Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg merker jeg begynner å bli dritt lei og frustrert av syke hunder nå.

Den første vi skulle ha ble avlivet før vi fikk hentet den. Den andre ble avlivet ni mnd gammel pga medfødt nyresvikt. Vi skulle overta en på 3 år som fikk patellaluksasjon, og Issi som vi kjørte 12 timer en vei for å hente, og som skulle være frisk som en fisk, har sterk HD med forkalkninger kun 1.5 år gammel. Det skulle bare mangle om det ikke feiler valpen noe også..

Saga er fire måneder gammel og har fra vi fikk henne hoppet som en kanin når hun har løpt. Valpeløping, har vi tenkt, men med vår flaks så er det jo sikkert noe mer som ligger bak. Hun har de siste dagene nå begynt å halte på høyre bakben. Hun som passet Saga i dag hadde visst gått en ganske lang tur med henne sjøl om jeg har sagt at hun ikke skal det.. Haltingen var synlig verre da jeg henta henne der. 

Så hva kan det være? HD? OCD? Vedder på at det er et eller annet iallefall, så i morgen skal jeg dra til dyrlegen og kreve å bli henvist til Peder Haaland. Her skal det tas røntgen og blodprøver fort som fy, for jeg er innmari lei av å gå rundt og bekymre meg! :(

Hun drikker i tillegg veldig mye, så vi har allerede løpt ned dørene hos dyrlegen med urinprøver. Økt tørste var jo et av symptomene han med nyresvikt hadde, så skulle det vise seg at Saga har det så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre altså. At vi er oppe i mange titalls tusen i veterinærutgifter på et år nå tviler jeg ikke på. Jeg kan ringe til veterinæren og omtrent si "hei du, det er meg" og hun skjønner hvem det er.

I skrivende stund ligger Saga og biter på høyre bakbein. Om det er tilfeldig vet jeg ikke.  

Skrevet

Usj, fytterakkern, for en uflaks dere har hatt! Blir oppriktig medfølende med dere, for med våre 9 katter så er det alltid noe (som i dag, da en av kattene har vært til røntgen og fått påvist sterke forkalkninger i begge hoftene, samtidig som vi fikk foreløpige svar på biopsier tatt av en av de andre), og mystiske problemer dukker opp med jevne mellomrom. Ayla har også hatt sin del, og sammenlagt blir det både slitsomt og frustrerende, og man føler at det aldri tar slutt. Man blir jo så fordømt glad i disse pelsbefengte skapningene man bor sammen med, og man får en sånn skikkelig knute i magen som aldri helt går bort. Man går og venter på når neste bombe skal smelle. Jeg kan i grunn ikke si så mye fornuftig, annet enn det du vet fra før (man må bare ta seg sammen og gjøre det som må gjøres osv osv bladi bla bla bla), men jeg håper det kan hjelpe bittebittebittelitt å vite at noen forstår hvordan det føles. Og så så krysser jeg fingrene for at haltingen bare er en strekk, slik det var på Ayla da vi fryktet PL.

*klem*

Skrevet
3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Hvor lenge har valpen haltet?

Mi frøken haltet litt etpar dager bare og så gikk det bort. Hun er også veldig hopp og sprett og hadde nok bare tråkka feil/landa feil.

Jeg veit egentlig ikke. Merket det ordentlig for kanskje tre dager siden, og så har det blitt oftere etter det. Når jeg tenker meg om så har hun vel kanskje "slengt" litt med høyrebeinet et god stund, uten å direkte halte. 

Skrevet
Akkurat nå, Tempus skrev:

Jeg veit egentlig ikke. Merket det ordentlig for kanskje tre dager siden, og så har det blitt oftere etter det. Når jeg tenker meg om så har hun vel kanskje "slengt" litt med høyrebeinet et god stund, uten å direkte halte. 

Du bruker uttrykket "slengt", og det var akkurat slik vi beskrev Ayla da hun hadde en strekk i vinter.

