Gå til innhold
Hundesonen.no

Første hund alene. Student i leilighet.


Franky
 Share

Recommended Posts

6 minutter siden, Lunatic skrev:

Ikke stikker av? :P
Jeg vil nok heller aldri gå så langt som å kalle Whippet for en førerorientert rase. Alle de jeg kjenner er "vanlige" Whippeter med "vanlige" eiere som kun har hund for kos og selskap, og de kan ikke gå løs. Blir de sluppet så kommer de som regel ikke inn igjen, spesielt ikke hvis de ser noe som er mer interessant. Selvfølgelig er det jo et treningsproblem også, men det er jo en jakthund.

 

Da har vi helt forskjellige erfaringer med rasen ;)

RED: Nei, jeg vil ikke kalle rasen førerorientert i den forstand, men TS skrev om førerorientert og innkalling, og min erfaring er at whippeten som regel holder seg i nærheten av eier på tur. Det er ikke sånn at innkallingen kommer rekende på et sølvfat, men det er ikke den erfaringen jeg sitter igjen med at det gjør på hunder flest heller. Man må jo jobbe for at hunden skal gidde å komme. Klart, ønsker ikke TS en whippet, så er h*n helt fri til å velge noe annet. På generelt grunnlag synes jeg rasen passer til de fleste av kriteriene på TS's liste. Det var vel heller et forsøk på å rette opp i myten om at en whippet ikke kan gå løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min whippet stikker heller ikke av, men førerorientert kan jeg ikke skryte på henne at hun er :) . Vi har ikke trent så mye innkalling, hun hører ok på navnet sitt men jeg ønsker å få den bedre (vil tro den blir det når jeg får fingeren ut..).

Lite lyd og bjeffing - definitivt! Jeg får helt fnatt når vi møter gneldrete hunder og blir veldig glad for at min er stille :P .

Selv om de er en hund som gjerne er i nærheten så skal det mye til for at de er villige til å "dø" for belønning sånn som jeg ville beskrevet mange raser jeg tenker på som førerorientert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Mirai skrev:

Selv om de er en hund som gjerne er i nærheten så skal det mye til for at de er villige til å "dø" for belønning sånn som jeg ville beskrevet mange raser jeg tenker på som førerorientert.

Da må man kanskje finne ut hva man definerer som førerorientert. I mitt hode er førerorientert og lettmotivert to helt forskjellige ting nemlig. Det finnes jo førerorienterte hunder(som holder seg i nærheten på tur, ikke stikker av eller drar på jakt, som min venninnes japaner), men som er vanskelige å motivere til trening. En hund som ikke er førerorientert er i mitt hode en selvstendig hund som gir en beng i hvor eier befinner seg og som stikker på tur på egenhånd når den måtte finne det for godt. Slik opplever jeg ikke whippeten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lunatic jeg kjenner faktisk ingen whippeter som ikke kan gå løs i skog og i parker, og jeg kjenner en del. Det er generelt en rase som er temmelig rævdiltere på tur. Vet ikke om noen som legger ut på jakt av seg selv, slik typiske jakthunder kan gjøre. I radius er de temmelig like dvergpinschere og BCen vi hadde. :) 

Treningsmessig vil jeg si de er lettlærte og lettmotiverte, men med veldig lav utholdenhet. De er helt med og gir 100% for en brødsmule, inntil de plutselig bare er helt ferdig (der pinscher gjerne er lettlært, ikke fullt så lettmotivert, men har langt større treningsmessig utholdenhet). Whippet er altså ikke en rase jeg ville kjøpt om en har planer om lydighet eller slike ting på konkurransenivå, men pinscher kan funke bra.

Morsomt med det, men samtlige av retrieverne jeg har vært borti har hatt langt høyere radius enn whippetene jeg kjenner, og hannene har gjerne stukket kilometervis etter tisper. Og dette er jo raser som enkelte på hundesonen virker å mene er født med god innkalling og liten radius :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å holde seg i nærheten er ikke nødvendigvis det samme som god innkalling? Kovu går sjelden mer enn 10 meter unna meg når han går løs på tur. Det gjør han dog kun på områder med god oversikt eller ingen sjanse for å treffe på f.eks. andre hunder, siden innkallingen da er litt 50/50.

