Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket kjønn er du?  

127 stemmer

  1. 1. Hvilket kjønn er du?

    • Jente / kvinne / dame / kjerring / kvinnfolk
      120
    • Gutt / mann / kar / gubbe / kæll
      3
    • Transkjønnet - MFT / FTM
      0
    • Annet - queer / fluid / andro / transe osv.
      4


Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet
1 time siden, Lene_S skrev:

Jeg håper jeg misforstår deg her, for jeg oppfatter det du skriver her som veldig sneversynt, for det er faktisk ikke opp til deg hva andre velger å definere seg som.

For det andre er det kunnskapsløst. Hvilket kjønn man er i hodet skiller seg faktisk oftere fra den man er fysisk enn du ser ut til å tro. Det ER et faktum at ganske mange ikke føler de passer inn i verken det ene eller det andre fysiske kjønnet. Og det er også et faktum at fysisk kjønn bare er en liten del av kjønnsidentiteten. Det finnes forøvrig en andel mennesker som fysisk og / eller genetisk faller mellom de to stolene du mener er det eneste man kan sette seg på. De kalles enten interesex eller hermafroditer. Og de kan ha snabel, men likevel genetisk være hunnkjønn, altså XY. Tallet du kommer med til slutt, som jeg antar du har plukket ut av lufta, er feil. Gidder ikke å leite opp tall, men at det er feil, skjønner nok de fleste. Bare se på pollen her i denne tråden, hvor 2 av 104 har stemt Annet, altså ca 2%. En har også stemt kvinne, men utbrodert at hun ikke føler seg helt som det. Hvem er da du til å fortelle henne at hun tar feil?

Men hva du ER og hva du føler deg som er to forskjellige ting. Det er mitt poeng. At du FØLER deg som mann eller intetkjønn eller whatevver spiller ingen rolle. Det er ikke følelsen som definerer kjønn. Det er hva man fysisk er som gjør det. Har man vagina, eggstokker og livmor så er man hunnkjønn. Har man penis og testikler så er man hannkjønn. Har man begge deler så er man tvekjønnet. Det er liksom biologien som bestemmer. Den kan imidlertid ikke bestemme over følelsene og noen ganger fucker naturen det til. Ja, for en del blir født med feil kjønn,  men biologisk er man allikevel i utgangspunktet ett av to mulige.

Og det er mulig at man blir født både slik og sånn, men er man født som blomst så er man fortsatt blomst selv om man har en skjelden farge.

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mulig mannfolka trener hundene sine, mens kjerringene liker å snakke om hundene sine  

Jeg er (sikkert) enda eldre, men vet at det finnes tusen blomster i hagen!  

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut  Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, d

Posted Images

Skrevet
1 time siden, Lene_S skrev:

Og de kan ha snabel, men likevel genetisk være hunnkjønn, altså XY

XY, da er man vel genetisk hannkjønn. XX er vel hunnkjønn? 

1 time siden, Eplefe skrev:

FB_IMG_1449261206845.thumb.jpg.0a0d21871

Okay, jeg føler meg skrekkelig kørka nå, men hvorfor må man definere seg som et kjønn man er født som? Eller, hvorfor må man ha en betegnelse på det? Holder det ikke å si "jeg er hunnkjønn"?

Skrevet
3 minutter siden, 2ne skrev:

XY, da er man vel genetisk hannkjønn. XX er vel hunnkjønn? 

Okay, jeg føler meg skrekkelig kørka nå, men hvorfor må man definere seg som et kjønn man er født som? Eller, hvorfor må man ha en betegnelse på det? Holder det ikke å si "jeg er hunnkjønn"?

Kromosomer er fryktelig mye mer enn XY og XX.

Og det er for å ikke annetgjøre de som ikke er det. Det er for å ikke sosialisere barna våre til at om de ikke er cis så er de unormale og det er noe (implisitt) galt med dem. Det er for å vise at samfunnet kan endre seg og tilpasse seg og lage rom for alle. 

http://www.advocate.com/transgender/2015/07/31/true-meaning-word-cisgender

"Is 'heterosexual' a slur? No. It describes an identity and experience. Because straight folks don’t typically experience their heterosexuality as an identity, many don’t identify as heterosexual — they don’t need to, because culture has already done that for them. Similarly, cisgender people don’t generally identify as cisgender because societal expectations already presume that they are. ...

"It’s an incredible and invisible power to not need to name yourself because the norms have already done that for you. You don’t need to come out as heterosexual or cisgender because it is already expected. Since it isn’t a derogatory term, those who take exception to it may be uncomfortable with trans issues or perhaps they are unwilling to confront their own privilege."

