Gå til innhold
Hundesonen.no

Første hund alene. Student i leilighet.


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg har vokst opp med hunder, vi har hatt Cairn Terrier og Dalmatiner. Jeg har nå bodd alene en del år som student her i Oslo, og har lenge lekt med tanken på å skaffe meg en hund. Det er nok bedre å skaffe meg en nå, når jeg har en del fritid, enn når jeg er utstudert.

Jeg kan tilby hunden:

  • Gode turmuligheter
  • Moderat mental aktivisering
  • Penger til alt av økonomiske utgifter
  • Selvfølgelig masse kjærlighet og forhåpentligvis glede.

Hunden jeg ser for meg:

  • Ikke veldig stor (helst under 20 kg), men heller ikke noen veskehund.
  • Den må ikke være en bjeffer – det er ganske lytt mellom leilighetene.
  • Helst bør den også kreve minimalt med pelsstell.
  • Den må gå fint sammen med barn, både fordi jeg ofte omgås min lille niese, men også for jeg selv sikkert skal få barn i løpet av de neste ti årene. Den bør heller ikke være kjent for å være aggressive mot andre hunder.
  • Førerorientert og uproblematisk med innkalling
  • Jeg vet at hunder ikke skal være for mye alene, men når jeg etterhvert skal ut i arbeid blir det jo nesten en nødvendighet.

Egentlig har jeg alltid tenkt at Labrador/Golden er perfekte hunder, men de blir rett og slett for svære. Har også tenkt litt på Border Terrier, men det er noe med terriergemyttet som gjør at den ikke er helt perfekt

Skrevet

Hva gjør at du tenker golden/labrador er for stor? Om det er det du virkelig har lyst på hadde jeg gått for det. Jeg har golden som student, og bor i leilighet (riktig nok sammen med samboer). Hun er perfekt som "studenthund," med på det meste, men tåler allikevel rolige perioder når jeg ikke har så mye fritid. Hun veier litt over 30 kg, men jeg tenker ikke på hennes størrelse som noe problem. Inne tenker jeg at hunden uansett skal ligge stille og slappe av, og da spiller ikke størrelse så stor rolle. :) De fleste goldener og labradoerer er det også greit å få ganske grei hverdagslydighet på, slik at størrelsen ikke oppfattes som noe problem om man skal ha de med på kollektivtrafikk eller bort til andre. 

Skrevet
1 minutt siden, simira skrev:

Hvis du synes goldenpelsen er ok så kan jo toller være et godt alternativ.

Jeg synes en god toller er en fin hund, men vet ikke helt om jeg hadde turt å kjøpe toller allikevel. Mye utrolig dårlig mentalitet og dårlig helse ute og går på de om dagen. Og de er ikke så fryktelig mye mindre enn en litt nett og fin golden/labrador. 

Skrevet

Whippet må jo være midt i blinken. Kanskje ikke den fødte "rævdilter", men det er vel ikke noe vanskeligere å få god innkalling og bra førernærhet på dem, enn det meste annet. Retrivere tar seg like gjerne en tur på egenhånd, de, om lydigheten mangler.

Skrevet
26 minutter siden, Pringlen skrev:

Whippet må jo være midt i blinken. Kanskje ikke den fødte "rævdilter", men det er vel ikke noe vanskeligere å få god innkalling og bra førernærhet på dem, enn det meste annet. Retrivere tar seg like gjerne en tur på egenhånd, de, om lydigheten mangler.

Noen av de whippetene jeg har hatt har vært en av de største rævdilterne jeg har vært borti og mer irriterende tett enn mange av BC'ene her på gården :P 

og de elsker gjerne å legge sin elsk på en person :P sånn type elsk at innimellom vil ikke andre passe de, hvis jeg holder på ute :lol: 

men jeg har aldri trent særlig innkalling på mine, kun gitt de godbiter når de har kommet.. Og mine kan jeg ha løs nesten hvor som helst.. Så lenge de ikke har noe spennende å jakte på (som med mange andre hunder).. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Nemi skrev:

Jeg synes en god toller er en fin hund, men vet ikke helt om jeg hadde turt å kjøpe toller allikevel. Mye utrolig dårlig mentalitet og dårlig helse ute og går på de om dagen. Og de er ikke så fryktelig mye mindre enn en litt nett og fin golden/labrador. 

