Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære inn på plass - vimsete hund


ceweena
 Share

Recommended Posts

Heisann :-) 

Jeg har etter noen år tatt opp hundetrening igjen, og har startet med hunden til min mor, drømmen er å kunne begynne med lydighet, men vi er langt fra det enn så lenge. 

Min mors hund er ca 1 år gammel. Og det er en veldig vimsete hund. Vi har jobbet med å få inn på plass, men Tinka som hun heter er veldig vimsete, og vi får det ikke helt til, jeg er veldig rusten, og "vanlig" innlæring av på plass ser ikke ut til å gå bra, det blir bare tull, så har dere noen gode råd? :-) 

Vell, om vi ikke får begynt med konkurranser så er det uansett veldig gøy å ha noe å gjøre på fritiden,  men jeg har hengt meg opp i å klare å få til på plass.. Tinka er veldig glad i å jobbe, hun elsker å bruke hodet, og hun blir veldig frustrert selv når hun ikke skjønner på plass, selv ikke med hjelp av meg klarer vi å samarbeide om å få den til ? hjelp ! ☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du når du sier den vanlige måten? Jeg ville brukt godbit og lokket, om hunden er glad i mat. På den måten så kan jo du styre hunden akkurat som du vil, om du er litt smart mtp hvordan du lokker, plassering av godbit når du belønner osv. Ellers så an jo håndtarget være et fint hjelpemiddel ifht å gå fot, også evt spare selve innsitten til senere. Om du har fått hunden til å gå rundt bak og inn på plass og det er vanskelig så kan du jo heller forsøke å bare få den rett inn på venstre side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du jobbet noe med lydighetstrening tidligere? Hvis ikke kan det kanskje være greit å gå et kurs for å få litt starthjelp i forhold til metode og fremgangsmåter.

Ellers så tenker jeg at kontakt er det viktigste du må lære hunden til til å starte med. Belønn når hun ser på deg, og lær henne og hold kontakten stadig lengre. Da blir det lettere å jobb og lære inn nye ting også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et kurs er veldig flott å være med på :)

på plass ( eller fot, som jeg kaller det), startet jeg å lære inn ved først å si sitt, gå inntil i riktig stilling ( skal sitte bent og ha hodet eller skulder på høyde med min venstre fot), når hunden ser på meg sier jeg på plass ( fot). Bruker mat til belønning i innlæring. 

Når jeg har gjort dette en stund, tar jeg hunden forran meg, fra sitt eller bare i farta, og leder den på plass ved hjelp av mat inn på plass. Når jeg ser at jeg klarer å lande hunden riktig nesten hver gang, sier jeg på plass( fot) når jeg starter å lede den inn på plass. 

Når en har gjort dette så mange ganger at hunden klarer å komme inn selv, starter jeg med å ta ett skritt fram, snur meg ( vendinger). 

Jobber med selve følgebiten separat, til jeg kan sette sammen starten og vendinger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.12.2015, 21.17.20, simira skrev:

Har du jobbet noe med lydighetstrening tidligere? Hvis ikke kan det kanskje være greit å gå et kurs for å få litt starthjelp i forhold til metode og fremgangsmåter.

Ellers så tenker jeg at kontakt er det viktigste du må lære hunden til til å starte med. Belønn når hun ser på deg, og lær henne og hold kontakten stadig lengre. Da blir det lettere å jobb og lære inn nye ting også.

Vi startet med blikk kontakt, og den tok hun med en gang, og vi starter treningsøkten med å jobbe med blikk, jeg har vært hjelpeinstruktør på hundebur,  og selv hatt et ønske om å bli instruktør, det var selvfølgelig før jeg ble tobarnsmor og student igjen ? itillegg er det lenge siden jeg drev med hundetrening så trengte noen tips og triks for å komme meg opp å virke igjen ☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Carpediem skrev:

Et kurs er veldig flott å være med på :)

på plass ( eller fot, som jeg kaller det), startet jeg å lære inn ved først å si sitt, gå inntil i riktig stilling ( skal sitte bent og ha hodet eller skulder på høyde med min venstre fot), når hunden ser på meg sier jeg på plass ( fot). Bruker mat til belønning i innlæring. 

Når jeg har gjort dette en stund, tar jeg hunden forran meg, fra sitt eller bare i farta, og leder den på plass ved hjelp av mat inn på plass. Når jeg ser at jeg klarer å lande hunden riktig nesten hver gang, sier jeg på plass( fot) når jeg starter å lede den inn på plass. 

Når en har gjort dette så mange ganger at hunden klarer å komme inn selv, starter jeg med å ta ett skritt fram, snur meg ( vendinger). 

Jobber med selve følgebiten separat, til jeg kan sette sammen starten og vendinger. 

Ahhhh, tusen takk! Da prøver vi det fremover ☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vil absolutt anbefale kassemetoden! Fordelen med den metoden er at hunden din lærer seg en ganske spenstig bakpartskontroll, noe som ser veldig tøft ut (synes hvertfall jeg). Fremfor at hunden da tasser inn i utgangsstilling rundt deg fra høyresiden, så vil den kunne stå foran deg å bare snurre på bakparten inn i utgangsstilling! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...