Gå til innhold
Hundesonen.no

Økt sult hos begge hundene


soelvd
 Share

Recommended Posts

De siste ukene har hundene vært desperat sultne. Monti helt klart mest, men til og med DIll, som før ikke rørte tørrfor en gang, knasker i seg ALT. I går kastet han seg over en gulrot, helt snålt. 

De har blitt foret på V&H med laks begge to, hele livet. Kan ikke forstå hvorfor det plutselig metter så lite. Dette har også litt dårlig stemning, de blir anspente og kan ta seg en diskusjon om de minste matbiter. Mulig det har blitt en slags greie at de skal ha maten selv og at de bare virker mer sultne? 

Kan også nevne at Monti har hatt en kort periode med kortison for en stund siden, Dill en kort periode med Rimadyl. Kan dette være grunnen og i så fall hvor lang tid tar det før ting normaliserer seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har samma greia med mine - de har altid vært glad i mat, men nå er det helt absurd hvor sultne de er. Frallen står på kortison, så det kan forklares - men puddel og belger er jo helt innhole begge to. Noah har tydeligvis så mye glede av å spise at han, etter at skåla er tom, går til vannskåla og "spiser" vann - litt for å fortsette den gode følelsen liksom.
Igjen - han har alltid vært glad i mat, men nå er de helt absurd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Belgerpia skrev:

Jeg har samma greia med mine - de har altid vært glad i mat, men nå er det helt absurd hvor sultne de er. Frallen står på kortison, så det kan forklares - men puddel og belger er jo helt innhole begge to. Noah har tydeligvis så mye glede av å spise at han, etter at skåla er tom, går til vannskåla og "spiser" vann - litt for å fortsette den gode følelsen liksom.
Igjen - han har alltid vært glad i mat, men nå er de helt absurd.

Tror du det kan bli en slags, av mangel på bedre ord, rar sinnstemning? En hund spiser voldsomt og da gjør resten det og? Høres jo litt snålt ut, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Akkurat nå, soelvd skrev:

Tror du det kan bli en slags, av mangel på bedre ord, rar sinnstemning? En hund spiser voldsomt og da gjør resten det og? Høres jo litt snålt ut, men..

 

Aner ikke, men det er en merkbar endring - puddelen har alltid vært sist ferdig - hun suger nå inn maten, og frallen som jeg synes spiser fort er sist for tiden. Det ENESTE som har endret seg litt hjemme nå i høst er at vi har gått mindre turer fordi jeg har vært i så dårlig form. Det KAN forklare at maten blir dagens høydare på en måte. Kanskje prøve å øke den fysiske delen (hvilket frister lite når det regner sideveis) og se om det hjelper litt. Men noe er rart.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

Vinterdepresjon og trøstespising?

Jeg skulle til å foreslå et dårlig parti med V&H, men dere kjøper kanskje ikke fôr sammen...? :P

Nei, det gjør vi neppe :P Og vi har fått fra flere partier uansett, så det er ikke det heller. De har forøvrig, som belgerpia sine, fått litt mindre mosjon denne høsten pga min form. Mindre LP og sånn i alle fall, kanskje det skapet et "hiv" etter andre ting. :P En ormekur skader i alle fall ikke uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
2 minutter siden, soelvd skrev:

Nei, det gjør vi neppe :P Og vi har fått fra flere partier uansett, så det er ikke det heller. De har forøvrig, som belgerpia sine, fått litt mindre mosjon denne høsten pga min form. Mindre LP og sånn i alle fall, kanskje det skapet et "hiv" etter andre ting. :P En ormekur skader i alle fall ikke uansett.

Jeg håper det ligger i mangel på aktivisering, og at det går over når jeg gjør en liten innsats i forhold til det. Det er helt tydelig at det er en sånn "feel good" følelse når de spiser og de vil gjerne fortsette med det. Så da får det stå mer trim og trening på programmet en liten stund så får vi se.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Jeg håper det ligger i mangel på aktivisering, og at det går over når jeg gjør en liten innsats i forhold til det. Det er helt tydelig at det er en sånn "feel good" følelse når de spiser og de vil gjerne fortsette med det. Så da får det stå mer trim og trening på programmet en liten stund så får vi se.

 

Du får rapportere tilbake! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her og har det vært klart mindre mental aktivisering i høst, og syns også Thorvaldsen er hakket mer gira på mat enn før. Det blir jo mindre godbiter etc. Jeg har egentlig ikke tenkt veldig over det, men når du sier det så ligner det jo litt egentlig. Håper å komme i gang med mer trening etter nyttår nå, så håper det hjelper :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi er også helt gal etter mat, hun har vært det et par måneder. Før vi overtok henne spiste hun nesten ikke, nå leiter hu etter mat hele tida. Ute blir hu mer og mer umulig å få kontakt med fordi hu snuser rundt og leter etter noe spiselig. Aner ikke hva det kommer av, så har dessverre ikke noen tips. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Yellow skrev:

Hunder behøver mer mat når de utsettes for kulde og under røyteperiode, generelt sett da kroppen bruker energi på dette og å holde kroppen varm.

Tja, joda. Men de har da ikke vært sånn før. Det er heller ikke spesielt kaldt her, mange plusgrader. Men kan jo være at en kombinasjon av mye av dette fører til økt sult. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...