Gå til innhold
Hundesonen.no

Melkeproduksjon


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

11 timer siden, Monikawt skrev:

Lovverket sier de skal ha liggeplasser med mykt underlag og tett gulv.

Likevel er klauvproblemer meget utbredt hos norske kyr, og utforming av liggebås samt valg av underlag i gangarealet er blant faktorene som påvirker klauvhelse.

"En stadig økende andel av norske melkekyr blir registrert med minst èn klauvlidelse, er halte eller har avvikende klauvform. Problemet er størst i løsdriftsfjøs... ...Studien viste at 48 prosent av kyr på bås og 72 prosent av kyr i løsdrift hadde merknader på klauvhelse. Utfordringene med klauvhelse er sammensatt, noe som gjør det vanskelig å peke på direkte årsaker til klauvlidelser i de enkelte besetninger. Fôring, hygiene, dyreflyt, utforming av liggebås, valg av underlag i gangarealet, bruk av kalvingsbinge, er blant de faktorene som påvirker klauvhelse."
http://www.bondevennen.no/halter-dine-kyr/

Det bør også nevnes at du har glemt et vesentlig punkt i uttalelsen din, nemlig "tilgang på":

"§ 22.Oppstalling
Storfe skal ha adgang til en bekvem, tørr, ren og trekkfri liggeplass. Okser kan likevel oppstalles på drenerende gulv. Ved oppstalling av okser på bås kan bare bakre halvdel av båsplassen ha drenerende gulv.

Kyr skal ha tilgang på liggeplasser med mykt underlag og tett gulv. Dette gjelder også kviger som har mindre enn 2 måneder igjen til kalving."
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, jeg har egentlig lovet meg selv å ikke svare på slike tråder. Men jeg gjør et untak. Klarte bare å se halve filmen.  Største forskjellen på her og newzealand er vel størrelsen på gårdene. Ing

Kommer fra en liten gård med melkeproduksjon og kjøttproduksjon. Innbiller meg at de hadde det ganske greit sammenlignet med drifta i andre land. Ja, ku og kalv ble adskilt, og det er grusomt når kua

Noe sier meg at propaganda fra noah og dva fungerer som fakta for enkelte...

10 minutter siden, Raksha skrev:

Våre har gummimatter og flis å ligge på.

Det har "vi" også.. Sånne tykke kumadrasser som det heter, med demping.. Og så er alle kvigene ute lengst mulig om sommerne.. Oksene er inne av sikkerhetsmessige grunner.. 

Kalvene står i småbokser til de har skjønt melkebaren, og så flyttes de i store binger sammen med andre.. 

Det er også en spesiell matte liggende i ene enden av liggebåsene, der kyra går over, som gjør at klovene blir litt slipt, samt det er vel 1-2 ganger i året kløvskjæreren kommer innom for å ta skikkelig på alle sammen.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Likevel er klauvproblemer meget utbredt hos norske kyr, og utforming av liggebås samt valg av underlag i gangarealet er blant faktorene som påvirker klauvhelse.

"En stadig økende andel av norske melkekyr blir registrert med minst èn klauvlidelse, er halte eller har avvikende klauvform. Problemet er størst i løsdriftsfjøs... ...Studien viste at 48 prosent av kyr på bås og 72 prosent av kyr i løsdrift hadde merknader på klauvhelse. Utfordringene med klauvhelse er sammensatt, noe som gjør det vanskelig å peke på direkte årsaker til klauvlidelser i de enkelte besetninger. Fôring, hygiene, dyreflyt, utforming av liggebås, valg av underlag i gangarealet, bruk av kalvingsbinge, er blant de faktorene som påvirker klauvhelse."
http://www.bondevennen.no/halter-dine-kyr/

Det bør også nevnes at du har glemt et vesentlig punkt i uttalelsen din, nemlig "tilgang på":

"§ 22.Oppstalling
Storfe skal ha adgang til en bekvem, tørr, ren og trekkfri liggeplass. Okser kan likevel oppstalles på drenerende gulv. Ved oppstalling av okser på bås kan bare bakre halvdel av båsplassen ha drenerende gulv.