Odin går også ganske klint innpå meg på tur, men han kommer derimot også når jeg roper, hvis han nå først skulle befinne seg på avstand. 

Innkallingen vil jeg påstå i stor grad er et resultat av trening, og dermed også trenbarhet hos hunden. Førerorienteringen er en litt annen sak, men ikke nok alene. Mener jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men der mye lettere å trene innkalling med en rase som er interessert i eier, holder seg i nærheten og i tillegg er lett å belønne, enn det er å trene med en rase som stryker på ett eller flere av punktene :) 

Treningsmessig er det ikke førerorientering whippeten stryker på, men treningsmessig utholdenhet.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lunatic skrev:

Ikke stikker av? :P
Jeg vil nok heller aldri gå så langt som å kalle Whippet for en førerorientert rase. Alle de jeg kjenner er "vanlige" Whippeter med "vanlige" eiere som kun har hund for kos og selskap, og de kan ikke gå løs. Blir de sluppet så kommer de som regel ikke inn igjen, spesielt ikke hvis de ser noe som er mer interessant. Selvfølgelig er det jo et treningsproblem også, men det er jo en jakthund.

 

Hvis jeg skulle hatt ny hund i morgen, kun som selskapshund, så hadde jeg tvert kjøpt meg Bedlington Terrier! De er så kule, og alle jeg har møtt har bare vært skikkelig klovnete og herlige. Jeg er virkelig ikke så fan av utstillingsklippen på dem, men fy søren så søte de er hvis de har en valpeklipp/sportsklipp :wub:

Jeg har inntrykk av at de er veldig enkle sjeler. Det er jo en terrier, men det sies at de er den terrieren som er minst "terrier" i gemytt. Krever jo en del pelsstell fordi de ikke røyter. Men se så herlig :wub: 

bedlington-terrier-4.jpg

Bedlington22140002.jpg

 

RED: Whooops! Fikk ikke med meg at du ikke ville ha pelsstell! Da utgår jo bedlisen glatt :P

 

MEN! Da kan jeg jo anbefale Labrador! Du ville ha en grei og enkel hund, og du hadde også tenkt på labbe? Hvorfor ikke gå for det? :) Jeg hadde en Labrador som student, og hun var med meg i en et bittelite kollektiv midt i Oslo sentrum (hadde vel ca 10kvm for meg selv), samt i større kollektiv senere. Det gikk helt fint. Inne skal de jo sove og slappe av uansett, så de tar jo ikke så mye plass. Min var ei lita tispe da, hennes idealvekt lå på 27-28 kg :) Så det går an å finne litt nettere individer av disse retrieverne også :) 

Min labbis var litt atypisk i gemyttet, hun var ganske selvstendig og alltid på søkern etter mat ute. Men hun var veldig enkel og grei, var med meg overalt: på buss, bane, trikk, til venner, på jobb, uten at det var noe som helst problem. Hun bare la seg ned og ventet på at vi skulle videre.

De røyter jo grusomt da, så du må forvente masse pels overalt i røytesesongen, eller så må du børste hver eneste dag. Heldigvis har de ikke så små og korte hår som setter seg fast i absolutt alt :) Veldig greit å støvsuge opp. Men jeg støvsugde hver dag + børsting i de verste periodene.

Man skal lete lenge etter finere hunder :wub: 

Jeg har aldri vært borti en whippet som ikke kan gå løs, og jeg har også truffet en god del whippeter.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Men å holde seg i nærheten er ikke nødvendigvis det samme som god innkalling?

Det har jeg heller aldri påstått. Jeg sa bare at det å definere førerorientert som det samme som lettlært/lettmotivert er feil. Whippeten holder seg i nærheten av eier på tur og da mener jeg det er innafor å kalle de førerorienterte. 

1 time siden, simira skrev:

Innkallingen vil jeg påstå i stor grad er et resultat av trening, og dermed også trenbarhet hos hunden. Førerorienteringen er en litt annen sak, men ikke nok alene. Mener jeg.

