Gå til innhold
Hundesonen.no

Saga Leonbergerblanding


Kristina
 Share

Recommended Posts

Saga på 8,5 år er en blanding av leonberger, dobermann og rottweiler. Ganske impulsivt at hun kom til meg for åtte år siden, men jeg har aldri angret. En bedre hund enn dette finnes ikke, selvom hun er ganske snål på de fleste måter. Hun er stødig som et fjell med en skikkelig god avknapp. Kobler av og på som en lysbryter. Veldig deilig. Har kanskje blitt hakket treig de siste åra, iallefall sammenliknet med Odin. Hun er litt som et treskverk, må bare trekkes igang litt før vi har intensiteten der og da kan hun dure og gå i evigheter.

En veldig fin hund. MEN, tror seriøst aldri jeg har truffet en hund som gjør så mye...rart.. Det må bare oppleves :lol: I tillegg til å gjøre mye rart har hun også mange rare personlighetstrekk og ansiktsuttrykkene hennes er veldig beskrivende for sinnstilstanden. Hun er en hund som sjarmerer de fleste.

En helt normal Saga-ting å gjøre er for eksempel å ligge på gulvet på ryggen og spreller som en fisk på land med alle fire bein rett til værs mens hun lager lyder som en skulle tro kom fra et slags hybrid mellom en sjøløve og et esel.  Vanligvis gjør hun bare dette hjemme, men en gang fikk hun det for seg midt på Oslo S. Ble så flau at jeg prøvde å dra henne med meg, men det resulterte bare i ennå flere blikk ettersom hun absolutt ikke var ferdig med å sprelle...

Når hun sover ligger hun ofte på rygg og holder seg over snuten eller øynene med begge fremlabbene.

Hun blir også veldig fort misfornøyd. Hun er en DRAMAQUEEN og sinnstilstander skal uttrykkes tydelig. Hvis maten kommer servert for sent så sitter hun i et hjørne, henger ekstra med både hode, øre og øynelokk mens hun piper og generelt er helt stakkarslig. Det går ikke over før maten er servert og hun kan sitte der i timesvis i dette hjørnet sitt. Når maten er fortært er hun kjempe fornøyd. Dette viser hun med å løpe rundt med noe i munn, lage sjøløve-esel-lyder og logrer med hele kroppen. Ikke sjelden skvetter et bord eller en stol unna når hun først er i gang. Hun er GLAD. Er hun ekstra, spesielt fornøyd kommer i tillegg et skikkelig RAAAP.  :rofl:

Dekken og sele er en form for Saga-tortur og kommer de frem ligger hun i et hjørne med stakkarslig-uttrykket og rister og skjelver. Det samme gjelder hvis hun skjønner vi skal ut på løpetur. Hun elsker å løpe, men bare på visse betingelser (løs i skogen, helst nedoverbakke). Skitrekk kan vi bare glemme med andre ord, for dette er ikke en dame som jobber for noen. :cool:

Ja, det var det jeg kom på nå. Også et bilde:

 

_MG_5826-1.jpg

IMG_3565-1.jpg

IMG_20150205_142625.jpg

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha jeg lo nå :D Høres ut som en herlig dame med masse personlighet! Beskrivelsen av henne minte litt op min, hun kan og være dramaqueen, sitte og henge med hodet og gi blikk som kunne drepe om hun er misfornøyd med noe. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...