Kyr skal ha tilgang på liggeplasser med mykt underlag og tett gulv. Dette gjelder også kviger som har mindre enn 2 måneder igjen til kalving."
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1

Synes ikke jeg glemte noen verdens ting jeg. Det ble sagt at de stakkars kuene ikke hadde noen steder å legge seg, det var DET jeg kommenterte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Monikawt skrev:

Synes ikke jeg glemte noen verdens ting jeg. Det ble sagt at de stakkars kuene ikke hadde noen steder å legge seg, det var DET jeg kommenterte. 

Fasinerende :)

Slike formuleringer i lovverket er det som åpner for at dyremishandling og vanskjøttelse kan være lov, og lovverket er full av dem. Derfor er det vesentlig å få med seg slike ord når man beskriver et lovverk.

Dersom du leser innlegget mitt og linkene jeg har lagt ut, så ser du at en stor andel melkekyr blant annet har problemer med beina. En av faktorene som kan gi slike problemer er nettopp underlag og liggeplass. Da er det ganske fasinerende at du fullstendig avfeier både belgerpias og mitt innlegg ved å vise til lovverket. Lovverket må ta en stor del av ansvaret når det gjelder hvordan mange bønder holder dyrene sine - det er lov å holde dyr på minimumsbetingelsene som står skrevet i lovverket og det fører svært ofte til mangelfull dyrevelferd. Så ja, "de stakkars kuene" er i mange tilfeller faktisk ganske treffende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Slike formuleringer i lovverket er det som åpner for at dyremishandling og vanskjøttelse kan være lov, og lovverket er full av dem. Derfor er det vesentlig å få med seg slike ord når man beskriver et lovverk.

Jeg går åpenbart glipp av et poeng her, for det står jo faktisk i lovverket at kuene skal ha tilgang til liggeplasser med mykt underlag og tett gulv, så hvordan åpner loven for at dyremishandling og vanskjøtsel kan være lov? Eller er det den delen med kviger og okser du reagerer på? For de har jo ikke de samme rettighetene som melkekuer har, tydeligvis. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Pringlen skrev:

Noe sier meg at propaganda fra noah og dva fungerer som fakta for enkelte...

Hva er vitsen med slike polariserende utsagn? Det provoserer meg oppriktig at det skal komme disse passelig bitre "oppgulpene" om organisasjoner som - ja til tider er noe overdrevne - i all generalitet gjør vanvittig mye bra arbeid som utelukkende har fundament i at man vil det beste for dyr. Det er ALDRI feil å være på siden til de som ikke kan prate for seg selv, og å harsellere med det er direkte ufint i mine øyne. Den meningen har iallefall jeg. Ser forøvrig ikke et ord fra NOAH eller dyrevernsalliansen her, bare direkte referater fra lovdata. Og som krusti så pent skriver:

På 3.12.2015, 14.13.09, Krutsi skrev:

Det er ikke nødvendigvis fordi vi vil "ta" melka fra kalven fordi vi skiller kalven fra kua, men på grunn av praktiske årsaker også.. 

Så ofte er det faktisk på grunn av praktiske årsaker dette har blitt gjort, istedenfor lønnsomhet.. 

Dyrevelferden går på bekostning av ting som "praktiske årsaker". Praktiske årsaker = lønnsomhet. Dersom det hadde vært ulønnsomt ville man aldri gjort noe, driftsmarginen er vel ikke akkurat stor for norske og svenske melkebønder.
 

@Rakshaaksha - jeg ser du skriver at det er ting som er bedre i Norge enn i New Zealand (f.eks dyretransport). Du har ikke noen konkrete ting å vise til, ifht dette? De gangene jeg har sett dyretransport i norge (det er jo en del i nord-norge pga avstandene mellom gård og slaktested) har det vært direkte ubehagelig å se. Sauetransport, især. Nå legges det jo også ned haugevis med slakterier rundt om i distriktsnorge, så reisevegen blir enda lengre for dyrene. Norge går således bakover i dyrevelferd.

