Bjeffing på lyder og ting

[Rosin]

Labbisen på 8 måneder har begynt å bjeffe litt på rare lyder, mest når vi er hjemme innendørs, men i dag møtte vi en barnevogn på tur som plutselig ble skummel også. Vanligvis er hun bare glad og gal, så dette er litt rart. Er det den berømte spøkelsesalderen? Hvordan bør jeg reagere på bjeffingen? Har til nå oversett det helt, men jeg skvetter skkelig hver gang hun bjeffer, så det frister veldig å gå mer aktivt inn for å få henne til å slutte!   

[Kristina]

Odin hadde en periode hvor ting ute var skummelt (4 mnder). Nå har det gått over i bytte mot en idé om at han skal beskytte huset mot farlige ånder.  

Det utendørs gjorde vi ikke så mye med. I den grad det gikk og han ikke ble for redd forsøkte jeg å gi han mulighet for å utforske det som var skummelt, ellers gikk det i å trekke oss tilbake og avlede med snop/lek. Det gikk fort over, men man føler seg jo ganske teit når det står på!

Inne har jeg nulltoleranse for varsling på lyder av hensyn til naboene. Da får han et nei (styrken på neiet kommer Ann på tid på døgnet! Klokka 0215 = Brøl! 1615=æppæpp) og et alternativ jeg kan belønne for (sitt, ligg, kom her etc). Det har hvertfall fungert veldig fint hos oss. Du må se henne an da, virker hun engstelig inne ville jeg ikke korrigert for lyder men bare gitt henne alternativer oppgaver.