Gå til innhold
Hundesonen.no

samkjønnsaggresjon?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hei dere.

Jeg har et spørsmål. Innenfor hunderasen vår KAN det oppstå samkjønnsaggresjon.

Vi har jobbet bevisst i mot at dette skal skje og har sosialisert han på mange andre trygge hunder. Han har altså aldri hatt en dårlig erfaring med andre hunder og vi sosialiserer han med så mye trygge og snille hunder som vi bare kan.

Det jeg lurer litt på er i hvilke alder kan du kanskje begynne å merke HVIS hunden kan reagere på andre hanner.

Vet jo at det vil tiden vise men var litt nysgjerrig på om det er noe sånn ca svar på når dette kan begynne å tre frem?

Vår hund er veldig sosial og elsker alt av andre hunder og mennesker men lurer på om det kan snu seinere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Krutsi skrev:

Om regel begynner du å merke dette i en psykiske puberteten 2-3 år.. Men noen tidligere, andre senere.. 

 

Dette synes jeg var fryktelig seint! På min rase, hvor så og si alle hannhunder i mer eller mindre grad går gjennom en fase hvor de har en del følelser overfor andre hannhunder (kan dreie seg om alt fra å ikke være så tålmodige med andre lenger og murre litt, til å bli regelrett utagerende), så skjer dette når de blir tenåringer, altså før de blir "voksne" fra toårsalderen.

Sørg for at hunden din kun har positive opplevelser med andre hunder og at han bare omgås trygge, blide hannhunder han kan bli kjent med, ikke tilfeldige "på gata" eller i parken. Når han blir tenåring, så kan han med fordel skånes for en del hundemøter, slik at han aldri trenger å blåse seg opp og tøffe seg. På den måten kan du legge noe lokk på utviklinga, dersom han er en av dem med litt tendenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer er vel også litt avhengig av størrelse på hunden, små hunder blir jo fortere voksne enn store. Det jeg både har hørt og har sett på hunder jeg kjenner til som er av rase disponert for samkjønnsaggresjon, så kommer det i 2-3års alderen.

Samkjønnsaggresjon er jo arvelig og genetisk betinget, så det er vel avhengig av hvor sterkt det kommer hvorvidt det går an å sosialisere hunden såpass godt at den ikke blir det. Samkjønnsaggresjon har jo en funksjon(selv om den ikke er spesielt verdsatt i dagens samfunn). Jeg vet ikke helt grunnen, men jeg kan tenke meg det har noe med tilgang på tisper f.eks. å gjøre? Skremme bort/slåss med andre hanner f.eks. for å minske konkurransen rundt tisper? Kan hende jeg er på bærtur altså, jeg vet ikke :) Siden det er mye arvelig betinget er det nok noe som er vanskelig å stoppe, selv om man sosialiserer godt. Man kan dog ende opp med en hannhund som går overens med kjente hanner som den har kjent siden valp, men ikke går overens med fremmede hanner.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Dette synes jeg var fryktelig seint! På min rase, hvor så og si alle hannhunder i mer eller mindre grad går gjennom en fase hvor de har en del følelser overfor andre hannhunder (kan dreie seg om alt fra å ikke være så tålmodige med andre lenger og murre litt, til å bli regelrett utagerende), så skjer dette når de blir tenåringer, altså før de blir "voksne" fra toårsalderen.

Sørg for at hunden din kun har positive opplevelser med andre hunder og at han bare omgås trygge, blide hannhunder han kan bli kjent med, ikke tilfeldige "på gata" eller i parken. Når han blir tenåring, så kan han med fordel skånes for en del hundemøter, slik at han aldri trenger å blåse seg opp og tøffe seg. På den måten kan du legge noe lokk på utviklinga, dersom han er en av dem med litt tendenser.

Selvfølgelig kan de fint være mugne mot andre tidligere og dele meningene sine, men det kan de fint være uten å være samkjønnsaggressiv.. Å være mugne mot noen av samme kjønn er ikke det samme som samkjønnsaggressjon, i min verden :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Krutsi skrev:

Selvfølgelig kan de fint være mugne mot andre tidligere og dele meningene sine, men det kan de fint være uten å være samkjønnsaggressiv.. Å være mugne mot noen av samme kjønn er ikke det samme som samkjønnsaggressjon, i min verden :)

Hva er samkjønnsaggresjon i din verden, da? :) 

Jeg mener at shibaer generelt er en rase med samkjønnsaggresjon, men etter å ha opplevd å få bikkja mi angrepet mens hun satt helt stille med ryggen til, av en svær hund av typisk samkjønnsaggressiv rase, så ser jeg jo at det kan arte seg vesentlig verre enn det jeg kjenner til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Krutsi skrev:

Å være mugne mot noen av samme kjønn er ikke det samme som samkjønnsaggressjon, i min verden :)

Det er det for meg. Det er aggressive handlinger rettet mot hunder av samme kjønn. For meg er det er en skala som går fra hundeselektiv til det Sandy beskriver rett over her. 

