Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling


Aud Stokman

Recommended Posts

  • Svar 221
  • Created
  • Siste svar

Nei du, jeg er ikke svar skyldig og jeg mangler ikke argumenter, men å diskutere med deg om hvilke dommere som kan rasen Kaukasisk Ovcharka, det gidder jeg ikke bruke tiden min på. Du vet jo ingenting om K.O., så da blir det som å diskutere med veggen. Jeg avstår herved fra flere henvendelser fra deg i forbindelse med dette.

Uff da, å være svar skyldig betyr at man ikke kan eller vil svare på det man blir spurt om.

Du er svar skyldig på det jeg spør om, som er hvilke kriterier som må være til stede for at en dommer skal kunne rasen din godt: I ett innlegg her oppe sier du:

Sitat:

Det kunne jo være interessant å informere alle disse, i dine øyne, inkompetente dommerne, som har gitt disse høye og meget ettertraktede premieringene til Grommisen, at i flg. deg. så er de uvitende om rasen og kan ingenting om rasen Kaukasisk Ovcharka. For det er jo det du i realiteten skriver.

Disse dommerne, som virkelig kan denne rasen, vil neppe bli imponert over din vurderingsevne.

Jeg plukker dommere med stor omhu, og det blir også gjort når det arrangeres utstilling av KSS.

Av en eller annen grunn (jeg kan tenke meg et par alternativer) vil du ikke svare på hva som gjør disse KSS-dommerne "som virkelig kan denne rasen" så kompetente i dine øyne.

Det som hadde gjort dem særlig kompetente i mine øyne var om de f e ks er oppdrettere av KO og har vært det en stund, har de stilt KO i rasens hjemland, har de dømt på spesialer tidligere...

Hvorfor skal jeg eller noen andre for den saks skyld bli stumme av beundring for plasseringene de gir, når vi ikke vet noe som helst om kvalifikasjonene deres? Det kunne sagt ganske mye om deg, ditt tankesett og motivasjon om du fortalte hvorfor du på død og liv ville ha disse dommerne til KSS-utstillingene...

Jeg har gitt deg allverdens muligheter til å svare saklig - men så fort det blir snakk om fakta og harde realiteter beskylder du meg for å slenge "møkk"...

På seg selv kjenner man andre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gitt deg allverdens muligheter til å svare saklig - men så fort det blir snakk om fakta og harde realiteter beskylder du meg for å slenge "møkk"...

På seg selv kjenner man andre...

Gitt meg muligheter? Men jeg trenger da ingen muligheter fra verken deg eller andre.

Ja, du slenger møkk, mere møkk enn jeg noengang har gjort. De som spør ordentlig får et ordentlig svar tilbake fra meg. Og til nå har du bare vært ute etter krangel om noe du ikke har greie på.

Ja, på seg selv kjenner man andre, det burde da du være den første til å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg også nysgjerrig - hvilke dommere er det som kan KO så godt? Synes det er litt rart om du ikke vil oppgi navnene - det kan da ikke være noen hemmelighet?

Kunne ikke si meg mer enig - det burde da være i din interesse at folk får vite hvem som kan KO så godt? Dersom det sitter folk i utstillingskomiteer her på hundesonen, kan de jo ta seg det ad notam når de skal invitere dommere, slik at ikke de samme rasene blir tilgodesett med spesialister hver gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gitt meg muligheter? Men jeg trenger da ingen muligheter fra verken deg eller andre.

Ja, du slenger møkk, mere møkk enn jeg noengang har gjort. De som spør ordentlig får et ordentlig svar tilbake fra meg. Og til nå har du bare vært ute etter krangel om noe du ikke har greie på.

Ja, på seg selv kjenner man andre, det burde da du være den første til å vite.

Den var ny ;)

- Men selvsagt er det helt umulig å forsvare seg mot slike usaklige, feilaktige og ufunderte påstander...

Men det vet du godt, siden du bruker slik argumentasjonsteknikk.

Bottom line er Aud:

Du har dratt fram resultatene til hunden din gjentatte ganger i en diskusjon som vi andre har forsøkt å holde på et generelt nivå.

