Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hørte to prate i dag, hvor hun ene sa at valper skal ikke ha griseører, tyggebein eller noe slikt før de er minst 1 år gammel.
Googlet det å finner ingenting som sier at valper ikke bør få det...

Valpen er jo raptus x 100 for tiden og midt i tannfellingen. Så biting er tingen, hvis det går litt lenge mellom vært tyggebein. Går mest utover dvd'ene mine, bokhyllen og ledninger. Ja, han gnager på bokhyllen som en gal kanin. Snål hund. 
Han får tyggebein, små pinner (tyggebein) og griseører. Har også en kongle-ting som jeg putter godbiter i og leverpostei. Men han går ofte lei av den, så må variere mellom det, tyggebein, pinner og griseører. Bruker ca 2-3 dager på et lite griseøre, så det varer lenge. Han maser mindre, plager katten mindre og biter meg mye, mye mindre. Det er nå 4 dager siden sist han bet meg, og da var jeg borti tyggebeinet også løp han bort til det og koste seg med beinet i mange timer. 

Så det jeg lurer på er; er det virkelig så galt å gi en valp (han er 5 måneder) tyggebein og griseører? 
Han har ikke blitt dårlig i magen enda, han bruker jo ukesvis på de små, hvite beinene, en pinne varer i flere dager og griseører i 2-3 dager. 

Skrevet

Jeg har gitt griseører og tyggebein fra mini var 8 uker. Ikke noe problem. De kan nok bli litt dårlige i magen om de spiser et helt griseøre, men frøkna mi spiser de i omganger, så det har ikke vært et problem her.

Skrevet

Min fikk også griseøre fra 8 uker. Han spiste dem vel ikke akkurat, men sutta på dem i begynnelsen. Også bare i omganger, så jeg tror du må se an om valpen legger det fra seg etterhvert eller om den målbevist går inn for å spise hele øret på en gang :)

 

Skrevet

Mine har og fått det fra de var små. Dog, når hun minste var 8 uker hadde hun et stort griseøre i 1,5-2 uker isj :lol: Gamlemor slukte det på 5-10 minutter, og brukte resten av uka på å misunne hun minste! 

Skrevet

Eneste grunnen til at Keo ikke fikk grisører og tyggebein annet enn riktig bein var fordi han slukte det. Etter flere ganger å ha vært nedi halsen hans og henta opp biter som satt fast så gav jeg opp.

Nå som voksen kan han få begge deler, nå tygger han faktisk. Dog får han ikke ha slikt om vi ikke er i nærheten, just in case.

Ellers ser jeg ingen grunn til at valpetenner heller ikke skulle få tygge på noe godt enn møbler :)

Skrevet

Min er matvrak fra en annen verden. 
Han sluker maten på sekunder. 

Men griseøret varer lenge. Han fikk ett i går og tygde litt på det i noen timer. Har ikke vært borti det i dag. Kommer nok til å kose seg med det i kveld. Denne varer sikkert i 2-3 dager til, siden det er såpass lite spist.
Han bruker å kose seg med det, også bruker han å kaste det opp i luften. Han er så søt! Noen ganger løper han innpå badet med griseøret, gjemmer det under skapet også kommer han inn i stuen, spøler på gulvet og springer inn på badet og henter det. Så løper han under sofaen og gjemmer det, også henter han det sekunder senere. :wub:

Han graver det ikke ned, bare leker med det.
Hunden til mamma er fæl til å gjemme bein og godteri. Han bruker å åpne godisskapet, henter seg godteri også gjemmer han det i sofaen, sengen, i blomsterpotter, ja over alt. Han gjemmer de, og hvis du nærmer deg området de er gjemt så henter han det og gjemmer det et annet sted. Har våknet mange ganger med hundebein under puten min :blink: Da jeg bodde hjemme. Døde på meg vær gang jeg så han i øyenkroken mens jeg så tv, han snek seg utav rommet med beinet i munnen. Hvis du så på han så la han det ned og forlot åstedet. Latet du som at du ikke så han, så snek han seg sakte men sikkert ut og gjemte det. Hvis du busted han i å gjemme det så latet han som ingenting også gikk han tilbake senere når ingen så han (trodde han) og gjemte beinet. 
Bruker å holde godteriposen opp til han, for å spørre "vil du ha denne?", også nyser han når det er feil godteri, helt til du henter frem den rette og da tar han 2, ikke en. Spiser den ene og gjemmer den andre. Han er sykt flink til å signalisere og fortelle oss hva han vil. Vil han ha godteri så går han opp til skapet og dytter i døren med nesen. Også dytter han kurven godteriene ligger i. Så må du holde opp en etter en, helt til han sier ifra at "den skal jeg ha". Lukker du det for fort så dytter han i døren for å si "jeg er ikke ferdig" og da må du fortsette til han er fornøyd. Hvis du ikke gir det til han, så åpner han skapet og henter det selv :P Og da river han ut alt til han finner det han vil ha. 
Vil han ha kos, gå tur, leke, vise deg noe, eller om du har tatt plassen hans så viser han det klart å tydelig. Det er lett å vite hva han vil for han bruker lyd og signaler for å vise oss hva han vil. Som det å nyse, dytte med nesen, slenge hodet bakover, forskjellige bjeffe og boffe lyder etc. 

