Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Issi har fått løpetid og er utrolig slitsom å ha i hus.

Hu har ridd på Saga (3,5 mnd) før, men da mest i forbindelse med herjing/stress. Nå derimot er hu GAL! Hu benytter enhver anledning til å ri på den stakkars lille valpen som bare ligger der og ikke skjønner noen ting. Issi sniker seg etter Saga ut i gangen for å kunne ri på henne i skjul. Hu logrer med halen før hu hopper på. Vi kan ikke ha de ute av syne i det hele tatt, for da begynner hu. Istad sa jeg ifra til Issi fire ganger imens jeg pussa tenner. Sekundet jeg snudde ryggen til begynte hu igjen.

Vi har nå sperra valpen inn med kompostgrinder på natta for at hu ikke skal bli plaga. Med en gang jeg lukka inntil soveromsdøra hørte jeg Issi gå bort og prøve å komme seg inn til Saga imens hu peip og logra. 

Er det normalt å være SÅ ivrig? Ei venninne av meg passa de i går, og hu måtte til slutt sette Saga i bur fordi Issi ikke ga seg. Hu driter i om Saga sover, hu går bort og begynner. Hu er også veldig ivrig på å vaske Saga. Stikker stadig hodet under Saga for å komme til og slikker ivei. 

Det er utruli slitsomt å passe på hele tiden og høre på pipinga hennes når hu ikke får kommet bort til valpen! Trudde liksom det var hunder av motsatt kjønn som skulle være slitsomt å ha under løpetid jeg..

Skrevet
6 minutter siden, lijenta skrev:

Men hvorfor i ......... får Issi lov til å holde på på den måten?

Det gjør hu jo absolutt ikke! Hvor har jeg skrivi det? Vi tar hu på det hver eneste gang, men hu sniker seg stadig etter valpen. Er vi uoppmerksomme et øyeblikk så er hu der med en gang. 

Guest lijenta
Skrevet

Du må få damen vekk så fort hun tenker på å ri og se etter hvorfor hun stresser. ellers kan du repetere i det uendelige

Skrevet
Akkurat nå, lijenta skrev:

Du må få damen vekk så fort hun tenker på å ri og se etter hvorfor hun stresser. ellers kan du repetere i det uendelige

Stopper hu ofte idet hu er på vei bort. Hjelper ikke i det hele tatt, hu prøver bare på nytt.. Hu kan ligge i sofaen og tilsynelatende slappe av. Saga kan gå ut i gangen og Issi går etter for å ri. Eller Saga kan allerede være i gangen og Issi hopper ned fra sofaen og går ut til hu helt plutselig. 

Guest lijenta
Skrevet

Da kan det godt tenke du må avlede irettesette når hun er på veg til å reise seg. Jeg vilel ikke satt valpen i bur, da hadde jeg satt hunden som rir i bur en stund heller

Skrevet

De kan være morsomme noen ganger ja :P Er litt sånn her og(bare at her er begge med på det), kanskje ikke fult så ille som du beskriver, men såpass at jeg må skille dem når jeg drar bort osv. Hvor gammel er den eldste da? Det kan jo gå seg til etterhvert, nå er jo dette sikkert litt nytt iom at den andre er bare valp enda, men etter et par løpetider hvor hunden får beskjed om at det ikke er ok så vil jeg anta at det blir bedre iallefall, kanskje den eldste også er litt ung enda? isåfall vil jo alder og modenhet kunne ha noe å si også. Eller kanskje du er uheldig og har fått en som er skikkelig ille. Vanskelig å si før man har sett det an. 

Regner med det beste er å passe på at de ikke får lov, da dette som regel er ganske selvforsterkende. Ville brukt bånd/stengsel til hjelp både for å kunne slappe av litt selv innimellom og for å sikre at det blir gjennomført skikkelig i starten. Og du må sikkert bare belage deg på å måtte være tålmodig og gjenta deg selv.