Jeg har - gjentatte ganger - forklart at jeg og mange gamle, erfarne utstillere med store resultater å vise til - ikke blir synderlig imponerte av BIS- og BIG-plasseringer, og jeg har forsøkt å forklare hvorfor (allrounddommere, show, vanskelig å sammenligne epler og pærer, puddel og krohmforlænder, f eks) og sagt at for egen del er jeg langt mer imponert over langsiktige avlsresultater, bredde i kvaliteten (mange gode hunder over lang tid) og resulter for spesialister. For de fleste vil årsakene til denne konklusjonen gi seg selv.

Du svarer med å fortelle igjen at hunden din har vunnet masse, også for eksperter på klubbutstillinger. Når jeg forsøker å få svar på hva som i dine øyne gjør disse dommerne til "eksperter" (jeg aner ikke hvem de er, særlig "verdensberømte" i norsk sammenheng er de nok ikke?) får jeg til svar at jeg slenger møkk...

(Det er etter at du selv har bragt til torgs argumentet om at du har fått disse ekspertene til KSS-ustillinger for å dømme der, og har klart dette fordi dere samarbeider så godt i klubben... )

Jeg mener fortsatt at det er høyst relevant å spørre om hvilke kvalifikasjoner du mener disse dommerne har som gjør at du setter plasseringene deres så høyt. (Ref cl's innlegg som på en ypperlig måte beskriver forskjellen på resultater i forskjellige evenementer).

Siden du til stadighet finner det betimelig å referere til disse resultatene må en jo kunne få lov å spørre hvem i all verden det er som har gitt dem.

Er det noen her som har stilt deg saklige - ordentlige spørsmål, så er det meg. Problemet er at jeg ikke har fått svar. Om det er fordi du ikke KAN svare, fordi du ikke egentlig vet særlig mye om disse ekspertene - eller om det er fordi du ikke VILLE svare, vel, det kan man bare lure på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg også nysgjerrig - hvilke dommere er det som kan KO så godt? Synes det er litt rart om du ikke vil oppgi navnene - det kan da ikke være noen hemmelighet?

Det er da bare å ta en titt på hjemmsiden min under show, så ser dere navnet på de dommerne som har gitt hundene gruppeplasseringer og BIS. Og flere dommere, nye og ukjente for mange, vil det bli på utstillingen vår i år. Det er enda ikke bestemt hvem som skal dømme hva på utstillingen i år. Mange flere dommere enn mange er klar over, har dømt denne rasen mye i utlandet. Og med utlandet tenker jeg ikke på Sverige, men en del lenger unna. bl.a. i hjemlandet. En av dommerne, som jeg har stilt for flere ganger er også æresmedlem i den Russiske K.O. klubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Hadde jeg sittet i en slik posisjon at jeg også kunne velge hvilke dommere som skulle dømme på utstillingene jeg var på så hadde jeg da virkelig sørget for å vinne litt jeg også...

Men tilbake til saken om en utstilling er en kvalitetstesting av en hund - så er det selvsagt det. MEN kun på den eksteriøre delen - ikke sunnhet, mentalitet eller arbeidsvilje/lyst. Joda, visse minimumskrav til temperamentet er det jo (de skal jo helst ikke bite villt rundt seg) - men supernervøse eller skikkelige aggressive både kan og blir premiert høyt - så lenge de oppfører seg i ringen.

Husker Sjølyst-utstillingen på slutten av 80-tallet hvor BIR og BIM på min rase, bearded collie, begge fikk på kritikkene sine "tvers igjennom sunn og elegant hund" (en standardfrase fra dommeren). Begge to var feilfarget (for mye hvite tegninger) og begge hadde sterk HD...

Men lekre var de, og vant gjorde de hele tiden! (Den ene var forresten min)

Vi som har holdt på litt med utstillinger skjønner selvsagt at en gruppebedømmelsene IKKE er noe mer enn et show. De dommerne som dømmer slike behøver ikke være autorisert på rasene engang - men likevel kan de sette opp hunder av raser de aldri før har dømt (eller kanskje engang sett).

Så hvis man kan gjette på at "showmanship" (hos hund/handler) teller kanskje 30% i rasebedømmelsen (for det gjør det nok) - så vil den egenskapen kanskje telle 80-90% i en gruppefinale.

Jeg har vunnet grupper flere ganger hvor dommeren knapt har TATT på hunden engang (til og med uten at dommeren tok på den en gang!) - kun sett på bevegelser, fremføring og ikke minst latt seg bedåre av utstrålningen.

