Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling


Aud Stokman

Recommended Posts

Du skjønner virkelig ikke ... Nei, jeg er ikke imponert av BIS- og BIG-plasseringer uansett om det er en hvit puddel som heter King, en KO som heter Grommis eller en Spansk Mastiff som vinner...

Det var derfor jeg forsøkte å gi deg et eksempel på noe jeg synes er imponerende, for å forklare forskjellen for deg. En norskeid og -oppdrettet hund som blir champion i rasens hjemland, hvor kvaliteten skal være den høyeste i verden, hvor hundene blir bedømt av rasespesialister og konkurransen er enorm har mange kvaliteter (selv om ikke engang denne hundens eier vil påstå at den er feilfri...)

Jeg er ikke så naiv at jeg lenger tror at en hund er så outstanding at den er bedre enn alle andre hunder som blir vist på alle andre store utstillinger i Europa på et år - hundeutstillinger er ikke høydehopp, hvor vinneren er den som hopper høyest, og alle er enige om at en meter er en meter...

På hundeutstillinger spiller mye inn, personlig smak og preferanser, markedsføring, handling, pelsstell og presentasjon - dommerne er (merkelig nok) bare mennesker, som snakker sammen og omgås også privat - og en hund kan og vil bli "båret fram" i en bølge av suksess... Selvsagt vil mange like gode (og bedre) hunder av samme og/eller andre raser måtte vente eller vike når en slik hund stormer fram. Jeg mener at de selvsagt kan være minst like gode representanter for sin rase som storvinneren i BIS-ringen.

Det er mange år siden jeg sluttet å henge rosetter på veggen eller skryte av gruppeplasseringer - de interesserer meg overhode ikke, hverken mine eller andres.

Får du mer respekt for andres synspunkter om de har snublet inn i en finalering og kommet ut med en slyfse?

(I så fall bør jeg vel ile til og fortelle at den første big-plasseringen jeg fikk med en moloss var i 1979, og at en hjemmestrikka unghund ble BIS 3 på en spesialutstilling i sommer - og at jeg har vist fram egne hunder til gruppeplasseringer på internasjonale utstillinger i 3 land - og FREMDELES synes jeg BIG- og BIS-plasseringer er komplett uinteressante, kanskje fordi jeg vet hva det kreves for å få dem...)

Velkommen etter.

Hm, er du blandt de oppdrettere som kan så mye om rasen at du syntes kvalitetsikring gjennom utstilling ,ekstrerørmessig er å kaste vekk penger men går der mer av det sosiale. Big og bis plasseringer er nå rent show og ikke stambokberettighet og ligger vel derfor utenfor en diskusjon om "utstilling kvalitetssikring" .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 221
  • Created
  • Siste svar

Hm, er du blandt de oppdrettere som kan så mye om rasen at du syntes kvalitetsikring gjennom utstilling ,ekstrerørmessig er å kaste vekk penger men går der mer av det sosiale. Big og bis plasseringer er nå rent show og ikke stambokberettighet og ligger vel derfor utenfor en diskusjon om "utstilling kvalitetssikring" .

Jeg misliker intenst å bli tillagt meninger jeg ikke har - og jeg synes det er nesten (men bare nesten) utrolig at det går an å misforstå det jeg sier.

Jeg BEUNDRER resultater som jeg vet har substans, resultater og premieringer gitt av kompetente folk som kan det de holder på med og har kunnskap, blikk, innsikt og vidsyn.

Jeg FORAKTER nesegrus beundring over titler, rosetter og substansløst show - i min verden tyder det på manglende innsikt og forståelse, og en totalt kunnskapsløs approach.

Merkelig så fort det ble uinteressant å diskutere bis- og big-plasseringer, også her... Var det noen som trodde at det bare var Aud som hadde 17. maisløyfer i superformat å vifte med i vinden, kanskje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som total fersking i utstillingsgamet så har jeg mye å lære - men jeg snapper opp litt her og der. Men jeg må si èn ting:

Da min valp fikk kjempekritikk av en allrounddommer som knapt hadde hørt om rasen og langt mindre sett en i live (det sa han til meg), så gir det meg mindre glede enn da jeg noen uker senere stiller for en dommer som virkelig kjenner rasen min inngående og har dømt den i åresvis, og hvor kritikken hans er vel så god. For da vet jeg at hunden er dømt ut fra rasestandarden og ikke på et generelt grunnlag som hos den første dommeren.

Det jeg vil frem til; en kvalitetsbedømming fra en dommer som kjenner en rase inngående teller mye mer enn en allrounder som ikke kjenner de ulike rasene i detalj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som total fersking i utstillingsgamet så har jeg mye å lære - men jeg snapper opp litt her og der. Men jeg må si èn ting:

Da min valp fikk kjempekritikk av en allrounddommer som knapt hadde hørt om rasen og langt mindre sett en i live (det sa han til meg), så gir det meg mindre glede enn da jeg noen uker senere stiller for en dommer som virkelig kjenner rasen min inngående og har dømt den i åresvis, og hvor kritikken hans er vel så god. For da vet jeg at hunden er dømt ut fra rasestandarden og ikke på et generelt grunnlag som hos den første dommeren.

Det jeg vil frem til; en kvalitetsbedømming fra en dommer som kjenner en rase inngående teller mye mer enn en allrounder som ikke kjenner de ulike rasene i detalj.

