Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling


Aud Stokman

Recommended Posts

Du skjønner virkelig ikke ... Nei, jeg er ikke imponert av BIS- og BIG-plasseringer uansett om det er en hvit puddel som heter King, en KO som heter Grommis eller en Spansk Mastiff som vinner...

Det var derfor jeg forsøkte å gi deg et eksempel på noe jeg synes er imponerende, for å forklare forskjellen for deg. En norskeid og -oppdrettet hund som blir champion i rasens hjemland, hvor kvaliteten skal være den høyeste i verden, hvor hundene blir bedømt av rasespesialister og konkurransen er enorm har mange kvaliteter (selv om ikke engang denne hundens eier vil påstå at den er feilfri...)

Jeg er ikke så naiv at jeg lenger tror at en hund er så outstanding at den er bedre enn alle andre hunder som blir vist på alle andre store utstillinger i Europa på et år - hundeutstillinger er ikke høydehopp, hvor vinneren er den som hopper høyest, og alle er enige om at en meter er en meter...

På hundeutstillinger spiller mye inn, personlig smak og preferanser, markedsføring, handling, pelsstell og presentasjon - dommerne er (merkelig nok) bare mennesker, som snakker sammen og omgås også privat - og en hund kan og vil bli "båret fram" i en bølge av suksess... Selvsagt vil mange like gode (og bedre) hunder av samme og/eller andre raser måtte vente eller vike når en slik hund stormer fram. Jeg mener at de selvsagt kan være minst like gode representanter for sin rase som storvinneren i BIS-ringen.

Det er mange år siden jeg sluttet å henge rosetter på veggen eller skryte av gruppeplasseringer - de interesserer meg overhode ikke, hverken mine eller andres.

Får du mer respekt for andres synspunkter om de har snublet inn i en finalering og kommet ut med en slyfse?

(I så fall bør jeg vel ile til og fortelle at den første big-plasseringen jeg fikk med en moloss var i 1979, og at en hjemmestrikka unghund ble BIS 3 på en spesialutstilling i sommer - og at jeg har vist fram egne hunder til gruppeplasseringer på internasjonale utstillinger i 3 land - og FREMDELES synes jeg BIG- og BIS-plasseringer er komplett uinteressante, kanskje fordi jeg vet hva det kreves for å få dem...)

Velkommen etter.

Hm, er du blandt de oppdrettere som kan så mye om rasen at du syntes kvalitetsikring gjennom utstilling ,ekstrerørmessig er å kaste vekk penger men går der mer av det sosiale. Big og bis plasseringer er nå rent show og ikke stambokberettighet og ligger vel derfor utenfor en diskusjon om "utstilling kvalitetssikring" .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 221
  • Created
  • Siste svar

Hm, er du blandt de oppdrettere som kan så mye om rasen at du syntes kvalitetsikring gjennom utstilling ,ekstrerørmessig er å kaste vekk penger men går der mer av det sosiale. Big og bis plasseringer er nå rent show og ikke stambokberettighet og ligger vel derfor utenfor en diskusjon om "utstilling kvalitetssikring" .

Jeg misliker intenst å bli tillagt meninger jeg ikke har - og jeg synes det er nesten (men bare nesten) utrolig at det går an å misforstå det jeg sier.

Jeg BEUNDRER resultater som jeg vet har substans, resultater og premieringer gitt av kompetente folk som kan det de holder på med og har kunnskap, blikk, innsikt og vidsyn.

Jeg FORAKTER nesegrus beundring over titler, rosetter og substansløst show - i min verden tyder det på manglende innsikt og forståelse, og en totalt kunnskapsløs approach.

Merkelig så fort det ble uinteressant å diskutere bis- og big-plasseringer, også her... Var det noen som trodde at det bare var Aud som hadde 17. maisløyfer i superformat å vifte med i vinden, kanskje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som total fersking i utstillingsgamet så har jeg mye å lære - men jeg snapper opp litt her og der. Men jeg må si èn ting:

Da min valp fikk kjempekritikk av en allrounddommer som knapt hadde hørt om rasen og langt mindre sett en i live (det sa han til meg), så gir det meg mindre glede enn da jeg noen uker senere stiller for en dommer som virkelig kjenner rasen min inngående og har dømt den i åresvis, og hvor kritikken hans er vel så god. For da vet jeg at hunden er dømt ut fra rasestandarden og ikke på et generelt grunnlag som hos den første dommeren.

