Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling


Aud Stokman

Recommended Posts

Skrevet

Jeg må bare si at selv om jeg ikke har vært på utstilling i mitt liv annet enn i pølsebua for NKK,så våger jeg å påstå at mange dommere ikke har peiling på hva de ser etter.

Går jeg inn på Italienske helt fjerne kenneler og kikker på bilder,bla.av oppstilling og i det daglige..så kan en nesten begynne å lure på hvorfor foreldrene til ens egen hund er premiert i det hele tatt.

For de ligner faktisk bare litt.I farge,størrelse og litt eksta hud.

Da snakker jeg ikke om alle disse vinklene man skal se etter,men hode,uttrykk,benstamme..ja hundens helhet..uansett om den er salrygget eller ikke.

Nei noen oppdrettere burdte faktisk ikke engang stole blindt på dommeren.

For jeg ser jo de virkelig stoore forskjellene på hunder som er dømt under samme rase,og kan som sagt begynne å lure.Dette er jo forferdelig misvisende.

Det virker som om kravene er annerledes her til lands.Man ser etter feil hund i noen tilfeller.

Hvordan skal man få taket på hvordan rasen vår opprinnelig skal se ut,når folk dømmer ut i fra meninger.Helt bak mål sier jeg.

Skulle jeg dømt hunder etter meninger,så hadde jeg tatt dem som så finest ut i første øyenkast.

Og det kunne blitt litt feil.

De utenlandske oppdretterne er inne på det.

En pen,rettvinklet kropp,som sammen med hode ligner på en labbis er jo ikke noe hund og dømme etter rasen.Elendig syns jeg.

Det burdte vært flinkere dommere..

Jeg ville nok ha problemer med å ta en dommer seriøst,kunne være fristet til å spørre hvor god greie på rasen han/hun egentlig har,eller om det bare er og dømme for gøy..

Høh.. Jeg håper virkelig det bare er DIN rase du snakker for nå?

  • Svar 221
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Vil bare nevne - sånn i forbifarten, at når mange etterlyser at det burde være andre meritter som ligger i bunn før de får topppremiering på utstilling - feks bruksegenskaper - så er det sånn for gruppen Stående fuglhund. Du vil ikke få topppremiering på utstilling uten å ha en premie fra jaktprøve - så innen disse rasene er det tatt hensyn til at utstillingspremiering blir brukt for å fremme avl.

mvh

HeliX

Bortsett fra for rasene bracco italiano og italiensk spinone (bare sånn for ordens skyld).

Skrevet

Veldig enig!Er i markedet for en ny belger om noen år(krøllbelger)og det jeg ser etter er i vist rekkefølge :mentaltesting,bruksresultater,helse og til slutt:utstillingsresultater.Det siste sier nemlig minst om hva slags hund jeg får i hus og skal leve og sammarbeide med i (forhåpentlig) 14-15 år fremover.

Jeg vil første og fremst ha en rasetypisk belger av temprament og kapasitet.Utseende havner lenger bak.

(men som sagt:jeg tar gjerne pose og sekk) :)

Men.. Hva er vitsen å ha en krøllbelger (eller hvilken rase som helst) om den ikke SER ut som en krøllbelger?? Det må da være ønskelig at den har BÅDE rasetypisk temperament OG utseende?

Så kan man jo diskutere hvor mye temperament og kapasitet som er "rasetypisk" :)

Skrevet

Bortsett fra for rasene bracco italiano og italiensk spinone (bare sånn for ordens skyld).

Ja , du har helt rett. Og det gjelder vel ikke Griffon heller?

Men stiller Bracco Italliano, Spinonen og Griffon i gruppe 7 forresten, har aldri fått med meg det... :)

(men så er vel ikke det de vanligste rasene å møte på utstilling heller da...)

Skrevet

Ja , du har helt rett. Og det gjelder vel ikke Griffon heller?

Men stiller Bracco Italliano, Spinonen og Griffon i gruppe 7 forresten, har aldri fått med meg det... :)

(men så er vel ikke det de vanligste rasene å møte på utstilling heller da...)

Joda, de tilhører gruppe 7. Griffon vet jeg ingenting om - finnes den i det hele tatt i Norge?

Skrevet

Som jeg skrev tidligere i innlegg,freesbees, dømmer ikke dommeren din hund for avlskvaliteter ,han/hun dømmer det du har utført som oppdretter.

Det er jeg helt enig i. Hvis jeg har sagt noe anna, så har det rett og slett vært en glipp tror jeg.