http://e24.no/naeringsliv/nortura-vil-legge-ned-flere-slakterier/20381247

En annen ting jeg også har lurt på, er hvorfor kuer ikke kan gå ute hele året? Er dette også av "praktiske årsaker" (som at det koster for mye å anlegge ordentlige forhold for kyrne, koster for mye å passe på de, koster for mye å evt rydde plass til de)? De greide jo å ha kyr i Gudbrandsdalen i gamledager, lenge før industrielt landbruk, satt de med kyrne inne 4-5 mnd i året da og? Jeg har en onkel som driver med villsau, og han har de inne på vinteren fordi han ikke gidder sette opp høyere gjerder. Han ser på dyrene som et produkt, og ikke individer. Needless to say har vi kranglet relativt mye. Som en kontrast har vi årets unge bonde som jeg har fulgt lenge fra Tromsø, Mats Hegg Jacobsen. Han driver økologisk gårdsdrift i TROMSØ - hvor han har dyrene sine gående UTENDØRS året rundt. Nord for polarsirkelen. Selv grisen går ute året rundt. Synes det er fantastisk flott at han klarer å få det til å gå rundt, selv om han sier det selvsagt koster mer å drifte på hans måte. Jeg mener også å huske at jeg har lest at dyrene får "normal" mat (dvs ikke pellets-aktig-for) for å få økologisk stempel. Full støtte til denne bonden, og jeg er så glad for at all medie-oppmerksomheten antakeligvis gjør at han får solgt masse og kanskje kan sette opp prisen litt :)

http://www.nationen.no/landbruk/oslo-gutten-som-flyttet-nord-og-ble-bonde/

Jeg så også på facebook at noen som driver med løsdrift på gris i valdres valgte å sette opp prisen i protest mot gildes lavpriste ribbekjøtt (50kr kiloet?!). Full støtte får de også. Blir litt off topic ifht akkurat KYR da, men det har jo allerede blitt nevnt nyr :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kangerlussuaq vet ikke hvordan jeg skal konkretisere det mer jeg? Oksekalver behandles ikke slik som på videoen. Slaktetransport for kyr foregår i store biler med forskjellige buskaper atskildt fra hverandre. OG størrelsen på gårdene, det er lettere å sørge for god helse for 50 dyr, enn for 200+ Jeg har ikke vært inne på slakteri, men jeg er rimelig sikker på at småkalver ikke behandles slik på norske slakteri. 

 

Hos oss er det praktiske årsaker til at ikke kyrne går ute hele året, helt klart. Men de har heller ikke interesse av det så lenge det fores inne og ikke ute. Ser det på høsten når det ikke er mer beite igjen og de slutter å fore ute, da trekker dyra inn naturlig og etter en stund er det kanskje bare et par tre - av femti - som sikker nesa ut for å sjekke været. Nedkjøling av fjøset, deriblant nyfødte kalver, vann, maskiner osv. er årsaken. Og at grovforet fryser, noe som ikke er bra for magen dems, gjør at det må fores inne. Men kyr i seg selv har ikke problemer med minusgrader.

 

Alt er ikke bedre i norge enn på new zealand, som jeg nevnte tidligere, der går dyrene ute hele året der klimaet tillater det, noe som selvsagt er bedre for dyra enn fjøs, uansett hvor mye løsdrift og tilrettelegging som gjøres. Alt er ikke bra nok i norge heller, klovhelse er nevnt som et ankepunkt, helst mot løsdrift, for eksempel. Det er forsket lite på kutrivsel i løsdrift, det er ikke alle kyr/kviger som trives i løsdrift. Rangordning blant kyr er ting man ikke tuller med og det hender vi mister kyr pga det for eksempel. ting man ikke slet med i båsfjøs. Nå er jeg første til å snakke vekk båsfjøs, jeg liker det særdeles dårlig. Ikke er jeg noe glad i bingeløsninger heller, løsdrift ER bedre i mine øyne, men det har sine svakheter. 

 

Ironisk nok så prøver vi å leve av å være bonde, og VI kan ikke ha prinsipper i matveien om å kjøpe spinndyr frittgående høne fra en eller annen fancy gård, eller frittgående gris fra en annen, det har vi faktisk ikke økonomi til. Vi må se på priser når vi handler, og det som da undergraver inntektene våre; melk og kjøtt til gibortpriser, er det vi overlever på. Oh the irony. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Pringlen skrev:

Noe sier meg at propaganda fra noah og dva fungerer som fakta for enkelte...