Ja, innkalling er trening. Whippeten må trenes til å komme på innkalling på lik linje som med alle andre hunder. Min whippet kommer som oftest som et skudd på innkalling, selv om hun vet at det er "kjedelige" dyrebutikkgodbiter hun får til belønning. Jeg tror noe av treningsviljen og hvor mye de er villige til å jobbe kommer litt an på hva de har erfart fra de er små. Hvis treningen er lydbetont og gøy når de er små, er det større sannsynlighet for at de synes trening er kjekt som voksne, selv om de ikke har utholdenheten og konsentrasjonen til en bruksrase. Begynner man med innkallingstrening når hunden er valp og lar den gå løs jevnlig så tror jeg ikke det er noe som helst problem. 

Det er jo også sånn at samhandling med whippets bør være så lysbetont som mulig, for hvis du er sur og grinete, så gidder de ikke være med deg og aller minst adlyde deg. 

Jeg har ikke inntrykket av at whippet er noe vanskeligere rase å ha og trene til normal hverdagslydighet enn de fleste andre selskapshunder, og til TS sitt bruk tror jeg de er mer enn gode nok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Sprettballen skrev:

Det har jeg heller aldri påstått. Jeg sa bare at det å definere førerorientert som det samme som lettlært/lettmotivert er feil. Whippeten holder seg i nærheten av eier på tur og da mener jeg det er innafor å kalle de førerorienterte. 

Ja, innkalling er trening. Whippeten må trenes til å komme på innkalling på lik linje som med alle andre hunder. Min whippet kommer som oftest som et skudd på innkalling, selv om hun vet at det er "kjedelige" dyrebutikkgodbiter hun får til belønning. Jeg tror noe av treningsviljen og hvor mye de er villige til å jobbe kommer litt an på hva de har erfart fra de er små. Hvis treningen er lydbetont og gøy når de er små, er det større sannsynlighet for at de synes trening er kjekt som voksne, selv om de ikke har utholdenheten og konsentrasjonen til en bruksrase. Begynner man med innkallingstrening når hunden er valp og lar den gå løs jevnlig så tror jeg ikke det er noe som helst problem. 

Det er jo også sånn at samhandling med whippets bør være så lysbetont som mulig, for hvis du er sur og grinete, så gidder de ikke være med deg og aller minst adlyde deg. 

Jeg har ikke inntrykket av at whippet er noe vanskeligere rase å ha og trene til normal hverdagslydighet enn de fleste andre selskapshunder, og til TS sitt bruk tror jeg de er mer enn gode nok. 

Det er jo forsåvidt ganske interessant å diskutere det begrepet :) . Jeg tenker nok mer i retning av "hvor interessert er den i å jobbe sammen med fører og arbeidskapasitet" når jeg sier føreroritentert. Og at inni der ligger også i hvilken grad hunden er lettmotivert. 
Hvis vi ser på det som å være i nærheten av fører og ikke ha "fuglehundradius" på tur så er jeg enig i at de er førerorienterte. 

Edit: Mirai var dritvanskelig å belønne på valpekurs (klikkerkurs) forøvrig, både med jakt (ikke effektivt i innlæringen pga tidsbruk) og mat. Hun ser ut til å ha blitt mer "på" og interessert i mat den siste tiden, så har tenkt til å starte litt igjen. Kan ikke drive med masse terping, men det går hvertfall noe inn i knollen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Mirai skrev:

Det er jo forsåvidt ganske interessant å diskutere det begrepet :) . Jeg tenker nok mer i retning av "hvor interessert er den i å jobbe sammen med fører og arbeidskapasitet" når jeg sier føreroritentert. Og at inni der ligger også i hvilken grad hunden er lettmotivert. 
Hvis vi ser på det som å være i nærheten av fører og ikke ha "fuglehundradius" på tur så er jeg enig i at de er førerorienterte. 