Det jeg vil frem til; en kvalitetsbedømming fra en dommer som kjenner en rase inngående teller mye mer enn en allrounder som ikke kjenner de ulike rasene i detalj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som total fersking i utstillingsgamet så har jeg mye å lære - men jeg snapper opp litt her og der. Men jeg må si èn ting:

Da min valp fikk kjempekritikk av en allrounddommer som knapt hadde hørt om rasen og langt mindre sett en i live (det sa han til meg), så gir det meg mindre glede enn da jeg noen uker senere stiller for en dommer som virkelig kjenner rasen min inngående og har dømt den i åresvis, og hvor kritikken hans er vel så god. For da vet jeg at hunden er dømt ut fra rasestandarden og ikke på et generelt grunnlag som hos den første dommeren.

Det jeg vil frem til; en kvalitetsbedømming fra en dommer som kjenner en rase inngående teller mye mer enn en allrounder som ikke kjenner de ulike rasene i detalj.

Jeg skjønner godt at du satte mer pris på den siste kritikken fra en dommer som hadde dømt mange individer og som kunne rasen.

Jeg kan jo fortelle om en utstilling jeg var på, da jeg stilte min rase for en engelsk kvinnelig dommer. Så spør hun etterpå, var dette bra? Altså var kritikken bra, for dette var den første av min rase hun hadde sett i levende live. Vel, sa jeg, det er jo du som er dommeren, så du bør jo selv vite om det er bra. Selvfølgelig teller ikke en bedømmelse noe for meg av en dommer som aldri har sett rasen før, og langt mindre dømt den. Men det var i min hjemby, Moss, så det var eneste grunnen til at jeg stilte, da jeg kunne kombinere det med et familiebesøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange her er opptatt av at BIG og BIS bare er show, og at den viktigste kvalitetsbedømningen foregår i raseringen. Jeg ser poenget med allrounddommere vs rasedommere, men mener allikevel at selv rasebedømning kan være hakket for mye show til å gi en god kvalitetsbedømning.

Den ene hunden min er av en rase som det dukker opp svært mange av på de fleste utstillingene. De aller fleste er også av veldig god kvalitet, jeg vil tippe at rundt 90 % av hundene får en fortjent rødsløyfe. Så i vinnerklassen står da dommeren der med en ring stapp full av gode hunder. Det sier seg jo da at det ikke er lett å bli lagt merke til i en slik forsamling, det er de som skiller seg ut på en eller annen måte som blir lagt merke til og dermed får en god plassering.

Og grunnen til at man skiller seg ut kan jo være så mangt. I enkelte tilfeller kan det være utstillere som "alle" vet ikke viser seg i ringen med en dårlig hund. Ikke dermed sagt at hunden nødvendigvis får Cert'et, men ekvipasjen har i hvert fall en større sjanse enn en ukjent handler.

Ellers kan det være hundens utseende som skiller seg ut. I min rase har det en stund vært "in" med store, kraftige hunder. Det sier seg jo selv da at en hund som er hakket høyere enn de fleste andre vil skille seg mer ut enn de som ligger akkurat på gjennomsnittet. Eller det kan være en hund som strekker hakket mer på beina enn de andre, osv. Samtidig er dette en rase som ikke skal være så voldsomt stor og kraftig, og det er ikke nødvendigvis oppsiktsvekkende bevegelser som er mest effektivt for det arbeidet raset er ment for. Men det er jo alle disse oppsiktsvekkende "litt på kanten av standarden-hundene" som blir brukt i avl, ikke alle de som står igjen med bare en rødsløyfe, selv om disse kanskje ligger hakket nærmere standarden.

Samme ser vi til en viss grad på arbeidslinjene av rasen, der blir det gjerne de individene som egentlig er hakket for ekstreme som skiller seg ut, vinner premier og blir brukt i avl. Disse har ofte en lettere og spinklere kropp enn utstillingshundene, og man får en eksteriørmessig så vel som arbeidsmessig todeling av rasen, hvor ingen av gruppene egentlig er helt etter standarden.