Flåsete av deg. I hver eneste tråd som er slik som dette har jeg lagt ut informasjon fra seriøse kilder (som f.eks NMBU og lovdata, eller fagblad for landbruket som jeg linket til over i tråden her). Likevel blir det jeg skriver av mange bare feid vekk uten annen begrunnelse enn at det er synd på bøndene, at jeg ikke er bonde selv og derfor ikke har rett til å mene noe, eller som du nå gjør nedgraderer det jeg skriver til å være basert på propaganda. Jeg savner skikkelige begrunnelse og dokumentasjon fra personer som er uenig, men antar at det er lettere å slenge med leppa enn å faktisk anerkjenne de reelle problemene. Det er i alle fall en rimelig skjev diskusjon når dokumentasjon fra den ene siden ikke blir godtatt til tross for at de kommer fra seriøse kilder, mens den andre siden ikke behøver å legge ut noe dokumentasjon eller argumentasjon i det hele tatt.

Om en først skal snakke om propaganda i sammenheng med produksjonsindustrien, så kan en jo bemerke seg alle gildereklamene som sendes på tv i løpet av en dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hva er vitsen med slike polariserende utsagn? Det provoserer meg oppriktig at det skal komme disse passelig bitre "oppgulpene" om organisasjoner som - ja til tider er noe overdrevne - i all generalitet gjør vanvittig mye bra arbeid som utelukkende har fundament i at man vil det beste for dyr. Det er ALDRI feil å være på siden til de som ikke kan prate for seg selv, og å harsellere med det er direkte ufint i mine øyne. Den meningen har iallefall jeg. Ser forøvrig ikke et ord fra NOAH eller dyrevernsalliansen her, bare direkte referater fra lovdata. Og som krusti så pent skriver:

Dyrevelferden går på bekostning av ting som "praktiske årsaker". Praktiske årsaker = lønnsomhet. Dersom det hadde vært ulønnsomt ville man aldri gjort noe, driftsmarginen er vel ikke akkurat stor for norske og svenske melkebønder.
 

@Rakshaaksha - jeg ser du skriver at det er ting som er bedre i Norge enn i New Zealand (f.eks dyretransport). Du har ikke noen konkrete ting å vise til, ifht dette? De gangene jeg har sett dyretransport i norge (det er jo en del i nord-norge pga avstandene mellom gård og slaktested) har det vært direkte ubehagelig å se. Sauetransport, især. Nå legges det jo også ned haugevis med slakterier rundt om i distriktsnorge, så reisevegen blir enda lengre for dyrene. Norge går således bakover i dyrevelferd.

http://e24.no/naeringsliv/nortura-vil-legge-ned-flere-slakterier/20381247

En annen ting jeg også har lurt på, er hvorfor kuer ikke kan gå ute hele året? Er dette også av "praktiske årsaker" (som at det koster for mye å anlegge ordentlige forhold for kyrne, koster for mye å passe på de, koster for mye å evt rydde plass til de)? De greide jo å ha kyr i Gudbrandsdalen i gamledager, lenge før industrielt landbruk, satt de med kyrne inne 4-5 mnd i året da og? Jeg har en onkel som driver med villsau, og han har de inne på vinteren fordi han ikke gidder sette opp høyere gjerder. Han ser på dyrene som et produkt, og ikke individer. Needless to say har vi kranglet relativt mye. Som en kontrast har vi årets unge bonde som jeg har fulgt lenge fra Tromsø, Mats Hegg Jacobsen. Han driver økologisk gårdsdrift i TROMSØ - hvor han har dyrene sine gående UTENDØRS året rundt. Nord for polarsirkelen. Selv grisen går ute året rundt. Synes det er fantastisk flott at han klarer å få det til å gå rundt, selv om han sier det selvsagt koster mer å drifte på hans måte. Jeg mener også å huske at jeg har lest at dyrene får "normal" mat (dvs ikke pellets-aktig-for) for å få økologisk stempel. Full støtte til denne bonden, og jeg er så glad for at all medie-oppmerksomheten antakeligvis gjør at han får solgt masse og kanskje kan sette opp prisen litt :)

http://www.nationen.no/landbruk/oslo-gutten-som-flyttet-nord-og-ble-bonde/

Jeg så også på facebook at noen som driver med løsdrift på gris i valdres valgte å sette opp prisen i protest mot gildes lavpriste ribbekjøtt (50kr kiloet?!). Full støtte får de også. Blir litt off topic ifht akkurat KYR da, men det har jo allerede blitt nevnt nyr :) 

