Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

har en hund som er redd for absolutt alt. hun er redd når det kommer folk på besøk, og da har hun halen mellom beina hele tiden og løper etter meg. hun bjeffer hele tiden når hun hører at noen kommer inn døren. det er ikke bare litt bjeffing, men kjempe mye. hvis hun hører "banke-lyder"(nødvendigvis ikke bank, men lignende), så begynner hun å bjeffe som en galing. hun kan bjeffe om så hvor lenge. begynner å bli lei av at hun bjeffer for alt. noen som har tips på hva som kan hjelpe?

Skrevet

Har en BC med en del redsel og det er ikke så enkelt med slikt. Det første jeg vil råde deg er å øse på med tålmodighet, mye tålmodighet. 

Min ville bjeffe som en tulling hvis han hørte bankelyd på tv serier/film eller lyder som lignet. Da bruker jeg alltid si med tullete glad stemme: Ka du tulle me? Det e jo bare på PCen. Og så flirer jeg kanskje litt. Etter en stund har dette sluttet helt, jeg merker at når jeg ser noe jeg ikke har sett på før så gjør jeg meg liksom klar for at han skal reagere, men det skjer ikke. Han har begynt å skjønne den.
 

Ellers ville jeg prøvd å finne ut hvorfor hun er redd. Er det fordi folk som kommer er store? Fordi de stirrer? (min syns det er skummlest i verden med at folk ser på han). Ergo får ikke folk lov å se på han. Da jeg hadde adferds konsulent hos meg for ett år siden ba hun meg om å finne ut om han taklet best folk på besøk hvis han var på rommet mitt alene, eller om han syns det var bedre å få sitte hos meg for støtte. 

Kanskje en god ide å få en konsulent hjem og hjelpe deg med det? :)

  • 2 weeks later...
Skrevet
På 12.11.2015, 21.29.18, MissHeike skrev:

Har en BC med en del redsel og det er ikke så enkelt med slikt. Det første jeg vil råde deg er å øse på med tålmodighet, mye tålmodighet. 

Min ville bjeffe som en tulling hvis han hørte bankelyd på tv serier/film eller lyder som lignet. Da bruker jeg alltid si med tullete glad stemme: Ka du tulle me? Det e jo bare på PCen. Og så flirer jeg kanskje litt. Etter en stund har dette sluttet helt, jeg merker at når jeg ser noe jeg ikke har sett på før så gjør jeg meg liksom klar for at han skal reagere, men det skjer ikke. Han har begynt å skjønne den.
 

Ellers ville jeg prøvd å finne ut hvorfor hun er redd. Er det fordi folk som kommer er store? Fordi de stirrer? (min syns det er skummlest i verden med at folk ser på han). Ergo får ikke folk lov å se på han. Da jeg hadde adferds konsulent hos meg for ett år siden ba hun meg om å finne ut om han taklet best folk på besøk hvis han var på rommet mitt alene, eller om han syns det var bedre å få sitte hos meg for støtte. 

Kanskje en god ide å få en konsulent hjem og hjelpe deg med det? :)

hvor får man tak i en konsulent?

Skrevet

Huff dette høres slitsomt ut både for den nervøse hunden og deg. Kan ikke være bra for henne å være så mye redd hele tiden. Er hun sosialisert som valp? Gått valpekurs eller miljøtrening? Hun må lære seg at bankelyder betyr at ingenting skjer. Vi hadde en vakthund før. Han reagerte på bankelyder, ringeklokke, bildører som slamrer etc. Jeg ble sånn som MissHeike, gjorde meg klar for bjeffing når jeg så noe på tvn i tilfelle det kom en lyd der han reagerte på. Med hunden vi har nå har jeg helt fra vi fikk han i hus gått å banket i dører og vegger, laget masse bankelyder hele tiden, og latet som ingenting, sånn lærte han at dette er dagligdagse lyder som ikke betyr noenting. Men vet ikke om man kan avlære på samme måte. snakk med den lokale hundeklubben, de har sikkert tips til en instruktør du kan snakke med eller en adferdskonsulent. Lykke til, håper du finner ut av dette.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet
På 12.11.2015, 20.46.15, Piaanne skrev:

har en hund som er redd for absolutt alt. hun er redd når det kommer folk på besøk, og da har hun halen mellom beina hele tiden og løper etter meg. hun bjeffer hele tiden når hun hører at noen kommer inn døren. det er ikke bare litt bjeffing, men kjempe mye. hvis hun hører "banke-lyder"(nødvendigvis ikke bank, men lignende), så begynner hun å bjeffe som en galing. hun kan bjeffe om så hvor lenge. begynner å bli lei av at hun bjeffer for alt. noen som har tips på hva som kan hjelpe?

 

Vansklig å svare konkret, siden jeg ikke har sett hunden. Men, jeg har hatt angsthund selv. Som kunne reagere som din, bare lydløst og hakket mer hysterisk. Hun fikk panikk om det kom folk på besøk, halen mellom bena,gjemte seg, tissa på seg, skalv, sikla og om noen forsøkte å komme nær, kunne hun glefse i forsvar.

De grepene vi gjorde, var rett og slett at hun ikke behøvde å forholde seg til folk som kom. Vi brukte bur, (for uten bur så prøvde hun å grave seg igjennom veggen omtrendt) buret var hennes trygge sted, men hennes lukt. Den ble en slags hule, da vi hadde teppe over. Dette buret sto skjermet, på et annet rom, der besøkende ikke fikk gå inn. Du kan jo forsøke noe liknende, ikke la hunden forholde seg til noe den ikke fikser. La burdøra/døra til rommet hennes stå åpen, slik at hun kan komme ut når hun vil, men ingen får komme inn til henne.

Dette med bjeffing er jeg ikke sikker på hvordan du skal fikse, det kan hende det forsvinner av seg selv når hun blir tryggere. Men jeg ville ha tatt kontakt med raseklubben/oppdretter for råd ang lyd. Tibber er det vel ganske mye lyd i av natur ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...