Skrevet
11 minutter siden, Lene_S skrev:

Usj, fytterakkern, for en uflaks dere har hatt! Blir oppriktig medfølende med dere, for med våre 9 katter så er det alltid noe (som i dag, da en av kattene har vært til røntgen og fått påvist sterke forkalkninger i begge hoftene, samtidig som vi fikk foreløpige svar på biopsier tatt av en av de andre), og mystiske problemer dukker opp med jevne mellomrom. Ayla har også hatt sin del, og sammenlagt blir det både slitsomt og frustrerende, og man føler at det aldri tar slutt. Man blir jo så fordømt glad i disse pelsbefengte skapningene man bor sammen med, og man får en sånn skikkelig knute i magen som aldri helt går bort. Man går og venter på når neste bombe skal smelle. Jeg kan i grunn ikke si så mye fornuftig, annet enn det du vet fra før (man må bare ta seg sammen og gjøre det som må gjøres osv osv bladi bla bla bla), men jeg håper det kan hjelpe bittebittebittelitt å vite at noen forstår hvordan det føles. Og så så krysser jeg fingrene for at haltingen bare er en strekk, slik det var på Ayla da vi fryktet PL.

*klem*

Takk for et fint svar! Det hjelper litt å vite at andre forstår hvordan det er. Det er som du sier, en går og venter på neste ting som kommer til å skje! Det er jo så mange som tenker "det er jo bare et dyr", men det er faktisk det nærmeste jeg kommer barn, så jeg blir nok litt ekstra knyttet pga det og. 

Skrevet
16 minutter siden, Polfarer skrev:

Tenker HD eller PL. Hvilke rase er valpen? :) 

Hun er en blanding. Begge foreldre er røntget fri for HD. Det ligner ikke helt haltingen til PL, han med nyresvikt hadde (såklart) det og.

 

Hvordan får man til multisitering med mobil? Kjedelig å sitere en og en!

Skrevet
4 minutter siden, Lene_S skrev:

Du bruker uttrykket "slengt", og det var akkurat slik vi beskrev Ayla da hun hadde en strekk i vinter.

Kan jo håpe på at det er det.. Men det burde vel ikke vare så lenge..? Og når det nå plutselig har utviklet seg til halting, i tillegg til denne kaninhoppingen istedenfor vanlig løping :/ 

Skrevet
2 timer siden, Tempus skrev:

Takk for et fint svar! Det hjelper litt å vite at andre forstår hvordan det er. Det er som du sier, en går og venter på neste ting som kommer til å skje! Det er jo så mange som tenker "det er jo bare et dyr", men det er faktisk det nærmeste jeg kommer barn, så jeg blir nok litt ekstra knyttet pga det og. 

Det er sånn her også, vi har heller ikke barn, så det er liksom dyra vi har å øse kjærligheten på. Den der med "bare et dyr" kjenner jeg provoserer meg litt, for har man først påtatt seg ansvaret for en skapning, være seg barn, hunder, katter eller hamstere, så må det ansvaret følges opp. Stefaren min har litt en sånn holdning, men var verre før. Etter diverse fighter med både meg og søstra mi, så har han fått et litt mer moderne syn på saken, heldigvis. Men jeg blir fortsatt sur og grinete når ha sier at rasekatten min, den eneste blant de ni, ikke var verdt pengene, når jeg fikk alle de andre gratis (hitte- og omplasseringskatter). Det er bare penger, sier jeg da, han er verdt alt i hele verden, akkurat som alle de andre åtte. Det er uansett ikke prislappen som setter verdien på et dyr ;)

2 timer siden, Tempus skrev:

Kan jo håpe på at det er det.. Men det burde vel ikke vare så lenge..? Og når det nå plutselig har utviklet seg til halting, i tillegg til denne kaninhoppingen istedenfor vanlig løping :/ 