*granske mine tidligere innlegg*

Skrevet

Veldig enig!Er i markedet for en ny belger om noen år(krøllbelger)og det jeg ser etter er i vist rekkefølge :mentaltesting,bruksresultater,helse og til slutt:utstillingsresultater.Det siste sier nemlig minst om hva slags hund jeg får i hus og skal leve og sammarbeide med i (forhåpentlig) 14-15 år fremover.

Jeg vil første og fremst ha en rasetypisk belger av temprament og kapasitet.Utseende havner lenger bak.

(men som sagt:jeg tar gjerne pose og sekk) :)

Skulle du ikke ha en rasetypisk hund da? Hvis utstillingsresultatene til foreldrene betyr så lite for deg, så er du på ingen måte garantert en rasetypisk hund. Hva er vel en hund av ekte rase, som ikke likner på rasen?

Og hva legger du i et rasetypisk temperament? Funksjonaliteten og kapasiteten er veldig avhengig av at hunden er rasetypisk bygd. Så det rasetypiske utseende betyr nok mer enn du tror. Og bruksresultatene til foreldrene forteller bare at de har trent bruks. Man må trene bruks for å få resultater, det betyr ikke at den valpen du skal ha vil få de samme resultatene. du må nemlig trene for å få til det. Det gjør seg ikke selv, selv om de som eier foreldrene har fått det tilm, så er det ingen selvfølge at du skal få de samme resultatene. Du er ikke engang garantert at valpen vil ha de samme forutsetningene for å oppnå gode bruksresultater.

Siden det rasetypiske betyr veldig lite, hvorfor kjøper du ikke i stedet en blandingshund, da vet du jo heller ikke hva du får, akkurat som du ikke vet hva du får, hvis du velger valp etter dine kriterier.

Skrevet

Så er det jo også stor forskjell på skjønnhetsfeil (som pigment, ørestilling o.l.) og grove feil som går ut over hundens fysikk.

Skrevet

Joda, de tilhører gruppe 7. Griffon vet jeg ingenting om - finnes den i det hele tatt i Norge?

Joda, mener da det. Er litt usikker, men mener jeg en gang fant en hjemmeside med ei som eide den første griffon (eller Griffon d´arret à poil dur/korthals som er den griffon jeg mener - wirehaired pointing griffon) i Norge - og hvis jeg ikke husker feil, skrev hun om en til griffon som var tatt inn til landet etterpå. Men den er veldig skjelden i hele skandinavia - hvis jeg ikke husker feil, kom første skandinaviske oppdrett av griffon først i sverige i 2004. Men fine er de! :) (Ligner jo litt på SV og italiensk spinone)

Skrevet

Men.. Hva er vitsen å ha en krøllbelger (eller hvilken rase som helst) om den ikke SER ut som en krøllbelger?? Det må da være ønskelig at den har BÅDE rasetypisk temperament OG utseende?

Så kan man jo diskutere hvor mye temperament og kapasitet som er "rasetypisk" :)

Selvfølgelig!Derfor jeg skrev at jeg gjerne tar i pose og sekk.Jeg er ikke intressert i en krøllete Schæfer eller et esel for den saks skyld.Men det er det andre jeg ser på først,fordi det rett og slett er viktigst hos en hund du skal bo med.Men neida,jeg kjøper ikke etter foreldre som er så stygge at de omtrent blir bortvist fra ringen.Men altså: om foreldredyrene er utstillingschampion så hjelper ikke det hvis de ikke er mentaltestet og har en bra helse.Men jeg er villig til å kjøpe valper etter en hund som ikke er en god utstillingshund hvis den kan vise til gode resultater på mentaltester,god helse og resultater innen bruks ,lydighet.For meg er det tempramentet som gjør rasen og som jeg elsker med rasen..Utseendet er mest et pluss i boka;)

Skrevet

Javel, og hva så? Jeg lever ikke i fortiden, men det kunne vært interessant å vite hvilke raser du snakker om? De aller fleste store molosserraser har jo vært medlem av KSS før de dannet egen raseklubb. Og jeg regner med at ditt bidrag til diskusjonen fremdeles er på generell basis og ikke er personlig ment til noen?

"Hva så"? Tuller du? Poenget er at selv om man vinner med en "liten" rase her i Norge så er ikke det noen garanti for kvaliteten... Det KAN bare bety at dommere og oppdrettere ikke har peiling, det har skjedd før...