  • Like 3
Skrevet
5 minutter siden, Belgerpia skrev:

Men hva du ER og hva du føler deg som er to forskjellige ting. Det er mitt poeng. At du FØLER deg som mann eller intetkjønn eller whatevver spiller ingen rolle. Det er ikke følelsen som definerer kjønn. Det er hva man fysisk er som gjør det. Har man vagina, eggstokker og livmor så er man hunnkjønn. Har man penis og testikler så er man hannkjønn. Har man begge deler så er man tvekjønnet. Det er liksom biologien som bestemmer. Den kan imidlertid ikke bestemme over følelsene og noen ganger fucker naturen det til. Ja, for en del blir født med feil kjønn,  men biologisk er man allikevel i utgangspunktet ett av to mulige.

Og det er mulig at man blir født både slik og sånn, men er man født som blomst så er man fortsatt blomst selv om man har en skjelden farge.

Du sier at hva man FØLER seg som ikke spiller noen rolle. Vel, jeg er så uenig som det går an å bli, jeg mener det spiller hele rollen. Det er meg knekkende likegyldig hvilket utstyr folk er født med, det som betyr noe for både dem og meg er hvilken identitet de har. Biologi er veldig lite interessant i denne sammenhengen, all den tid vi snakker om kjønnsIDENTITET. Du identifiserer deg ikke som jente kun fordi du har vagina, det er mange flere faktorer som spiller inn før du kommer til den konklusjonen, som kromosomer, hormoner og miljø. 

Det du snakker om her er så snevert som at det kun handler om reproduksjon. I alle andre sammenhenger opererer man med flere alternativer enn hunn og hann. Mange dyrearter har forøvrig også flere biologiske kjønn enn de to du nevner, så fra naturens side er ikke verden delt opp i hunn og hann. 

PS: Uttrykket "tvekjønnet" brukes ikke lenger ;) 

@2ne Sorry, gikk litt fort i svingene, du har selvfølgelig helt rett ;) 

 

  • Like 2
Skrevet
23 timer siden, Eplefe skrev:

@Titovn Ikke en cis, bare cis. Det er et adjektiv. Men ja, hvis kjønnet du identifiserer deg med er det du ble tildelt ved fødsel så er du cis. Presentasjon utad og hobbyer/interesser, legning eller kromosomsammensetning har ikke så mye med saken å gjøre, det er utseende på ytre genitalier pluss kjønnsidentitet. :) 

Beklager min gramatiske feil :P Tenkte ikke så mye over det. Men artig, da lærte jeg noe nytt! Visste ikke at det var en sånn definisjon på det, selv om jeg har skjønt det ikke brukes noe særlig i Norge.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Eplefe skrev:

Kromosomer er fryktelig mye mer enn XY og XX.

Og det er for å ikke annetgjøre de som ikke er det. Det er for å ikke sosialisere barna våre til at om de ikke er cis så er de unormale og det er noe (implisitt) galt med dem. Det er for å vise at samfunnet kan endre seg og tilpasse seg og lage rom for alle. 

http://www.advocate.com/transgender/2015/07/31/true-meaning-word-cisgender

"Is 'heterosexual' a slur? No. It describes an identity and experience. Because straight folks don’t typically experience their heterosexuality as an identity, many don’t identify as heterosexual — they don’t need to, because culture has already done that for them. Similarly, cisgender people don’t generally identify as cisgender because societal expectations already presume that they are. ...

"It’s an incredible and invisible power to not need to name yourself because the norms have already done that for you. You don’t need to come out as heterosexual or cisgender because it is already expected. Since it isn’t a derogatory term, those who take exception to it may be uncomfortable with trans issues or perhaps they are unwilling to confront their own privilege."

Ja, men XX-kromosomer er vel fortsatt kromosomene for hunnkjønn, og XY-kromosomer er fortsatt kromosomene for hannkjønn? Jeg har gitt X-kromosom til begge mine barn, mens faren har gitt de hhv Y og X kromosom? Eller er det også feil? 

Okay. Jeg har ikke hatt den praten med mine barn, antageligvis fordi at de er - så vidt jeg veit - cis begge to. Men jeg må si jeg finner det en anelse ironisk at man har dette behovet for å sette merkelapper på alt, fordi de mest brukte merkelappene ikke passer alle. 

Skrevet
1 time siden, Eplefe skrev:

Kromosomer er fryktelig mye mer enn XY og XX.
 

