Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket kjønn er du?  

127 stemmer

  1. 1. Hvilket kjønn er du?

    • Jente / kvinne / dame / kjerring / kvinnfolk
      120
    • Gutt / mann / kar / gubbe / kæll
      3
    • Transkjønnet - MFT / FTM
      0
    • Annet - queer / fluid / andro / transe osv.
      4


Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet
1 time siden, Lene_S skrev:

Jeg håper jeg misforstår deg her, for jeg oppfatter det du skriver her som veldig sneversynt, for det er faktisk ikke opp til deg hva andre velger å definere seg som.

For det andre er det kunnskapsløst. Hvilket kjønn man er i hodet skiller seg faktisk oftere fra den man er fysisk enn du ser ut til å tro. Det ER et faktum at ganske mange ikke føler de passer inn i verken det ene eller det andre fysiske kjønnet. Og det er også et faktum at fysisk kjønn bare er en liten del av kjønnsidentiteten. Det finnes forøvrig en andel mennesker som fysisk og / eller genetisk faller mellom de to stolene du mener er det eneste man kan sette seg på. De kalles enten interesex eller hermafroditer. Og de kan ha snabel, men likevel genetisk være hunnkjønn, altså XY. Tallet du kommer med til slutt, som jeg antar du har plukket ut av lufta, er feil. Gidder ikke å leite opp tall, men at det er feil, skjønner nok de fleste. Bare se på pollen her i denne tråden, hvor 2 av 104 har stemt Annet, altså ca 2%. En har også stemt kvinne, men utbrodert at hun ikke føler seg helt som det. Hvem er da du til å fortelle henne at hun tar feil?

Men hva du ER og hva du føler deg som er to forskjellige ting. Det er mitt poeng. At du FØLER deg som mann eller intetkjønn eller whatevver spiller ingen rolle. Det er ikke følelsen som definerer kjønn. Det er hva man fysisk er som gjør det. Har man vagina, eggstokker og livmor så er man hunnkjønn. Har man penis og testikler så er man hannkjønn. Har man begge deler så er man tvekjønnet. Det er liksom biologien som bestemmer. Den kan imidlertid ikke bestemme over følelsene og noen ganger fucker naturen det til. Ja, for en del blir født med feil kjønn,  men biologisk er man allikevel i utgangspunktet ett av to mulige.

Og det er mulig at man blir født både slik og sånn, men er man født som blomst så er man fortsatt blomst selv om man har en skjelden farge.

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mulig mannfolka trener hundene sine, mens kjerringene liker å snakke om hundene sine  

Jeg er (sikkert) enda eldre, men vet at det finnes tusen blomster i hagen!  

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut  Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, d

Posted Images

Skrevet
1 time siden, Lene_S skrev:

Og de kan ha snabel, men likevel genetisk være hunnkjønn, altså XY

XY, da er man vel genetisk hannkjønn. XX er vel hunnkjønn? 

1 time siden, Eplefe skrev:

FB_IMG_1449261206845.thumb.jpg.0a0d21871

Okay, jeg føler meg skrekkelig kørka nå, men hvorfor må man definere seg som et kjønn man er født som? Eller, hvorfor må man ha en betegnelse på det? Holder det ikke å si "jeg er hunnkjønn"?

Skrevet
3 minutter siden, 2ne skrev:

XY, da er man vel genetisk hannkjønn. XX er vel hunnkjønn? 

Okay, jeg føler meg skrekkelig kørka nå, men hvorfor må man definere seg som et kjønn man er født som? Eller, hvorfor må man ha en betegnelse på det? Holder det ikke å si "jeg er hunnkjønn"?

Kromosomer er fryktelig mye mer enn XY og XX.

Og det er for å ikke annetgjøre de som ikke er det. Det er for å ikke sosialisere barna våre til at om de ikke er cis så er de unormale og det er noe (implisitt) galt med dem. Det er for å vise at samfunnet kan endre seg og tilpasse seg og lage rom for alle. 

http://www.advocate.com/transgender/2015/07/31/true-meaning-word-cisgender

"Is 'heterosexual' a slur? No. It describes an identity and experience. Because straight folks don’t typically experience their heterosexuality as an identity, many don’t identify as heterosexual — they don’t need to, because culture has already done that for them. Similarly, cisgender people don’t generally identify as cisgender because societal expectations already presume that they are. ...

"It’s an incredible and invisible power to not need to name yourself because the norms have already done that for you. You don’t need to come out as heterosexual or cisgender because it is already expected. Since it isn’t a derogatory term, those who take exception to it may be uncomfortable with trans issues or perhaps they are unwilling to confront their own privilege."