Jeg synes de har blitt mye bedre? Er en del tollere i rl-miljøet, og lite problemer med dem ihvertfall. Er enig i at det har vært litt rusk på dem, men har hatt inntrykk av at det har bedret seg de siste årene.

Mer førerorienterte enn whippet vil jeg ihvertfall si at de er.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes også whippet svarer til de fleste punkter. Jeg vet ikke helt hva du legger i uproblematisk og førerorientert ift. innkalling, da dette må trenes på omtrent uansett rase. Jeg brukte mer tid på å lære whipsen innkalling enn schäferen, men de er for det første to veldig forskjellige raser i tillegg til at de som individer er som natt og dag. Likevel har det ikke vært noe problem å lære innkalling ift. vanlige ting. Klart, stikker schäferen på harejakt, så kommer hun om jeg blåser i fløyta. DET gjør ikke whipsen. Det gjør bare at jeg er noe mer obs i områder jeg kan treffe villt. Stort sett går vi i områder hvor mange andre også går, og da er det ikke spesielt mye villt som tar turen innom, og siden mi ikke leter/sporer etter noe ¨å jage så er det egentlig uproblematisk.

Skrevet

Det går fint med relativt stor hund i leilighet. Jeg hadde en Siberian også når jeg var student. Nå veide han jo ikke så mye over 20kg, men han var like stor som en stor Schæfer tispe. Så om størrelsen er hele årsaken til at du ikke vurderer golden/labrador så ville jeg kanskje ikke latt det være stopperen. Om du derimot er usikker på om de virkelig er rasen for deg, så er det jo bare å undersøke videre :)
Mange fine raser der ute. Jeg har også et godt inntrykk av whippet, men de er jo ganske annerledes enn en retriever. En spaniel er vel slik sett likere, men de må jo stelles da. Også de med mindre pels enn cockeren. Men vet ikke om det er så veldig stor forskjell på en welsh/engelsk springer og en golden? Det er det sikkert andre her inne som vet :)

Har ikke noen konkrete raseforslag selv. Jeg liker nok en litt for annen type hund enn deg til at jeg har satt meg så inn i hva du virker til å ønske.  Har riktignok en venninne med en Pinscher, og det er jo en hendig størrelse og lettvint pelsstell. Men jeg har inntrykk av at de kan være litt ymse i gemyttet og at man bør undersøke nøye før man kjøper enn.

Skrevet
8 minutter siden, Snøfrost skrev:

Det går fint med relativt stor hund i leilighet. Jeg hadde en Siberian også når jeg var student. Nå veide han jo ikke så mye over 20kg, men han var like stor som en stor Schæfer tispe. Så om størrelsen er hele årsaken til at du ikke vurderer golden/labrador så ville jeg kanskje ikke latt det være stopperen. Om du derimot er usikker på om de virkelig er rasen for deg, så er det jo bare å undersøke videre :)
Mange fine raser der ute. Jeg har også et godt inntrykk av whippet, men de er jo ganske annerledes enn en retriever. En spaniel er vel slik sett likere, men de må jo stelles da. Også de med mindre pels enn cockeren. Men vet ikke om det er så veldig stor forskjell på en welsh/engelsk springer og en golden? Det er det sikkert andre her inne som vet :)

Har ikke noen konkrete raseforslag selv. Jeg liker nok en litt for annen type hund enn deg til at jeg har satt meg så inn i hva du virker til å ønske.  Har riktignok en venninne med en Pinscher, og det er jo en hendig størrelse og lettvint pelsstell. Men jeg har inntrykk av at de kan være litt ymse i gemyttet og at man bør undersøke nøye før man kjøper enn.

Jeg er ikke så bekymret for gemyttet til pinscheren som at jeg ikke vil kalle de førerorientert. Men nå synes jeg ikke whippeten er spesielt føreorientert heller da, ikke på den måten at de gjerne følger med eieren på tur heller enn å jakte, f.eks. Ja, noen gjør det, men det er ikke typisk for rasen?

