Gå til innhold
Hundesonen.no

Økt sult hos begge hundene


soelvd
 Share

Recommended Posts

De siste ukene har hundene vært desperat sultne. Monti helt klart mest, men til og med DIll, som før ikke rørte tørrfor en gang, knasker i seg ALT. I går kastet han seg over en gulrot, helt snålt. 

De har blitt foret på V&H med laks begge to, hele livet. Kan ikke forstå hvorfor det plutselig metter så lite. Dette har også litt dårlig stemning, de blir anspente og kan ta seg en diskusjon om de minste matbiter. Mulig det har blitt en slags greie at de skal ha maten selv og at de bare virker mer sultne? 

Kan også nevne at Monti har hatt en kort periode med kortison for en stund siden, Dill en kort periode med Rimadyl. Kan dette være grunnen og i så fall hvor lang tid tar det før ting normaliserer seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har samma greia med mine - de har altid vært glad i mat, men nå er det helt absurd hvor sultne de er. Frallen står på kortison, så det kan forklares - men puddel og belger er jo helt innhole begge to. Noah har tydeligvis så mye glede av å spise at han, etter at skåla er tom, går til vannskåla og "spiser" vann - litt for å fortsette den gode følelsen liksom.
Igjen - han har alltid vært glad i mat, men nå er de helt absurd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Belgerpia skrev:

Jeg har samma greia med mine - de har altid vært glad i mat, men nå er det helt absurd hvor sultne de er. Frallen står på kortison, så det kan forklares - men puddel og belger er jo helt innhole begge to. Noah har tydeligvis så mye glede av å spise at han, etter at skåla er tom, går til vannskåla og "spiser" vann - litt for å fortsette den gode følelsen liksom.
Igjen - han har alltid vært glad i mat, men nå er de helt absurd.

Tror du det kan bli en slags, av mangel på bedre ord, rar sinnstemning? En hund spiser voldsomt og da gjør resten det og? Høres jo litt snålt ut, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Akkurat nå, soelvd skrev:

Tror du det kan bli en slags, av mangel på bedre ord, rar sinnstemning? En hund spiser voldsomt og da gjør resten det og? Høres jo litt snålt ut, men..

 

Aner ikke, men det er en merkbar endring - puddelen har alltid vært sist ferdig - hun suger nå inn maten, og frallen som jeg synes spiser fort er sist for tiden. Det ENESTE som har endret seg litt hjemme nå i høst er at vi har gått mindre turer fordi jeg har vært i så dårlig form. Det KAN forklare at maten blir dagens høydare på en måte. Kanskje prøve å øke den fysiske delen (hvilket frister lite når det regner sideveis) og se om det hjelper litt. Men noe er rart.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

Vinterdepresjon og trøstespising?

Jeg skulle til å foreslå et dårlig parti med V&H, men dere kjøper kanskje ikke fôr sammen...? :P

Nei, det gjør vi neppe :P Og vi har fått fra flere partier uansett, så det er ikke det heller. De har forøvrig, som belgerpia sine, fått litt mindre mosjon denne høsten pga min form. Mindre LP og sånn i alle fall, kanskje det skapet et "hiv" etter andre ting. :P En ormekur skader i alle fall ikke uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
2 minutter siden, soelvd skrev:

Nei, det gjør vi neppe :P Og vi har fått fra flere partier uansett, så det er ikke det heller. De har forøvrig, som belgerpia sine, fått litt mindre mosjon denne høsten pga min form. Mindre LP og sånn i alle fall, kanskje det skapet et "hiv" etter andre ting. :P En ormekur skader i alle fall ikke uansett.

Jeg håper det ligger i mangel på aktivisering, og at det går over når jeg gjør en liten innsats i forhold til det. Det er helt tydelig at det er en sånn "feel good" følelse når de spiser og de vil gjerne fortsette med det. Så da får det stå mer trim og trening på programmet en liten stund så får vi se.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Jeg håper det ligger i mangel på aktivisering, og at det går over når jeg gjør en liten innsats i forhold til det. Det er helt tydelig at det er en sånn "feel good" følelse når de spiser og de vil gjerne fortsette med det. Så da får det stå mer trim og trening på programmet en liten stund så får vi se.

 

Du får rapportere tilbake! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her og har det vært klart mindre mental aktivisering i høst, og syns også Thorvaldsen er hakket mer gira på mat enn før. Det blir jo mindre godbiter etc. Jeg har egentlig ikke tenkt veldig over det, men når du sier det så ligner det jo litt egentlig. Håper å komme i gang med mer trening etter nyttår nå, så håper det hjelper :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi er også helt gal etter mat, hun har vært det et par måneder. Før vi overtok henne spiste hun nesten ikke, nå leiter hu etter mat hele tida. Ute blir hu mer og mer umulig å få kontakt med fordi hu snuser rundt og leter etter noe spiselig. Aner ikke hva det kommer av, så har dessverre ikke noen tips. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Yellow skrev:

Hunder behøver mer mat når de utsettes for kulde og under røyteperiode, generelt sett da kroppen bruker energi på dette og å holde kroppen varm.

Tja, joda. Men de har da ikke vært sånn før. Det er heller ikke spesielt kaldt her, mange plusgrader. Men kan jo være at en kombinasjon av mye av dette fører til økt sult. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...