Jeg skjønner godt at du satte mer pris på den siste kritikken fra en dommer som hadde dømt mange individer og som kunne rasen.

Jeg kan jo fortelle om en utstilling jeg var på, da jeg stilte min rase for en engelsk kvinnelig dommer. Så spør hun etterpå, var dette bra? Altså var kritikken bra, for dette var den første av min rase hun hadde sett i levende live. Vel, sa jeg, det er jo du som er dommeren, så du bør jo selv vite om det er bra. Selvfølgelig teller ikke en bedømmelse noe for meg av en dommer som aldri har sett rasen før, og langt mindre dømt den. Men det var i min hjemby, Moss, så det var eneste grunnen til at jeg stilte, da jeg kunne kombinere det med et familiebesøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange her er opptatt av at BIG og BIS bare er show, og at den viktigste kvalitetsbedømningen foregår i raseringen. Jeg ser poenget med allrounddommere vs rasedommere, men mener allikevel at selv rasebedømning kan være hakket for mye show til å gi en god kvalitetsbedømning.

Den ene hunden min er av en rase som det dukker opp svært mange av på de fleste utstillingene. De aller fleste er også av veldig god kvalitet, jeg vil tippe at rundt 90 % av hundene får en fortjent rødsløyfe. Så i vinnerklassen står da dommeren der med en ring stapp full av gode hunder. Det sier seg jo da at det ikke er lett å bli lagt merke til i en slik forsamling, det er de som skiller seg ut på en eller annen måte som blir lagt merke til og dermed får en god plassering.

Og grunnen til at man skiller seg ut kan jo være så mangt. I enkelte tilfeller kan det være utstillere som "alle" vet ikke viser seg i ringen med en dårlig hund. Ikke dermed sagt at hunden nødvendigvis får Cert'et, men ekvipasjen har i hvert fall en større sjanse enn en ukjent handler.

Ellers kan det være hundens utseende som skiller seg ut. I min rase har det en stund vært "in" med store, kraftige hunder. Det sier seg jo selv da at en hund som er hakket høyere enn de fleste andre vil skille seg mer ut enn de som ligger akkurat på gjennomsnittet. Eller det kan være en hund som strekker hakket mer på beina enn de andre, osv. Samtidig er dette en rase som ikke skal være så voldsomt stor og kraftig, og det er ikke nødvendigvis oppsiktsvekkende bevegelser som er mest effektivt for det arbeidet raset er ment for. Men det er jo alle disse oppsiktsvekkende "litt på kanten av standarden-hundene" som blir brukt i avl, ikke alle de som står igjen med bare en rødsløyfe, selv om disse kanskje ligger hakket nærmere standarden.

Samme ser vi til en viss grad på arbeidslinjene av rasen, der blir det gjerne de individene som egentlig er hakket for ekstreme som skiller seg ut, vinner premier og blir brukt i avl. Disse har ofte en lettere og spinklere kropp enn utstillingshundene, og man får en eksteriørmessig så vel som arbeidsmessig todeling av rasen, hvor ingen av gruppene egentlig er helt etter standarden.

Dermed skulle jeg ønske at man hadde egne rene kvalitetsbedømmelser som kun hadde til hensikt å vurdere hvorvidt hver enkelt hund var bra nok til å brukes i avl, helt uavhengig av hvor bra eller dårlige de andre hundene i rasen er. Så kunne heller utstillingene vært nettopp en konkurranse hvor det beste hund/handler/hundefrisør/whatever-teamet ble kåret, eller beste hund/hundetrener-team når det gjelder "arbeidskonkurransene", men som ikke ble tatt så seriøst i jakten på den perfekte avlshund.

(PS: det kommer kanskje ikke så godt frem av innlegget, men jeg er fullt klar over at en utstilling inneholder både en kvalitetsbedømning og en konkurransedel. Men jeg synes altså at sistnevnte overskygger førstnevnte i for stor grad).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange her er opptatt av at BIG og BIS bare er show, og at den viktigste kvalitetsbedømningen foregår i raseringen. Jeg ser poenget med allrounddommere vs rasedommere, men mener allikevel at selv rasebedømning kan være hakket for mye show til å gi en god kvalitetsbedømning.

Den ene hunden min er av en rase som det dukker opp svært mange av på de fleste utstillingene. De aller fleste er også av veldig god kvalitet, jeg vil tippe at rundt 90 % av hundene får en fortjent rødsløyfe. Så i vinnerklassen står da dommeren der med en ring stapp full av gode hunder. Det sier seg jo da at det ikke er lett å bli lagt merke til i en slik forsamling, det er de som skiller seg ut på en eller annen måte som blir lagt merke til og dermed får en god plassering.

Og grunnen til at man skiller seg ut kan jo være så mangt. I enkelte tilfeller kan det være utstillere som "alle" vet ikke viser seg i ringen med en dårlig hund. Ikke dermed sagt at hunden nødvendigvis får Cert'et, men ekvipasjen har i hvert fall en større sjanse enn en ukjent handler.