Jeg har hatt hund med aggresjon mot samme kjønn, men han kunne helt fint gå turer sammen andre hannhunder og passere andre uten reaksjon. Men å ha de løs sammen skulle mye til for at jeg gjorde og det kun med hannhunder jeg kjente veldig godt. Terskelen var lav for at det ble mugging og jeg ville sagt at hunden hadde aggresjon mot samme kjønn, for med motsatt kjønn hadde bikkja helt andre regler. 

 

Edit: Glemte helt å svare på spørsmålet! Jeg vil tro at det er veldig avhengig av både individ og rase. Jeg har hatt 3 amerikanske bulldogger og to amstaffer, begge raser hvor denne typen aggresjon a la fyren jeg snakker om over her er veldig vanlig. På amstaffen dukker det opp tidligere enn på bulldoggen ser jeg for meg, amerikansk bulldog er en rase hvor de gjerne modnes velig sent. På de mindre terrierene synes jeg det ofte viser seg hint veldig tidlig. Eier oppdager det kanskje ikke da - for det er småting - og så får det utvikle seg. Jeg har alltid vært en fan av @Belgerpias råd, hold gutta unna andre hanner i den verste kjønnsmodninga hvor hormonene bruser. De kan få leke med tisper i stedet. Unntakene er jo de flotteste og tryggeste hannene med naturlig autoritet og ro, som ikke har behov for å markere seg, de er safe, men i min erfaring finnes det veldig få av de. 
 

Endret av Mari
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Hva er samkjønnsaggresjon i din verden, da? :) 

Jeg mener at shibaer generelt er en rase med samkjønnsaggresjon, men etter å ha opplevd å få bikkja mi angrepet mens hun satt helt stille med ryggen til, av en svær hund av typisk samkjønnsaggressiv rase, så ser jeg jo at det kan arte seg vesentlig verre enn det jeg kjenner til...

Samkjønnsaggressjon er hos meg at hunden hovedsakelig er mugne imot alle av samme kjønn den møter, enn bare noen.. Det er ikke unormalt at det er dårlig kjemi mellom noen, og det må da være lov.. 

Men hvis det er oftere kræsj mellom samme kjønn enn ikke, da kan begynne å snakke om det.. Særlig hvis hunden er voksen og at dette ikke er en periode der de egentlig bare tester hva som er lov og ikke, eller andre grunner bak.. 

 

Jeg tok over ei tispe med samkjønnsaggressjon.. Men når hun fikk grenser, begynt å brukt hodet litt, så gikk hun faktisk overens med det meste.. Så jeg mener man må utelukke mye før man kan kalle det reell samkjønnsaggressjon..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Var vel helst det jeg hadde noen tanker om at det oppstår i puberteten.

Vi fortsetter å sosialisere på gode trygge hunder og skjermer han nok mer i pubertets tiden. Han er jo bare 3,5 mnd så er jo en stund til men greit å vite hva vi kan gjøre. Tror ikke foreldrene har noe samkjønnsaggresjon.

Men hvordan er det med kastrerte hanner? Vil de reagere på disse også om det er samkjønnsaggresjon?

Til deg som nevnte grunn så går det vel på det du nevner altså hvem som skal være øverst på rangen og da få lov å ha rett til å pare seg med tispene? 

Grunnen til vi vil forebygge dette er jo at hunden vår blir nok like tung som meg ? så hadde vært greit om den spiller på lag med meg. ?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer gjerne med at de blir voksne, ja. Noen får det veldig tidlig, men det vanlige etter min oppfatning er vell sånn mellom 2-3 år, ihvertfall på store hunder (hannhunder), tisper er gjerne litt tidligere voksen. 