  • Like 3
Skrevet
5 minutter siden, Belgerpia skrev:

Men hva du ER og hva du føler deg som er to forskjellige ting. Det er mitt poeng. At du FØLER deg som mann eller intetkjønn eller whatevver spiller ingen rolle. Det er ikke følelsen som definerer kjønn. Det er hva man fysisk er som gjør det. Har man vagina, eggstokker og livmor så er man hunnkjønn. Har man penis og testikler så er man hannkjønn. Har man begge deler så er man tvekjønnet. Det er liksom biologien som bestemmer. Den kan imidlertid ikke bestemme over følelsene og noen ganger fucker naturen det til. Ja, for en del blir født med feil kjønn,  men biologisk er man allikevel i utgangspunktet ett av to mulige.

Og det er mulig at man blir født både slik og sånn, men er man født som blomst så er man fortsatt blomst selv om man har en skjelden farge.

Du sier at hva man FØLER seg som ikke spiller noen rolle. Vel, jeg er så uenig som det går an å bli, jeg mener det spiller hele rollen. Det er meg knekkende likegyldig hvilket utstyr folk er født med, det som betyr noe for både dem og meg er hvilken identitet de har. Biologi er veldig lite interessant i denne sammenhengen, all den tid vi snakker om kjønnsIDENTITET. Du identifiserer deg ikke som jente kun fordi du har vagina, det er mange flere faktorer som spiller inn før du kommer til den konklusjonen, som kromosomer, hormoner og miljø. 

Det du snakker om her er så snevert som at det kun handler om reproduksjon. I alle andre sammenhenger opererer man med flere alternativer enn hunn og hann. Mange dyrearter har forøvrig også flere biologiske kjønn enn de to du nevner, så fra naturens side er ikke verden delt opp i hunn og hann. 

PS: Uttrykket "tvekjønnet" brukes ikke lenger ;) 

@2ne Sorry, gikk litt fort i svingene, du har selvfølgelig helt rett ;) 

 

  • Like 2
Skrevet
23 timer siden, Eplefe skrev:

@Titovn Ikke en cis, bare cis. Det er et adjektiv. Men ja, hvis kjønnet du identifiserer deg med er det du ble tildelt ved fødsel så er du cis. Presentasjon utad og hobbyer/interesser, legning eller kromosomsammensetning har ikke så mye med saken å gjøre, det er utseende på ytre genitalier pluss kjønnsidentitet. :) 

Beklager min gramatiske feil :P Tenkte ikke så mye over det. Men artig, da lærte jeg noe nytt! Visste ikke at det var en sånn definisjon på det, selv om jeg har skjønt det ikke brukes noe særlig i Norge.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Eplefe skrev:

Kromosomer er fryktelig mye mer enn XY og XX.

Og det er for å ikke annetgjøre de som ikke er det. Det er for å ikke sosialisere barna våre til at om de ikke er cis så er de unormale og det er noe (implisitt) galt med dem. Det er for å vise at samfunnet kan endre seg og tilpasse seg og lage rom for alle. 

http://www.advocate.com/transgender/2015/07/31/true-meaning-word-cisgender

"Is 'heterosexual' a slur? No. It describes an identity and experience. Because straight folks don’t typically experience their heterosexuality as an identity, many don’t identify as heterosexual — they don’t need to, because culture has already done that for them. Similarly, cisgender people don’t generally identify as cisgender because societal expectations already presume that they are. ...

"It’s an incredible and invisible power to not need to name yourself because the norms have already done that for you. You don’t need to come out as heterosexual or cisgender because it is already expected. Since it isn’t a derogatory term, those who take exception to it may be uncomfortable with trans issues or perhaps they are unwilling to confront their own privilege."

Ja, men XX-kromosomer er vel fortsatt kromosomene for hunnkjønn, og XY-kromosomer er fortsatt kromosomene for hannkjønn? Jeg har gitt X-kromosom til begge mine barn, mens faren har gitt de hhv Y og X kromosom? Eller er det også feil? 

Okay. Jeg har ikke hatt den praten med mine barn, antageligvis fordi at de er - så vidt jeg veit - cis begge to. Men jeg må si jeg finner det en anelse ironisk at man har dette behovet for å sette merkelapper på alt, fordi de mest brukte merkelappene ikke passer alle. 

Skrevet
1 time siden, Eplefe skrev:

Kromosomer er fryktelig mye mer enn XY og XX.
 