Da ville jeg heller sett på dansk/svensk gårdshund, de er mer førerorienterte enn pinscheren. De har jakt også, men skal jo tradisjonelt holde seg nær hjemmet. De kan varsle da, så det spørs om det er for mye lyd. De jeg kjenner til som er vokst opp i blokk/bygård varsler ikke på alt og alle. Odin varslet kun på vår egen dør.

Skrevet
4 minutter siden, simira skrev:

Jeg er ikke så bekymret for gemyttet til pinscheren som at jeg ikke vil kalle de førerorientert. Men nå synes jeg ikke whippeten er spesielt føreorientert heller da, ikke på den måten at de gjerne følger med eieren på tur heller enn å jakte, f.eks. Ja, noen gjør det, men det er ikke typisk for rasen?

Da ville jeg heller sett på dansk/svensk gårdshund, de er mer førerorienterte enn pinscheren. De har jakt også, men skal jo tradisjonelt holde seg nær hjemmet. De kan varsle da, så det spørs om det er for mye lyd. De jeg kjenner til som er vokst opp i blokk/bygård varsler ikke på alt og alle. Odin varslet kun på vår egen dør.

Vi har vel litt ulike utganspunkt, for i forhold til en Siberian er en Pinscher temmelig førerorientert. I alle fall de jeg har møtt :)

Men de er jo ikke som en schæfer, malle, bc el.l.

Skrevet
7 minutter siden, Snøfrost skrev:

Vi har vel litt ulike utganspunkt, for i forhold til en Siberian er en Pinscher temmelig førerorientert. I alle fall de jeg har møtt :)

Men de er jo ikke som en schæfer, malle, bc el.l.

Jeg har ridgeback også, remember? De fleste huskyene jeg kjenner er mer trenbare enn den jeg har ihvertfall... :P

Men definitivt et stykke til gjeterhundene og retrieverene.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg har ridgeback også, remember? De fleste huskyene jeg kjenner er mer trenbare enn den jeg har ihvertfall... :P

Hehe, ja rideback er kanskje ikke den enkleste hunden i verden de heller.  "Stor og sta" er mitt generelle inntrykk. :P

Skrevet
2 minutter siden, Snøfrost skrev:

Hehe, ja rideback er kanskje ikke den enkleste hunden i verden de heller.  "Stor og sta" er mitt generelle inntrykk. :P

Tja, ikke så mye sta som at de ikke bryr seg, synes jeg. De har liksom ikke bruk for hverken deg eller godbitene dine. Why bother? :P Men det eneste kriteriet de oppfyller over her er nok pelsstellet, så back to topic!

  • Like 1
Skrevet
30 minutter siden, simira skrev:

Jeg er ikke så bekymret for gemyttet til pinscheren som at jeg ikke vil kalle de førerorientert. Men nå synes jeg ikke whippeten er spesielt føreorientert heller da, ikke på den måten at de gjerne følger med eieren på tur heller enn å jakte, f.eks. Ja, noen gjør det, men det er ikke typisk for rasen?

Tjaaa, ettersom whippet blir en stadig mer populær rase så treffer jeg en del på tur og alle de går løse. Litt ymse med hvor god innkalling de har, men det er nok heller dårlig trening fra eiers side enn at de er så fryktelig vanskelig å få en god innkalling på. Det har mer å gjøre hvor mye du legger i det. At en whippet ikke kan gå løs hører vel mer til unntakene enn regelen er mitt inntrykk. Vel er det jakthund, men de jakter jo mest med syn, så om de ikke lærer seg å spore opp villt så er det ikke et stort problem. Hvis oppdretter kan gå med sine løse, er jo sjansen også større for at valpene kan det. Jeg synes ikke whipsen er noe vanskeligere å lære enn f.eks. spisshunder eller andre mer "utfordrende" raser. Så lenge man bare skal ha vanlig hverdagslydighet så tror jeg ikke det er noe store problemer. Men vil man trene noe mer avansert ift. lydighet og har ambisjoner om å nå noe sted innen rimelig tid, så velger man ikke whippet. Min frøken liker godt å trene og jeg kan godt kjøre en del repetisjoner på henne uten at hun går lei, men jeg har jo trent med henne siden jeg fikk henne og det er også helsøsken av henne fra tidligere kull som er lettere å trene og som blir brukt i LP og AG.