Men ja, utstillinger er MORO, og det er klart det er gøy å vinne! Så mye må man jo innrømme - men en storvinner er ikke nødvendigvis en god avlshund (selvsagt). Men DET er ikke nødvendigvis en god jakthund, brukshund eller agilityhund heller. (Hadde det enda vært SÅ lett å finne gode avlsdyr - ja, da hadde jo alle hatt det!)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i himmelens navn, det angår da virkelig ikke deg hvor jeg legger ut hva, så lenge jeg ikke trakasserer deg. Pass dine egne saker, du er ikke moderator her!

OT: Selvsagt angår det hvemsomhelst hva du legger ut hvor - Det er (heldigvis) fremdeles ytringsfrihet på sonen selv om man ikke er moderator. Jeg er ikke moderator, men jeg kan - som alle andre - si ifra til noen om jeg mener de poster i feil forum. Om mange nok poster i "hytt og gevær", håper jeg virkelig at folk sier ifra, ellers kan vi jo bare fjerne alle gruppene, lage en felles gruppe og kalle den "hunderot" eller noe sånt. Jeg vil også si det er ganske arrogant å be noen passe sine egne saker når de kommer med et saklig innlegg - selv om dette er i den delen av sonen som skal ha "litt takhøyde".

Om utstilling:

Som flere her er inne på, er utstilling og ikke minst premiering på utstilling ingenting annet enn en vurdering. Vi må huske på at dommere er mennesker, og mennesker klarer aldri være 100% objektive. For eksempel har flere snakket om hunder som har vært med i massevis av utstillinger, og fått cert hos en dommer, mens den har blitt sendt ut uten premiering hos andre. Og at noen mener en hund som på feks 21 utstillinger og ennå ikke har fått championat, ikke vil være noen avlshund å satse på, mener jeg er en alt for stor generalisering. Veldig mange av rasestandardene inneholder runde beskrivelser som "lang hals", "spisst hode" osv osv osv - og det blir en menneskelig vurdering hva som er perfekt og hva som ikke er det - og ethvert menneske kan bedømme dette forskjellig. Innen endel jakthundraser er det store uenigheter om hva som er "pent" og hva som er "rett" på de forskjellige rasene, nettopp fordi rasestandardene inneholder så mange upresise beskrivelser - og en flott, rasetypisk hund ifølge mange "eksperter", kan dømmes nord og ned av andre "eksperter".

Selv ville jeg aldri lagt stor vekt på resultater som BIG og BIS når jeg kjøper hund - det er, som mange sier allrounddommere som bedømmer dette, og ofte vet de mye mindre om rasen en den som stiller hunden. Samtidig er det jo alltid gøy med gode resultater, så jeg vil selvsagt bli glad for både BIG og BIS - og jeg ville sikkert skrytt litt av det, men jeg ville ikke brukt det som "beviset" for at min oppdrett var kvalitetsoppdrett - da ville jeg heller fremhevet andre kvaliteter, BIG og BIS kunne vært noen små punkter på en "skryteliste" selvsagt, men ikke noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sittet og lest litt her nå og ønsker å trekke fram et par ting:

Det angår alle at riktige ting blir lagt ut på rett plass, som dere ser finnes det en rapporter-knapp på hvert innlegg. Om dere ser feilpostete innlegg vennligst bruk denne og begrunn, dette kan alle gjøre og bidrar til å gjøre Sonen ryddigere og moderatorers jobb enklere.

På Sonen finnes det en egen kategori for Min Hund hvor man kan legge ut bilder og resultater, man kan også bruke blogg og galleri. Jeg vil oppfordre til at man legger ting angående egen hund der, så bruker man heller generelle eksempler i en generell diskusjon, i følge startinnlegget ønsket man svar på hvorvidt utstilling gjaldt som kvalitetssikring av hundens kvaliteter, ikke en diskusjon av egne resultater, eller en bestemt hund som det nå dreier seg om.

Sånn, da takker jeg for oppmerksomheten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv ville jeg aldri lagt stor vekt på resultater som BIG og BIS når jeg kjøper hund - det er, som mange sier allrounddommere som bedømmer dette, og ofte vet de mye mindre om rasen en den som stiller hunden. .

