Gå til innhold
Hundesonen.no

De positive sidene blir borte når


Margrete

Recommended Posts

Guest Per Olav

[--]De arvelige adferdstrekkene er nok heller ikke et resultat av læring, men selv om de er medfødte kan de endres. Dvs at læring i tidlig alder kan ha betydning. Noen adferdstrekk kan fremelskes og andre kan dempes i oppveksten/valpealder.
Nja, jeg tenkte mere på at en dyreart kan være spredt over et vidt område og at atferden til disse tilpasses det området de lever i.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 236
  • Created
  • Siste svar

"Vanligvis omtales hypotesen som teori når størsteparten av forskersamfunnet midlertidig aksepterer den som en sannsynlig og nyttig forklaring"

Se resten av definisjonen på "teori" og "hypotese" her: http://no.wikipedia.org/wiki/Teori

Gubbanoa! Hva er det vi skal bevise med denne debatten? Jeg bare spør :thumbs:

Jeg takker forøvrig Ingar, Tonje og Edth mfl. for nyttige og lærerike innspill. :lol: Interessant for oss spesielt interesserte. Men, det er nå tross alt praktisk hundetrening som er det mest interessante for de fleste av oss. "Sunn fornuft" finner jeg ingen inspirasjon i, men å finne et sannsynlig svar på hvorfor jeg lykkes, eller hvorfor jeg feiler i min hundetrening finner jeg gode svar på innen læringspsykologien. Er det godt nok for "størsteparten av forskersamfunnet" er det godt nok for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

"Vanligvis omtales hypotesen som teori når størsteparten av forskersamfunnet midlertidig aksepterer den som en sannsynlig og nyttig forklaring"[--] Gubbanoa! Hva er det vi skal bevise med denne debatten? Jeg bare spør :thumbs:

Må man nødvendigvis bevise noe som helst? Er det ikke diskusjonene rundt spørsmålet/temaet og evt avklaringene rundt dette givende nok i seg selv?
Jeg takker forøvrig Ingar, Tonje og Edth mfl. for nyttige og lærerike innspill. :lol: Interessant for oss spesielt interesserte. Men, det er nå tross alt praktisk hundetrening som er det mest interessante for de fleste av oss. "Sunn fornuft" finner jeg ingen inspirasjon i, men å finne et sannsynlig svar på hvorfor jeg lykkes, eller hvorfor jeg feiler i min hundetrening finner jeg gode svar på innen læringspsykologien. Er det godt nok for "størsteparten av forskersamfunnet" er det godt nok for meg ;)
Tjah :) Sunn fornuft og læringspsykologien gir vel et greit grunnlag for å analysere hvorfor man lykkes evt hvorfor man ikke gjør det?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes to hovedgrupper med arvelig adferd. Det er reflekser og arvelige adferdstrekk / arvelige egenskaper.

Reflekser er kun reflekser og kan ikke være resultat av læring.

De arvelige adferdstrekkene er nok heller ikke et resultat av læring, men selv om de er medfødte kan de endres. Dvs at læring i tidlig alder kan ha betydning. Noen adferdstrekk kan fremelskes og andre kan dempes i oppveksten/valpealder.

Det blir nok værre jo eldre hunden blir å "gjøre noe med" de arvelige adferdstrekkene. Slike adferdstrekk er feks fuglehundens stand, gjeterhunders eye og gjeting, retrieverens forkjærlighet for vann og det å bære.

Men det at naturen "bruker" såkalt naturlig utvalg, er kjent. Feks ulver i kalde strøk har tykkere pels enn ulver i varme strøk. Er dette læring eller ?

For meg er dette heller slik at de egenskaper (feks tykk/tynn pels) som er best tilpasset miljøet "overlever".

Naturlig utvalg er vel ikke noen planlagt prosess og derfor er det heller ikke læring.

mvh Edith Piaf

Søren..jeg satt nettopp å leste om ny forsking på området og ting tyder på at lært atferd kan bli arvelig. De hadde også et nytt ord for den forskingen..sånn er det når man må slenge fra seg bladet når man skal gå inn til legen. Jeg får ta en tur på venteværelse og se om jeg finner igjen bladet. :thumbs:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Søren..jeg satt nettopp å leste om ny forsking på området og ting tyder på at lært atferd kan bli arvelig. De hadde også et nytt ord for den forskingen..sånn er det når man må slenge fra seg bladet når man skal gå inn til legen. Jeg får ta en tur på venteværelse og se om jeg finner igjen bladet. :thumbs:

