Gå til innhold
Hundesonen.no

Økt sult hos begge hundene


soelvd
 Share

Recommended Posts

De siste ukene har hundene vært desperat sultne. Monti helt klart mest, men til og med DIll, som før ikke rørte tørrfor en gang, knasker i seg ALT. I går kastet han seg over en gulrot, helt snålt. 

De har blitt foret på V&H med laks begge to, hele livet. Kan ikke forstå hvorfor det plutselig metter så lite. Dette har også litt dårlig stemning, de blir anspente og kan ta seg en diskusjon om de minste matbiter. Mulig det har blitt en slags greie at de skal ha maten selv og at de bare virker mer sultne? 

Kan også nevne at Monti har hatt en kort periode med kortison for en stund siden, Dill en kort periode med Rimadyl. Kan dette være grunnen og i så fall hvor lang tid tar det før ting normaliserer seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har samma greia med mine - de har altid vært glad i mat, men nå er det helt absurd hvor sultne de er. Frallen står på kortison, så det kan forklares - men puddel og belger er jo helt innhole begge to. Noah har tydeligvis så mye glede av å spise at han, etter at skåla er tom, går til vannskåla og "spiser" vann - litt for å fortsette den gode følelsen liksom.
Igjen - han har alltid vært glad i mat, men nå er de helt absurd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Belgerpia skrev:

Jeg har samma greia med mine - de har altid vært glad i mat, men nå er det helt absurd hvor sultne de er. Frallen står på kortison, så det kan forklares - men puddel og belger er jo helt innhole begge to. Noah har tydeligvis så mye glede av å spise at han, etter at skåla er tom, går til vannskåla og "spiser" vann - litt for å fortsette den gode følelsen liksom.
Igjen - han har alltid vært glad i mat, men nå er de helt absurd.

Tror du det kan bli en slags, av mangel på bedre ord, rar sinnstemning? En hund spiser voldsomt og da gjør resten det og? Høres jo litt snålt ut, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Akkurat nå, soelvd skrev:

Tror du det kan bli en slags, av mangel på bedre ord, rar sinnstemning? En hund spiser voldsomt og da gjør resten det og? Høres jo litt snålt ut, men..

 

Aner ikke, men det er en merkbar endring - puddelen har alltid vært sist ferdig - hun suger nå inn maten, og frallen som jeg synes spiser fort er sist for tiden. Det ENESTE som har endret seg litt hjemme nå i høst er at vi har gått mindre turer fordi jeg har vært i så dårlig form. Det KAN forklare at maten blir dagens høydare på en måte. Kanskje prøve å øke den fysiske delen (hvilket frister lite når det regner sideveis) og se om det hjelper litt. Men noe er rart.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

Vinterdepresjon og trøstespising?

Jeg skulle til å foreslå et dårlig parti med V&H, men dere kjøper kanskje ikke fôr sammen...? :P

Nei, det gjør vi neppe :P Og vi har fått fra flere partier uansett, så det er ikke det heller. De har forøvrig, som belgerpia sine, fått litt mindre mosjon denne høsten pga min form. Mindre LP og sånn i alle fall, kanskje det skapet et "hiv" etter andre ting. :P En ormekur skader i alle fall ikke uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
2 minutter siden, soelvd skrev:

Nei, det gjør vi neppe :P Og vi har fått fra flere partier uansett, så det er ikke det heller. De har forøvrig, som belgerpia sine, fått litt mindre mosjon denne høsten pga min form. Mindre LP og sånn i alle fall, kanskje det skapet et "hiv" etter andre ting. :P En ormekur skader i alle fall ikke uansett.

Jeg håper det ligger i mangel på aktivisering, og at det går over når jeg gjør en liten innsats i forhold til det. Det er helt tydelig at det er en sånn "feel good" følelse når de spiser og de vil gjerne fortsette med det. Så da får det stå mer trim og trening på programmet en liten stund så får vi se.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Jeg håper det ligger i mangel på aktivisering, og at det går over når jeg gjør en liten innsats i forhold til det. Det er helt tydelig at det er en sånn "feel good" følelse når de spiser og de vil gjerne fortsette med det. Så da får det stå mer trim og trening på programmet en liten stund så får vi se.

 

Du får rapportere tilbake! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her og har det vært klart mindre mental aktivisering i høst, og syns også Thorvaldsen er hakket mer gira på mat enn før. Det blir jo mindre godbiter etc. Jeg har egentlig ikke tenkt veldig over det, men når du sier det så ligner det jo litt egentlig. Håper å komme i gang med mer trening etter nyttår nå, så håper det hjelper :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi er også helt gal etter mat, hun har vært det et par måneder. Før vi overtok henne spiste hun nesten ikke, nå leiter hu etter mat hele tida. Ute blir hu mer og mer umulig å få kontakt med fordi hu snuser rundt og leter etter noe spiselig. Aner ikke hva det kommer av, så har dessverre ikke noen tips. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Yellow skrev:

Hunder behøver mer mat når de utsettes for kulde og under røyteperiode, generelt sett da kroppen bruker energi på dette og å holde kroppen varm.

Tja, joda. Men de har da ikke vært sånn før. Det er heller ikke spesielt kaldt her, mange plusgrader. Men kan jo være at en kombinasjon av mye av dette fører til økt sult. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...