Det som er kjekt med whipsen, om du får en normalt stødig hund, er jo at de er sosiale og greie å ha med rundt. Det er ikke noe vokt osv. i rasen og dermed også mindre ting man må være obs på å forebygge når de er små. Min frøken er litt sånn labradorgemytt ift. hvor sosial hun er ovenfor både to-og firbente og jeg synes hun er veldig ukomplisert. Hun er en hund som hadde passet godt inn hos de fleste.

Skrevet

Så mange gode svar! Bra forum :)

Whippetene virker kule, men har hørt at de ofte kan slite mye med seperasjonsangst? Har faktisk aldri hilst på en selv.

Tollere har jeg siklet på, de er jo nydelige. Frykter kanskje at de krever litt mye aktivisering – jeg er ikke typen som driver med agility og annen hundesport.

Welsh Springer Spaniel er jo også nydelige hunder, godt forslag.

Skrevet
2 minutter siden, Franky skrev:

Så mange gode svar! Bra forum :)

Whippetene virker kule, men har hørt at de ofte kan slite mye med seperasjonsangst? Har faktisk aldri hilst på en selv.

Det er litt så som så. Skikkelig seperasjonsangst er vel i hovedsak arvelig, så hvis foreldrene kan være alene er det stor sannsynlighet for at valpen også kan det. Noen whippeter trenger bare litt tid på å akseptere det å være alene, noen tar det med en gang. Min frøken vil bare være alene om hun får gå helt løst, så med liten leilighet og rampete unghund så bruker jeg bilen til å ha henne i når jeg må bort og skal ha henne i leiligheten når rampestrekene roer seg. Bilen er null problem å være alene i, mens bur i  leiligheten er døden, mener hun ;)

Skrevet
18 minutter siden, Sprettballen skrev:

Tjaaa, ettersom whippet blir en stadig mer populær rase så treffer jeg en del på tur og alle de går løse. Litt ymse med hvor god innkalling de har, men det er nok heller dårlig trening fra eiers side enn at de er så fryktelig vanskelig å få en god innkalling på. Det har mer å gjøre hvor mye du legger i det. At en whippet ikke kan gå løs hører vel mer til unntakene enn regelen er mitt inntrykk. Vel er det jakthund, men de jakter jo mest med syn, så om de ikke lærer seg å spore opp villt så er det ikke et stort problem. Hvis oppdretter kan gå med sine løse, er jo sjansen også større for at valpene kan det. Jeg synes ikke whipsen er noe vanskeligere å lære enn f.eks. spisshunder eller andre mer "utfordrende" raser. Så lenge man bare skal ha vanlig hverdagslydighet så tror jeg ikke det er noe store problemer. Men vil man trene noe mer avansert ift. lydighet og har ambisjoner om å nå noe sted innen rimelig tid, så velger man ikke whippet. Min frøken liker godt å trene og jeg kan godt kjøre en del repetisjoner på henne uten at hun går lei, men jeg har jo trent med henne siden jeg fikk henne og det er også helsøsken av henne fra tidligere kull som er lettere å trene og som blir brukt i LP og AG.

Det som er kjekt med whipsen, om du får en normalt stødig hund, er jo at de er sosiale og greie å ha med rundt. Det er ikke noe vokt osv. i rasen og dermed også mindre ting man må være obs på å forebygge når de er små. Min frøken er litt sånn labradorgemytt ift. hvor sosial hun er ovenfor både to-og firbente og jeg synes hun er veldig ukomplisert. Hun er en hund som hadde passet godt inn hos de fleste.

Jeg tror det der kommer veldig an på øyet som ser. Som du sier, de er ikke nødvendigvis noe vanskeligere å få innkalling på enn en del spisshunder og andre "vanskelige" raser. Men noen labrador er de jo heller ikke. Og jeg har en slik "vanskelig" rase, det skal være ganske mye lettere å få god innkalling før jeg kaller den førerorientert. Min neste hund skal være en middels stor hund som er førerorientert og kan gå løs "overalt", og whippet er ikke i nærheten av å komme på den lista.

At de er sosiale og enkle er nå en sak. De fleste ridgebacker er også ganske enkle, etter min mening. Jeg kjenner mange som har rimelig god innkalling også. Men å kalle de førerorientert og anbefale de til en som vil ha en førerorientert hund med god innkalling vil jeg ikke gjøre.