Ellers kan det være hundens utseende som skiller seg ut. I min rase har det en stund vært "in" med store, kraftige hunder. Det sier seg jo selv da at en hund som er hakket høyere enn de fleste andre vil skille seg mer ut enn de som ligger akkurat på gjennomsnittet. Eller det kan være en hund som strekker hakket mer på beina enn de andre, osv. Samtidig er dette en rase som ikke skal være så voldsomt stor og kraftig, og det er ikke nødvendigvis oppsiktsvekkende bevegelser som er mest effektivt for det arbeidet raset er ment for. Men det er jo alle disse oppsiktsvekkende "litt på kanten av standarden-hundene" som blir brukt i avl, ikke alle de som står igjen med bare en rødsløyfe, selv om disse kanskje ligger hakket nærmere standarden.

Samme ser vi til en viss grad på arbeidslinjene av rasen, der blir det gjerne de individene som egentlig er hakket for ekstreme som skiller seg ut, vinner premier og blir brukt i avl.

Dermed skulle jeg ønske at man hadde egne rene kvalitetsbedømmelser som kun hadde til hensikt å vurdere hvorvidt hver enkelt hund var bra nok til å brukes i avl, helt uavhengig av hvor bra eller dårlige de andre hundene i rasen er. Så kunne heller utstillingene vært nettopp en konkurranse hvor det beste hund/handler/hundefrisør/whatever-teamet ble kåret, eller beste hund/hundetrener-team når det gjelder "arbeidskonkurransene", men som ikke ble tatt så seriøst i jakten på den perfekte avlshund.

(PS: det kommer kanskje ikke så godt frem av innlegget, men jeg er fullt klar over at en utstilling inneholder både en kvalitetsbedømning og en konkurransedel. Men jeg synes altså at sistnevnte overskygger førstnevnte i for stor grad).

Hei Petra,

Jeg er helt enig med deg i at det alt for ofte er eksemplarene i yttergrensen av hva standarden beskriver som vinner, eller rettere sagt, jeg tror ofte dommere (og da gjerne dem som ikke har en spesiell tilknytning til, eller ansvarsfølelse for rasen) har i bakhodet hvilken hund som vil vise igjen i grupperingen (en utenlandsk dommer på NKKs utstilling i Trondheim sa til og med dette høyt til tispeeieren i BIR og BIM, hans hund var super, men hannhunden fikk BIRet fordi den kom til å "gjøre seg" bedre i den store ringen) - det er et faktum at slike vurderinger spiller inn i bedømningen, og da får vi legge i resultatene det de er verdt, synes jeg...

Og da kommer vi endelig til essensen i denne diskusjonen, finalene er show, show og bare show - det er vanskelig (for ikke å si umulig) å sammenligne en bostonterrier med en etnahund - men ansvaret for rasenes UTVIKLING ligger på oppdretterne, de må være istand til å skille rasekvaliteter fra showkvaliteter om vi skal unngå en utvikling hvor rasespesifikk detaljer blir borte, og hvor målet er å få fram showige, flashy hunder som "gjør seg" i ringen...

Derfor har det også stor verdi å stille hund (og dra å se på hund) på rasespesialer og samlinger hvor mange individer er til stede, det er nyttig å treffe flest mulig av rasen, høre hva flest mulig oppdrettere har å si om typer, om detaljer, problemer og forser, og det kan være klokt å ha i mente at det ikke er raseSPESIALISTENE som dømmer finalene på store, internasjonale utstillinger - det er det allrounderne som gjør...

Oppdrettere av rasehunder forvalter en kulturarv og en historie, de skal ha respekt og ydmykhet i forhold til den hunden standarden beskriver, og de skal ha såpass mye is i magen at de ikke lar seg rive med av hva en eller annen dommer måtte mene som kanskje bare har fått en direkteautorisasjon på rasen, og aldri engang har møtt et eksemplar tidligere. De BIS-plasseringene slike dommere gir blåses ofte like mye opp i annonser og på hjemmesider, som de plasseringene man får av eksperter...

- Og, utstillinger sier ingenting om en hunds avlsverdi - de sier utelukkende noe om forrige generasjons verdi som avlshunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg misliker intenst å bli tillagt meninger jeg ikke har - og jeg synes det er nesten (men bare nesten) utrolig at det går an å misforstå det jeg sier.

Jeg BEUNDRER resultater som jeg vet har substans, resultater og premieringer gitt av kompetente folk som kan det de holder på med og har kunnskap, blikk, innsikt og vidsyn.

Jeg FORAKTER nesegrus beundring over titler, rosetter og substansløst show - i min verden tyder det på manglende innsikt og forståelse, og en totalt kunnskapsløs approach.

Merkelig så fort det ble uinteressant å diskutere bis- og big-plasseringer, også her... Var det noen som trodde at det bare var Aud som hadde 17. maisløyfer i superformat å vifte med i vinden, kanskje...

Om du forakter med store bokstaver de som nesegrust beundrer og respekter sin hund eller andres som har det de skal ha for big og bis plasseringer og titler , får du heller ingen respekt for din forakt , din kunnskap om hvem som har substans, kompetanse osv. Det er ikke uinterresant å diskutere utstilling som kvalitetstest på hund og ikke vet jeg hvor mange som vifter og har viftet med 17mai sløyfer siden 1978 B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer interessant enn BIG- og BIS-plasseringer for en enkelthund, er vel den samlede statistikken for en hunds avkom - eller? Og da mener jeg ikke antall cert tatt av avkom etter en hanhund som er brukt på ørten ulike tisper, men smått og stort - helt ned på kvalitetsnivå - rødet, blått, gult - men slike statistikker er det dessverre ikke så ofte man ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått med meg hva dette dreier seg om.