Vet ikke om det var det du tenkte på, men det er ganske fascinerende de gangene det ikke er XX eller XY! XXY, XXX, XYY eller når noen av de er skadet. Hvordan noen av kombinasjonene kan gi veldig store innvirkninger, mens noen er nesten umerkelige. Og at det ser ut til å påvirke på veldig overraskende områder i livet. Jeg syns ihvertfall det er det :teehe: 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Aslan skrev:

Vet ikke om det var det du tenkte på, men det er ganske fascinerende de gangene det ikke er XX eller XY! XXY, XXX, XYY eller når noen av de er skadet. Hvordan noen av kombinasjonene kan gi veldig store innvirkninger, mens noen er nesten umerkelige. Og at det ser ut til å påvirke på veldig overraskende områder i livet. Jeg syns ihvertfall det er det :teehe: 

Jeg hadde en kompis med Kleinfelter syndrom, altså XXY. Han er dessverre død nå, men det var bl.a. via han jeg lærte en del om hva kjønn egentlig er. Han hadde de typiske symptomene på Kleinfelter. Han var 2,04 høy, og veldig kraftig, men hadde veldig liten penis og pupper som var større enn størrelsen hans skulle tilsi. Han var også steril, og hadde lite hårvekst andre steder enn på hodet. I tillegg hadde han lavere IQ enn de fleste, ca 80, hvis jeg ikke husker feil. 

Genetisk kan man jo si Kleinfelter både hunn og hann, all den tid man kan dele opp kjønnskromosomene deres i både XX og XY, men fysisk er de hannkjønn. Hvis jeg ikke roter helt med genetikken, så vil tilstedeværelsen av Y resulterer i biologisk hannkjønn, uavhengig av hvor mange X'er som er tilstede. 

De med Kleinfelter faller utenfor de tradisjonelle kjønnsdefinisjonen, som sier at genetikk, kjønnsorganer og hormoner bestemmer biologisk kjønn. Her stemmer ikke genetikken overens med de fysiske attributtene. Og det finnes faktisk mennesker som fysisk er hannkjønn, men som genetisk har XX. 

Disse, sammen med intersex, er perfekte eksempler på at biologi, som også inkluderer genetikk, ikke bør tillegges for mye betydning for hvert enkelt menneskes kjønnsidentitet. Biologi er nemlig langt fra perfekt, og stemmer ikke alltid med oppfattelsen individet selv har.

Skrevet

Det jeg ikke helt forstår er hvorfor man ikke bare kan si at feks kvinner er forskjellige uten å måtte lage masse forskjellige definisjoner innad i gruppen? 

DET for meg blir fryktelig stigmatiserende og sneversynt.  Hvorfor sette masse merkelapper på folk når de føler seg som det kjønnet de er? 

Alle har forskjellige grader av feminine og maskuline egenskaper,  kan ikke det bare være greit? Må alt ha et navn og en defineres?  

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, Eplefe skrev:

@Aslan Jo, de er nettopp sånt jeg tenker på!

 

@Mud Fordi det ikke handler om feminine og maskuline egenskaper, men om kjønnsidentitet. 

Still don't get it.  

Og kjenner jeg er veldig glad jeg slapp å finne ut av hvilken kjønnsidentitet jeg hadde da jeg var ung jente som følte meg langt mer som en av gutta.  Jeg tror enkelte ting var enklere før.  

Skrevet
1 time siden, Mud skrev:

Still don't get it.  

Og kjenner jeg er veldig glad jeg slapp å finne ut av hvilken kjønnsidentitet jeg hadde da jeg var ung jente som følte meg langt mer som en av gutta.  Jeg tror enkelte ting var enklere før.  

Så lenge du følte deg som en av gutta, men ikke som gutt så hadde det vel ikke vært noe mer forvirrende enn det var. Det handler som sagt ikke om venner, hobbyer, legning, klær, leker, kjønnsuttrykk, om du bruker sminke eller hvor langt hår du har, det handler om hvilket kjønn du er. Å normalisere det å tenke over kjønn er jo ikke farlig eller negativt for noen, det er bare positivt for de som ikke er cis. Hvis noe så gjør det jo en mer sikker på identiteten sin, hva enn den er, å tenke igjennom den. 