Nå har nok du aldri opplevd slike flotte plasseringer gang på gang, da ville du aldri utalt deg på dene måten. Du har ingen rett til å uttale deg i negative vendinger om disse allrounddommerne, som du vel knapt nok vet hvem er. Jeg antar, at i dine og visse andre personers øyne, så har heller ikke bamsevinneren høy kvalitet på sitt oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da bare å ta en titt på hjemmsiden min under show, så ser dere navnet på de dommerne som har gitt hundene gruppeplasseringer og BIS. Og flere dommere, nye og ukjente for mange, vil det bli på utstillingen vår i år. Det er enda ikke bestemt hvem som skal dømme hva på utstillingen i år. Mange flere dommere enn mange er klar over, har dømt denne rasen mye i utlandet. Og med utlandet tenker jeg ikke på Sverige, men en del lenger unna. bl.a. i hjemlandet. En av dommerne, som jeg har stilt for flere ganger er også æresmedlem i den Russiske K.O. klubben.

Jeg har sett på hjemmesiden din under show - nå spør jeg hvilke dommere som har hvilke referanser/spesialkunnskap, fordi jeg ikke har kjennskap til dem. Det er relevant i forhold til topic fordi spørsmålet er hvor mye en god plassering faktisk sier om hunden.

Jeg mener en bis-/big-plassering sier fint lite, fordi dommerne i finalene som regel er allroundere, og at det er sjelden man finner noen i ringens midte som kan særlig mye om "udda" og små raser...

Siden det ikke er mulig å få noe konkret svar av deg Aud så avslutter jeg diskusjonen her, og tar for gitt at det er siste gang vi får tredd Grommisens plasseringer ned over ørene i en generell diskusjon også.

Du vil jo ikke fortelle oss hvorfor vi skal gi oss over av beundring for dommernes plasseringer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det ikke er mulig å få noe konkret svar av deg Aud så avslutter jeg diskusjonen her, og tar for gitt at det er siste gang vi får tredd Grommisens plasseringer ned over ørene i en generell diskusjon også.

Du vil jo ikke fortelle oss hvorfor vi skal gi oss over av beundring for dommernes plasseringer...

Huff så forferdelig å høre om en hund som har gjort det meget bra på utstilling, selv om det ikke er denne hunden som er gjenstand for diskusjonen. Ja, det må være ille å høre om andres fremgang. Du har nok mye å lære om disse dommerne, siden du fremdeles ikke skjønner hvilke av disse allrounddommerne som kan rasen.

Ingen dommer som ikke kan en slik sjelden rase "tør" å sette den opp til slike flotte plasseringer.

Jeg har aldri skrevet at noen skal gi seg over av beundring over noe som helst. Men jeg forventer at de som driver med utstilling skjønner hvor stort dette er, som jeg har henvist til flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så forferdelig å høre om en hund som har gjort det meget bra på utstilling, selv om det ikke er denne hunden som er gjenstand for diskusjonen. Ja, det må være ille å høre om andres fremgang. Du har nok mye å lære om disse dommerne, siden du fremdeles ikke skjønner hvilke av disse allrounddommerne som kan rasen.

Ingen dommer som ikke kan en slik sjelden rase "tør" å sette den opp til slike flotte plasseringer.

Jeg har aldri skrevet at noen skal gi seg over av beundring over noe som helst. Men jeg forventer at de som driver med utstilling skjønner hvor stort dette er, som jeg har henvist til flere ganger.

Selfølgelig er det en god følese og stort for den som vinner det :D

men om det sier noe om kvaliteten til hunden det er noe helt annet. Bla så har aldri A.Kelpie blitt plassert noe særlig i gruppe og, til min viten, aldri i Bis ringen. Hvorfor, tja, at dem ikke tørr? At rasen ikke er noe show hund?

Det kommer jo inn importer fra hjemmlandet som har meget god eksteriør kvalitet og ch. fra hjemmland og naboland, men i Sverige når dem ikke opp i Gruppen en gang. Jeg, og andre Kelpie oppdrettere, tror nok det er pga det er en hund med en enkel konstruksjon-ingen spesielle vinkler og kort pels og ingen spesielt bevegelse mønster.

Jeg syns det sier mer om Big finaler når man har oppdretteren av en annen rase som rister på hode over at sin egenhund (av anen rase) som blir plassert før kelpien pga "Flashy" vinkler ....som heller ikke var noe bra...