Ang kalver, så går ikke lønnsomheten utover dyrevelferden.. For det første er det ikke dårlig behandling av verken ku eller kalv å bli skilt, så lenge behovene blir dekket. Det er uetisk, men de har det ikke fælt. Det er menneskeliggjøring av dyr.. 

Så skrev jeg at det ble ofte gjort av praktiske årsaker. Det har ikke noe med lønnsomheten. Kua må melkes. Hvis ikke får den jurbetennelse, det ER dårlig dyrevelferd og ikke melke kua. I forbindelse med melking, er det som regel i bruk automatiske grinder osv. Kalven lever derfor et utsatt liv hvis den løper etter kua. Den kan bli skadet, klemt osv. 

Det er ingen stor forskjell på lønnsomheten, altså inntekten, om hvorvidt kua dier kalven sin eller ikke.. Men skader på kalv er både dårlig dyrevelferd og dårlig lønnsomhet.. 

Og det er mange forskjellige grunner til hvorfor kyr ikke går ute året rundt. Men de fleste kyrne velger faktisk ikke å gå ut er min erfaring, for været er styggere.. 

 

Jeg synes det er lett å rope at ting er dårlig dyrevelferd, og så skylde på at bonden gjør det av det økonomiske innenfor enkelte ting.. De fleste bøndene gjør det de kan for at dyrene skal ha det bra. Derfor er det mange sauer som feks aldri opplever å gå på utmarksbeite, men bare går på et jorde, pga høy rovdyrfare i området. 

Det er lønnsomt for bonden å ha utdanningen innenfor landbruk, det er lønnsomt for å ha dyr som er friske osv.. Jeg vil nesten tippe at mange dyr innenfor landbruket har det minst like bra som den gjengse hund/katt her i Norge.. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først vil jeg bare si tusen takk for gode argumenter fra begge sider av saken, jeg setter pris på en god diskusjon der man trekker frem flere synsvinkler.

Jeg har tatt et par sitater fra ting som traff meg litt

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

En annen ting jeg også har lurt på, er hvorfor kuer ikke kan gå ute hele året? Er dette også av "praktiske årsaker" (som at det koster for mye å anlegge ordentlige forhold for kyrne, koster for mye å passe på de, koster for mye å evt rydde plass til de)? De greide jo å ha kyr i Gudbrandsdalen i gamledager, lenge før industrielt landbruk, satt de med kyrne inne 4-5 mnd i året da og?

Dette har jeg også lurt på, hva gjorde de i "the good old days" ??!

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Jeg så også på facebook at noen som driver med løsdrift på gris i valdres valgte å sette opp prisen i protest mot gildes lavpriste ribbekjøtt (50kr kiloet?!). Full støtte får de også. Blir litt off topic ifht akkurat KYR da, men det har jo allerede blitt nevnt nyr :) 

Dette er jeg 100% for, jeg betaler alltid mer for kiloet dersom jeg vet at det garanterer dyrevelferd, selv om jeg er student.

1 time siden, Raksha skrev:

Hos oss er det praktiske årsaker til at ikke kyrne går ute hele året, helt klart. Men de har heller ikke interesse av det så lenge det fores inne og ikke ute. Ser det på høsten når det ikke er mer beite igjen og de slutter å fore ute, da trekker dyra inn naturlig og etter en stund er det kanskje bare et par tre - av femti - som sikker nesa ut for å sjekke været. Nedkjøling av fjøset, deriblant nyfødte kalver, vann, maskiner osv. er årsaken. Og at grovforet fryser, noe som ikke er bra for magen dems, gjør at det må fores inne. Men kyr i seg selv har ikke problemer med minusgrader.

Synes dette er interessang lesing, om det er sånn at de faktisk velger å være inne så er det jo nok sagt om den saken. Jeg tolker det som de har fått sjangs til å teste utelivet om vinteren, og det ser jeg som positivt. Jeg forstår også alle de praktiske årsakene du nevner på slutten.

