Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som plutselig hyler


GryAnettN
 Share

Recommended Posts

Noen som har erfaringer med at hunden plutselig hyler til?

Søndagskvelden satt gutten oppe på sin vandte utkiksplass, men plutselig hører vi han hyler til og han kommer springende ned. Så fort han møter oss i trappa roer han seg. Vi kjente på han uten at vi kunne kjenne noe eller noe som var tydelig smertefult. Etterpå var han helt normal igjen, fram til i natt. Plutselig hører jeg en masse romstering på rommet og han setter på nytt i et hyl, mens han vandrer hektisk inne på rommet. Dette fortsetter et lite minutt til. Han krymper seg og ser tydelig på magen sin. Når han har roet seg igjen er han tydelig sliten og gidder såvidt å lette på hode i noen minutter etterpå. Vi kjenner på han igjen, men ingen reaksjon. Nå oppfører han seg som normalt igjen. Han spiser og drikker som normalt, og avføringen hans er normal. Han tisser muligens litt mer enn før, men ellers er han akkurat som han pleier. Vi har bestilt time hos dyrlegen, men jeg hadde lyst å høre om det er noen her som har opplevd lignende? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, faktisk. Opplevde dette med Ayla for halvannet år siden. Det var en lørdag formiddag, og hun hoppet først ned av sofaen. Jeg fulgte ikke helt med, så jeg vet ikke om hun hylte av hoppet eller landingen. Vi trodde først hun hadde landet klønete, og sjekket beina for mulige skader. Hun reagerte ikke i det hele tatt på noe, så vi slå det fra oss. Noen minutter senere sto hun på sofaen, og satte seg ned. Da hylte hun høyt. Jeg sjekket igjen, og oppdaget at hun reagerte på enkelte stillinger med magen. Siden jeg hypokonder på vegne av dyra, og akkurat hadde lest om magedreining, så bar det rett til dyrlegevakta. Der ble det tatt røntgen, og det viste seg at hun hadde spist fugl, og det var spisse biter av fuglebein som stakk henne. 

Vi har jo katter, og noen av dem tror tydeligvis at det er deres jobb å fø bikkja. De har levende dyr med hjem for å trene bikkja i jakt, og de legger støtt bytte på kanten av senga hennes i stua. To dager før hylinga kom, hadde jeg plukka vekk et fuglekadaver fra senga hennes, en fugl som ikke lenger var helt hel, men jeg titta ikke så nøye på den. Hun hadde tydeligvis fått i seg deler av fuglen. 

Så mitt tips her er å få røntget magen så fort som mulig, for å se om det er noe der som kan stikke han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...