Skrevet
8 timer siden, Malamuten skrev:

De kan være morsomme noen ganger ja :P Er litt sånn her og(bare at her er begge med på det), kanskje ikke fult så ille som du beskriver, men såpass at jeg må skille dem når jeg drar bort osv. Hvor gammel er den eldste da? Det kan jo gå seg til etterhvert, nå er jo dette sikkert litt nytt iom at den andre er bare valp enda, men etter et par løpetider hvor hunden får beskjed om at det ikke er ok så vil jeg anta at det blir bedre iallefall, kanskje den eldste også er litt ung enda? isåfall vil jo alder og modenhet kunne ha noe å si også. Eller kanskje du er uheldig og har fått en som er skikkelig ille. Vanskelig å si før man har sett det an. 

Regner med det beste er å passe på at de ikke får lov, da dette som regel er ganske selvforsterkende. Ville brukt bånd/stengsel til hjelp både for å kunne slappe av litt selv innimellom og for å sikre at det blir gjennomført skikkelig i starten. Og du må sikkert bare belage deg på å måtte være tålmodig og gjenta deg selv.

Den eldste er 1.5 år, det er hennes andre løpetid.. Får vel bare fortsette å passe på ja, heldigvis "bare" to uker igjen.. :P 

Men greit å høre at det ikke er en unormal oppførsel! Hu er ganske spesiell på mange områder nemlig :P 

  • Like 1
Skrevet
10 timer siden, lijenta skrev:

Da kan det godt tenke du må avlede irettesette når hun er på veg til å reise seg. Jeg vilel ikke satt valpen i bur, da hadde jeg satt hunden som rir i bur en stund heller

Vi bruker ikke bur hjemme, var hos venninna mi valpen blei satt i bur. Gikk helt fint det, valpen er vant til bur fra en periode på natta. Den eldste derimot er ikke vant til bur og hadde nok holdt et leven uten like :P 

Skrevet
1 time siden, Tempus skrev:

Den eldste er 1.5 år, det er hennes andre løpetid.. Får vel bare fortsette å passe på ja, heldigvis "bare" to uker igjen.. :P 

Men greit å høre at det ikke er en unormal oppførsel! Hu er ganske spesiell på mange områder nemlig :P 

Da vil jeg nok tro at den eldste kan bli litt bedre bare med alder og modenhet også :)

Skrevet

Det er ikke alltid det synker inn når det er urinstinktene som står som førsteprioritert i hjernen! Har nettopp vært gjennom løpetid her nå, med hannhund og tispe i samme hus.. la oss bare si at jeg omtrent har bodd på rommet mitt i to uker. De gangene jeg måtte på kjøkkenet for å lage mat eller lignende har jeg sperret av kjøkkenøya så Fant ikke kom bak der, men Mirai kunne gjemme seg. 

Han hørte på oss de to første ukene, så ble han redusert til en zombie med en hjernecelle - nei vent, en sædcelle tenker jeg det var som surret rundt oppi hodet hans og styrte all adferd :P . Det hjalp ikke hvor strenge vi var eller hvor mange repetisjoner - eneste som stod i hodet på han var slurp, slikk, prøve å dra henne til seg med labben. Så vi endte med å skille dem fra hverandre. Hvis jeg skulle fortsatt å prøve å "fikse det" så tror jeg at jeg hadde endt med å kvele Fant med egne hender. Hun ble litt gretten mot slutten og rynket litt på leppa et par ganger og DET virket som det sank mer inn enn alle våre forsøk på å kommandere ham (han fikk ikke lov til å plage altså). 

Skrevet

Det slår meg at det noen ganger ikke er småtterier vi forventer av disse hundene våre. Hormoner er søren ikke lett å kontrollere. Tenk for oss jenter, mange av oss har vel opplevd PMS i større eller mindre grad. Gravide er jo gjerne fullstendig utilregnelige. Hvor mange av oss, som faktisk i utgangspunktet har evner til å tenke rasjonelt, i motsetning til hunder, klarer å overstyre hormonkaoset? Jeg klarer det ikke, selv etter mange års forsøk på trening, for huet går over på autopilot. Likevel forventer vi at hunder skal klare det vi ikke får til. Føles litt urettferdig for meg ;)

Nå sier jeg jo ikke at det er greit at valpen blir jokka på. En valp har krav på å ikke bli antastet rundt enhver sving. Et fysisk skille kjennes mest rettferdig i mitt hodet her, og så evt vurdere medisinsk behandling om tispa fortsetter sånn i flere løpetider, for det må jo være en stor belastning (jeg brukte tidligere p-piller nettopp av den grunn).

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...