Vet ikke om det var det du tenkte på, men det er ganske fascinerende de gangene det ikke er XX eller XY! XXY, XXX, XYY eller når noen av de er skadet. Hvordan noen av kombinasjonene kan gi veldig store innvirkninger, mens noen er nesten umerkelige. Og at det ser ut til å påvirke på veldig overraskende områder i livet. Jeg syns ihvertfall det er det :teehe: 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Aslan skrev:

Vet ikke om det var det du tenkte på, men det er ganske fascinerende de gangene det ikke er XX eller XY! XXY, XXX, XYY eller når noen av de er skadet. Hvordan noen av kombinasjonene kan gi veldig store innvirkninger, mens noen er nesten umerkelige. Og at det ser ut til å påvirke på veldig overraskende områder i livet. Jeg syns ihvertfall det er det :teehe: 

Jeg hadde en kompis med Kleinfelter syndrom, altså XXY. Han er dessverre død nå, men det var bl.a. via han jeg lærte en del om hva kjønn egentlig er. Han hadde de typiske symptomene på Kleinfelter. Han var 2,04 høy, og veldig kraftig, men hadde veldig liten penis og pupper som var større enn størrelsen hans skulle tilsi. Han var også steril, og hadde lite hårvekst andre steder enn på hodet. I tillegg hadde han lavere IQ enn de fleste, ca 80, hvis jeg ikke husker feil. 

Genetisk kan man jo si Kleinfelter både hunn og hann, all den tid man kan dele opp kjønnskromosomene deres i både XX og XY, men fysisk er de hannkjønn. Hvis jeg ikke roter helt med genetikken, så vil tilstedeværelsen av Y resulterer i biologisk hannkjønn, uavhengig av hvor mange X'er som er tilstede. 

De med Kleinfelter faller utenfor de tradisjonelle kjønnsdefinisjonen, som sier at genetikk, kjønnsorganer og hormoner bestemmer biologisk kjønn. Her stemmer ikke genetikken overens med de fysiske attributtene. Og det finnes faktisk mennesker som fysisk er hannkjønn, men som genetisk har XX. 

Disse, sammen med intersex, er perfekte eksempler på at biologi, som også inkluderer genetikk, ikke bør tillegges for mye betydning for hvert enkelt menneskes kjønnsidentitet. Biologi er nemlig langt fra perfekt, og stemmer ikke alltid med oppfattelsen individet selv har.

Skrevet

Det jeg ikke helt forstår er hvorfor man ikke bare kan si at feks kvinner er forskjellige uten å måtte lage masse forskjellige definisjoner innad i gruppen? 

DET for meg blir fryktelig stigmatiserende og sneversynt.  Hvorfor sette masse merkelapper på folk når de føler seg som det kjønnet de er? 

Alle har forskjellige grader av feminine og maskuline egenskaper,  kan ikke det bare være greit? Må alt ha et navn og en defineres?  

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, Eplefe skrev:

@Aslan Jo, de er nettopp sånt jeg tenker på!

 

@Mud Fordi det ikke handler om feminine og maskuline egenskaper, men om kjønnsidentitet. 

Still don't get it.  

Og kjenner jeg er veldig glad jeg slapp å finne ut av hvilken kjønnsidentitet jeg hadde da jeg var ung jente som følte meg langt mer som en av gutta.  Jeg tror enkelte ting var enklere før.  

Skrevet
1 time siden, Mud skrev:

Still don't get it.  

Og kjenner jeg er veldig glad jeg slapp å finne ut av hvilken kjønnsidentitet jeg hadde da jeg var ung jente som følte meg langt mer som en av gutta.  Jeg tror enkelte ting var enklere før.  

Så lenge du følte deg som en av gutta, men ikke som gutt så hadde det vel ikke vært noe mer forvirrende enn det var. Det handler som sagt ikke om venner, hobbyer, legning, klær, leker, kjønnsuttrykk, om du bruker sminke eller hvor langt hår du har, det handler om hvilket kjønn du er. Å normalisere det å tenke over kjønn er jo ikke farlig eller negativt for noen, det er bare positivt for de som ikke er cis. Hvis noe så gjør det jo en mer sikker på identiteten sin, hva enn den er, å tenke igjennom den. 

