Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan finner dere hundepassere?


Emmy
 Share

Recommended Posts

Jeg har faktisk flust med hundepassere jeg stoler på. Oppdretter, venner, familie... Et par som er villige til å bo i leiligheten med hund og katter, til og med. Også prøver jeg å være snill og passe for andre sånn at hunden ikke er så sart for å plutselig måtte forholde seg til noe nytt uten forvarsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi også har flere venner som mer enn gjerne passer (familie bor langt unna, men vil passe :P ), veldig godt. Liker jo ikke å reise unna fordet, selv om Thorvald er "lett" å sette bort iogmed at han stort sett trives overalt så lenge det er folk der, og vi alltid får tilbakemelding på at han er lett å ha i hus, men det er jo betryggende at det går :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dette har blitt litt problematisk for meg også etter at vi flyttet. Da bodde jo vi sammen med bestevenninnen min og vi passet hverandres hunder liksom. Ikke at jeg og kjæresten er så mye ute å farter sånn, men hvis vi skulle dratt på ferie hadde jeg hatt et problem pr dags dato. Jeg farter jo en del på stevner i helgene, og de gangene jeg bare har med en hund eller ingen (kaninstevner, evt. annet) så er det sambo som passer hundene, og det fungerer helt greit selv om jeg ikke føler det er optimalt for han er ikke like hundemennske som meg, haha. Det samme gjelder moren min, og faren min er dessverre uaktuelt pga andre i husstanden. I bunn og grunn har jeg ikke penger til kennel, men hadde jeg hatt det hadde dte vært en nødløsning for min del.

Sånn egentlig har jeg to gode venninner som jeg hadde følt meg trygg å sette de bort til, og begge to kjenner hundene mine utrolig godt og omvendt. Det er hun jeg bodde sammen med, men hun jobber fryktelig ye for tiden + har to selv og bor hos tanten sin som også har en (liten) hund. Altså det går uansett liksom, men jobben tar liksom bare overhånd og det er dårlig match. Hun andre har kanskje ikke så stor plass og 3 hunder selv (1 stor, 2 små), men 1 hund hadde kunne vært aktuell dit da sånn sett (tror begge ville blitt fr mye men har faktisk aldri spurt). Problemet her er at hun ofte er med meg når jeg selv er avgårde og trenger hundepass :lol: Så da er det ikke aktuelt at hennes samboer (som er glad i hunder men ikke noe særlig mer enn det) skal passe deres 3 + min(e). Da kan like så godt min sambo passe mine. Kunne kanskje plassert Kiska hos oppdretter, men har aldri spurt da jeg vet de har mye på gang.

Attpåtil har keg liksom et titalls kaniner som ikke er bare bare. Sambo ordner med disse også for meg, men her må jo faktisk evt. en passer enten bo hos meg for å passe de, eller dra innom hver dag. Så jeg har jo bare stelt det skikkelig i bra stand for meg selv :PGodt jeg ikke farter så mye utenom dyre-relaterte ting da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det punktet jeg bekymrer meg mest til når det kommer til å ha hund igjen. Jeg har en samboer som liker å reise og hans familie er allergisk og liker ikke dyr (jeg antar de to tingene hører sammen), så der er det ikke tillatt med hund på hytten engang.

Min familie har katt og er ikke interessert i hund i det hele tatt.

Jeg har hundevenner, men de fleste har nok med sine egne. De som bare har én hund er de som har hannhunder, så der kommer løpetispe situasjonen opp siden jeg skal ha tispe.

Andre venner kunne jeg brukt, men jeg føler at det egentlig ikke er noe interesse for det. De har ofte vanskelige bosituasjoner, barn, eller annet som tar for mye av tiden.

Å byttepasse fungerer dårlig pga sambo er allergisk, men det er nok denne løsningen jeg heller mot bare at da må de vi allierer oss med ha lik rase eller tilsvarende allergivennlig rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lengre pass med overnatting(er) tar min mor seg av, dagspass mine besteforeldre eller svigers. 

Hadde jeg ikke hatt familie eller venner jeg stolte helt på som hadde passet, hadde jeg heller ordnert privat pass enn standard kennel hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er sonenhund og er hos @SiriEveline hvis vi er borte samtidig. Scilos er hos pappaen til Ane. De er så glade i hverandre at han stort sett har bodd der det siste året. Det er ulempen med privat pass. Passerne blir jo også glade i dyra våre :) Jaja, Siri var jo glad i Tinka fra før, da :P

Da vi hadde toller, brukte vi Trofast Dyrepensjonat. Fibi var ikke passbar og det var veldig greit å bruke noen profesjonelle. Hun var forøvrig alltid supersnillder og delte bur med en dachs en sommer og gikk flokkturer løs :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...