Dermed skulle jeg ønske at man hadde egne rene kvalitetsbedømmelser som kun hadde til hensikt å vurdere hvorvidt hver enkelt hund var bra nok til å brukes i avl, helt uavhengig av hvor bra eller dårlige de andre hundene i rasen er. Så kunne heller utstillingene vært nettopp en konkurranse hvor det beste hund/handler/hundefrisør/whatever-teamet ble kåret, eller beste hund/hundetrener-team når det gjelder "arbeidskonkurransene", men som ikke ble tatt så seriøst i jakten på den perfekte avlshund.

(PS: det kommer kanskje ikke så godt frem av innlegget, men jeg er fullt klar over at en utstilling inneholder både en kvalitetsbedømning og en konkurransedel. Men jeg synes altså at sistnevnte overskygger førstnevnte i for stor grad).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange her er opptatt av at BIG og BIS bare er show, og at den viktigste kvalitetsbedømningen foregår i raseringen. Jeg ser poenget med allrounddommere vs rasedommere, men mener allikevel at selv rasebedømning kan være hakket for mye show til å gi en god kvalitetsbedømning.

Den ene hunden min er av en rase som det dukker opp svært mange av på de fleste utstillingene. De aller fleste er også av veldig god kvalitet, jeg vil tippe at rundt 90 % av hundene får en fortjent rødsløyfe. Så i vinnerklassen står da dommeren der med en ring stapp full av gode hunder. Det sier seg jo da at det ikke er lett å bli lagt merke til i en slik forsamling, det er de som skiller seg ut på en eller annen måte som blir lagt merke til og dermed får en god plassering.

Og grunnen til at man skiller seg ut kan jo være så mangt. I enkelte tilfeller kan det være utstillere som "alle" vet ikke viser seg i ringen med en dårlig hund. Ikke dermed sagt at hunden nødvendigvis får Cert'et, men ekvipasjen har i hvert fall en større sjanse enn en ukjent handler.

Ellers kan det være hundens utseende som skiller seg ut. I min rase har det en stund vært "in" med store, kraftige hunder. Det sier seg jo selv da at en hund som er hakket høyere enn de fleste andre vil skille seg mer ut enn de som ligger akkurat på gjennomsnittet. Eller det kan være en hund som strekker hakket mer på beina enn de andre, osv. Samtidig er dette en rase som ikke skal være så voldsomt stor og kraftig, og det er ikke nødvendigvis oppsiktsvekkende bevegelser som er mest effektivt for det arbeidet raset er ment for. Men det er jo alle disse oppsiktsvekkende "litt på kanten av standarden-hundene" som blir brukt i avl, ikke alle de som står igjen med bare en rødsløyfe, selv om disse kanskje ligger hakket nærmere standarden.

Samme ser vi til en viss grad på arbeidslinjene av rasen, der blir det gjerne de individene som egentlig er hakket for ekstreme som skiller seg ut, vinner premier og blir brukt i avl.

Dermed skulle jeg ønske at man hadde egne rene kvalitetsbedømmelser som kun hadde til hensikt å vurdere hvorvidt hver enkelt hund var bra nok til å brukes i avl, helt uavhengig av hvor bra eller dårlige de andre hundene i rasen er. Så kunne heller utstillingene vært nettopp en konkurranse hvor det beste hund/handler/hundefrisør/whatever-teamet ble kåret, eller beste hund/hundetrener-team når det gjelder "arbeidskonkurransene", men som ikke ble tatt så seriøst i jakten på den perfekte avlshund.

(PS: det kommer kanskje ikke så godt frem av innlegget, men jeg er fullt klar over at en utstilling inneholder både en kvalitetsbedømning og en konkurransedel. Men jeg synes altså at sistnevnte overskygger førstnevnte i for stor grad).

Hei Petra,

Jeg er helt enig med deg i at det alt for ofte er eksemplarene i yttergrensen av hva standarden beskriver som vinner, eller rettere sagt, jeg tror ofte dommere (og da gjerne dem som ikke har en spesiell tilknytning til, eller ansvarsfølelse for rasen) har i bakhodet hvilken hund som vil vise igjen i grupperingen (en utenlandsk dommer på NKKs utstilling i Trondheim sa til og med dette høyt til tispeeieren i BIR og BIM, hans hund var super, men hannhunden fikk BIRet fordi den kom til å "gjøre seg" bedre i den store ringen) - det er et faktum at slike vurderinger spiller inn i bedømningen, og da får vi legge i resultatene det de er verdt, synes jeg...