Men selvsagt er det morro å bli plassert i disse ringene. Men det er bare "Show" tror jeg også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så forferdelig å høre om en hund som har gjort det meget bra på utstilling, selv om det ikke er denne hunden som er gjenstand for diskusjonen. Ja, det må være ille å høre om andres fremgang. Du har nok mye å lære om disse dommerne, siden du fremdeles ikke skjønner hvilke av disse allrounddommerne som kan rasen.

Ingen dommer som ikke kan en slik sjelden rase "tør" å sette den opp til slike flotte plasseringer.

Jeg har aldri skrevet at noen skal gi seg over av beundring over noe som helst. Men jeg forventer at de som driver med utstilling skjønner hvor stort dette er, som jeg har henvist til flere ganger.

Jeg forventer faktisk at de som driver med utstilling og attpåtil er oppdrettere har innsikt nok til å ta et resultat for det det er - og at de er i stand til å vurdere verdien av plasseringen i forhold til dommerens kunnskaper. Har man vært med i dette gamet en stund så forstår de aller fleste hva det faktisk dreier seg om, og ingen av oss synes det er hverken imponerende eller fantastisk eller noe å skryte av så lenge man ikke aner hvem dommeren er, hva han kan, hva han står for eller hva han har gjort tidligere.

Joda, mange dommere "tør" å gjøre uvanlige ting - det gjør de hele tiden, og det fine med å sette oppe vinner av en sjelden rase er jo at de færreste av oss later som om vi kan noe om den i det hele tatt og glatt må akseptere det de gjør.

Jeg har ingen problemer med andres fremganger - jeg kan faktisk gjerne ønske deg velkommen etter - jeg synes bare du skal holde deg for god til å skryte og braute om hunden din så lenge du ikke kan sannsynliggjøre at dommerne vet særlig mye om rasen likevel. Og jeg synes du bør behandle dine hunds resultater med den nøkternhet de fortjener.

Det er en allment akseptert i hunderiet at det ikke nødvendigvis er de beste, mest rasetypiske eksemplarene av en rase som vinner - du har kanskje ikke hørt om the "all american showdog" enda - men problematikken rundt den har vært et stort tema for oss aktive utstillere i mange år. Det handler om at showige hunder med lange, vegvinnende bevegelser (ikke rasetypisk for mange raser, bulldog, f eks), fine tegninger og farger, stolt holdning og lang hals, vinner i finalene fordi det ser flott ut i den store ringen - er de nødvendigvis de beste i sin rase? Er de nødvendigvis de som lever best opp til den skrevne standard?

You figure it out. (Og skulle du mot formodning få lyst til å fortelle oss andre hvorfor disse plasseringene til hunden din er så mye å ta av seg hatten for så er vi her og venter, du sier jo at disse dommerne er så kompetente, og jeg er mer enn interessert i å vite hva du legger i det...).

Og lurer du på hvilke utstillingsresulater JEG synes det er verdt å skryte av? Hva med den norskoppdrettede og norskeide greyhounden som i siste nummer av Hundesport ble presentert som engelsk champion? Slikt bøyer jeg meg i støvet for...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har nok du aldri opplevd slike flotte plasseringer gang på gang, da ville du aldri utalt deg på dene måten. Du har ingen rett til å uttale deg i negative vendinger om disse allrounddommerne, som du vel knapt nok vet hvem er. Jeg antar, at i dine og visse andre personers øyne, så har heller ikke bamsevinneren høy kvalitet på sitt oppdrett.

Morsomt at du skulle nevne det - tidligere i diskusjonen nevnte jeg de tre mestvinnende i min rase fra 3 land i samme ring - 1 av dem er faktisk bamsevinner - og han ble bh 2... for en engelsk spesialdommer, med 40 års erfaring som oppdretter og 30 års erfaring som dommer...

Og nei - jeg ville ikke eid bamsevinneren om jeg fikk ham gratis - ellers tusen takk... Er jeg misunnelig? Ikke særlig... Det er jo i hverdagen man skal gå og se på disse dyra og det er i hverdagen man lever med dem....

Men, også som sagt tidligere, vi er ikke like (heldigvis) - og etterhvert skjønner jo de fleste hvor mye en big-rosett er verdt og hva den sier om hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og lurer du på hvilke utstillingsresulater JEG synes det er verdt å skryte av? Hva med den norskoppdrettede og norskeide greyhounden som i siste nummer av Hundesport ble presentert som engelsk champion? Slikt bøyer jeg meg i støvet for...

