Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket kjønn er du?


Lene_S
 Share

Hvilket kjønn er du?  

127 stemmer

  1. 1. Hvilket kjønn er du?

    • Jente / kvinne / dame / kjerring / kvinnfolk
      120
    • Gutt / mann / kar / gubbe / kæll
      3
    • Transkjønnet - MFT / FTM
      0
    • Annet - queer / fluid / andro / transe osv.
      4


Recommended Posts

Guest Belgerpia
1 time siden, Lene_S skrev:

Jeg håper jeg misforstår deg her, for jeg oppfatter det du skriver her som veldig sneversynt, for det er faktisk ikke opp til deg hva andre velger å definere seg som.

For det andre er det kunnskapsløst. Hvilket kjønn man er i hodet skiller seg faktisk oftere fra den man er fysisk enn du ser ut til å tro. Det ER et faktum at ganske mange ikke føler de passer inn i verken det ene eller det andre fysiske kjønnet. Og det er også et faktum at fysisk kjønn bare er en liten del av kjønnsidentiteten. Det finnes forøvrig en andel mennesker som fysisk og / eller genetisk faller mellom de to stolene du mener er det eneste man kan sette seg på. De kalles enten interesex eller hermafroditer. Og de kan ha snabel, men likevel genetisk være hunnkjønn, altså XY. Tallet du kommer med til slutt, som jeg antar du har plukket ut av lufta, er feil. Gidder ikke å leite opp tall, men at det er feil, skjønner nok de fleste. Bare se på pollen her i denne tråden, hvor 2 av 104 har stemt Annet, altså ca 2%. En har også stemt kvinne, men utbrodert at hun ikke føler seg helt som det. Hvem er da du til å fortelle henne at hun tar feil?

Men hva du ER og hva du føler deg som er to forskjellige ting. Det er mitt poeng. At du FØLER deg som mann eller intetkjønn eller whatevver spiller ingen rolle. Det er ikke følelsen som definerer kjønn. Det er hva man fysisk er som gjør det. Har man vagina, eggstokker og livmor så er man hunnkjønn. Har man penis og testikler så er man hannkjønn. Har man begge deler så er man tvekjønnet. Det er liksom biologien som bestemmer. Den kan imidlertid ikke bestemme over følelsene og noen ganger fucker naturen det til. Ja, for en del blir født med feil kjønn,  men biologisk er man allikevel i utgangspunktet ett av to mulige.

Og det er mulig at man blir født både slik og sånn, men er man født som blomst så er man fortsatt blomst selv om man har en skjelden farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mulig mannfolka trener hundene sine, mens kjerringene liker å snakke om hundene sine  

Jeg er (sikkert) enda eldre, men vet at det finnes tusen blomster i hagen!  

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut  Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, d

Posted Images

1 time siden, Lene_S skrev:

Og de kan ha snabel, men likevel genetisk være hunnkjønn, altså XY

XY, da er man vel genetisk hannkjønn. XX er vel hunnkjønn? 

1 time siden, Eplefe skrev:

FB_IMG_1449261206845.thumb.jpg.0a0d21871

Okay, jeg føler meg skrekkelig kørka nå, men hvorfor må man definere seg som et kjønn man er født som? Eller, hvorfor må man ha en betegnelse på det? Holder det ikke å si "jeg er hunnkjønn"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

XY, da er man vel genetisk hannkjønn. XX er vel hunnkjønn? 

Okay, jeg føler meg skrekkelig kørka nå, men hvorfor må man definere seg som et kjønn man er født som? Eller, hvorfor må man ha en betegnelse på det? Holder det ikke å si "jeg er hunnkjønn"?

Kromosomer er fryktelig mye mer enn XY og XX.

Og det er for å ikke annetgjøre de som ikke er det. Det er for å ikke sosialisere barna våre til at om de ikke er cis så er de unormale og det er noe (implisitt) galt med dem. Det er for å vise at samfunnet kan endre seg og tilpasse seg og lage rom for alle. 

http://www.advocate.com/transgender/2015/07/31/true-meaning-word-cisgender

"Is 'heterosexual' a slur? No. It describes an identity and experience. Because straight folks don’t typically experience their heterosexuality as an identity, many don’t identify as heterosexual — they don’t need to, because culture has already done that for them. Similarly, cisgender people don’t generally identify as cisgender because societal expectations already presume that they are. ...