Og da kommer vi endelig til essensen i denne diskusjonen, finalene er show, show og bare show - det er vanskelig (for ikke å si umulig) å sammenligne en bostonterrier med en etnahund - men ansvaret for rasenes UTVIKLING ligger på oppdretterne, de må være istand til å skille rasekvaliteter fra showkvaliteter om vi skal unngå en utvikling hvor rasespesifikk detaljer blir borte, og hvor målet er å få fram showige, flashy hunder som "gjør seg" i ringen...

Derfor har det også stor verdi å stille hund (og dra å se på hund) på rasespesialer og samlinger hvor mange individer er til stede, det er nyttig å treffe flest mulig av rasen, høre hva flest mulig oppdrettere har å si om typer, om detaljer, problemer og forser, og det kan være klokt å ha i mente at det ikke er raseSPESIALISTENE som dømmer finalene på store, internasjonale utstillinger - det er det allrounderne som gjør...

Oppdrettere av rasehunder forvalter en kulturarv og en historie, de skal ha respekt og ydmykhet i forhold til den hunden standarden beskriver, og de skal ha såpass mye is i magen at de ikke lar seg rive med av hva en eller annen dommer måtte mene som kanskje bare har fått en direkteautorisasjon på rasen, og aldri engang har møtt et eksemplar tidligere. De BIS-plasseringene slike dommere gir blåses ofte like mye opp i annonser og på hjemmesider, som de plasseringene man får av eksperter...

- Og, utstillinger sier ingenting om en hunds avlsverdi - de sier utelukkende noe om forrige generasjons verdi som avlshunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg misliker intenst å bli tillagt meninger jeg ikke har - og jeg synes det er nesten (men bare nesten) utrolig at det går an å misforstå det jeg sier.

Jeg BEUNDRER resultater som jeg vet har substans, resultater og premieringer gitt av kompetente folk som kan det de holder på med og har kunnskap, blikk, innsikt og vidsyn.

Jeg FORAKTER nesegrus beundring over titler, rosetter og substansløst show - i min verden tyder det på manglende innsikt og forståelse, og en totalt kunnskapsløs approach.

Merkelig så fort det ble uinteressant å diskutere bis- og big-plasseringer, også her... Var det noen som trodde at det bare var Aud som hadde 17. maisløyfer i superformat å vifte med i vinden, kanskje...

Om du forakter med store bokstaver de som nesegrust beundrer og respekter sin hund eller andres som har det de skal ha for big og bis plasseringer og titler , får du heller ingen respekt for din forakt , din kunnskap om hvem som har substans, kompetanse osv. Det er ikke uinterresant å diskutere utstilling som kvalitetstest på hund og ikke vet jeg hvor mange som vifter og har viftet med 17mai sløyfer siden 1978 B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer interessant enn BIG- og BIS-plasseringer for en enkelthund, er vel den samlede statistikken for en hunds avkom - eller? Og da mener jeg ikke antall cert tatt av avkom etter en hanhund som er brukt på ørten ulike tisper, men smått og stort - helt ned på kvalitetsnivå - rødet, blått, gult - men slike statistikker er det dessverre ikke så ofte man ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått med meg hva dette dreier seg om.

Skulle egentlig ikke begi meg ut på det,fordi jeg ikke har peiling på utstilling.

Ganske enkelt.Uansett har jeg øyne til å lese med...Så jeg skal si "noen ord" her..

Fatter ikke hvorfor folk begynner med å sette spørsmål ved hvor god KO til trådstarter er,

i forhold til hvor mange som stilles,eller hvor sjeldne de er.

Det er ikke spørsmålet,og helt tema,nei.Men det er da mange steder man drar inn egne ting.

Fordi det faller seg naturlig.Når ble alle her inne a4?

Så ser det ut til at når Aud forteller at dommerne er flinke så skal man angripe,og sette spørsmål med..

At "javel ja,sier du det..du håndplukker dem selv du ja..?"

Så kviner man om dette,og så bærer det videre til at man skal ha navnene dems.

Og hva som er så hemmelig,siden man ikke sier det...

Men egentlig så driter man i det,for det eneste man vil er å rakke ned på gode resultater.