45 minutter siden, Krutsi skrev:

For det første er det ikke dårlig behandling av verken ku eller kalv å bli skilt, så lenge behovene blir dekket. Det er uetisk, men de har det ikke fælt. Det er menneskeliggjøring av dyr.. 

Det kan godt være du har rett i at vi menneskeliggjør dyrene for mye, men det er vel naturlige instinkter som slår inn i kyrne? Kanskje de ikke føler ting på lik måte som oss, men instinktene vil vel gi en form for reaksjon?

45 minutter siden, Krutsi skrev:

Så skrev jeg at det ble ofte gjort av praktiske årsaker. Det har ikke noe med lønnsomheten. Kua må melkes. Hvis ikke får den jurbetennelse, det ER dårlig dyrevelferd og ikke melke kua.

Her er det jeg sliter med, for de må melkes for ikke å få jurbetennelse, men dersom kalven hadde gått med de hadde de jo blitt melket naturlig av kalven.

Jeg synes det er drøyt at vi setter kalv på en ku for å så ta den vekk når den blir født slik at vi MENNESKER kan få melke kua og drikke melken selv. Hadde kuen hatt normalt melk hele tiden hadde jeg ikke hatt noe problem med det, men man skaper et liv, for å gi oss selv en gode. Det er der det skurrer.

Tenk om vi satte små babyer til livs for å bruke vår melk, så ga vi babyene NAN og brukte melka i brystene våre til noe annet. Teit sammenligning, men vi er jo kategorisert som dyr vi også?

Har ingen problemer med at vi bruker overskuddsmelk, eller tar melken når kalven ikke trenger den mer, men jeg HAR problemer med måten det drives på i det moderne fjøset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, HeleneFS skrev:

Først vil jeg bare si tusen takk for gode argumenter fra begge sider av saken, jeg setter pris på en god diskusjon der man trekker frem flere synsvinkler.

Jeg har tatt et par sitater fra ting som traff meg litt

Dette har jeg også lurt på, hva gjorde de i "the good old days" ??!

 

In the good old days sto husdyra på bås hele vinteren. Og har man vært innom et riktig gammelt fjøs, blir man ikke i tvil om at dyrevelferden har gått i riktig retning......

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før hadde de kanskje ikke 200 kyr heller?

Jeg er helt for at kyr skal få muligheten til å gå ute så mye de vil, men folk flest vil ikke betale for det.

Er forøvrig mye hest som ikke får være ute mer enn et par timer om dagen i grusa frimerkepadokker heller, så kyra er ikke alltid alene om lite utetid. Selv om det ikke forsvarer noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Pringlen skrev:

I eldre tider delte vel faktisk folk og husdyr hus. Det sier seg selv at det ville være dårlig fôringslønnsomhet å la dyra stå ute (= kreve mer fôr for å overleve) samt at husdyr avgir masse varme i seg selv = pluss for menneskene.

 

Har du kilder på dette? :)

 

27 minutter siden, tonjek skrev:

Før hadde de kanskje ikke 200 kyr heller?

 

Jeg er helt for at kyr skal få muligheten til å gå ute så mye de vil, men folk flest vil ikke betale for det.

Er forøvrig mye hest som ikke får være ute mer enn et par timer om dagen i grusa frimerkepadokker heller, så kyra er ikke alltid alene om lite utetid. Selv om det ikke forsvarer noe.

Spot on... Det handler bare om profitt. Og det er vel så mye forbrukeres feil, så vel som lobbyisme fra de store gigantene som tjener penger på dette (tine... nortura... arla....).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Krutsi skrev:

Så skrev jeg at det ble ofte gjort av praktiske årsaker. Det har ikke noe med lønnsomheten. Kua må melkes. Hvis ikke får den jurbetennelse, det ER dårlig dyrevelferd og ikke melke kua. I forbindelse med melking, er det som regel i bruk automatiske grinder osv. Kalven lever derfor et utsatt liv hvis den løper etter kua. Den kan bli skadet, klemt osv. 