Venter spent :lol: Mitt forslag er at f eks habituering kan gi arvelige endringer. Gry?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lært adferd kan vel sies å være arvelig - feks at et individ lærer en ting som gjør den bedre skikket til å overleve slik a den kan forplante seg. Problemet er at læringen blir ikke med i genene. Men hvis det er et dyreslag med en viss utviklet yngelpleie hvor avkommet er med foreldredyret og "lærer" den gitte adferden også - så må det vel sies at adferden er arvelig? Det er vel nettopp slikt som skjer ved habituering? Litt genetisk blir det også, for foreldredyret hadde genene til å "lære seg" og de genene går igjen i avkommet.

Dette med å herme adferd ligger visst ikke for tamhunden iflg Coppinger, men det gjør den hos ulver og NGSD sier de, og kommer med eksempler på hvordan en ulv eller en NGDS følger intenst med på hvordan dyrepasseren låser seg inn og ut av innhegningen deres. De forteller om en NGDS som kunne dette med å låse seg ut av sin innhegning - men først etter at alle hadde gått for kvelden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lært adferd kan vel sies å være arvelig - feks at et individ lærer en ting som gjør den bedre skikket til å overleve slik a den kan forplante seg. Problemet er at læringen blir ikke med i genene. Men hvis det er et dyreslag med en viss utviklet yngelpleie hvor avkommet er med foreldredyret og "lærer" den gitte adferden også - så må det vel sies at adferden er arvelig? Det er vel nettopp slikt som skjer ved habituering? Litt genetisk blir det også, for foreldredyret hadde genene til å "lære seg" og de genene går igjen i avkommet.

Dette med å herme adferd ligger visst ikke for tamhunden iflg Coppinger, men det gjør den hos ulver og NGSD sier de, og kommer med eksempler på hvordan en ulv eller en NGDS følger intenst med på hvordan dyrepasseren låser seg inn og ut av innhegningen deres. De forteller om en NGDS som kunne dette med å låse seg ut av sin innhegning - men først etter at alle hadde gått for kvelden...

Spennende...Dette med at læring angivlig kunne bli med i genene sto det i nevnte artikkel at kunne være mulig. Når man ser fugler slippe mat fra stor høyde for å knuse skallet...lurer på om det er lært atferd..eller genetisk. Man observerte kråker som slippe margben fra luften for å knuse benet. Man har observert skjærer fylle en krukke med sten for å få vannet til å stige slik at de får tilgang til det...Er det lært eller genetisk mon tro?

Pia..min yngste hund har lært å løpe ut i ruta ved å observere Birk. Men atferden ble nok forsterket også for hun var raskere en han og snappet derved belønningen før nesen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venter spent :thumbs: Mitt forslag er at f eks habituering kan gi arvelige endringer. Gry?

Hei

Dette er ikke noe jeg kan så mye om, så det blir vel bare noen tanker her.

Habituering kan være arvelig, slik som TonjeM skriver, om denne formen for læring er noe som dyret (hunden) er genetisk predisponert for. Vi vet bl.a. at terskelverdier er noe som endrer seg gjennom domestieringen og også at det er stor variasjon i disse hos de ulike rasene.

For å kunne habituere til en stimulus, må denne stimulus ikke oppfattes som farlig, (da vil ikke habituering finne sted) derfor vil terskelverdien vær viktig.

Andre ting som kan virke arvelig som på en måte egentlig ikke er det er perinatalt stress. Om moren utsettes for stressorer i siste trimester eller/og at avkommet påvirkes av samme stressor, da er det stor sjanse for at avkommet vil ha lavere terskel for å respondere på stimulus.

Derfor kan erfaringer moren gjør under svangerskapet påvirket det ufødt avkommet.

Se bl.a. Google her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende...Dette med at læring angivlig kunne bli med i genene sto det i nevnte artikkel at kunne være mulig. Når man ser fugler slippe mat fra stor høyde for å knuse skallet...lurer på om det er lært atferd..eller genetisk. Man observerte kråker som slippe margben fra luften for å knuse benet. Man har observert skjærer fylle en krukke med sten for å få vannet til å stige slik at de får tilgang til det...Er det lært eller genetisk mon tro?

Pia..min yngste hund har lært å løpe ut i ruta kun ved å være vitne til når jeg trente Birk. Men atferden ble nok forsterket også for hun var raskere en han og snappet derved belønningen før nesen hans.