Skulle egentlig ikke begi meg ut på det,fordi jeg ikke har peiling på utstilling.

Ganske enkelt.Uansett har jeg øyne til å lese med...Så jeg skal si "noen ord" her..

Fatter ikke hvorfor folk begynner med å sette spørsmål ved hvor god KO til trådstarter er,

i forhold til hvor mange som stilles,eller hvor sjeldne de er.

Det er ikke spørsmålet,og helt tema,nei.Men det er da mange steder man drar inn egne ting.

Fordi det faller seg naturlig.Når ble alle her inne a4?

Så ser det ut til at når Aud forteller at dommerne er flinke så skal man angripe,og sette spørsmål med..

At "javel ja,sier du det..du håndplukker dem selv du ja..?"

Så kviner man om dette,og så bærer det videre til at man skal ha navnene dems.

Og hva som er så hemmelig,siden man ikke sier det...

Men egentlig så driter man i det,for det eneste man vil er å rakke ned på gode resultater.

Og da er stedet å begynne med hvordan rasen ser ut,hvor mange som finnes,og sist men ikke minst DOMMEREN.For da er det igang...hele suppa..

Dette kommer selvsagt av at man er på vranga med motpart,og ønsker å stille vedkommende opp i et hjørne.Sånn ser det ut i allefall.

HAHA DU!Sier du det ja...,mer føde mer føde..

Så blir det bare tåpeligere etterhvert som kvasse spørsmål blir besvart.

For da må man finne på noe nytt..hele tiden mere søppel..

Om jeg hadde postet et positivt innlegg,hvor jeg var stolt over en premie.(noe som aldri skjer)

Så hadde jeg vel ikke blitt spurt hvilke dommere dette var,om jeg kunne nevne navn..

og fortelle hvor mange hunder jeg var oppimot.

Skulle folk sette spørsmål ved hvorfor den vant?

Dette mølet dreier seg faktisk kun om irritasjon på person,det ser folk som har et kaldt hode ganske klart.

Jeg sitter bare å følger med,og ser dette tydelig.

HVORFOR i huleste stiller NOEN i det hele tatt??Om det ikke betyr noe...?

Da kan oppdrettere som skryter av Champions bare drite å dra.

For vi skal vite dommers navn og nummer..titler betyr ikke en dritt.

Man må da begynne å kryssforhøre alle dem som vinner om rasen,sjeldenhet..hvem som var dommer..

Alt som er slengt ut her...For det skal igjennom...Hunden var sikkert ikke god nok likevel.

Nekter å innse det liksom.

Greit at det finnes dommere som ikke har peiling på alle hunderaser,men det må vel gå an å bruke hodet sitt og se at det ikke er et engangstilfelle,en tilfeldighet..når en hund vinner flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Tema eller ikke - diskusjonen har vel nå mest sklidd ut til å være om gruppe/BIS-plasseringer er noen kvalitetssikring for en hund.

Dvs om en hund som har x antall gruppeplasseringer nødvendigvis er BEDRE enn en som ikke har det (men selvsagt også stilt ut). Og det er HER "de lærde" strides. Om man da, som du, mener at dersom man har flere slike plasseringer er det et bevis på en virkelig god hund. Eller, som andre mener, at det er i raseringen den virkelige bedømmelsen foregår - og i grupperingen vil det være mere show, presentasjon, pels, ekstreme bevegelser, etc som blir høyest premiert (ikke nødvendigvis den BESTE hunden i forhold til sin egen rasestandard).

Det er veldig få som hevder at det ikke betyr noe - klart at det gjør, på flere plan. Men det er synd når virkelig supervinnende hunder (gruppe og BIS-vinnere) ikke engang KAN stilles for egne rasedommere - fordi de er for "ekstreme". Eller omvendt - som får kanskje blått av en dommer som dømmer "generell bygning/sunnhet" og kan lite om spesielle rasetrekk - men som gjør det superb KUN for rasedommere.

En god balanse mellom de to ytterlighetene er selvsagt det vi alle strever etter, som eiere, utstillere og ikke minst oppdrettere - ikke sant?

En virkelig, virkelig god hund vinner for rasedommere, allroundere OG disse andre dommer"raringene" som knapt har sett rasen. De har "nok" av alt - men ikke for mye av noe.

Ler fremdeles av kommentaren som kom veldig tidlig i diskusjonen om at BIS-finalen kanskje like gjerne skulle kunne inneholde andre dyrearter - løpeender, perserkatt, etc.. Og det ER faktisk en sannhet i dette. En miniatyrhunddommer, som aldri interessert seg for noen hunder større en 30 cm kunne kanskje like gjerne satt opp en perser - som en sankt bernhard.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nå påstå at en hund som vinner gruppa og blir BIS flere ganger, er en PEN hund, uansett hvor lite "verdt" sånne plasseringer er for dere veteranene som veit bedre..

Muligens ikke et tilnærmet perfekt eksemplar av sin rase, men den er ikke en stygg hund! Selv om den skulle komme fra en antallsmessig liten rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

En virkelig, virkelig god hund vinner for rasedommere, allroundere OG disse andre dommer"raringene" som knapt har sett rasen. De har "nok" av alt - men ikke for mye av noe.