Jeg antar at noen av disse folka fortsatt er i sving - men hvis du er veldig interessert kan du jo finne fram noen gamle KSS-blader fra slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet og finne detaljene selv.

Regner med at du har dem liggende du og?

Ja, selvsagt er bidraget mitt helt generelt - jeg har ingen behov for å trekke fram hverken folk eller hunder. Det er det andre som gjør.

Skrevet

Jeg er fersk i utstillingsgamet, og derfor er det uhorvelig mye jeg ikke kan. Og hvorfor jeg stiller hunden er vel fordi jeg vil ha en slags bedømming av hva som bor i hunden av eksteriørkvaliteter - det mentale blir ikke vektlagt i ringen (foruten at bikkja har normal oppførsel ved handling fra dommeren da). Mentaltesting skal foretas om noen måneder, så da har vi gjort det og :)

Min rase er svært sjelden her i Norge, og med tanke på framtiden så er det greit å vite om dette er en hund som kan være aktuell til å føre genene videre på; dessuten har jeg en målsetning om viltsporchampionat og det krever premiering på utstilling.

Jeg har ikke fått røynt virkeligheten skikkelig enda; hunden min skal stille for første gang i juniorklassen nå i mars, og det blir spennende å se om dommeren er "enig" med meg :rolleyes: - for i min subjektive verden og det lille jeg kan om rasen mener jeg at han er rasetypisk og representativ. Det gjenstår å se hva dommeren tenker - spennende blir det i alle fall!

Skrevet

Poenget er at selv om man vinner med en "liten" rase her i Norge så er ikke det noen garanti for kvaliteten... Det KAN bare bety at dommere og oppdrettere ikke har peiling, det har skjedd før...

Jeg antar at noen av disse folka fortsatt er i sving - men hvis du er veldig interessert kan du jo finne fram noen gamle KSS-blader fra slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet og finne detaljene selv.

Regner med at du har dem liggende du og?

Når en hund av en rase med liten populasjon får 2 x Best In Show, 10 flotte gruppeplasseringer på et år og til og med blir Beste KSS hund for 2. år på rad, så vitner det om meget høy kvalitet på denne hunden. Det kan faktisk ikke bety at så mange forskjellige dommere har tatt feil alle sammen.

Noe tilsvarende som det jeg har skrevet om ovenfor har aldri skjedd før, verken i Norge eller ellers i verden med denne rasen som har så liten populasjon. Når jeg snakker om liten populasjon, så snakker jeg om hunder av denne rasen som er meget rasetypiske, ikke all verdens utypiske hunder av denne rasen som blir produsert i enkelte land.

Jo, slike prestasjoner er absolutt en stor garanti for kvaliteten, og når bruksegenskapene, som er typisk for rasen, også er på topp, så er dette virkelig en hund av ypperste klasse.

Nei, jeg kan ikke finne fram noe KSS blad fra 70 og 80 tallet. Jeg sparer ikke på disse bladene. Det er jo mye enklere om du forteller meg hvilke raser det dreier seg om, hvis du kan. Jeg er ingen samler av blader.

Skrevet

Min rase er svært sjelden her i Norge,

Hva slags rase har du? Interessant å vite, siden den er så sjelden. :)

Skrevet

Så godt at vi er forskjellige. Jeg har aldri skjønt den interessen for utstilling jeg.

Vi har en hund som vi tror har et bra gemytt og ser ut som en schnauzer - det er nok for oss. :)

De gangene jeg har vært og sett på blir jeg fascinert over den entusiasmen den enkelte hundeeier legger for dagen.

Skrevet

Hva slags rase har du? Interessant å vite, siden den er så sjelden. :)

Det er en stabijhoun - en nederlandsk rase i gruppe 7. Pr. i dag tror jeg det er rundt 35 stykker her til lands. Du ser bilde av ham på avartaren min (han i midten).

Skrevet

Når en hund av en rase med liten populasjon får 2 x Best In Show, 10 flotte gruppeplasseringer på et år og til og med blir Beste KSS hund for 2. år på rad, så vitner det om meget høy kvalitet på denne hunden. Det kan faktisk ikke bety at så mange forskjellige dommere har tatt feil alle sammen.

Noe tilsvarende som det jeg har skrevet om ovenfor har aldri skjedd før, verken i Norge eller ellers i verden med denne rasen som har så liten populasjon. Når jeg snakker om liten populasjon, så snakker jeg om hunder av denne rasen som er meget rasetypiske, ikke all verdens utypiske hunder av denne rasen som blir produsert i enkelte land.