Og da er stedet å begynne med hvordan rasen ser ut,hvor mange som finnes,og sist men ikke minst DOMMEREN.For da er det igang...hele suppa..

Dette kommer selvsagt av at man er på vranga med motpart,og ønsker å stille vedkommende opp i et hjørne.Sånn ser det ut i allefall.

HAHA DU!Sier du det ja...,mer føde mer føde..

Så blir det bare tåpeligere etterhvert som kvasse spørsmål blir besvart.

For da må man finne på noe nytt..hele tiden mere søppel..

Om jeg hadde postet et positivt innlegg,hvor jeg var stolt over en premie.(noe som aldri skjer)

Så hadde jeg vel ikke blitt spurt hvilke dommere dette var,om jeg kunne nevne navn..

og fortelle hvor mange hunder jeg var oppimot.

Skulle folk sette spørsmål ved hvorfor den vant?

Dette mølet dreier seg faktisk kun om irritasjon på person,det ser folk som har et kaldt hode ganske klart.

Jeg sitter bare å følger med,og ser dette tydelig.

HVORFOR i huleste stiller NOEN i det hele tatt??Om det ikke betyr noe...?

Da kan oppdrettere som skryter av Champions bare drite å dra.

For vi skal vite dommers navn og nummer..titler betyr ikke en dritt.

Man må da begynne å kryssforhøre alle dem som vinner om rasen,sjeldenhet..hvem som var dommer..

Alt som er slengt ut her...For det skal igjennom...Hunden var sikkert ikke god nok likevel.

Nekter å innse det liksom.

Greit at det finnes dommere som ikke har peiling på alle hunderaser,men det må vel gå an å bruke hodet sitt og se at det ikke er et engangstilfelle,en tilfeldighet..når en hund vinner flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Tema eller ikke - diskusjonen har vel nå mest sklidd ut til å være om gruppe/BIS-plasseringer er noen kvalitetssikring for en hund.

Dvs om en hund som har x antall gruppeplasseringer nødvendigvis er BEDRE enn en som ikke har det (men selvsagt også stilt ut). Og det er HER "de lærde" strides. Om man da, som du, mener at dersom man har flere slike plasseringer er det et bevis på en virkelig god hund. Eller, som andre mener, at det er i raseringen den virkelige bedømmelsen foregår - og i grupperingen vil det være mere show, presentasjon, pels, ekstreme bevegelser, etc som blir høyest premiert (ikke nødvendigvis den BESTE hunden i forhold til sin egen rasestandard).

Det er veldig få som hevder at det ikke betyr noe - klart at det gjør, på flere plan. Men det er synd når virkelig supervinnende hunder (gruppe og BIS-vinnere) ikke engang KAN stilles for egne rasedommere - fordi de er for "ekstreme". Eller omvendt - som får kanskje blått av en dommer som dømmer "generell bygning/sunnhet" og kan lite om spesielle rasetrekk - men som gjør det superb KUN for rasedommere.

En god balanse mellom de to ytterlighetene er selvsagt det vi alle strever etter, som eiere, utstillere og ikke minst oppdrettere - ikke sant?

En virkelig, virkelig god hund vinner for rasedommere, allroundere OG disse andre dommer"raringene" som knapt har sett rasen. De har "nok" av alt - men ikke for mye av noe.

Ler fremdeles av kommentaren som kom veldig tidlig i diskusjonen om at BIS-finalen kanskje like gjerne skulle kunne inneholde andre dyrearter - løpeender, perserkatt, etc.. Og det ER faktisk en sannhet i dette. En miniatyrhunddommer, som aldri interessert seg for noen hunder større en 30 cm kunne kanskje like gjerne satt opp en perser - som en sankt bernhard.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nå påstå at en hund som vinner gruppa og blir BIS flere ganger, er en PEN hund, uansett hvor lite "verdt" sånne plasseringer er for dere veteranene som veit bedre..

Muligens ikke et tilnærmet perfekt eksemplar av sin rase, men den er ikke en stygg hund! Selv om den skulle komme fra en antallsmessig liten rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

En virkelig, virkelig god hund vinner for rasedommere, allroundere OG disse andre dommer"raringene" som knapt har sett rasen. De har "nok" av alt - men ikke for mye av noe.