Strekken til Ayla var synlig i flere måneder. Det hender faktisk at hun slenger litt med det beinet ennå, selv om skaden opprinnelig skjedde i vinter. Vi var heldige og så hva som skjedde, for det var blank is, og hun skled. Men i lang tid etterpå spesielt løp hun veldig rart, hvor beinet enten slang utover eller bakover, eller hun hinka litt. Når hun gikk, så virka det som om hun ikke klarte å strekke beinet helt ut, men at hun ikke virket å ha det spesielt vondt. Hun er ei pyse når det gjelder smerter, så vi er ganske sikre på det. Denne hinkingen gjorde at vi tenkte PL, så vi fikk henne røntget, og hun ble erklært PL fri (*puh*). Håper dere er like heldige *krysser fingre, tær, labber, og poter*

Skrevet
25 minutter siden, Lene_S skrev:

Det er sånn her også, vi har heller ikke barn, så det er liksom dyra vi har å øse kjærligheten på. Den der med "bare et dyr" kjenner jeg provoserer meg litt, for har man først påtatt seg ansvaret for en skapning, være seg barn, hunder, katter eller hamstere, så må det ansvaret følges opp. Stefaren min har litt en sånn holdning, men var verre før. Etter diverse fighter med både meg og søstra mi, så har han fått et litt mer moderne syn på saken, heldigvis. Men jeg blir fortsatt sur og grinete når ha sier at rasekatten min, den eneste blant de ni, ikke var verdt pengene, når jeg fikk alle de andre gratis (hitte- og omplasseringskatter). Det er bare penger, sier jeg da, han er verdt alt i hele verden, akkurat som alle de andre åtte. Det er uansett ikke prislappen som setter verdien på et dyr ;)

Strekken til Ayla var synlig i flere måneder. Det hender faktisk at hun slenger litt med det beinet ennå, selv om skaden opprinnelig skjedde i vinter. Vi var heldige og så hva som skjedde, for det var blank is, og hun skled. Men i lang tid etterpå spesielt løp hun veldig rart, hvor beinet enten slang utover eller bakover, eller hun hinka litt. Når hun gikk, så virka det som om hun ikke klarte å strekke beinet helt ut, men at hun ikke virket å ha det spesielt vondt. Hun er ei pyse når det gjelder smerter, så vi er ganske sikre på det. Denne hinkingen gjorde at vi tenkte PL, så vi fikk henne røntget, og hun ble erklært PL fri (*puh*). Håper dere er like heldige *krysser fingre, tær, labber, og poter*

Absolutt, når en har tatt på seg et ansvar for et levende vesen så får en jaggu meg følge opp og. Vi hadde en hamster før, og da hu blei gammel og måtte avlives kom folk med fryktelig mange kreative måter.. Slippe en bok på hu, spyle ned i do, slippe hu ut.. Det var nok mest spøk, men uansett. Var fryktelig glad i den lille hamsteren jeg, og vi betalte selvfølgelig for å få gjort det hos veterinær.

Enig i at en ikke kan sette en prislapp på dyr. Her bruker vi også en del mer penger på de enn på oss sjøl. Samboeren min er veldig søt, i helger stikker hu bort på dyrebutikken for å kjøpe lørdagsgodt til de :P

 

Godt at Ayla ikke har PL! Vi har jo ganske glatte gulv, så det kan jo hende hu har fått en strekk når de har løpt rundt.. Senest i går landa hu på magen da alle beina forsvant under henne. Håper på bra resultat på røntgen!

Skrevet
3 timer siden, Tempus skrev:

Absolutt, når en har tatt på seg et ansvar for et levende vesen så får en jaggu meg følge opp og. Vi hadde en hamster før, og da hu blei gammel og måtte avlives kom folk med fryktelig mange kreative måter.. Slippe en bok på hu, spyle ned i do, slippe hu ut.. Det var nok mest spøk, men uansett. Var fryktelig glad i den lille hamsteren jeg, og vi betalte selvfølgelig for å få gjort det hos veterinær.