 

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, simira skrev:

At de er sosiale og enkle er nå en sak. De fleste ridgebacker er også ganske enkle, etter min mening. Jeg kjenner mange som har rimelig god innkalling også. Men å kalle de førerorientert og anbefale de til en som vil ha en førerorientert hund med god innkalling vil jeg ikke gjøre.

 

Tja, de er førerorientert i den forstand at de ikke stikker av. Mi holder seg i nærheten når vi er på tur og er sjeldent utenfor synsvidde. Det som er utfordrende er jo at de kan være litt vanskeligere å motivere, og det krever mer fra eier når man skal konkurrere med stimuli som hunden setter høyt. I mitt tilfelle er det hunder og folk som er utfordrende, fordi hun er så sosial. Jeg vil likevel ikke beskrive henne som vanskelig å kalle inn. Sånn er det jo med de fleste hunder som er veldig sosiale, å kunne tilby såpass at hunden velger deg framfor noe annet den har lyst på. Jeg har bedre innkalling på min whippet enn flere av retrievereierne(type mannen i gata) har på sine hunder. Klart, hun er ikke schäfer, men på den annen side så er min schäfer verken spesielt interessert i andre hunder eller folk og det er derfor null problem å kalle henne inn når vi treffer folk eller hunder, fordi de i hennes hode ikke har noe særlig verdi. Jeg vil heller si at whipsen har vært normal ift. å lære innkalling i motsetning til schäferen, der lite har høyere verdi enn meg.

Skrevet

Ikke stikker av? :P
Jeg vil nok heller aldri gå så langt som å kalle Whippet for en førerorientert rase. Alle de jeg kjenner er "vanlige" Whippeter med "vanlige" eiere som kun har hund for kos og selskap, og de kan ikke gå løs. Blir de sluppet så kommer de som regel ikke inn igjen, spesielt ikke hvis de ser noe som er mer interessant. Selvfølgelig er det jo et treningsproblem også, men det er jo en jakthund.

 

Hvis jeg skulle hatt ny hund i morgen, kun som selskapshund, så hadde jeg tvert kjøpt meg Bedlington Terrier! De er så kule, og alle jeg har møtt har bare vært skikkelig klovnete og herlige. Jeg er virkelig ikke så fan av utstillingsklippen på dem, men fy søren så søte de er hvis de har en valpeklipp/sportsklipp :wub:

Jeg har inntrykk av at de er veldig enkle sjeler. Det er jo en terrier, men det sies at de er den terrieren som er minst "terrier" i gemytt. Krever jo en del pelsstell fordi de ikke røyter. Men se så herlig :wub: 

bedlington-terrier-4.jpg

Bedlington22140002.jpg

 

RED: Whooops! Fikk ikke med meg at du ikke ville ha pelsstell! Da utgår jo bedlisen glatt :P

 

MEN! Da kan jeg jo anbefale Labrador! Du ville ha en grei og enkel hund, og du hadde også tenkt på labbe? Hvorfor ikke gå for det? :) Jeg hadde en Labrador som student, og hun var med meg i en et bittelite kollektiv midt i Oslo sentrum (hadde vel ca 10kvm for meg selv), samt i større kollektiv senere. Det gikk helt fint. Inne skal de jo sove og slappe av uansett, så de tar jo ikke så mye plass. Min var ei lita tispe da, hennes idealvekt lå på 27-28 kg :) Så det går an å finne litt nettere individer av disse retrieverne også :) 

Min labbis var litt atypisk i gemyttet, hun var ganske selvstendig og alltid på søkern etter mat ute. Men hun var veldig enkel og grei, var med meg overalt: på buss, bane, trikk, til venner, på jobb, uten at det var noe som helst problem. Hun bare la seg ned og ventet på at vi skulle videre.

De røyter jo grusomt da, så du må forvente masse pels overalt i røytesesongen, eller så må du børste hver eneste dag. Heldigvis har de ikke så små og korte hår som setter seg fast i absolutt alt :) Veldig greit å støvsuge opp. Men jeg støvsugde hver dag + børsting i de verste periodene.

Man skal lete lenge etter finere hunder :wub: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...