Her er du inne på noe viktig, synes jeg. Visst er det så at det som regel er mest interessant å stille for spesialister, men jeg tror det er viktig med allroundere også. Jeg kan bli like forundret over enkelte spesialdommeres prioriteringer som allroundere. Spesialdommere kan helt klart ha blikk for enkelte rasedetaljer som går allroundere hus forbi, men det er også en fare i at spesialistene fokuserer for sterkt på disse detaljene.

Allroundere er som regel mindre bevisst på "moteretninger" og fordommer innen rasene, og kan nok til tider være mer tro mot standarden enn enkelte spesialister. Allrounderne kan dermed fungere som et slags korrektiv som gjør at det blir mindre interessant å avle på de mest ekstreme rasedetaljene.

Nå stikker jeg nok hodet vel langt ut, men jeg tror kanskje at f.eks. schäferen kunne sett noe annerledes ut i dag om den oftere ble dømt av dommere utenfor "sekten".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Klart at rasedommere både KAN og VIL prioritere ting som ikke nødvendigvis er så kjempeviktige for hunden som individ. Hvor du har raser som hodefasong teller mer enn generell sunnhet, fargen er viktigere enn bevegelsene, haleføring viktigere enn temperament, etc..

MEN de er gode å ha som et lite anker - som trekker rasen tilbake til det de "burde" se ut som.

På samme måte som man kan se det omvendt - allrounderne kan være ankeret som trekker rasene mere mot midten - mot en idealhund som både ser ut som sin rase (sånn ca) MEN også har en sunn kroppsbygning, bevegelsesmønster etc.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nå påstå at en hund som vinner gruppa og blir BIS flere ganger, er en PEN hund, uansett hvor lite "verdt" sånne plasseringer er for dere veteranene som veit bedre..

Muligens ikke et tilnærmet perfekt eksemplar av sin rase, men den er ikke en stygg hund! Selv om den skulle komme fra en antallsmessig liten rase..

På en måte er jeg enig. En hund som plasseres/vinner i gruppe og BIS er nok en pen HUND.... Men ikke like sikkert er den en pen representant for rasen...

Kan godt ta akita som eksempel. Rasen skal være 10:11 lang og ha moderate vinkler. En slik konstruksjon gir ikke rom for jordvinnende trav som hos raser med lengre kropp og mere vinkler. Så rasen er ikke tenkt å skulle ha slike bevegelser. Når det da kommer hunder i ringen som er for lange og/eller for vinklet, får de ofte et mer "standard"trav, noe mange dommere synes er flott. Og da ser vi ofte at de vinner for allround dommere.

De er da pene HUNDER (ift idealhunden som dommerne starter med når de lærer kynologi/anatomi), men ikke rasetypiske akitaer.

Selv synes jeg også det er pent å se på raser som er skapt for disse lange bevegelsene, briard, settere, mynder, rottweiler...... men det er ikke slik en akita skal bevege seg.

Og så en liten kommentar om "show". Her er det helt klart at hundens dagsform og utstråling spiller inn! Har en hund som ble BIS på spesialutstilling som ganske ung. Dommeren hadde hel dagen åpen bedømming og da vi var inne første gang, påpekte han helt korrekt at hun var noe luftig og i startende felling, men vi fikk 1., Hp og vant klassen, utover dagen var vi flere runder, og hver gang ble vi plassert først! En helt uventet opplevelse å bli beste tispe.

I BIS tok de inn de 5 beste i hvert kjønn og vi løp og løp... Dommeren takket av 5 hunder og vi løp mer, så husker jeg liksom ikke mer før vi var en av de to som fortsatt sprang, og da dommeren pekte på oss, skjønte jeg ingen ting.

Dommerens forklaring var; Som alle vet har jeg tidligere påpekt noe småplukk på denne hunden, men hver gang den er i ringen, må jeg bare se på den, og til slutt så klarer jeg ikke å slutte å se på den, derfor må den bare bli best i dag...

Så der vant vi på utstråling! ( Ingen dårlig hund heller, da, men det var mange der som var mer utviklet og mer "korrekte" i mine øyne)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått med meg hva dette dreier seg om.

Skulle egentlig ikke begi meg ut på det,fordi jeg ikke har peiling på utstilling.

Ganske enkelt.Uansett har jeg øyne til å lese med...Så jeg skal si "noen ord" her..

Fatter ikke hvorfor folk begynner med å sette spørsmål ved hvor god KO til trådstarter er,

i forhold til hvor mange som stilles,eller hvor sjeldne de er.

Det er ikke spørsmålet,og helt tema,nei.Men det er da mange steder man drar inn egne ting.

Fordi det faller seg naturlig.Når ble alle her inne a4?

Så ser det ut til at når Aud forteller at dommerne er flinke så skal man angripe,og sette spørsmål med..

At "javel ja,sier du det..du håndplukker dem selv du ja..?"

Så kviner man om dette,og så bærer det videre til at man skal ha navnene dems.

Og hva som er så hemmelig,siden man ikke sier det...

Men egentlig så driter man i det,for det eneste man vil er å rakke ned på gode resultater.

Og da er stedet å begynne med hvordan rasen ser ut,hvor mange som finnes,og sist men ikke minst DOMMEREN.For da er det igang...hele suppa..

Dette kommer selvsagt av at man er på vranga med motpart,og ønsker å stille vedkommende opp i et hjørne.Sånn ser det ut i allefall.

HAHA DU!Sier du det ja...,mer føde mer føde..

Så blir det bare tåpeligere etterhvert som kvasse spørsmål blir besvart.