Jo, slike prestasjoner er absolutt en stor garanti for kvaliteten, og når bruksegenskapene, som er typisk for rasen, også er på topp, så er dette virkelig en hund av ypperste klasse.

Nei, jeg kan ikke finne fram noe KSS blad fra 70 og 80 tallet. Jeg sparer ikke på disse bladene. Det er jo mye enklere om du forteller meg hvilke raser det dreier seg om, hvis du kan. Jeg er ingen samler av blader.

Henger du deg ikke litt opp i en bestemt hund her nå? Har lest de samme resultatene opptil flere ganger nå mener jeg. Vi diskuterer vel på generell basis? Ikke dine resultater?

Du kunne jo f.eks. legge inn bidler og resultater på min hund? Det gjør jeg når jeg ønsker å skryte av "Bompen" min. :)

Skrevet

Når en hund av en rase med liten populasjon får 2 x Best In Show, 10 flotte gruppeplasseringer på et år og til og med blir Beste KSS hund for 2. år på rad, så vitner det om meget høy kvalitet på denne hunden. Det kan faktisk ikke bety at så mange forskjellige dommere har tatt feil alle sammen.

Noe tilsvarende som det jeg har skrevet om ovenfor har aldri skjedd før, verken i Norge eller ellers i verden med denne rasen som har så liten populasjon. Når jeg snakker om liten populasjon, så snakker jeg om hunder av denne rasen som er meget rasetypiske, ikke all verdens utypiske hunder av denne rasen som blir produsert i enkelte land.

Jo, slike prestasjoner er absolutt en stor garanti for kvaliteten, og når bruksegenskapene, som er typisk for rasen, også er på topp, så er dette virkelig en hund av ypperste klasse.

Nei, jeg kan ikke finne fram noe KSS blad fra 70 og 80 tallet. Jeg sparer ikke på disse bladene. Det er jo mye enklere om du forteller meg hvilke raser det dreier seg om, hvis du kan. Jeg er ingen samler av blader.

Jo, selvsagt kan mange dommere ta feil. Det har mange dommere gjort før.

- Mitt poeng er ganske enkelt: Er en rase liten er det tilsvarende liten sjanse for at mange NOK dommere skal ha sett MANGE NOK eksemplarer av arten til å vite NOK om rasen. - Jeg har ikke særlig lyst å diskutere DIN hund, selv om du har det, men så lenge så få kan noe som helst om rasen din kan du selvsagt sitte trygt og påstå hva du vil om kvaliteten, svært få kan gå i klinsj med deg om det. Igjen på generelt grunnlag påstår jeg fortsatt at selv om en rase er liten og et individ kommer til å vinne noe er det ikke dermed sagt at kvaliteten er outstanding. I gruppe- og bissammenheng er det allrounddommere som dømmer, og sjansen for at de skal ha dyptgående detaljkunnskaper om en tilnærmet "ikke-eksisterende"-rase er tilnærmet ikke-eksisterende.

De dommerne jeg kjenner mener alle som en at den beste måten å lære en rase på er å treffe så mange individer som mulig, besøke oppdrettere, se hunder i forskjellige settinger, aldrer og typer, og å diskutere dem med kjennere av rasen. Det sier seg selv for de fleste at det er vanskelig å lære på denne måten når det hverken er hunder å se eller oppdrettere og eiere å diskutere med. (Du tror ikke at manglende resultater hos KOer internasjonalt kan komme av at det ikke er så mange av dem, og at konkurransen er større?) - Ellers er det vel å bemerke at oppdrettere gjerne synes det er viktigere med en god bredde i produksjonen sin enn 1 stjerne, uansett rase. Personlig blir jeg langt mer imponert av dem som i kull etter kull oppdretter rasetypiske, flotte individer, enn dem som ved et lykketreff får fram en BIS-vinner. Men det er jo litt på siden, da.

Nei, jeg vil ikke blottlegge disse oppdretterne nå. Jeg synes det er svært interessant med bilder og info av "gamle" hunder, utstillingsresultater og stamtavler - og lærer mye av hva folk har gjort før meg, derfor er også hundearkivene mine komplette, med bilder, blader fra inn- og utland og stamtavler.

Men, vi er jo alle forskjellige.

