UVI, antibiotika og et alternativ.

[KristinR]

I lys av tråden(e) om antibiotikaresistens tenkte jeg kanskje noen ville være interessert i å lese om Karma. Hun er en valp født hos meg i fjor i mars. Hun bor hos datteren min. Hun har vært mye plaget med UVI i sitt første leveår. Med en gang en antibiotikakur var over kom infeksjonen tilbake. 

Jeg limer inn ehele artikkelen min som er publisert i et par hundemagasiner (rasemagasin og hundeklubb). 
Hvis noen har flere spørsmål om melbær er de velkommen til å ta kontakt. 

 

Melbær gjorde fortvilelse om til en solskinnshistorie

 

Melbær, uva ursi, bearberry. Kjært barn har mange navn. Valper, og da særlig tispevalper, kan av og til slite med urinveisinfeksjoner. Jeg vil fortelle dere om noe som hjalp en av mine tispevalper til å bli kvitt UVI.

Karma fikk sin første urinveisinfeksjon allerede 9 uker gammel. Som normalt er ble hun satt på antibiotika. Problemet var at når hun var ferdig med kuren kom UVI-en tilbake. Det ble forsøkt med ulike typer antibiotikum. Men hver gang kom UVI-en tilbake når kuren var over.

Gode råd var dyre, for Karma fikk feber og hadde blod i urinen mellom hver kur. Flere andre produkter ble prøvd; C-vitamin, tranebær og spesialfôr for urinveiene. Ingen ting av dette hjalp. Da hun var 7 måneder satte vår veterinær foten ned og sa at nå fikk hun ikke mer antibiotika. Årsaken var faren for antibiotikaresistens. Resistens er et økende problem i samfunnet. Mennesker og dyr har infeksjoner med bakterier som ikke responderer på flere typer antibiotika. Da gikk alvoret opp for oss. Kun når Karma fikk antibiotika var hun klinisk frisk. Ved dette punkt var avliving et høyst reelt scenario.

Da fikk jeg tipset som kanskje har vært med på å redde Karma. Cecilie, veterinær og leder av avlsrådet, kontaktet meg etter å ha lyttet til Nitimen en morgen. Der snakket de om melbærblader som skulle være minst ti ganger så effektivt mot urinveisplager som tranebær.

Jeg googlet i vei og fant mye informasjon. Melbær vokser i tørre skoger, oftest furuskog, og tørre heier. Den er vanlig i hele landet opp til snaufjellet. Melbærblad har urindrivende, antiseptisk, desinfiserende, mykgjørende og sammentrekkende egenskaper.

Jeg tok hundene med meg på tur og lette etter melbær. Denne lyngarten er nok mer vanlig enn jeg var klar over, for jeg fant raskt masse melbær. Jeg plukket en søppelsekk med melbær som jeg deretter tørket. Deretter raspet jeg av alle bladene. Jeg brukte 100 gram tørkede blader i 10 liter kaldt vann. Jeg brukte en ren vaskebøtte. Dette sto i et døgn. Jeg rørte i bøtta med (u)jevne mellomrom for bladene la seg på toppen.

Etter ca. et døgn silte jeg vekk bladene og helte vannet over i en stor kasserolle. Så kokte jeg dette til innholdet i kasserollen var omtrent halvert, det tok to-tre timer. Så helte jeg over på tomme halvannenliters flasker og satte dem i kjøleskapet.
Uttrekket varierte på farge fra gang til gang fra grønnlig til lys brunt. Smakte ikke mye, en anelse bittert.

Virkningsmekanismene til melbærblad er litt kompliserte, men her er kortversjonen: Bladene inneholder stoffene arbutin og metylarbutin, som blir omdannet til hydroquinon i tarmene. Etter at dette stoffet er absorbert av tarmene, binder det seg til andre stoffer i urinen (hvis urinen er alkalisk) og danner to nye kjemiske stoffer som dreper eller hemmer bakteriene i urinveiene. Av denne årsak er det viktig at kostholdet er basisk, herav en teskje natron på maten og minst mulig kjøttprodukter.

Vi konfererte med veterinær som ikke hadde vært borti dette før, men ga oss grønt lys for å prøve. Det kunne ikke skade slik situasjonen hennes var blitt. I stedet for vann fikk Karma kun dette uttrekket, blandet i vann, å drikke. Vi startet med uttrekket samme dag som siste antibiotikakuren var over. Merkelig nok ble hun ikke syk da kuren var over slik hun ellers hadde blitt utallige ganger tidligere. Etter et par uker dro vi til veterinær som kunne konstatere at selv om hun fortsatt hadde bakterier i urinveiene, var mengden lavere enn tidligere og allmentilstanden hennes var overraskende god.

Vi turde ikke ha for stort håp ennå, og tok en dag av gangen. Viktigst var at Karma ikke hadde noen plager, hun utviklet seg slik hun skulle og hadde god livskvalitet.

Månedene gikk, hun fortsatte å drikke den magiske teen sin som vi kalte det for. Med jevne mellomrom var hun til undersøkelse hos veterinær, som bare kunne konstatere at Karma var klinisk frisk og at bakterienivået i urinveiene sank for hver gang.

Det skal nevnes at vi selvsagt har vært engstelig for at Karma hadde JKD, den arvelige nyresykdommen. Hun var i løpet av denne tiden til flere ultralydkontroller, det ble tatt kontrastrøntgen av henne og hun har vært undersøkt så nøye som det er mulig å sjekke henne. Ingenting tydet på JKD. Nyrene har normal størrelse og har hele tiden gjort jobben sin. Det var tegn som tydet på at hun hadde en refluks i urinveiene som var årsaken til bakteriene, men hvorfor vet vi ikke. Refluks vil si en tilbakestrømming av urin til urinlederen eller nyrebekkenet ved blæretømming.

Da Karma var 14 måneder var hun på nytt hos veterinæren og det ble hentet ut urin direkte fra blæren. Og simsalabim, ingen bakterier overhodet.

Melbærbladene er årsak til at Karma i dag er en frisk unghund uten noen problemer i det hele tatt. Ingen vet hva morgendagen bringer, men slik er det jo uansett.

Det er også mulig å kjøpe melbærkapsler eller tørkede blader fra utlandet. Hvis noen vil ha mer informasjon om dette er dere velkommen til å kontakte meg.

Kristin Rosøy

Kilder:

http://www.rolv.no/urtemedisin/artikler/arct_uva/art1.htm

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/arct_uva.htm

 

[Sprettballen]

Så fantastisk da! Det er jo kjempeflott Jeg skal ha dette i bakhodet om jeg får UVI på noen av mine hunder en gang. Vi har heldigvis sluppet unna med sånt.

[PsychoLynx]

Ble det tatt utstryk fra skjeden her? Så dere vet det alltid var uvi og ikke feks vaginitt?

Vi sliter med vaginitt på lille valpen her....

Sent from my iPhone using Tapatalk