Edit: Mirai var dritvanskelig å belønne på valpekurs (klikkerkurs) forøvrig, både med jakt (ikke effektivt i innlæringen pga tidsbruk) og mat. Hun ser ut til å ha blitt mer "på" og interessert i mat den siste tiden, så har tenkt til å starte litt igjen. Kan ikke drive med masse terping, men det går hvertfall noe inn i knollen!

Førerorientert - orientert rundt fører. Blitz har hele tiden kontroll på hvor jeg befinner meg, og om jeg plutselig endrer retning på tur uten å si noe, så kommer hun veldig fort etter. Hun orienterer seg hele tiden hvor jeg befinner meg. Det mener jeg er å være førerorientert.

Blitz er også lettmotivert fordi hun er matvrak, ikke i samme liga som schäferen, men matvrak likefult. Det er også til en viss grad genetisk. En hund som ikke er glad i mat er som regel desto verre å motivere, fordi en veldig vanlig kilde til motivasjon er så og si utelukket. En terv jeg kjenner er kjempetynn fordi han ikke liker mat, han er heller ikke utpreget glad i lek. Av den grunn kan han nesten ikke være løs og han er vanskelig å trene. Vi kan vel være enig om at terv er en rase definert som førerorientert? Og det ER han her også. Han vet alltid hvor du er hen. Han er lettlært også, men eier har egentlig ikke noe å tilby han som han vil ha, siden han verken liker mat eller lek. 

En forutsetning for at en whippet skal være lett å motivere, er jo at den er glad i mat. Er den ikke glad i mat, er den heller ikke lett å trene eller motivere. Lek osv. er noe man må holde ved like fra den er valp. Slutter man helt å leke, vil det ofte "glemmes". Schäferen min holdt på å slutte å leke da hun begynte å vokse til, fordi jeg ikke fokuserte på det. Det ble heldigvis snudd fort, men jeg kunne endt opp med en hund som ikke så vitsen i lek. Selv en skikkelig brukshund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Førerorientert - orientert rundt fører. Blitz har hele tiden kontroll på hvor jeg befinner meg, og om jeg plutselig endrer retning på tur uten å si noe, så kommer hun veldig fort etter. Hun orienterer seg hele tiden hvor jeg befinner meg. Det mener jeg er å være førerorientert.

Blitz er også lettmotivert fordi hun er matvrak, ikke i samme liga som schäferen, men matvrak likefult. Det er også til en viss grad genetisk. En hund som ikke er glad i mat er som regel desto verre å motivere, fordi en veldig vanlig kilde til motivasjon er så og si utelukket. En terv jeg kjenner er kjempetynn fordi han ikke liker mat, han er heller ikke utpreget glad i lek. Av den grunn kan han nesten ikke være løs og han er vanskelig å trene. Vi kan vel være enig om at terv er en rase definert som førerorientert? Og det ER han her også. Han vet alltid hvor du er hen. Han er lettlært også, men eier har egentlig ikke noe å tilby han som han vil ha, siden han verken liker mat eller lek. 

En forutsetning for at en whippet skal være lett å motivere, er jo at den er glad i mat. Er den ikke glad i mat, er den heller ikke lett å trene eller motivere. Lek osv. er noe man må holde ved like fra den er valp. Slutter man helt å leke, vil det ofte "glemmes". Schäferen min holdt på å slutte å leke da hun begynte å vokse til, fordi jeg ikke fokuserte på det. Det ble heldigvis snudd fort, men jeg kunne endt opp med en hund som ikke så vitsen i lek. Selv en skikkelig brukshund. 

Ok, da er det hvertfall greit å rydde i det for da tror jeg ikke at vi har samme utgangspunkt når vi først sier "førerorientert" i tråden og om en whippet er det eller ikke :) . Spørs hva trådstarter mener med det da, hehe..

Men; vi snakker vel om rase, og ikke individ? Hvis alt går på individ så kan vi vel ikke si at noen raser er "A eller B" i det hele tatt. Jeg tenker hvertfall at en lettrent whippet er mer et unntak enn en regel i rasen, og at en belger som hverken liker mat eller noen form for belønning også er mer unntak.
Enig i det med at lek må vedlikeholdes! Der er mitt individ bedre enn på matdelen forøvrig.. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Mirai skrev:

Ok, da er det hvertfall greit å rydde i det for da tror jeg ikke at vi har samme utgangspunkt når vi først sier "førerorientert" i tråden og om en whippet er det eller ikke :) . Spørs hva trådstarter mener med det da, hehe.