"It’s an incredible and invisible power to not need to name yourself because the norms have already done that for you. You don’t need to come out as heterosexual or cisgender because it is already expected. Since it isn’t a derogatory term, those who take exception to it may be uncomfortable with trans issues or perhaps they are unwilling to confront their own privilege."

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Belgerpia skrev:

Men hva du ER og hva du føler deg som er to forskjellige ting. Det er mitt poeng. At du FØLER deg som mann eller intetkjønn eller whatevver spiller ingen rolle. Det er ikke følelsen som definerer kjønn. Det er hva man fysisk er som gjør det. Har man vagina, eggstokker og livmor så er man hunnkjønn. Har man penis og testikler så er man hannkjønn. Har man begge deler så er man tvekjønnet. Det er liksom biologien som bestemmer. Den kan imidlertid ikke bestemme over følelsene og noen ganger fucker naturen det til. Ja, for en del blir født med feil kjønn,  men biologisk er man allikevel i utgangspunktet ett av to mulige.

Og det er mulig at man blir født både slik og sånn, men er man født som blomst så er man fortsatt blomst selv om man har en skjelden farge.

Du sier at hva man FØLER seg som ikke spiller noen rolle. Vel, jeg er så uenig som det går an å bli, jeg mener det spiller hele rollen. Det er meg knekkende likegyldig hvilket utstyr folk er født med, det som betyr noe for både dem og meg er hvilken identitet de har. Biologi er veldig lite interessant i denne sammenhengen, all den tid vi snakker om kjønnsIDENTITET. Du identifiserer deg ikke som jente kun fordi du har vagina, det er mange flere faktorer som spiller inn før du kommer til den konklusjonen, som kromosomer, hormoner og miljø. 

Det du snakker om her er så snevert som at det kun handler om reproduksjon. I alle andre sammenhenger opererer man med flere alternativer enn hunn og hann. Mange dyrearter har forøvrig også flere biologiske kjønn enn de to du nevner, så fra naturens side er ikke verden delt opp i hunn og hann. 

PS: Uttrykket "tvekjønnet" brukes ikke lenger ;) 

@2ne Sorry, gikk litt fort i svingene, du har selvfølgelig helt rett ;) 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Eplefe skrev:

@Titovn Ikke en cis, bare cis. Det er et adjektiv. Men ja, hvis kjønnet du identifiserer deg med er det du ble tildelt ved fødsel så er du cis. Presentasjon utad og hobbyer/interesser, legning eller kromosomsammensetning har ikke så mye med saken å gjøre, det er utseende på ytre genitalier pluss kjønnsidentitet. :) 

Beklager min gramatiske feil :P Tenkte ikke så mye over det. Men artig, da lærte jeg noe nytt! Visste ikke at det var en sånn definisjon på det, selv om jeg har skjønt det ikke brukes noe særlig i Norge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Eplefe skrev:

Kromosomer er fryktelig mye mer enn XY og XX.

Og det er for å ikke annetgjøre de som ikke er det. Det er for å ikke sosialisere barna våre til at om de ikke er cis så er de unormale og det er noe (implisitt) galt med dem. Det er for å vise at samfunnet kan endre seg og tilpasse seg og lage rom for alle. 

http://www.advocate.com/transgender/2015/07/31/true-meaning-word-cisgender

"Is 'heterosexual' a slur? No. It describes an identity and experience. Because straight folks don’t typically experience their heterosexuality as an identity, many don’t identify as heterosexual — they don’t need to, because culture has already done that for them. Similarly, cisgender people don’t generally identify as cisgender because societal expectations already presume that they are. ...

"It’s an incredible and invisible power to not need to name yourself because the norms have already done that for you. You don’t need to come out as heterosexual or cisgender because it is already expected. Since it isn’t a derogatory term, those who take exception to it may be uncomfortable with trans issues or perhaps they are unwilling to confront their own privilege."

Ja, men XX-kromosomer er vel fortsatt kromosomene for hunnkjønn, og XY-kromosomer er fortsatt kromosomene for hannkjønn? Jeg har gitt X-kromosom til begge mine barn, mens faren har gitt de hhv Y og X kromosom? Eller er det også feil? 

Okay. Jeg har ikke hatt den praten med mine barn, antageligvis fordi at de er - så vidt jeg veit - cis begge to. Men jeg må si jeg finner det en anelse ironisk at man har dette behovet for å sette merkelapper på alt, fordi de mest brukte merkelappene ikke passer alle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Eplefe skrev:

Kromosomer er fryktelig mye mer enn XY og XX.
 

