Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Saga på 8,5 år er en blanding av leonberger, dobermann og rottweiler. Ganske impulsivt at hun kom til meg for åtte år siden, men jeg har aldri angret. En bedre hund enn dette finnes ikke, selvom hun er ganske snål på de fleste måter. Hun er stødig som et fjell med en skikkelig god avknapp. Kobler av og på som en lysbryter. Veldig deilig. Har kanskje blitt hakket treig de siste åra, iallefall sammenliknet med Odin. Hun er litt som et treskverk, må bare trekkes igang litt før vi har intensiteten der og da kan hun dure og gå i evigheter.

En veldig fin hund. MEN, tror seriøst aldri jeg har truffet en hund som gjør så mye...rart.. Det må bare oppleves :lol: I tillegg til å gjøre mye rart har hun også mange rare personlighetstrekk og ansiktsuttrykkene hennes er veldig beskrivende for sinnstilstanden. Hun er en hund som sjarmerer de fleste.

En helt normal Saga-ting å gjøre er for eksempel å ligge på gulvet på ryggen og spreller som en fisk på land med alle fire bein rett til værs mens hun lager lyder som en skulle tro kom fra et slags hybrid mellom en sjøløve og et esel.  Vanligvis gjør hun bare dette hjemme, men en gang fikk hun det for seg midt på Oslo S. Ble så flau at jeg prøvde å dra henne med meg, men det resulterte bare i ennå flere blikk ettersom hun absolutt ikke var ferdig med å sprelle...

Når hun sover ligger hun ofte på rygg og holder seg over snuten eller øynene med begge fremlabbene.

Hun blir også veldig fort misfornøyd. Hun er en DRAMAQUEEN og sinnstilstander skal uttrykkes tydelig. Hvis maten kommer servert for sent så sitter hun i et hjørne, henger ekstra med både hode, øre og øynelokk mens hun piper og generelt er helt stakkarslig. Det går ikke over før maten er servert og hun kan sitte der i timesvis i dette hjørnet sitt. Når maten er fortært er hun kjempe fornøyd. Dette viser hun med å løpe rundt med noe i munn, lage sjøløve-esel-lyder og logrer med hele kroppen. Ikke sjelden skvetter et bord eller en stol unna når hun først er i gang. Hun er GLAD. Er hun ekstra, spesielt fornøyd kommer i tillegg et skikkelig RAAAP.  :rofl:

Dekken og sele er en form for Saga-tortur og kommer de frem ligger hun i et hjørne med stakkarslig-uttrykket og rister og skjelver. Det samme gjelder hvis hun skjønner vi skal ut på løpetur. Hun elsker å løpe, men bare på visse betingelser (løs i skogen, helst nedoverbakke). Skitrekk kan vi bare glemme med andre ord, for dette er ikke en dame som jobber for noen. :cool:

Ja, det var det jeg kom på nå. Også et bilde:

 

_MG_5826-1.jpg

IMG_3565-1.jpg

IMG_20150205_142625.jpg

  • Like 10
Skrevet

Haha jeg lo nå :D Høres ut som en herlig dame med masse personlighet! Beskrivelsen av henne minte litt op min, hun kan og være dramaqueen, sitte og henge med hodet og gi blikk som kunne drepe om hun er misfornøyd med noe. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...