Men; vi snakker vel om rase, og ikke individ? Hvis alt går på individ så kan vi vel ikke si at noen raser er "A eller B" i det hele tatt. Jeg tenker hvertfall at en lettrent whippet er mer et unntak enn en regel i rasen, og at en belger som hverken liker mat eller noen form for belønning også er mer unntak.
Enig i det med at lek må vedlikeholdes! Der er mitt individ bedre enn på matdelen forøvrig.. :lol:

Jo, vi snakker selvfølgelig om rase. Poenget mitt var egentlig å beskrive hva jeg mener er en førerorientert hund. At det ikke er vanlig at terver har matvegring er en ting; poenget var at han var en førerorientert hund selv om han ikke blir motivert av mat eller lek og dermed en vanskelig hund å trene. 

Lettrent og lettrent, det er nok veldig individ og oppvekstbasert såklart, men jeg er litt enig med @Elisabeth00 jeg tror ikke det nødvendigvis er evnen til å lære fort(uvaner og å gjøre ramp som lønner seg for de, er de jo en kløpper på å lære fort. F.eks. raide søppelkassen og de er fryktelig kreative), det handler vel mer om at det er varierende hvor lette de er til å motivere og en noe skrantende utholdenhet med mindre målet gir en enorm motivasjon i seg selv(som å finne noe überspennende eller godt i søppeldunken). Det å være smart og lettlært blir ikke nødvendigvis brukt til bare det som er konstruktiv fra eiers synspunkt, det avhenger av hva slags motivasjonsfaktor hunden er villig til å jobbe for.

Poenget mitt er ikke å si at whippet er en fantastisk lett rase som lærer alt kjempefort og er superenkel å lære alt mulig(gid om de var), men at det ikke er hunder for spesielt interesserte og de krever ikke særlig mer eller er spesielt vanskeligere å oppdra med normal lydighet enn den gjengse selskapshund. Det er alt etter hva eier legger opp til.

Red: Hadde tagga feil person :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest startinnlegget før nå, men jeg syns whippet svarer godt til punktene. Det var vel omtrent slik min liste så ut da vi bestemte oss for whippet. For meg er det fullstendig uaktuelt å ha hunder som ikke kan gå løse, jeg har hundene løse flere ganger i uken, så det er en stor del av mitt hundehold. Det var også viktig at hunden krevde lite (men samtidig kunne være med på alt), var enkel (ikke trengte mengder av oppdragelse og tid for å bli en okei hund), glad i mennesker og at den gikk overens med alt av hunder. Rett og slett en enkel og grei hund.

4 timer siden, simira skrev:

Jeg tror det der kommer veldig an på øyet som ser. Som du sier, de er ikke nødvendigvis noe vanskeligere å få innkalling på enn en del spisshunder og andre "vanskelige" raser. Men noen labrador er de jo heller ikke. Og jeg har en slik "vanskelig" rase, det skal være ganske mye lettere å få god innkalling før jeg kaller den førerorientert. Min neste hund skal være en middels stor hund som er førerorientert og kan gå løs "overalt", og whippet er ikke i nærheten av å komme på den lista.

Om din ridgeback representerer normalen for rasen (mitt inntrykk er at innkalling omtrent ikke er eksisterende på han, og at han omtrent ikke kan gå løs), så er ridgebacken milevis unna den gjennomsnittlige whippeten. Derfor syns jeg det er litt merkelig at du i det hele tatt trekker sammenligningen. Så om du skal sammenligne whippeten med noen av rasene du har, så ligger den nærmere DSG'en når det gjelder innkalling og radius. :)

Whippeten er generelt sett en rase det ikke er vanskelig å få innkalling på, dvs at en gjennomsnittlig førstegangseier vil klare dette enkelt og greit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...