Jeg går ut fra at selv løsdriftfjøs har mulighet til å ta ut kuer og melke de utenom systemet, bl.a. fordi at man ikke skal blande inn melka til kuer som får antibiotika. Det var det selv i løsdriftsfjøset på Hvam (landbruksskole) på begynnelsen av 90-tallet, så det bør/skal det være mulighet for enda, vil jeg tro. Da hadde det ikke vært verre enn at man melka overskuddsmelka fra diekyr i det samme systemet. Men da måtte man hatt egne båser og noen som faktisk gadd å melke de, og da snakker vi kostnad kontra dyrevelferd igjen. 

Endret av 2ne
La til et ord :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Har du kilder på dette? :)

 

Nå må du lese historien din :) Dette bør være allmennkunnskap, sov du i de timene får du søke etter kilder på det jeg skriver under, for det gidder jeg faktisk ikke å finne når dette bør være såpass allment kjent.

Langhusene har blitt funnet fra utgravninger helt tilbake til overgangen mellom steinalder og bronsealder. Funn av dyr ble funnet ved fosfatanalyse. Vikingene hadde også langhus hvor fjøs var en del av huset for "fyring". Ett slik hus kan du se på Vikingmuseet i Lofoten. Husene er best kjent fra vikingtiden. Langhus har blitt funnet nedover i Europa og funn har vist at de har blitt brukt helt frem til 1800-tallet i Tyskland. Husene er bygd opp via "skip" og det ble tatt hensyn til vindretning traff veggen hvor vinden normalt sto på slik at varmen fra dyrene ble ført med trekken innover til boskipet. Så ja, dyrene bodde inne på vinterhalvåret og da kan vi tenke oss frem til at det var ikke bare pga varmen, kan vi vel? For varme kan man få ved å bygge mindre boliger og ha fyr på bålet ;)
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Som i praksis betyr at spiltauene får et melisdryss med spon...

Du skriver det som om det er en allmenn sannhet. Kubonde-naboen min har gummimatter + sponstrø til alle kuene sine. Det betyr ikke at alle har det, men påstanden din er veldig drastisk.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Som i praksis betyr at spiltauene får et melisdryss med spon...

Eller som jeg er vant med: tykke gummimatter med spon for å ta bort fukt.

Jeg lurer virkelig på hva slags fjøs folk besøker :blink:

(jeg har tatt de to første årene i agronom utdannelsen og besøkt mange fjøs da jeg også jobbet som avløser. Dette var før løsdrift "tiden" 1997-2000. Og fortsatt var forholdene bedre i det distriktet på vestlandet enn det folk beskriver her nå når regelverket har blitt enda mer innskjerpet. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Margrete skrev:

Nå må du lese historien din :) Dette bør være allmennkunnskap, sov du i de timene får du søke etter kilder på det jeg skriver under, for det gidder jeg faktisk ikke å finne når dette bør være såpass allment kjent.

Langhusene har blitt funnet fra utgravninger helt tilbake til overgangen mellom steinalder og bronsealder. Funn av dyr ble funnet ved fosfatanalyse. Vikingene hadde også langhus hvor fjøs var en del av huset for "fyring". Ett slik hus kan du se på Vikingmuseet i Lofoten. Husene er best kjent fra vikingtiden. Langhus har blitt funnet nedover i Europa og funn har vist at de har blitt brukt helt frem til 1800-tallet i Tyskland. Husene er bygd opp via "skip" og det ble tatt hensyn til vindretning traff veggen hvor vinden normalt sto på slik at varmen fra dyrene ble ført med trekken innover til boskipet. Så ja, dyrene bodde inne på vinterhalvåret og da kan vi tenke oss frem til at det var ikke bare pga varmen, kan vi vel? For varme kan man få ved å bygge mindre boliger og ha fyr på bålet ;)
 

So much talk, so little sources... I stedet for å være belærende og forsøke å heve seg over andre med å fortelle de har mangelfull kunnskap -- kan man jo heller besvare spørsmålet mitt. Jeg sier jeg er interessert i å lese mer om dette (gi meg kilder!), men like lite som pringlen ville akseptert en pdf fra NOAH som et sannhetsvitne... Så er jeg interessert i en uavhengig tekst (aka ikke fra bransjen) som forteller om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...