Skrevet
22 minutter siden, Eplefe skrev:

Så lenge du følte deg som en av gutta, men ikke som gutt så hadde det vel ikke vært noe mer forvirrende enn det var. Det handler som sagt ikke om venner, hobbyer, legning, klær, leker, kjønnsuttrykk, om du bruker sminke eller hvor langt hår du har, det handler om hvilket kjønn du er. Å normalisere det å tenke over kjønn er jo ikke farlig eller negativt for noen, det er bare positivt for de som ikke er cis. Hvis noe så gjør det jo en mer sikker på identiteten sin, hva enn den er, å tenke igjennom den. 

Men hva i alle dager er da poenget med å definere seg feks som cis?  

Jeg skjønner mindre og mindre,  og jeg tror jeg er normalt oppegående. 

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, Mud skrev:

Men hva i alle dager er da poenget med å definere seg feks som cis?  

Jeg skjønner mindre og mindre,  og jeg tror jeg er normalt oppegående. 

Jeg la ut en artikkel om bruken av begrepet og et relevant sitat litt lengre oppe, men kort fortalt: det har den samme nytten som å definere seg som f.eks. heterofil. 

Skrevet
Akkurat nå, Eplefe skrev:

Jeg la ut en artikkel om bruken av begrepet og et relevant sitat litt lengre oppe, men kort fortalt: det har den samme nytten som å definere seg som f.eks. heterofil. 

Det er vel der jeg sliter.  Hva er poenget med å definere overhodet,  og å begynne å definere "normalen" blir enda mer meningsløst i mitt hode. 

Min sønn hadde forøvrig også en rosa periode.  Veldig rosa. Han ville bli prinsesse faktisk.  

Men jeg tror faktisk ikke omgivelsene kan ta skylda for at det snudde og han brått ble guttegutt og la kjolene på hylla. 

 Han er ikke av typen som lar seg påvirke noe særlig av andre , han kjører sitt eget løp og de andre gutta følger på. Det var noe som endret seg i han, han begynte å vise interesse for mer "maskuline " og "tøffe" ting , selv om det ikke er ting barn på hans alder normalt er opptatt av. Det var altså ingen i barnehage eller her hjemme som har påvirket interessene hans ( bortsett fra fiske, men graden av det kan vi ikke lastes for.  Småbarn er normalt ikke sååååååå opptatt av fisking uansett hva foreldrene gjør) , han ble bare plutselig langt mer oppmerksom på vikinger og krigere.  Biler er fortsatt totalt uinteressant,  alt må minst være 200 år gammelt eller fra naturen for å være av interesse.  

Samtidig har han fortsatt en stor interesse av matlaging. 

Jeg tør faktisk påstå at han er så "uberørt" av kjønnsroller som man kan få blitt siden i dagens samfunn , siden han er den særingen han er  , men allikevel har han alltid vært svært maskulin.  Selv når han gikk med prinsesse -kjole og trillet dukkevogn.  

Han er gutt rett og slett, med maskuline fakter . 

Akkurat som jeg var like mye jente som søstren mine når jeg var liten , til tross for at jeg hatet å leke med dukker og skydde alt rosa. 

Morsomt nok fikk vi samme oppvekst,  gikk på samme skole og var i samme miljø ,  allikevel var søster en typisk jente -jente og jeg var tøffere enn gutta og kronisk møkkete.  Vi er to forskjellige individer . Men vi er begge jenter både inni og utenpå. 

  • Like 1
Skrevet

Det hadde vært supert å leve i et samfunn der man slapp å definere, men når man tvinger alle som ikke er heterofil eller cis til å definere så er det forståelig at det dukker opp nøytral terminologi for resten og. 

 

Og, som sagt, kjønnsidentitet har ingenting med presentasjon å gjøre, så hverken jeg eller noen andre med litt peiling ville trodd at du, eller sønnen din, ikke var cis fordi han var prinsesse en stund eller fordi du var en av guttene.

  • Like 2
Skrevet
59 minutter siden, Eplefe skrev:

Det hadde vært supert å leve i et samfunn der man slapp å definere, men når man tvinger alle som ikke er heterofil eller cis til å definere så er det forståelig at det dukker opp nøytral terminologi for resten og. 

 

Og, som sagt, kjønnsidentitet har ingenting med presentasjon å gjøre, så hverken jeg eller noen andre med litt peiling ville trodd at du, eller sønnen din, ikke var cis fordi han var prinsesse en stund eller fordi du var en av guttene.

Men på meg virker det som det er om å gjøre å definere plutselig.  I langt større grad enn før.  Og det virker som det kommer fra de som ikke føler kjønnsidentitet med det kjønnet de er født med. 

Jeg forstår bare ikke greia.  

