg bare ytterst flink med å ta han med på do ofte. Hunden min forbinder sengen min med ro, søvn og fred - aldri slått feil det. Han vet at soverommet betyr soving, og det har nok med gode rutine ved starten. Jeg ville nok bare brukt da noen kompostgrinder eller et bur ved sengen deres, også lage en rutine i starten på når du tar ned med ned trappen og ut på do en stund før den klarer å holde seg lenger. Siden den også plutselig blir veldig leken og overivrig på soverommet, så ville jeg rett og slett brukt bur nå. Da kan de hyle og alt den bare vil, men til slutt roer den seg og skjønner at soverom betyr ro, søvn og fred :) Jeg er sjeleglad jeg valgte å starte med bur, tross i en grinende valp i starten, og det har resultert i en hund som nå kan sove like godt og bra i et bur som i sengen min! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...