Enig i at en ikke kan sette en prislapp på dyr. Her bruker vi også en del mer penger på de enn på oss sjøl. Samboeren min er veldig søt, i helger stikker hu bort på dyrebutikken for å kjøpe lørdagsgodt til de :P

 

Godt at Ayla ikke har PL! Vi har jo ganske glatte gulv, så det kan jo hende hu har fått en strekk når de har løpt rundt.. Senest i går landa hu på magen da alle beina forsvant under henne. Håper på bra resultat på røntgen!

Åh du, kjenner igjen den der med kreative og "morsomme" forslag, etter de flere hundre gnagerne vi har hatt opp gjennom åra. Vanligste er vel at vi kan bruke dem som kattemat. Haha :sheldon: Nå mener jeg egentlig at det meste kan spøkes om, men akkurat sånne ting synes jeg blir smakløst. Derimot varmer det veldig godt for en gnagerentusiast som meg å høre at folk sett stor pris de gnagerne de har, og å lese sånt som det du skriver om hamsteren dere hadde veier opp for alle dustekommentarene <3

Skrevet

En strekk kan sitte veldig lenge i. Talli har en som spøker fra tid til annen ved stor belastning, det er 2 år siden nå. (Selv fikk jeg en ekstrem strekk i ryggen i 2002 som fortsatt kan murre om jeg gjør noe dumt....)

Men veterinær er aldri dumt uansett :) 

 

Skrevet
15 timer siden, Tempus skrev:

Hun er en blanding. Begge foreldre er røntget fri for HD. Det ligner ikke helt haltingen til PL, han med nyresvikt hadde (såklart) det og.

 

Grunnen til at jeg tenker HD er denne "kaninhoppingen".

Er valpen ellers "trang" bak? Altså når den står stille har den beina plassert normalt eller står den med bakbeina nærmere hverandre? 

 

Jeg hadde ihvertfall tatt en tur for røntgen for å være på den sikkre siden :) 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Polfarer skrev:

Grunnen til at jeg tenker HD er denne "kaninhoppingen".

Er valpen ellers "trang" bak? Altså når den står stille har den beina plassert normalt eller står den med bakbeina nærmere hverandre? 

 

Jeg hadde ihvertfall tatt en tur for røntgen for å være på den sikkre siden :) 

Hu stod sånn nå, veit ikke om det er trangt jeg?

image.jpg

Skrevet
2 timer siden, Tempus skrev:

Hu stod sånn nå, veit ikke om det er trangt jeg?

image.jpg

Neida, det ser relativt normalt ut det der! Men det uteluker jo ikke HD eller andre plager på noe nmåte så røntgen og kompetent veterinær er nok det beste :) 

Ser du nevner Peder H, Silvia J auernig (tror det er det hun heter?). jobber vel også for anicura. Har ingen personlig erfaing med hun, men i følge en venninne er hun om mulig bedre på halthetsutredinger :) 

Skrevet
18 timer siden, Lene_S skrev:

Denne hinkingen gjorde at vi tenkte PL, så vi fikk henne røntget, og hun ble erklært PL fri (*puh*). Håper dere er like heldige *krysser fingre, tær, labber, og poter*

Jeg håper dere også har sjekka knærne ordentlig, at veterinæren simpelthen flytter eller forsøker å flytte på kneskåla manuelt. Dersom kneet er helt luksert, så vil det selvsagt framkomme på røntgen, men en hund kan ha PL uten at det det synes på røntgen, så det er absolutt ikke den måten knær sjekkes på. Om du går til veterinær for å få en offisiell PL-statsus, så settes hunden på bord og kneet undersøkes. Det er IKKE noe røntgen involvert.