Sørg for at det blir bare positivt (så langt det er mulig) og om det skulle oppstå en uheldig situasjon så ikke gjør noe mer utav det enn dere må, de aller aller fleste, samme hvilken rase og hvor vanlig det er med aggresjon etc tåler et par riper i lakken uten at det er krise av den grunn, ofte så er det nok vi eierne som gjør det til et problem fordi vi blir redde, stresset, sure og kanskje blir anspent, og lager masse unødig styr og rabalder der og da og/eller neste gang vi møter en hund, også gjør vi rare ting (ofte ubevist) som da forteller hunden at dette er noe å reagere på. Om vi rister det av oss like greit som hunden så går det oftest bra også :) Skjerming i puberteten er greit ja, for å unngå unødig bråk og dårlig erfaring der, og i voksen alder så kan det være greit og i hovedsak ha noen faste, kjente hunder å forholde seg til og ikke slippe med "alle". Skal man slippe med noen nye av samme kjønn så kan det være greit å gå en liten tur i bånd sammen først så de får observert hverandre først og blitt litt kjent og trygg, samt fått vekk litt stress/iver før de får barke sammen i lek og herjing. Samt passe på å ikke ha ressurser der som det kan bli bråk over og holde seg i bevegelse når hundene er løse.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samkjønnsaggressjon er mer en menneskeskapt uting enn rasjonelt.. Hunden er et flokkdyr, og det ville derfor være helt naturlig at de levde i flokk med flere hanner.. Rangen styrer hvem som får parre seg.. 

 

Samkjønnsaggressjon kan jo dukke opp i mange raser, men gjerne er det raser som er avlet i en slik retning at det fort kan havne den veien og at oppdrettere ikke bryr seg.. 

Feks rottisen er en rase der sånt kan oppstå.. Det er en rase som har avlet for å være selvstendig, en vakthund osv. Å gå overens med alle har heller ikke vært ønskelig, fordi den skulle være lojal imot eieren sin og thats it.. Selv om de trives av å leve i flokk, trives de like godt (som regel) å være alene hund.. I motsetningen til whippet som er avlet til jakt i flokk.. De elsker å være flere.. Der finner man ikke samkjønnsaggressjon.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde samkjønnaggresjon hadde det med å dukke opp i 18 mnd alder, pluss/minus, det er vel da de begynner å teste ut sosiale regler, hvor langt de kan tøye grenser og de prøver å finne seg sjæl og alt det derre der. Det er den alderen der de blir atale og blir omplassert fordi de blir vanskeligere å håndtere. At de ikke har all verdens av tyngde, betyr ikke at det ikke ligger der.

I raser der hannene er maskuline, i raser med tydelig kjønnspreg, er ofte samkjønnaggresjon et større problem enn i raser der kjønnsforskjellene ikke er så store. Raser som er avlet for å jobbe flere sammen, har mindre samkjønnaggresjon enn raser som er avlet for å være mer selvstendig og jobber alene. 

Osv :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Samkjønnsaggresjon oppstår som regel når hunden entrer puberteten, for noen raser så tidlig som 10-12 måneders alder, for andre litt senere, men så og si alltid før de fyller to. I utgangspunktet handler det mest om å hevde seg selv, puberteten er vanskelig også for hunder - og dårlige erfaringer i denne perioden er uheldig. Unge gutter som begynner å få hår på brøstet tester grenser, erfarer de null respons på drital oppførsel så vil oppførselen opphøre med stor sannsynlighet.
Det finnes flere ting man bør unngå med unge hanner i alderen 10-24 måneder.
Hunder er forskjellige, og forskjellige ting kan trigge forskjellig adferd, og man må bare handtere dette i forhold til hva slags type hannhund man har.

1. Den forsiktige, men positive og snille hannhunden
Denne har alle mulige sjanser til å vokse seg til en god "borger" dersom den slipper å bli utsatt for "overgrep" av typen jeg beskriver som nummer 2. og 3.
Denne fyren bør, fra den entrer pubertet få omgås snille, greie hunder (gjerne av begge kjønn), slik at den ikke behøver å lure på hvilken plass den har her i verden. Denne har ingen behov for å bli korrigert eller dupert av drittbikkjer. Den trenger bare å få bekreftet at verden er en fin plass og alle er snille. Når denne blir voksen så vil den sannsynligvis da bli en fyr som andre unge, litt forsiktige gutter, kan få omgås og lære det samme av.
Dersom denne fyren blir utsatt for "overgrep" av type 2. og 3. hunder så kan man ende opp med en hannhund som lærer at "angrep er det beste forsvar" og man vil få en hund som utaggerer mot andre hunder, spesielt hannhunder.