Skrevet

Jeg har jo gjort meg opp en del erfaringer gjennom 15 år på utstillinger i inn- og utland, og det som oftest går igjen i gruppe- og show-sammenheng, er jo at det er de hundene med antallsvis flest påmeldte som også gjerne plasserer seg i gruppa, evt raser som i landssammenheng er antallsvis store. Det er sjelden "rariteter" går hen og plasserer seg. Men når så skjer, er det jo gjerne fordi den utmerker seg på ett eller annet vis - om den har ekstremt bra kvaliteter som den rasehunden den er, eller er et blikkfang med showpotensiale kan jo variere.

Når det gjelder Grommisen til Aud så aner jeg jo ikke om hun er en bra KO eller ikke (jeg kan ikke rasen), men hun har kvaliteter som gjør seg veldig i gruppe-sammenheng (jeg har da sett henne mange ganger). På motsatt side har vi en hund i min rase som også har gjort det bra i gruppa siste året - den er er utmerket og velbygd hund, men eier ikke show-tendenser og liker ikke å vise seg fram. Den er rett og slett utilpass med utstillingssituasjonen. Likevel blir den plassert i gruppe og BIS til tross for manglende show-evne...

Jeg husker også for mange år siden - en hund av min rase gjorde furore og ble sågar Bamse-vinner et år. Når jeg ser hvordan den hunden løp, og showet, så skjønner jeg at det var lett å sette den opp, men den var overhodet ingen bra hund for rasen. Den var ikke rasetypisk verken i bygning, type eller bevegelser...

P.S AUD: Var i Polen i høst, Poznan, der var det 47 påmeldte KO... :(

Skrevet

Henger du deg ikke litt opp i en bestemt hund her nå? Har lest de samme resultatene opptil flere ganger nå mener jeg. Vi diskuterer vel på generell basis? Ikke dine resultater?

Du kunne jo f.eks. legge inn bidler og resultater på min hund? Det gjør jeg når jeg ønsker å skryte av "Bompen" min. :(

Når enkelte tydeligvis har litt tungt for det, så må jeg jo gjenta meg selv til det kjedsommelige. Men nå er det slutt på å snakkke til fjellet.

Forøvrig så får du gjøre ting på din måte, så gjør jeg ting på min måte.

Skrevet

P.S AUD: Var i Polen i høst, Poznan, der var det 47 påmeldte KO... :(

Ja, jeg vet det var endel K.O.er påmeldt der, men de fleste dessverre av dårlig kvalitet. Polen har en del K.O.er, men svært å som er av excellent kvalitet.

Hvilken hund av din rase er det som gjør det som bra, men som mistrives på utstilling?

Skrevet

Jeg mener at utstilling er en bra ting jeg. Da kan du sammenligne din hund me andre hunder av samme rase og me det får vite hvordan din hund er i forhold til f.eks andre. Det kan jo og være en trygghet for valpekjøpere som ønsker og drive med utstilling at hunden din har fått noen bra plaseringer slik at di vet at valpen deres kommer fra en bra hund.

Skrevet

Selvfølgelig!Derfor jeg skrev at jeg gjerne tar i pose og sekk.Jeg er ikke intressert i en krøllete Schæfer eller et esel for den saks skyld.Men det er det andre jeg ser på først,fordi det rett og slett er viktigst hos en hund du skal bo med.Men neida,jeg kjøper ikke etter foreldre som er så stygge at de omtrent blir bortvist fra ringen.Men altså: om foreldredyrene er utstillingschampion så hjelper ikke det hvis de ikke er mentaltestet og har en bra helse.Men jeg er villig til å kjøpe valper etter en hund som ikke er en god utstillingshund hvis den kan vise til gode resultater på mentaltester,god helse og resultater innen bruks ,lydighet.For meg er det tempramentet som gjør rasen og som jeg elsker med rasen..Utseendet er mest et pluss i boka;)

Og hvis vi ser på korthårsvarianten, så hjelper det ikke med knallgode MH'er og bruksresultater i lange baner, når de ser så lite belger ut at folk diskuterer hva slags rase det er når en av de skulle havne i avisen.. Det "beste" forslaget jeg hørte om en, var Rohdesian Ridgeback :( Et minstekrav fra utstillingsfronten på avlshundene her, kunne kanskje vært til hjelp? ;)

Og så blir det kanskje litt OT, men som jeg så vidt nevnte i første innlegget, er at det kanskje diskutabelt hvor mye "temperament" som er korrekt temperament? Nå veit ikke jeg åssen det er med krøllbelgerene, men det er ikke flest av de som trenger så mye "temperament" som man ofte finner i mallen.. Folk flest vil ha en hund de KAN bruke til noe, ikke som de MÅ bruke til noe for at den skal være til å ha i hus :(