De andre hundene vi har hatt bare ser på deg, til du gjetter riktig. Eneste vi forsto forskjellen på var "tur" og "mat". Ellers så var det vanskelig å vite hva de ville. Men han her er som en åpen bok og kjempeflink til å "vise" deg hva han vil. De stjal mat åpenlyst, men han er snikete og gjør det bare hvis han tror at du ikke ser han. Han gjør det kjempe sakte og følger med på om du snur deg og ser på han eller ikke. De andre tok maten fra bordet på sekunder, nølte ikke med å hoppe opp på bordet og forsyne seg selv hvis det var noe godt. De gjorde mens vi så på også, brydde seg ikke. 

Han brukte å snike seg inn på rommet mitt også. Hvis jeg så på han så nøs han og gikk ut. Men så jeg ikke på han, bare så det i øyenkroken så snek han seg sakte men sikkert inn og stjal en sjokk. 
Han la seg ned på magen og kavet seg fremover, sakte men sikkert, nærmere og nærmere sokken. Så fort han fikk tak i den så hørte du at han løp ned i fullfart. Han veier 45kg så han er ikke akkurat lydløs :rofl:

Mio leker bare med det, han kaster griseøret på katten og herjer. Rar hund, men ikke like rar som Mons. 
Jeg får lov til å røre den og flytte på den, bryr seg ikke. Så tror ikke han gjemmer den og sparer den til senere slik som andre hunden gjør. 

Skrevet

Forrige Mandag oppdaget jeg at ei tann var løs, i dag spratt den ut. Han bruker å ligge på brystet mitt også biter han etter nesen min. Men når han får tak i nesa så biter han ikke men gir meg et kyss med tungen. Det ser ut som at han glefser etter meg, men han tuller bare. Og jeg tar hodet frem og tilbake, ser ut som en gjøk. Jeg tar hodet tilbake akkurat i det han "biter", og noen ganger fjerner jeg ikke ansiktet og da får jeg et stort, vått kyss. vanskelig å forklare, men det ser idiot ut, men han elsker det :P 
Vi holdt på å tulle, jeg tok hånden under haken og terget han, så falt det noe utav munnen, tror du ikke det var ei tann da? Så sjekket jeg munnen og det var den jeg kjente som falt ut, bittteeliten fortann. De to ved siden av er løs, og den tredje er litt løs men ikke like løs som de andre. Så nå er det i gang :D 
Så nå blir det mye bein og grisøre fremover. 

Han er av liten rase (papillon og chihuahua blanding), og små raser er kjent for å ikke miste alle tennene og ofte trenger operasjon. Broren hans måtte operere ut ei hjørntann som ikke falt ut  og det ble dobbelt. Han var 1 år da den måtte fjernes. 
Så nå blir det full fokus på tennene fremover, krysser fingrene for at tennene faller ut av seg selv. Så i morgen skal jeg hamstre inn grisehaler, griseører, bein og annet hardt og godt! For tennene, de skal ut. Koste hva det koste vil. :banana:

Skrevet

Eldstehunden her fikk ikke sånt alene når han var liten. Det var fordi han slukte de nesten hele. Så da måtte vi holde fast mens han fikk spise. Ellers ser jeg ingen grunn til å vente :)

Skrevet
13 timer siden, soelvd skrev:

Eldstehunden her fikk ikke sånt alene når han var liten. Det var fordi han slukte de nesten hele. Så da måtte vi holde fast mens han fikk spise. Ellers ser jeg ingen grunn til å vente :)

Jeg fjerner beinene når han er alene. Han sluker det meste, men bein tar tid heldigvis. Men vil ikke at han skal få noe fast i halsen mens jeg er borte. Det tror jeg mange ikke tenker over, når det kommer til valper, eldre, store og små hunder. Det kan jo forekomme hos alle. Ene hunden vår fikk en bit i halsen og pappa måtte inn med fingeren for å få den ut også rett til veterinær. Heldigvis ble det ingen skader i halsen men hun spiste aldri bein eller griseører etter det. Turte ikke sikkert. 

 

 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...