Det finnes mang emåter å se på imitasjon og læring. Topal og medarbeidere ved et universitet i Ungarn har sett på dette

Social learning in dogs: the effect of a human demonstrator on the performance of dogs in a detour task

Ellers kan disse være interresant også

Human-like social skills in dogs?

The Domestication of Social Cognition in Dogs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reflekser er kun reflekser og kan ikke være resultat av læring.

Nei vel... slik som at man skvetter når man blir skremt, får gåsehud og nakkehåra reier seg osv. Ja det kjøper jeg. Er det bare det som er reflekser? Er det det jeg kaller for respons? Iflg. professorens foredrag på veterinærhøyskolen(husker ikke navnet i farta) er respons en atferd som utløses av et stimuli og fører til en konsekvens. F. eks gjøkungen som reagerer ved å sparke ut vertfuglens egne egg og unger. Den atferden pågår og pågår så lenge det finns egg og unger igjen. Legger man tilbake egg eller unge, vil gjøkungen tilslutt dø av utmattelse.

Men hva med å lære en bestemt atferd som da blir en reflekshandling når f. eks brannalarmen går?

Det tyder vel på at man kan lære å reagere på en spesiell måte uten å reflektere over hvordan man skal reagere? Hva kaller man det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vel... slik som at man skvetter når man blir skremt, får gåsehud og nakkehåra reier seg osv. Ja det kjøper jeg. Er det bare det som er reflekser? Er det det jeg kaller for respons? Iflg. professorens foredrag på veterinærhøyskolen(husker ikke navnet i farta) er respons en atferd som utløses av et stimuli og fører til en konsekvens. F. eks gjøkungen som reagerer ved å sparke ut vertfuglens egne egg og unger. Den atferden pågår og pågår så lenge det finns egg og unger igjen. Legger man tilbake egg eller unge, vil gjøkungen tilslutt dø av utmattelse.

Men hva med å lære en bestemt atferd som da blir en reflekshandling når f. eks brannalarmen går?

Det tyder vel på at man kan lære å reagere på en spesiell måte uten å reflektere over hvordan man skal reagere? Hva kaller man det.

Refleskser er definert som atferder som skjer uten kontroll. De kan også defineres ved at de går kun via ryggmargen og ikke via sentralnervesystemet.

For å sitere Wikipedia:

A reflex action or reflex is a biological control system linking stimulus to response and mediated by a reflex arc. Reflexes can be built-in or learned. It occurs very quickly before thinking. Before the message is sent to the brain the spine picks it up and sends it back to the muscle causing spasm.

http://en.wikipedia.org/wiki/Reflex

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje eldstehunden her er hemmelig innvandret fra Ny Guinea?

Iallfall lukket vi to porter bak oss på kennelen, men siden gubben skulle inn igjen hektet vi ikke på lenkene som alltid ellers er på. Eldstehunden har aldri kommet seg ut derfra på egen hånd, siden lenkene alltid er på; hun har heller ikke fått noen løsning på å stå og forsøke og forsøke siden lenkene alltid er på, og hun har aldri vært borte i noen lignende løsning noe annet sted - men denne ene gangen gjøyv hun rett på først den ene slåen, så den andre, på et så målrettet vis at hun var ute gjennom begge nettingdørene på noen sekunder. Har aldri sett noe så målrettet... Vi stod nå på utsiden, og det var et interessant syn - skulle tro vi hadde trent dyret på å åpne slåer på den måten...

Men innkalling. Den mynden jeg kjente, hadde en meget god intelligens når det gjaldt å løse problemer SELV, enten det var å åpne dører, klatre opp til høyskapet den ENE dagen det stod en stol som muliggjorde at den kom seg fra stolen opp til kjøkkenbenken og videre derfra bort til halvt oppå ovnen. Den var vill etter mat da. Men ute hadde den en laber innkalling, selv om mat var brukt som belønning - utrolig mye god mat, for da var det andre ting som var viktigere enn å spise. Innkallingen var suveren i "delfintanksituasjoner" og faktisk også konkurranser, men laber med en gang det var en verden rundt... som det gjaldt å følge med på. Den var lite interessert i menneskene sine, de kunne gått tur et annet sted for alt den brød seg.

Men men. Jeg har ikke masse fancy ord å bruke, men har hatt en fin tur hvor jeg har observert hvor UTROLIG forskjellige rasene er, og hvor forutsigbart endel ting er... ut fra OGSÅ rasekunnskap, og ikke bare slå alle over en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...