Skrevet

Og hvis vi ser på korthårsvarianten, så hjelper det ikke med knallgode MH'er og bruksresultater i lange baner, når de ser så lite belger ut at folk diskuterer hva slags rase det er når en av de skulle havne i avisen.. Det "beste" forslaget jeg hørte om en, var Rohdesian Ridgeback :( Et minstekrav fra utstillingsfronten på avlshundene her, kunne kanskje vært til hjelp? ;)

Og så blir det kanskje litt OT, men som jeg så vidt nevnte i første innlegget, er at det kanskje diskutabelt hvor mye "temperament" som er korrekt temperament? Nå veit ikke jeg åssen det er med krøllbelgerene, men det er ikke flest av de som trenger så mye "temperament" som man ofte finner i mallen.. Folk flest vil ha en hund de KAN bruke til noe, ikke som de MÅ bruke til noe for at den skal være til å ha i hus :(

Nå er den berømte "ridgbacken" og svartingen min fra samme oppdretter så..kremt ;)

Jeg er ikke så veldig fascinert av eselører på hunder så jeg skjønner hvor du vil hen.Men som sagt;jeg vil ha begge deler.Men hodet og helse er viktigst.

På mallen virker det på meg som enkelte oppdrettere(og valpekjøpere)sliter med å skille stress fra kapasitet i tillegg til at man lager en slags ekstrem hund som veldig få egentlig har bruk for.

det er også derfor jeg synes mentaltesting er så viktig på rasen slik at jeg kan velge hund ut i fra linjer som passer for meg.(bare jeg lærer meg å tolke det riktig.. ;) )

Krøllertene er (så vidt jeg har skjønt ,uten å være noen ekspert) mindre hund enn mallen og litt mer enn de fleste langhårsbelgerene nå til dags.Og så er de utrolig nydelige :P

Ser man det:utseendet har visst litt å si :P

Skrevet

Og hvis vi ser på korthårsvarianten, så hjelper det ikke med knallgode MH'er og bruksresultater i lange baner, når de ser så lite belger ut at folk diskuterer hva slags rase det er når en av de skulle havne i avisen.. Det "beste" forslaget jeg hørte om en, var Rohdesian Ridgeback :( Et minstekrav fra utstillingsfronten på avlshundene her, kunne kanskje vært til hjelp? ;)

Og så blir det kanskje litt OT, men som jeg så vidt nevnte i første innlegget, er at det kanskje diskutabelt hvor mye "temperament" som er korrekt temperament? Nå veit ikke jeg åssen det er med krøllbelgerene, men det er ikke flest av de som trenger så mye "temperament" som man ofte finner i mallen.. Folk flest vil ha en hund de KAN bruke til noe, ikke som de MÅ bruke til noe for at den skal være til å ha i hus ;)

Som det ble diskutert før, det hjelper ikke om alt det andre er i orden hvis hunden ikke likner på rasen den er ment å være, det er nå min mening da. Ang. temperament, så bør vel temperamentet være rasetypisk.

Og det siste du skriver er veldig riktig, de fleste vil ha en hund de _kan_ bruke til noe, men ikke en som de nødvendigvis _må_ bruke til noe. Dette burde de fleste huske på når de skal velge rase. Ang. det å måtte bruke hunden til noe, så kommer det jo veldig mye an på hva man har å tilby hunden av inngjerdede utemuligheter, slik at hunden kan aktivisere seg selv, om nødvendig, uten at dermed eieren er med på aktiviseringen. Flere enn en hund hjelper veldig godt her, så de kan aktivisere hverandre. :(

Som minstekrav til mine avlshunder, (eller mente du kun krøllbelgeren?) da tenker jeg på K.O., så er det at de selvfølgelig må være rasetypiske av utseende, ha rasetypiske bruksegenskaper(egne seg som vakt/vokterhunder), ha et rasetypisk temperament og være sunne og friske, ikke nødvendigvis verken HD/AA-frie eller i det hele tatt røntget, men at de beveger seg rasetypisk og meget godt. For meg ville det ikke hjelpe om de er HD/AA frie hvis ikke de kan bevege seg eller det andre jeg har nevnt er i orden.

Jeg er ikke kopptatt av titler og premieringer på mine avlshunder, da jeg er fullt ut i stand til å se feil og svakheter også på mine egne hunder.

Til slutt, hva i himmelens navn er en krøllbelger? Jeg har aldri hørt det rasenavnet før. Er det et synonym til et annet rasenavn, eller noe nytt som er tatt inn til landet?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...