Vet ikke om det var det du tenkte på, men det er ganske fascinerende de gangene det ikke er XX eller XY! XXY, XXX, XYY eller når noen av de er skadet. Hvordan noen av kombinasjonene kan gi veldig store innvirkninger, mens noen er nesten umerkelige. Og at det ser ut til å påvirke på veldig overraskende områder i livet. Jeg syns ihvertfall det er det :teehe: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Aslan skrev:

Vet ikke om det var det du tenkte på, men det er ganske fascinerende de gangene det ikke er XX eller XY! XXY, XXX, XYY eller når noen av de er skadet. Hvordan noen av kombinasjonene kan gi veldig store innvirkninger, mens noen er nesten umerkelige. Og at det ser ut til å påvirke på veldig overraskende områder i livet. Jeg syns ihvertfall det er det :teehe: 

Jeg hadde en kompis med Kleinfelter syndrom, altså XXY. Han er dessverre død nå, men det var bl.a. via han jeg lærte en del om hva kjønn egentlig er. Han hadde de typiske symptomene på Kleinfelter. Han var 2,04 høy, og veldig kraftig, men hadde veldig liten penis og pupper som var større enn størrelsen hans skulle tilsi. Han var også steril, og hadde lite hårvekst andre steder enn på hodet. I tillegg hadde han lavere IQ enn de fleste, ca 80, hvis jeg ikke husker feil. 

Genetisk kan man jo si Kleinfelter både hunn og hann, all den tid man kan dele opp kjønnskromosomene deres i både XX og XY, men fysisk er de hannkjønn. Hvis jeg ikke roter helt med genetikken, så vil tilstedeværelsen av Y resulterer i biologisk hannkjønn, uavhengig av hvor mange X'er som er tilstede. 

De med Kleinfelter faller utenfor de tradisjonelle kjønnsdefinisjonen, som sier at genetikk, kjønnsorganer og hormoner bestemmer biologisk kjønn. Her stemmer ikke genetikken overens med de fysiske attributtene. Og det finnes faktisk mennesker som fysisk er hannkjønn, men som genetisk har XX. 

Disse, sammen med intersex, er perfekte eksempler på at biologi, som også inkluderer genetikk, ikke bør tillegges for mye betydning for hvert enkelt menneskes kjønnsidentitet. Biologi er nemlig langt fra perfekt, og stemmer ikke alltid med oppfattelsen individet selv har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke helt forstår er hvorfor man ikke bare kan si at feks kvinner er forskjellige uten å måtte lage masse forskjellige definisjoner innad i gruppen? 

DET for meg blir fryktelig stigmatiserende og sneversynt.  Hvorfor sette masse merkelapper på folk når de føler seg som det kjønnet de er? 

Alle har forskjellige grader av feminine og maskuline egenskaper,  kan ikke det bare være greit? Må alt ha et navn og en defineres?  

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Eplefe skrev:

@Aslan Jo, de er nettopp sånt jeg tenker på!

 

@Mud Fordi det ikke handler om feminine og maskuline egenskaper, men om kjønnsidentitet. 

Still don't get it.  

Og kjenner jeg er veldig glad jeg slapp å finne ut av hvilken kjønnsidentitet jeg hadde da jeg var ung jente som følte meg langt mer som en av gutta.  Jeg tror enkelte ting var enklere før.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mud skrev:

Still don't get it.  

Og kjenner jeg er veldig glad jeg slapp å finne ut av hvilken kjønnsidentitet jeg hadde da jeg var ung jente som følte meg langt mer som en av gutta.  Jeg tror enkelte ting var enklere før.  

Så lenge du følte deg som en av gutta, men ikke som gutt så hadde det vel ikke vært noe mer forvirrende enn det var. Det handler som sagt ikke om venner, hobbyer, legning, klær, leker, kjønnsuttrykk, om du bruker sminke eller hvor langt hår du har, det handler om hvilket kjønn du er. Å normalisere det å tenke over kjønn er jo ikke farlig eller negativt for noen, det er bare positivt for de som ikke er cis. Hvis noe så gjør det jo en mer sikker på identiteten sin, hva enn den er, å tenke igjennom den. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Eplefe skrev:

Så lenge du følte deg som en av gutta, men ikke som gutt så hadde det vel ikke vært noe mer forvirrende enn det var. Det handler som sagt ikke om venner, hobbyer, legning, klær, leker, kjønnsuttrykk, om du bruker sminke eller hvor langt hår du har, det handler om hvilket kjønn du er. Å normalisere det å tenke over kjønn er jo ikke farlig eller negativt for noen, det er bare positivt for de som ikke er cis. Hvis noe så gjør det jo en mer sikker på identiteten sin, hva enn den er, å tenke igjennom den. 