Hvorfor bøyer du deg mer i støvet for den greyhounden enn for noe annet? Hva med King som vant Cruft? Var ikke det noe å bøye seg i støvet for? Eller den Spanske Mastiffen som slo King på hjemmebane og ble BIS på NKK utstilling? Dette var etter at King vant Cruft.

Har du selv noe du synes er verdt å nevne av utstillingsresultater på dine hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at du skulle nevne det - tidligere i diskusjonen nevnte jeg de tre mestvinnende i min rase fra 3 land i samme ring - 1 av dem er faktisk bamsevinner - og han ble bt 2... for en engelsk spesialdommer, med 40 års erfaring som oppdretter og 30 års erfaring som dommer...

Og nei - jeg ville ikke eid bamsevinneren om jeg fikk ham gratis - ellers tusen takk... Er jeg misunnelig? Ikke særlig... Det er jo i hverdagen man skal gå og se på disse dyra og det er i hverdagen man lever med dem....

Men, også som sagt tidligere, vi er ikke like (heldigvis) - og etterhvert skjønner jo de fleste hvor mye en big-rosett er verdt og hva den sier om hunden...

Beklager, jeg har ikke fått med meg det første du skriver her. Hvilken rase er det?

Ang. bamsevinneren for 2005 så er jeg helt sikker på at du aldri får tilbud om å eie den engang, så det trenger du nok ikke tenke på. Hva er forresten galt med den? At den ikke likner på din rase av utseende, eller er det noe spesielt å sette fingeren på?

Ja, du høres faktisk misunnelig ut.

En BIG rosett er veldig mye verdt for den som får den, men svært få opplever det, sett i forhold til hvor mange som stiller ut hundene sine. Og en BIG rosett forteller at dette er en hund av meget høy kvalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, jeg har ikke fått med meg det første du skriver her. Hvilken rase er det?

Ang. bamsevinneren for 2005 så er jeg helt sikker på at du aldri får tilbud om å eie den engang, så det trenger du nok ikke tenke på. Hva er forresten galt med den? At den ikke likner på din rase av utseende, eller er det noe spesielt å sette fingeren på?

Ja, du høres faktisk misunnelig ut.

En BIG rosett er veldig mye verdt for den som får den, men svært få opplever det, sett i forhold til hvor mange som stiller ut hundene sine. Og en BIG rosett forteller at dette er en hund av meget høy kvalitet.

Har du ikke fått med deg det FØRSTE.....?!

Hvem snakker om 2005? (Jeg har et litt lengre perspektiv enn deg, tydeligvis...)

Evner du å tenke hypotetisk/teoretisk i det hele tatt, eller må vi si jeg, meg, Grommisen, mitt, ditt og meg alene, hele tiden? Selv om DU setter pris på en bis-rosett så er det en del av oss andre som altså IKKE gjør det. Så enkelt er det. En Big-rosett sier fint lite, i 99% av tilfellene... (bortsett fra når det er din hund, da- selvfølgelig).

Jeg mener at man skal kunne kreve litt mer av både en Bamsevinners og en BIS/BIG-vinners kvaliteter enn at den "likner på rasen" den er registrert som, du er visst uenig - men i så fall så sier det det meste om denne diskusjonen, jeg mener at en storvinner skal ha de rasespesifikke kvalitetene som skal til og alle detaljer på plass for å komme i stjerneskiktet...

Trøst deg med det du tror er misunnelse du - det er sikkert langt mer behagelig enn å ta inn over seg hva jeg faktisk sier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om DU setter pris på en bis-rosett så er det en del av oss andre som altså IKKE gjør det.

Ja, særlig de som aldri opplever å få en BIS rosett en eller flere ganger, setter nok svært liten pris på en slik rosett. :D;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest igjennom denne korrespondansen som går om bi,bis,bamsevinnere og ikke.

For det første, så er årets bamsevinner et utsøkt eksemplar på rasen helt etter standarden ,den er rolig snill og vennlig, hd og ad fri...

den som som skriver at de ikke "setter" pris på en big ,bis rosett er en hundeier som aldri har mottatt den men sitter gjentatte ganger å ser andre motta den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sittet og lest litt her nå og ønsker å trekke fram et par ting:

Det angår alle at riktige ting blir lagt ut på rett plass, som dere ser finnes det en rapporter-knapp på hvert innlegg. Om dere ser feilpostete innlegg vennligst bruk denne og begrunn, dette kan alle gjøre og bidrar til å gjøre Sonen ryddigere og moderatorers jobb enklere.