For da må man finne på noe nytt..hele tiden mere søppel..

Om jeg hadde postet et positivt innlegg,hvor jeg var stolt over en premie.(noe som aldri skjer)

Så hadde jeg vel ikke blitt spurt hvilke dommere dette var,om jeg kunne nevne navn..

og fortelle hvor mange hunder jeg var oppimot.

Skulle folk sette spørsmål ved hvorfor den vant?

Dette mølet dreier seg faktisk kun om irritasjon på person,det ser folk som har et kaldt hode ganske klart.

Jeg sitter bare å følger med,og ser dette tydelig.

HVORFOR i huleste stiller NOEN i det hele tatt??Om det ikke betyr noe...?

Da kan oppdrettere som skryter av Champions bare drite å dra.

For vi skal vite dommers navn og nummer..titler betyr ikke en dritt.

Man må da begynne å kryssforhøre alle dem som vinner om rasen,sjeldenhet..hvem som var dommer..

Alt som er slengt ut her...For det skal igjennom...Hunden var sikkert ikke god nok likevel.

Nekter å innse det liksom.

Greit at det finnes dommere som ikke har peiling på alle hunderaser,men det må vel gå an å bruke hodet sitt og se at det ikke er et engangstilfelle,en tilfeldighet..når en hund vinner flere ganger.

Unnskyld, der JEG kommer fra pleier det sjelden å være noe godt argument at man ikke vet noe om det man diskuterer, hvorfor du skal ha synspunkter på noe du ikke vet pøkk om er ganske utrolig synes jeg (men så er jo jeg av dem som iblant synes den allmenne stemmerett burde vært revurdert her i landet også - jo mindre man vet om en sak, jo mer skal man ha lov å mene... )

Grunnen til at vi diskuterer Auds KO er at Aud til stadighet skryter av resultatene til denne hunden - og hun vil ikke fortelle oss om dommerne som hun selv forteller at hun har skaffet (og håndplukket!) til utstillingene er det (vi andre som driver med utstilling og har gjort det en stund) kaller for SPESIALISTER (fordi de kan spesielt mye om denne rasen) eller om de kanskje aldri har sett en KO før (som en dommer Aud selv forteller her hun har stilt for).

Diskusjonen handler i sin HELHET for oss andre om VERDIEN AV UTSTILLINGER SOM MÅL FOR KVALITET.

Det er synd om du ikke har fått med deg det enkle poenget - det handler ikke om person.

Enkelte debattanter har stilt motdebattanters kompetanse, erfaring, resultater og motivasjon for spørsmålsstillingen i tvil - og har fått relevante svar på dette (som at jeg f eks har stilt noen hunder til bisplasseringer, har oppdrettet noen bisvinnere og har gjort det bra både internasjonalt og nasjonalt med egne hunder... - for det måtte man visst ha gjort for å få lov til å ytre seg i denne diskusjonen uten å bli hånflirt av).

Neste gang du føler en overveldende trang til å ta folk i forsvar synes jeg du skal ta deg umake med å se hvorfor de møter motbør (som f eks Auds egen uttalelse om at hun selv påvirker dommervalget til KSS-utstillingene...)

Bare et lite tips som du selvsagt gjør med hva du vil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nå påstå at en hund som vinner gruppa og blir BIS flere ganger, er en PEN hund, uansett hvor lite "verdt" sånne plasseringer er for dere veteranene som veit bedre..

Muligens ikke et tilnærmet perfekt eksemplar av sin rase, men den er ikke en stygg hund! Selv om den skulle komme fra en antallsmessig liten rase..

Sorry 2ne - akkurat dette emnet klarer jeg ikke å slippe så lett...

Ja en hund som vinner mange BIS er som regel udiskutabelt en pen HUND (ref "the all american showdog"- frågan er om det er like udiskutabelt at den er en god representant for sin RASE (en vakker Laekenois f eks...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry 2ne - akkurat dette emnet klarer jeg ikke å slippe så lett...

Ja en hund som vinner mange BIS er som regel udiskutabelt en pen HUND (ref "the all american showdog"- frågan er om det er like udiskutabelt at den er en god representant for sin RASE (en vakker Laekenois f eks...)

"Survival of the prettiest" er også en formulering som er brukt om den amerikaniserte showdog-kulturen... Kanskje vi skal innføre begrepet "penhet" i det norske språket også, og bli enige om at det ikke bør være det viktigste kriteriet for hva som er en god hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du forakter med store bokstaver de som nesegrust beundrer og respekter sin hund eller andres som har det de skal ha for big og bis plasseringer og titler , får du heller ingen respekt for din forakt , din kunnskap om hvem som har substans, kompetanse osv. Det er ikke uinterresant å diskutere utstilling som kvalitetstest på hund og ikke vet jeg hvor mange som vifter og har viftet med 17mai sløyfer siden 1978 B)

Sorry, jeg er ikke for mitt bare liv istand til å deschifrere det du skriver... :blink:

Finnes det en tolk her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nå påstå at en hund som vinner gruppa og blir BIS flere ganger, er en PEN hund, uansett hvor lite "verdt" sånne plasseringer er for dere veteranene som veit bedre..

Muligens ikke et tilnærmet perfekt eksemplar av sin rase, men den er ikke en stygg hund! Selv om den skulle komme fra en antallsmessig liten rase..