Skrevet
22 minutter siden, Eplefe skrev:

Så lenge du følte deg som en av gutta, men ikke som gutt så hadde det vel ikke vært noe mer forvirrende enn det var. Det handler som sagt ikke om venner, hobbyer, legning, klær, leker, kjønnsuttrykk, om du bruker sminke eller hvor langt hår du har, det handler om hvilket kjønn du er. Å normalisere det å tenke over kjønn er jo ikke farlig eller negativt for noen, det er bare positivt for de som ikke er cis. Hvis noe så gjør det jo en mer sikker på identiteten sin, hva enn den er, å tenke igjennom den. 

Men hva i alle dager er da poenget med å definere seg feks som cis?  

Jeg skjønner mindre og mindre,  og jeg tror jeg er normalt oppegående. 

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, Mud skrev:

Men hva i alle dager er da poenget med å definere seg feks som cis?  

Jeg skjønner mindre og mindre,  og jeg tror jeg er normalt oppegående. 

Jeg la ut en artikkel om bruken av begrepet og et relevant sitat litt lengre oppe, men kort fortalt: det har den samme nytten som å definere seg som f.eks. heterofil. 

Skrevet
Akkurat nå, Eplefe skrev:

Jeg la ut en artikkel om bruken av begrepet og et relevant sitat litt lengre oppe, men kort fortalt: det har den samme nytten som å definere seg som f.eks. heterofil. 

Det er vel der jeg sliter.  Hva er poenget med å definere overhodet,  og å begynne å definere "normalen" blir enda mer meningsløst i mitt hode. 

Min sønn hadde forøvrig også en rosa periode.  Veldig rosa. Han ville bli prinsesse faktisk.  

Men jeg tror faktisk ikke omgivelsene kan ta skylda for at det snudde og han brått ble guttegutt og la kjolene på hylla. 

 Han er ikke av typen som lar seg påvirke noe særlig av andre , han kjører sitt eget løp og de andre gutta følger på. Det var noe som endret seg i han, han begynte å vise interesse for mer "maskuline " og "tøffe" ting , selv om det ikke er ting barn på hans alder normalt er opptatt av. Det var altså ingen i barnehage eller her hjemme som har påvirket interessene hans ( bortsett fra fiske, men graden av det kan vi ikke lastes for.  Småbarn er normalt ikke sååååååå opptatt av fisking uansett hva foreldrene gjør) , han ble bare plutselig langt mer oppmerksom på vikinger og krigere.  Biler er fortsatt totalt uinteressant,  alt må minst være 200 år gammelt eller fra naturen for å være av interesse.  

Samtidig har han fortsatt en stor interesse av matlaging. 

Jeg tør faktisk påstå at han er så "uberørt" av kjønnsroller som man kan få blitt siden i dagens samfunn , siden han er den særingen han er  , men allikevel har han alltid vært svært maskulin.  Selv når han gikk med prinsesse -kjole og trillet dukkevogn.  

Han er gutt rett og slett, med maskuline fakter . 

Akkurat som jeg var like mye jente som søstren mine når jeg var liten , til tross for at jeg hatet å leke med dukker og skydde alt rosa. 

Morsomt nok fikk vi samme oppvekst,  gikk på samme skole og var i samme miljø ,  allikevel var søster en typisk jente -jente og jeg var tøffere enn gutta og kronisk møkkete.  Vi er to forskjellige individer . Men vi er begge jenter både inni og utenpå. 

  • Like 1
Skrevet

Det hadde vært supert å leve i et samfunn der man slapp å definere, men når man tvinger alle som ikke er heterofil eller cis til å definere så er det forståelig at det dukker opp nøytral terminologi for resten og. 

 

Og, som sagt, kjønnsidentitet har ingenting med presentasjon å gjøre, så hverken jeg eller noen andre med litt peiling ville trodd at du, eller sønnen din, ikke var cis fordi han var prinsesse en stund eller fordi du var en av guttene.

  • Like 2
Skrevet
59 minutter siden, Eplefe skrev:

Det hadde vært supert å leve i et samfunn der man slapp å definere, men når man tvinger alle som ikke er heterofil eller cis til å definere så er det forståelig at det dukker opp nøytral terminologi for resten og. 

 

Og, som sagt, kjønnsidentitet har ingenting med presentasjon å gjøre, så hverken jeg eller noen andre med litt peiling ville trodd at du, eller sønnen din, ikke var cis fordi han var prinsesse en stund eller fordi du var en av guttene.

Men på meg virker det som det er om å gjøre å definere plutselig.  I langt større grad enn før.  Og det virker som det kommer fra de som ikke føler kjønnsidentitet med det kjønnet de er født med. 

Jeg forstår bare ikke greia.  