2. Den usikre, men breiale typen
Dette er gjerne en fyr som tror han er stor og sterk, men inni seg er veldig usikker. Denne fyren har et stort behov for å duppere andre hunder som er yngre, eller mindre i størrelse og litt forsiktige. Denne fyren vil ALDRI utfordre autoritære hannhunder, hans ofre er litt forsiktige "jeg er bare snill" typen. (se punkt 1). Denne karen ynder å knøvle disse for å styrke sitt eget ego. Etter hvert som egoet og selvtilliten stiger (noe som skjer når den gang på gang lykkes i å skremme skiten av andre), vil den tenke at den kan ta over hele verden, dog vil han nok - om man er uheldig og han får bank en gang eller tre på sin ferd gjennom puberteten - mangle selvtilliten til å ta over verden på psyken, han vil derfor kanskje bli en fyr som tenker at det er greit å bare denge de han møter for å være sikker på at de bøyer av.
Denne fyren trenger å omgås trygge, lugne hunder med stor grad av selvsikkerhet - da det er vanskelig å avgjøre hvor greie andre hannhunder er basert på eiers uttalelser (veldig få vil si at de har ei drittbikkje), så er det sikreste kortet for denne fyren å bare la han omgås tisper, eventuelt hannhunder man kjenner godt.
UTEN mulighet til å være ei drittbikkje så er sannsynligheten stor for at denne fyren - når puberteten er over - blir en fyr som helt greit kan treffe andre på tur uten å bli apekatt, dog vil den neppe backe ut av en konfrontasjon og vil derfor ikke nødvendigvis være egnet lekeonkel for yngre hanner som voksen. Er man breial så er man breial hele livet, men om man aldri har erfart at det føles greit å være drittsekk, så blir man neppe drittsekk - dog lar de seg ikke plukke på nesen.

 

3. Den frekke, freidige, typen med stor tro på seg selv og sin egen suverenitet.
Denne fyren har en medfødt selvsikkerhet og tro på seg selv, den er frekk, freidig og burde være heldig å få bo hos noen som vet å ta vare på det. Han har potensiale til å bli gatas skrekk om han lærer at alle kan kontrolleres med vold i puberteten. Han er sjelden egentlig aggressiv, men han synes å være drittsekk fordi han kan. Litt som fyren punkt 2 - det styrker egoet. 
Denne karen trenger også å omgås trygge og selvsikre hunder, fortrinnsvis tisper og man bør søke å unngå at han går i klinsj med både type 1 og 2.  Denne fyren trenger å lære at han er konge uten å krige - får han denne erfaringen i livet så vil han mest sannsynlig bli en drømmehund i mange år og et godt forbilde for yngre fyrer. Selvsikkerheten vil gjør at han ikke ser noe poeng i å svare på atale utfordringer fra type 2, og type 2 vil kunne ha denne fyren som forbilde.

 

Det finnes selvsagt mange flere typer - og de enkelte typene vil jo forekomme med varierende hyppighet innen enkelte raser. Noen vil jo si at enkelte blir født sånn, men jeg tenker at all adferd må læres og selv om det i utgangspunktet, pga. rase, linje osv., er sannsynlig at hunden blir den ene eller andre typen, så er det erfaringene den høster underveis som bestemmer hvor ille det skal bli. Negative erfaringer hos en usikker hund i pubertet VIL skape mer usikkerhet og med stor sannsynlighet kreere en utaggerende hund, "positive" (som i at han vinner krigen) erfaringer hos en jypling som vil opp og fram vil lære hunden at det føles ok å være drittsekk.

Mitt råd til hannhundeiere, uansett hvilken type hund man har, er å skjerme de fra opplevelser som senere kan føre til problemer. Dvs. når hunden entrer puberteten så omgås hunder man kjenner, unngå å gå på steder hvor idiotiske eiere slipper både type 1 og 2 og 3 helt ukritisk mens de roper "han er bare grei altså" - til det smeller.
Vent til hunden har fått hormonene under kontroll, og den ikke bryr seg så mye om alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold deg unna alt av andre hanner like greit. Mine to sånne ufyser har gått greit med alt av kastrater men jeg antar hunder lukter testosteron på lik linje med tispehormoner? Her slo det ut relativt sent på eldstemann så vi hadde allerede kjøpt helbroren hans fra et senere kull ? sjakktrekk ?. Yngsten ble konsekvent holdt unna alt av hannhunder, han hadde tisper og kastratvenner og det holdt med det. Det skumleste syns jeg, er når det kommer en liten hissig terrier ut av intet og vil slåss med kolossen din. De lar seg gjerne ikke stoppe av et velrettet spark heller :/ så sånt er det greit å ha en plan for. Våre store gjør jo ganske stor skade og det er ikke lett å stå med sånt alene om begge vil slåss og din er 60kilo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...