På en måte er jeg enig. En hund som plasseres/vinner i gruppe og BIS er nok en pen HUND.... Men ikke like sikkert er den en pen representant for rasen...

<klippe klippe>

De er da pene HUNDER (ift idealhunden som dommerne starter med når de lærer kynologi/anatomi), men ikke rasetypiske akitaer.

Sorry 2ne - akkurat dette emnet klarer jeg ikke å slippe så lett...

Ja en hund som vinner mange BIS er som regel udiskutabelt en pen HUND (ref "the all american showdog"- frågan er om det er like udiskutabelt at den er en god representant for sin RASE (en vakker Laekenois f eks...)

"Survival of the prettiest" er også en formulering som er brukt om den amerikaniserte showdog-kulturen... Kanskje vi skal innføre begrepet "penhet" i det norske språket også, og bli enige om at det ikke bør være det viktigste kriteriet for hva som er en god hund?

Siden dere alle fikk med dere at jeg skreiv en PEN HUND (og konsekvent skreiv hund), så skjønner jeg ikke helt hvorfor dere alle er nødet til å presisere at det kan være en pen hund, selv om den ikke nødvendigvis er en rasetypisk akita, belger, greyhound, KO osv..

BIS står for Best In SHOW, det regner jeg med at dere altvitende veteraner veit.. Det ligger litt i navnet at det er show da, eller?

Og i og med at få andre enn Aud her har peiling på KO, så syns jeg at det blir litt for teit at hele diskusjonen her skal gå over i en debatt om hvor pen/utypisk KO hennes Grommis er.. Javel, så er ikke dere imponert over hva de har vunnet, men veit dere om hun er rasetypisk pen? Neppe.. Hva krangler dere med Aud for om det da? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev: (HeliX @ Jan 27 2006, 01:30 1)

Selv ville jeg aldri lagt stor vekt på resultater som BIG og BIS når jeg kjøper hund - det er, som mange sier allrounddommere som bedømmer dette, og ofte vet de mye mindre om rasen en den som stiller hunden. .

men - jeg skrev også "Samtidig er det jo alltid gøy med gode resultater, så jeg vil selvsagt bli glad for både BIG og BIS - og jeg ville sikkert skrytt litt av det"

Nå har nok du aldri opplevd slike flotte plasseringer gang på gang, da ville du aldri utalt deg på dene måten. Du har ingen rett til å uttale deg i negative vendinger om disse allrounddommerne, som du vel knapt nok vet hvem er. Jeg antar, at i dine og visse andre personers øyne, så har heller ikke bamsevinneren høy kvalitet på sitt oppdrett.

Ijøssenavn??

For det første: Hvilke plasseringer våre hunder har fått, vet du fint lite om - og hvordan jeg uttaler meg ut fra erfaringer vet du absolutt ingenting om, så ikke slå fast hva jeg "ville ment om at" osv - hvordan jeg vil eller ville uttalt meg vet jeg best selv.

For det andre: Jeg snakker generelt i mitt innlegg - jeg har aldri uttalt meg om noen spesielle allrounddommere i det hele tatt. Du skriver at jeg vel knapt nok vet hvem er - nei, hvis du tenker på noen spesielle, så vet jeg absolutt ikke hvem de er - og har ikke gitt inntrykk av det heller. Jeg snakket generelt. Og om vi skulle diskutere allrounddommere - hvor mange allrounddommere i Norge har du møtt som kan mer om KO enn deg? I tillegg sier du at jeg har ingen rett til å uttale meg? Selvsagt har jeg det - de eneste som kan frata meg retten til å uttale meg her på sonen, er moderatorer og administrator/drifter av sonen.

For det tredje: Du kan anta hva du vil for min del, men jeg har ikke sagt et eneste ord om noens oppdrett i mitt innlegg - hverken positivt eller negativt. Jeg snakket på generelt grunnlag, det er du som gang på gang fører diskusjonen inn på spesielle hunder - om du lurer på hva jeg synes om noens oppdrett, kan du jo bare spørre istedet for å anta kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første: Hvilke plasseringer våre hunder har fått, vet du fint lite om

Siden du her slår fast at jeg ikke vet noen ting om ovenstående, så kan du kanskje fortelle oss andre hvilke plasseringer dine hunder har fått?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du her slår fast at jeg ikke vet noen ting om ovenstående, så kan du kanskje fortelle oss andre hvilke plasseringer dine hunder har fått?

Jeg skjønner ikke for mitt gode liv hva det har med diskusjonen å gjøre? Og jeg slår fast at du ikke vet noenting om det siden jeg er ganske så anonym her inne - noe som faktisk er mitt valg. Hele poenget var hva jeg syntes, helt subjektivt og hva jeg ville vektlagt eller kanskje mer hvordan jeg ville vektlagt foreldres utmerkelser i ringen når jeg kjøper valp, men du skriver som om det var et spesifikt angrep på deg eller ditt hundehold - noe jeg ikke skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke for mitt gode liv hva det har med diskusjonen å gjøre? Og jeg slår fast at du ikke vet noenting om det siden jeg er ganske så anonym her inne - noe som faktisk er mitt valg. Hele poenget var hva jeg syntes, helt subjektivt og hva jeg ville vektlagt eller kanskje mer hvordan jeg ville vektlagt foreldres utmerkelser i ringen når jeg kjøper valp, men du skriver som om det var et spesifikt angrep på deg eller ditt hundehold - noe jeg ikke skjønner.