Men hva i alle dager er da poenget med å definere seg feks som cis?  

Jeg skjønner mindre og mindre,  og jeg tror jeg er normalt oppegående. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Mud skrev:

Men hva i alle dager er da poenget med å definere seg feks som cis?  

Jeg skjønner mindre og mindre,  og jeg tror jeg er normalt oppegående. 

Jeg la ut en artikkel om bruken av begrepet og et relevant sitat litt lengre oppe, men kort fortalt: det har den samme nytten som å definere seg som f.eks. heterofil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Eplefe skrev:

Jeg la ut en artikkel om bruken av begrepet og et relevant sitat litt lengre oppe, men kort fortalt: det har den samme nytten som å definere seg som f.eks. heterofil. 

Det er vel der jeg sliter.  Hva er poenget med å definere overhodet,  og å begynne å definere "normalen" blir enda mer meningsløst i mitt hode. 

Min sønn hadde forøvrig også en rosa periode.  Veldig rosa. Han ville bli prinsesse faktisk.  

Men jeg tror faktisk ikke omgivelsene kan ta skylda for at det snudde og han brått ble guttegutt og la kjolene på hylla. 

 Han er ikke av typen som lar seg påvirke noe særlig av andre , han kjører sitt eget løp og de andre gutta følger på. Det var noe som endret seg i han, han begynte å vise interesse for mer "maskuline " og "tøffe" ting , selv om det ikke er ting barn på hans alder normalt er opptatt av. Det var altså ingen i barnehage eller her hjemme som har påvirket interessene hans ( bortsett fra fiske, men graden av det kan vi ikke lastes for.  Småbarn er normalt ikke sååååååå opptatt av fisking uansett hva foreldrene gjør) , han ble bare plutselig langt mer oppmerksom på vikinger og krigere.  Biler er fortsatt totalt uinteressant,  alt må minst være 200 år gammelt eller fra naturen for å være av interesse.  

Samtidig har han fortsatt en stor interesse av matlaging. 

Jeg tør faktisk påstå at han er så "uberørt" av kjønnsroller som man kan få blitt siden i dagens samfunn , siden han er den særingen han er  , men allikevel har han alltid vært svært maskulin.  Selv når han gikk med prinsesse -kjole og trillet dukkevogn.  

Han er gutt rett og slett, med maskuline fakter . 

Akkurat som jeg var like mye jente som søstren mine når jeg var liten , til tross for at jeg hatet å leke med dukker og skydde alt rosa. 

Morsomt nok fikk vi samme oppvekst,  gikk på samme skole og var i samme miljø ,  allikevel var søster en typisk jente -jente og jeg var tøffere enn gutta og kronisk møkkete.  Vi er to forskjellige individer . Men vi er begge jenter både inni og utenpå. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært supert å leve i et samfunn der man slapp å definere, men når man tvinger alle som ikke er heterofil eller cis til å definere så er det forståelig at det dukker opp nøytral terminologi for resten og. 

 

Og, som sagt, kjønnsidentitet har ingenting med presentasjon å gjøre, så hverken jeg eller noen andre med litt peiling ville trodd at du, eller sønnen din, ikke var cis fordi han var prinsesse en stund eller fordi du var en av guttene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Eplefe skrev:

Det hadde vært supert å leve i et samfunn der man slapp å definere, men når man tvinger alle som ikke er heterofil eller cis til å definere så er det forståelig at det dukker opp nøytral terminologi for resten og. 

 

Og, som sagt, kjønnsidentitet har ingenting med presentasjon å gjøre, så hverken jeg eller noen andre med litt peiling ville trodd at du, eller sønnen din, ikke var cis fordi han var prinsesse en stund eller fordi du var en av guttene.

Men på meg virker det som det er om å gjøre å definere plutselig.  I langt større grad enn før.  Og det virker som det kommer fra de som ikke føler kjønnsidentitet med det kjønnet de er født med. 