Nei, ingen som hadde peil hadde vel trodd at jeg var noe annet enn Cis selv om jeg var guttejente og har hengt mye i homofile miljøer , men jeg synes det er greit at jeg slapp å forholde meg til masse definisjoner når jeg vokste opp kjenner jeg. DA hadde jeg muligens blitt forvirret til tross for at jeg faller for menn og har innovertiss.  

Skrevet
19 minutter siden, Mud skrev:

Men på meg virker det som det er om å gjøre å definere plutselig.  I langt større grad enn før.  Og det virker som det kommer fra de som ikke føler kjønnsidentitet med det kjønnet de er født med. 

Jeg forstår bare ikke greia.  

 

Det handler vel mest om at samfunnet generelt har blitt mer åpent, og fått større aksept for individer som ikke faller ned i tradisjonelle boksene. 

Det er, etter min erfaring, de som er i den fasen av livet der de plasserer seg selv som har størst behov for å putte et navn på den båsen de føler seg i. Senere, når de føler seg komfortable med, og har akseptert, hvem de er, forsvinner det behovet for å definere. Jeg personlig opplever det motsatte av det du beskriver i forhold til min legning. Der er det andre, utenforstående, som har behov for å plassere merkelapp på meg. Jeg har alltid vært trygg på hvem jeg er, og har aldri følt behovet for å definere det, aldri vært i et skap osv. Men andre sliter med å ta på strak arm at jeg, som lever lesbisk, også sikler på mannfolk. De føler behov for en forklaring og et navn. Og derfor fant jeg på en merkelapp som jeg følte passet sånn nogenlunde; biseksuell lesbe. Ikke ut fra mitt behov for å definere, men andres behov for en knagg å henge meg på.

Skrevet
8 minutter siden, Lene_S skrev:

Men andre sliter med å ta på strak arm at jeg, som lever lesbisk, også sikler på mannfolk. De føler behov for en forklaring og et navn. Og derfor fant jeg på en merkelapp som jeg følte passet sånn nogenlunde; biseksuell lesbe.

:lol: Da er kanskje jeg en biseksuell heterofil, for det er jo kvinnfolk det er verdt å sikle litt på :ahappy: 

Skrevet
32 minutter siden, Yellow skrev:

Dame. Hetero med crush på Anja Hammerseng-Edin. :cool: 

Haha, akkurat det samme sier søstra mi :P Anja er forøvrig på ønskelista mi til jul også :D 

1 time siden, 2ne skrev:

:lol: Da er kanskje jeg en biseksuell heterofil, for det er jo kvinnfolk det er verdt å sikle litt på :ahappy: 

Det finnes faktisk en merkelapp for det: bi curious ;) 

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Lene_S skrev:

Det finnes faktisk en merkelapp for det: bi curious ;) 

Det kan hende det. Jeg trodde det bare hadde med estetikk å gjøre jeg - ei dame kan være heit uten at jeg har lyst til å ha meg med henne, liksom. Det er menn som er heite, uten at jeg nødvendigvis har lyst til å ha meg med dem :) 

Jeg er åpen for at det kan finnes ei dame der ute som gir meg lyst til å ha meg med henne, men til nå så har alt jeg har blitt tent på vært menn. Dessverre :P Jeg har jo alt ei "kone" ( @Belgerpia), men vi er ikke-praktiserende hetero begge to, det hadde vært mye mer morsomt med konemor om vi var praktiserende lesber :P 

Skrevet
25 minutter siden, 2ne skrev:

Det kan hende det. Jeg trodde det bare hadde med estetikk å gjøre jeg - ei dame kan være heit uten at jeg har lyst til å ha meg med henne, liksom. Det er menn som er heite, uten at jeg nødvendigvis har lyst til å ha meg med dem :) 

Uttrykket blir ofte brukt litt løsere enn det som blir beskrevet på Wikipedia, mange bruker slik du beskrev, som at man kan titte på samme kjønn uten at det nødvendigvis er seksuelle følelser med i bildet.

25 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg er åpen for at det kan finnes ei dame der ute som gir meg lyst til å ha meg med henne, men til nå så har alt jeg har blitt tent på vært menn. Dessverre :P Jeg har jo alt ei "kone" ( @Belgerpia), men vi er ikke-praktiserende hetero begge to, det hadde vært mye mer morsomt med konemor om vi var praktiserende lesber :P 

Kan det ikke være verdt et forsøk å prøve da? *jobber med å vinne vervepremie* :P 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...