På Sonen finnes det en egen kategori for Min Hund hvor man kan legge ut bilder og resultater, man kan også bruke blogg og galleri. Jeg vil oppfordre til at man legger ting angående egen hund der, så bruker man heller generelle eksempler i en generell diskusjon, i følge startinnlegget ønsket man svar på hvorvidt utstilling gjaldt som kvalitetssikring av hundens kvaliteter, ikke en diskusjon av egne resultater, eller en bestemt hund som det nå dreier seg om.

Sånn, da takker jeg for oppmerksomheten :D

Heisann

Jeg går ut fra at mine innlegg kan sees av alle?

Da peker jeg på innlegget mitt øverst på siden her som jeg skrev i egenskap av moderator og ber alle om å lese, så får de det ikke angår la være å ta det inn over seg. Jeg håper også de(n) det angår evner å omsette det jeg skriver om til praksis, så får vi tråden her tilbake til den generelle diskusjonen det var og ikke om en spesifikk hverken hund eller rase.

De som fremdeles ikke skjønner noe står helt fritt til å sende pm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bøyer du deg mer i støvet for den greyhounden enn for noe annet? Hva med King som vant Cruft? Var ikke det noe å bøye seg i støvet for? Eller den Spanske Mastiffen som slo King på hjemmebane og ble BIS på NKK utstilling? Dette var etter at King vant Cruft.

Har du selv noe du synes er verdt å nevne av utstillingsresultater på dine hunder?

Du skjønner virkelig ikke ... Nei, jeg er ikke imponert av BIS- og BIG-plasseringer uansett om det er en hvit puddel som heter King, en KO som heter Grommis eller en Spansk Mastiff som vinner...

Det var derfor jeg forsøkte å gi deg et eksempel på noe jeg synes er imponerende, for å forklare forskjellen for deg. En norskeid og -oppdrettet hund som blir champion i rasens hjemland, hvor kvaliteten skal være den høyeste i verden, hvor hundene blir bedømt av rasespesialister og konkurransen er enorm har mange kvaliteter (selv om ikke engang denne hundens eier vil påstå at den er feilfri...)

Jeg er ikke så naiv at jeg lenger tror at en hund er så outstanding at den er bedre enn alle andre hunder som blir vist på alle andre store utstillinger i Europa på et år - hundeutstillinger er ikke høydehopp, hvor vinneren er den som hopper høyest, og alle er enige om at en meter er en meter...

På hundeutstillinger spiller mye inn, personlig smak og preferanser, markedsføring, handling, pelsstell og presentasjon - dommerne er (merkelig nok) bare mennesker, som snakker sammen og omgås også privat - og en hund kan og vil bli "båret fram" i en bølge av suksess... Selvsagt vil mange like gode (og bedre) hunder av samme og/eller andre raser måtte vente eller vike når en slik hund stormer fram. Jeg mener at de selvsagt kan være minst like gode representanter for sin rase som storvinneren i BIS-ringen.

Det er mange år siden jeg sluttet å henge rosetter på veggen eller skryte av gruppeplasseringer - de interesserer meg overhode ikke, hverken mine eller andres.

Får du mer respekt for andres synspunkter om de har snublet inn i en finalering og kommet ut med en slyfse?

(I så fall bør jeg vel ile til og fortelle at den første big-plasseringen jeg fikk med en moloss var i 1979, og at en hjemmestrikka unghund ble BIS 3 på en spesialutstilling i sommer - og at jeg har vist fram egne hunder til gruppeplasseringer på internasjonale utstillinger i 3 land - og FREMDELES synes jeg BIG- og BIS-plasseringer er komplett uinteressante, kanskje fordi jeg vet hva det kreves for å få dem...)

Velkommen etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest igjennom denne korrespondansen som går om bi,bis,bamsevinnere og ikke.

For det første, så er årets bamsevinner et utsøkt eksemplar på rasen helt etter standarden ,den er rolig snill og vennlig, hd og ad fri...

den som som skriver at de ikke "setter" pris på en big ,bis rosett er en hundeier som aldri har mottatt den men sitter gjentatte ganger å ser andre motta den.

Kjære Gud, takk for det enedleig er en som har fått med seg ting. :D;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...