Nei, ingen som hadde peil hadde vel trodd at jeg var noe annet enn Cis selv om jeg var guttejente og har hengt mye i homofile miljøer , men jeg synes det er greit at jeg slapp å forholde meg til masse definisjoner når jeg vokste opp kjenner jeg. DA hadde jeg muligens blitt forvirret til tross for at jeg faller for menn og har innovertiss.  

Skrevet
19 minutter siden, Mud skrev:

Men på meg virker det som det er om å gjøre å definere plutselig.  I langt større grad enn før.  Og det virker som det kommer fra de som ikke føler kjønnsidentitet med det kjønnet de er født med. 

Jeg forstår bare ikke greia.  

 

Det handler vel mest om at samfunnet generelt har blitt mer åpent, og fått større aksept for individer som ikke faller ned i tradisjonelle boksene. 

Det er, etter min erfaring, de som er i den fasen av livet der de plasserer seg selv som har størst behov for å putte et navn på den båsen de føler seg i. Senere, når de føler seg komfortable med, og har akseptert, hvem de er, forsvinner det behovet for å definere. Jeg personlig opplever det motsatte av det du beskriver i forhold til min legning. Der er det andre, utenforstående, som har behov for å plassere merkelapp på meg. Jeg har alltid vært trygg på hvem jeg er, og har aldri følt behovet for å definere det, aldri vært i et skap osv. Men andre sliter med å ta på strak arm at jeg, som lever lesbisk, også sikler på mannfolk. De føler behov for en forklaring og et navn. Og derfor fant jeg på en merkelapp som jeg følte passet sånn nogenlunde; biseksuell lesbe. Ikke ut fra mitt behov for å definere, men andres behov for en knagg å henge meg på.

Skrevet
8 minutter siden, Lene_S skrev:

Men andre sliter med å ta på strak arm at jeg, som lever lesbisk, også sikler på mannfolk. De føler behov for en forklaring og et navn. Og derfor fant jeg på en merkelapp som jeg følte passet sånn nogenlunde; biseksuell lesbe.

:lol: Da er kanskje jeg en biseksuell heterofil, for det er jo kvinnfolk det er verdt å sikle litt på :ahappy: 

Skrevet
32 minutter siden, Yellow skrev:

Dame. Hetero med crush på Anja Hammerseng-Edin. :cool: 

Haha, akkurat det samme sier søstra mi :P Anja er forøvrig på ønskelista mi til jul også :D 

1 time siden, 2ne skrev:

:lol: Da er kanskje jeg en biseksuell heterofil, for det er jo kvinnfolk det er verdt å sikle litt på :ahappy: 

Det finnes faktisk en merkelapp for det: bi curious ;) 

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Lene_S skrev:

Det finnes faktisk en merkelapp for det: bi curious ;) 

Det kan hende det. Jeg trodde det bare hadde med estetikk å gjøre jeg - ei dame kan være heit uten at jeg har lyst til å ha meg med henne, liksom. Det er menn som er heite, uten at jeg nødvendigvis har lyst til å ha meg med dem :) 

Jeg er åpen for at det kan finnes ei dame der ute som gir meg lyst til å ha meg med henne, men til nå så har alt jeg har blitt tent på vært menn. Dessverre :P Jeg har jo alt ei "kone" ( @Belgerpia), men vi er ikke-praktiserende hetero begge to, det hadde vært mye mer morsomt med konemor om vi var praktiserende lesber :P 

Skrevet
25 minutter siden, 2ne skrev:

Det kan hende det. Jeg trodde det bare hadde med estetikk å gjøre jeg - ei dame kan være heit uten at jeg har lyst til å ha meg med henne, liksom. Det er menn som er heite, uten at jeg nødvendigvis har lyst til å ha meg med dem :) 

Uttrykket blir ofte brukt litt løsere enn det som blir beskrevet på Wikipedia, mange bruker slik du beskrev, som at man kan titte på samme kjønn uten at det nødvendigvis er seksuelle følelser med i bildet.

25 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg er åpen for at det kan finnes ei dame der ute som gir meg lyst til å ha meg med henne, men til nå så har alt jeg har blitt tent på vært menn. Dessverre :P Jeg har jo alt ei "kone" ( @Belgerpia), men vi er ikke-praktiserende hetero begge to, det hadde vært mye mer morsomt med konemor om vi var praktiserende lesber :P 

Kan det ikke være verdt et forsøk å prøve da? *jobber med å vinne vervepremie* :P 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...