Skrevet
1 minutt siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg håper dere også har sjekka knærne ordentlig, at veterinæren simpelthen flytter eller forsøker å flytte på kneskåla manuelt. Dersom kneet er helt luksert, så vil det selvsagt framkomme på røntgen, men en hund kan ha PL uten at det det synes på røntgen, så det er absolutt ikke den måten knær sjekkes på. Om du går til veterinær for å få en offisiell PL-statsus, så settes hunden på bord og kneet undersøkes. Det er IKKE noe røntgen involvert.

Åh jada, hun ble strukket, tøyd og bøyd i alle retninger, i alle ledd. Røntgen var en del av den totale undersøkelsen. Dyrlegen verken kjente eller så tegn til PL i det kneet. Når jeg sa at hun var erklært PL fri, så var det litt feil formulert, ser jeg, for det var bare det ene kneet som ble undersøkt. Vi har tenkt til å få utført en offisiell status på henne, selv om hun ikke har symptomer, til NKKs register.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Polfarer skrev:

Neida, det ser relativt normalt ut det der! Men det uteluker jo ikke HD eller andre plager på noe nmåte så røntgen og kompetent veterinær er nok det beste :) 

Ser du nevner Peder H, Silvia J auernig (tror det er det hun heter?). jobber vel også for anicura. Har ingen personlig erfaing med hun, men i følge en venninne er hun om mulig bedre på halthetsutredinger :) 

Tror veterinær allerede har tatt kontakt med Peder, men han ska vel være ganske flink han og :)

Lille valpen går nå på smertestillende. Hu hadde tydelig vondt da veterinæren klemte. Hu ville heller ikke strekke ut beinet ordentlig og ikke belaste det like mye som det andre. Hu hadde i tillegg en hoven sene (?) ved lysken som var vond. Tok en blodprøve også for å sjekke at ikke nyrene har begynt å feile. Tenker jeg vil ha en UL også. 

Oppdretter mente det var omtrent umulig at hu har HD, for det var mange år siden hu hadde hørt om det før på den slags type hund. Men det ska jo ikke mer til enn en uheldig sammensetning av foreldre så kan en fint få et kull der mange har HD sjøl om foreldre og andre bakover i slekta er fri. Vi tar ingen sjanser iallefall, og jeg hater å "se an" ting. 

Skrevet

Krysser fingrene for at det ikke er noe alvorlig :) Da frøkena her var ung haltet hun fryktelig av og på en fot en liten stund. Dro til dyrlegen som ikke fant ut noe galt. Noe var det nå så han rådet meg til prøve massasje. Hun fant ut hva som var galt straks! En avrevet scene i foten! Så da ble det ro med kun korte bånd turer i 8 uker pluss massasje behandling. Det hjalp ble helt bra. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Får ikke fjerna tomt sitat over..

Vi er nå ferdige på Anicura og jeg er 6200kr fattigere (hadde aldri brukt så mye penger på meg sjøl!) Tok "bare" to og en halv time :| Peder var syk i dag, så vi fikk Silvia istedenfor. Vi hadde ikke no særlig kjemi og hu kalte Saga konsekvent "he" selv om jeg retta på hu. Det, pluss at jeg sist gang var der med min forrige valp som døde kort tid etter av nyresvikt, gjorde at hele opplevelsen ble pinlig overveldende :P De må ha lurt på hva som var galt med meg.. :P  Men hu virka flink da! Det blei tatt røntgen, prøve fra skjeden og urinprøve rett fra blæra. Røntgen viste to fine hofter. Hu hadde vondt i alle bein da veterinæren klemte, så konklusjonen ble "voksesmerter". Hu ska gå på Onsior en uke for å se om det hjelper. Det er igrunn som at vi har skrudd klokka tilbake til mars da jeg var der med den forrige valpen. Røntgen og Onsior der og, bare at Onsioren bidro til å fremskynde nyresvikten ganske drastisk. Så jeg er jo litt skeptisk nå da..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...