Jeg forstår bare ikke greia.  

Nei, ingen som hadde peil hadde vel trodd at jeg var noe annet enn Cis selv om jeg var guttejente og har hengt mye i homofile miljøer , men jeg synes det er greit at jeg slapp å forholde meg til masse definisjoner når jeg vokste opp kjenner jeg. DA hadde jeg muligens blitt forvirret til tross for at jeg faller for menn og har innovertiss.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Mud skrev:

Men på meg virker det som det er om å gjøre å definere plutselig.  I langt større grad enn før.  Og det virker som det kommer fra de som ikke føler kjønnsidentitet med det kjønnet de er født med. 

Jeg forstår bare ikke greia.  

 

Det handler vel mest om at samfunnet generelt har blitt mer åpent, og fått større aksept for individer som ikke faller ned i tradisjonelle boksene. 

Det er, etter min erfaring, de som er i den fasen av livet der de plasserer seg selv som har størst behov for å putte et navn på den båsen de føler seg i. Senere, når de føler seg komfortable med, og har akseptert, hvem de er, forsvinner det behovet for å definere. Jeg personlig opplever det motsatte av det du beskriver i forhold til min legning. Der er det andre, utenforstående, som har behov for å plassere merkelapp på meg. Jeg har alltid vært trygg på hvem jeg er, og har aldri følt behovet for å definere det, aldri vært i et skap osv. Men andre sliter med å ta på strak arm at jeg, som lever lesbisk, også sikler på mannfolk. De føler behov for en forklaring og et navn. Og derfor fant jeg på en merkelapp som jeg følte passet sånn nogenlunde; biseksuell lesbe. Ikke ut fra mitt behov for å definere, men andres behov for en knagg å henge meg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Lene_S skrev:

Men andre sliter med å ta på strak arm at jeg, som lever lesbisk, også sikler på mannfolk. De føler behov for en forklaring og et navn. Og derfor fant jeg på en merkelapp som jeg følte passet sånn nogenlunde; biseksuell lesbe.

:lol: Da er kanskje jeg en biseksuell heterofil, for det er jo kvinnfolk det er verdt å sikle litt på :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Yellow skrev:

Dame. Hetero med crush på Anja Hammerseng-Edin. :cool: 

Haha, akkurat det samme sier søstra mi :P Anja er forøvrig på ønskelista mi til jul også :D 

1 time siden, 2ne skrev:

:lol: Da er kanskje jeg en biseksuell heterofil, for det er jo kvinnfolk det er verdt å sikle litt på :ahappy: 

Det finnes faktisk en merkelapp for det: bi curious ;) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Lene_S skrev:

Det finnes faktisk en merkelapp for det: bi curious ;) 

Det kan hende det. Jeg trodde det bare hadde med estetikk å gjøre jeg - ei dame kan være heit uten at jeg har lyst til å ha meg med henne, liksom. Det er menn som er heite, uten at jeg nødvendigvis har lyst til å ha meg med dem :) 

Jeg er åpen for at det kan finnes ei dame der ute som gir meg lyst til å ha meg med henne, men til nå så har alt jeg har blitt tent på vært menn. Dessverre :P Jeg har jo alt ei "kone" ( @Belgerpia), men vi er ikke-praktiserende hetero begge to, det hadde vært mye mer morsomt med konemor om vi var praktiserende lesber :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, 2ne skrev:

Det kan hende det. Jeg trodde det bare hadde med estetikk å gjøre jeg - ei dame kan være heit uten at jeg har lyst til å ha meg med henne, liksom. Det er menn som er heite, uten at jeg nødvendigvis har lyst til å ha meg med dem :) 

Uttrykket blir ofte brukt litt løsere enn det som blir beskrevet på Wikipedia, mange bruker slik du beskrev, som at man kan titte på samme kjønn uten at det nødvendigvis er seksuelle følelser med i bildet.

25 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg er åpen for at det kan finnes ei dame der ute som gir meg lyst til å ha meg med henne, men til nå så har alt jeg har blitt tent på vært menn. Dessverre :P Jeg har jo alt ei "kone" ( @Belgerpia), men vi er ikke-praktiserende hetero begge to, det hadde vært mye mer morsomt med konemor om vi var praktiserende lesber :P 

Kan det ikke være verdt et forsøk å prøve da? *jobber med å vinne vervepremie* :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...