Vær så vennlig å ikke tillegge meg ting som jeg verken tenker eller har skrevet. Jeg har ikke skrevet noe som om det du du skrev var et spesifikt angrep på meg, i så fall ville jeg skrevet det direkte, slik at jeg var sikker på at du skjønte det. Jeg tror ikke at du har noen gruppe/BIS plasseringer siden du ikke vil fortelle om dem. Det må det faktisk være lov til å anta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld, der JEG kommer fra pleier det sjelden å være noe godt argument at man ikke vet noe om det man diskuterer, hvorfor du skal ha synspunkter på noe du ikke vet pøkk om er ganske utrolig synes jeg (men så er jo jeg av dem som iblant synes den allmenne stemmerett burde vært revurdert her i landet også - jo mindre man vet om en sak, jo mer skal man ha lov å mene... )

Grunnen til at vi diskuterer Auds KO er at Aud til stadighet skryter av resultatene til denne hunden - og hun vil ikke fortelle oss om dommerne som hun selv forteller at hun har skaffet (og håndplukket!) til utstillingene er det (vi andre som driver med utstilling og har gjort det en stund) kaller for SPESIALISTER (fordi de kan spesielt mye om denne rasen) eller om de kanskje aldri har sett en KO før (som en dommer Aud selv forteller her hun har stilt for).

Diskusjonen handler i sin HELHET for oss andre om VERDIEN AV UTSTILLINGER SOM MÅL FOR KVALITET.

Det er synd om du ikke har fått med deg det enkle poenget - det handler ikke om person.

Enkelte debattanter har stilt motdebattanters kompetanse, erfaring, resultater og motivasjon for spørsmålsstillingen i tvil - og har fått relevante svar på dette (som at jeg f eks har stilt noen hunder til bisplasseringer, har oppdrettet noen bisvinnere og har gjort det bra både internasjonalt og nasjonalt med egne hunder... - for det måtte man visst ha gjort for å få lov til å ytre seg i denne diskusjonen uten å bli hånflirt av).

Neste gang du føler en overveldende trang til å ta folk i forsvar synes jeg du skal ta deg umake med å se hvorfor de møter motbør (som f eks Auds egen uttalelse om at hun selv påvirker dommervalget til KSS-utstillingene...)

Bare et lite tips som du selvsagt gjør med hva du vil...

Mener da ikke at jeg behøver å ha peiling på utstilling,begrep,og teknikk o.l når det jeg skriver er en smule ot og ikke omhandler utstilling direkte..og jeg sier da også at jeg ikke vet noe om det helt i starten.

Det eneste jeg hadde lysst til å si var at fra mitt ståsted virket det dumt å komme med angrep og kryssforhør i forhold til dommere og deres viten om KO.

Bare fordi man tydeligvis har et spesielt menneske i vrangstrupen og ønsker og tilintetgjør vedkommendes gode resultater.

((Et eksempel er at jeg står nærmere faresonen for å bli angrepet av deg og muligens andre i et annet innlegg ,en annen gang.Det er bare sånn det fungerer av og til..sier ikke at du gjør det,men kan tenkes..fordi jeg sier dette..folk kartlegger hverandre utifra skriftlige uttalelser og meninger:Provokasjon.))

Enkelte har forsøkt å gjøre det ved å trekke frem antall hunder i landet,sjeldenhet.

Hvilke dommere som har dømt dem og hvorvidt deres bedømming er bra nok,

og ikke minst sagt at det er off topic fordi man ikke orker høre om det.

Helt okei at det er uintressant,men å begynne å bli barnslig å kreve navn og det hele fordi hunde-eier skal stå til rette for om hunden fortjener plasseringene er vel drøyt.

Dette ser ut til å være desperate forsøk på å si at premieringen er feildømming,dommerne er dårlige,og dessuten er hunden sjelden.Den har masse hår..og er enkel å betrakte som nydelig.

Ikke ordrett dette her,men det spiller ingen rolle.Det sier MEG at det går i Jamen,jamen...

For å finne på mer liksom...

Anyway..

Jeg vel står vel egentlig like fritt til å plukke ut ting jeg reagerer på som alle andre her inne.

Når jeg ser at det er ting som virker merkelige så sier jeg det,uten og ha tanke på forsvar,men fordi det er logisk for meg.Måten jeg ser ting på,tenker på får meg til å skrive det jeg skriver.

Akkurat som måten du skriver til andre på viser oss hva du mener og tenker.

Hvilken del av innleggene her jeg griper fatt i(ot eller ikke)burdte ha liten betydning ettersom mine innlegg er i mindretall,og jeg ikke startet tråden.Denne tråden ble ot for lengst.Og min skyld er det jo ikke.

Nei sier det igjen..utstilling vet jeg ikke noe om,men det var da ikke det jeg hang meg oppi heller.

Jeg snakker ikke som om jeg er proff..Jeg har lagt vekt på andre ting i mine innlegg.

Jeg leste noe om at det kunne være heldig om en til delte samme oppfatning og skjønte noe her.

Skjønner det jeg..

Gidder ikke krangle jeg..og hadde faktisk glemt at jeg postet heri det hele tatt,for det betyr så utrolig lite.

Dessuten er vel diskusjonen på rett spor igjen,og jeg gidder ikke henge med engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...