Valperaptus eller stress?

[Pixie]

Ni uker gammel valp og førstegangseier, det gir mange spørsmål.

Valpen får noen ganger om dagen for seg å grave intenst i senga si eller på puta vi har på gulvet. Noen ganger sammenfaller det med at han er trøtt, andre ganger ikke. Han blir skikkelig fokusert og blir nesten irritert om han blir blokkert i gravinga, vi har prøvd å distrahere ham med leker, med lyd, med gnagepinne. Distraksjon virker der og da men han fortsetter gravingen etterpå, like intenst. Gnagepinnen er vel det eneste som funker, da flytter han intensiteten dit istedet. Når han er sånn kan han også bli veldig intens i leken, bite og dra i klær og hoppe opp på oss. Han er veldig vanskelig å roe, vil ikke sitte i ro og protesterer veldig om man prøver å roe ham. Noen ganger har vi tatt ham med ut og han har roet seg etter å ha sprunget tulling ute litt, noen ganger har han funnet roen med gnagepinne og sovnet. 

Det har vært mye nye inntrykk for ham siden vi henta ham på fredag. Selv om vi tar det pent og prøver å fokusere på ro er det jo stor forskjell på livet i valpebingen og livet hjemme hos oss, med det å være utendørs, ha trafikk rundt seg, se folk rundt seg, forholde seg til alt på en gang. Han sover mye og vi ser fremgang på noen områder, men hvordan skal vi skille på hva som er "vanlig" valperaptus og en overstimulert/stressa valp?

Vi ser så mange forskjeller mellom han her og den forrige valpen, men først og fremst på hvordan de forholder seg til folk. Brownie var trygg og leken, ville gjerne hilse på og var avslappet med folk rundt seg. Han her er bare skeptisk. Går det folk forbi på veien stopper han helt opp og blir stående og følge med på dem, går det folk forbi helt nært oss stivner han til. Han viser ingen interesse for folk, heller ikke naboene våre som han jo ser hele tiden. Han viser heller ikke særlig glede når gubben kommer hjem eller jeg har vært ute en stund, mens Brownie logra og sleika oss i ansiktet og var helt fra seg når han så oss igjen. Uno hverken logrer eller kommer løpende, han har i det hele tatt mindre "språk" eller er mindre uttrykksfull. Samtidig vil han gjerne kose og vil gjerne være helt inntil også når han leker, kan ligge på fanget i timevis. 

Noen tips på hva vi kan gjøre for å få ham ut av "låsinga" når han begynner å grave sånn? Eller for å roe ham ned når han begynner å herjeleke med oss? Så lang har jeg ignorert det, sagt nei eller au om han blir hardhent, og rost når han slipper/trekker seg unna/roer seg.

Og hva skal vi gjøre for å gjøre ham mindre reservert overfor andre? Er det sannsynlig at det skyldes valpebingeoppveksten og mangel på tidlig sosialisering eller er det "bare" et personlighetstrekk?

[Malamuten]

Det er sikkert en blanding, men det gjør jo ikke noe, sånn er det noen ganger og det går seg til etterhvert som han blir kjent med og tryggere i sitt nye miljø. Dere kan fortsette å avlede, dere kan tvangsroe han i hendene deres, dere kan bruke timeout i bånd, på et annet rom(kan være litt ugunstig på små valper som ikke er vant til å være alene enda), i bur eller hva dere nå har for hånden. 

Hans reserverthet kan også være både og, men har han opplevd lite der han kom fra så er jo det garantert en medvirkende faktor og selv om det er litt synd så er han jo enda ung og har litt igjen av sosialiseringsperioden så det er jo håp for at det kan gå seg til  fint  Ikke sikkert han blir en sånn type som blir overlykkelig for å se folk, men at han ihvertfall er trygg på de etterhvert. Jeg ville gitt han noen rolige dager nå i starten også begynt å ta han med rundt, gi folk godbiter e.l. og gi han gode erfaringer, pass på at det ikke blir for pressende i starten.