Her er du inne på noe viktig, synes jeg. Visst er det så at det som regel er mest interessant å stille for spesialister, men jeg tror det er viktig med allroundere også. Jeg kan bli like forundret over enkelte spesialdommeres prioriteringer som allroundere. Spesialdommere kan helt klart ha blikk for enkelte rasedetaljer som går allroundere hus forbi, men det er også en fare i at spesialistene fokuserer for sterkt på disse detaljene.

Allroundere er som regel mindre bevisst på "moteretninger" og fordommer innen rasene, og kan nok til tider være mer tro mot standarden enn enkelte spesialister. Allrounderne kan dermed fungere som et slags korrektiv som gjør at det blir mindre interessant å avle på de mest ekstreme rasedetaljene.

Nå stikker jeg nok hodet vel langt ut, men jeg tror kanskje at f.eks. schäferen kunne sett noe annerledes ut i dag om den oftere ble dømt av dommere utenfor "sekten".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Klart at rasedommere både KAN og VIL prioritere ting som ikke nødvendigvis er så kjempeviktige for hunden som individ. Hvor du har raser som hodefasong teller mer enn generell sunnhet, fargen er viktigere enn bevegelsene, haleføring viktigere enn temperament, etc..

MEN de er gode å ha som et lite anker - som trekker rasen tilbake til det de "burde" se ut som.

På samme måte som man kan se det omvendt - allrounderne kan være ankeret som trekker rasene mere mot midten - mot en idealhund som både ser ut som sin rase (sånn ca) MEN også har en sunn kroppsbygning, bevegelsesmønster etc.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nå påstå at en hund som vinner gruppa og blir BIS flere ganger, er en PEN hund, uansett hvor lite "verdt" sånne plasseringer er for dere veteranene som veit bedre..

Muligens ikke et tilnærmet perfekt eksemplar av sin rase, men den er ikke en stygg hund! Selv om den skulle komme fra en antallsmessig liten rase..

På en måte er jeg enig. En hund som plasseres/vinner i gruppe og BIS er nok en pen HUND.... Men ikke like sikkert er den en pen representant for rasen...

Kan godt ta akita som eksempel. Rasen skal være 10:11 lang og ha moderate vinkler. En slik konstruksjon gir ikke rom for jordvinnende trav som hos raser med lengre kropp og mere vinkler. Så rasen er ikke tenkt å skulle ha slike bevegelser. Når det da kommer hunder i ringen som er for lange og/eller for vinklet, får de ofte et mer "standard"trav, noe mange dommere synes er flott. Og da ser vi ofte at de vinner for allround dommere.

De er da pene HUNDER (ift idealhunden som dommerne starter med når de lærer kynologi/anatomi), men ikke rasetypiske akitaer.

Selv synes jeg også det er pent å se på raser som er skapt for disse lange bevegelsene, briard, settere, mynder, rottweiler...... men det er ikke slik en akita skal bevege seg.

Og så en liten kommentar om "show". Her er det helt klart at hundens dagsform og utstråling spiller inn! Har en hund som ble BIS på spesialutstilling som ganske ung. Dommeren hadde hel dagen åpen bedømming og da vi var inne første gang, påpekte han helt korrekt at hun var noe luftig og i startende felling, men vi fikk 1., Hp og vant klassen, utover dagen var vi flere runder, og hver gang ble vi plassert først! En helt uventet opplevelse å bli beste tispe.

I BIS tok de inn de 5 beste i hvert kjønn og vi løp og løp... Dommeren takket av 5 hunder og vi løp mer, så husker jeg liksom ikke mer før vi var en av de to som fortsatt sprang, og da dommeren pekte på oss, skjønte jeg ingen ting.

Dommerens forklaring var; Som alle vet har jeg tidligere påpekt noe småplukk på denne hunden, men hver gang den er i ringen, må jeg bare se på den, og til slutt så klarer jeg ikke å slutte å se på den, derfor må den bare bli best i dag...

Så der vant vi på utstråling! ( Ingen dårlig hund heller, da, men det var mange der som var mer utviklet og mer "korrekte" i mine øyne)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått med meg hva dette dreier seg om.

Skulle egentlig ikke begi meg ut på det,fordi jeg ikke har peiling på utstilling.

Ganske enkelt.Uansett har jeg øyne til å lese med...Så jeg skal si "noen ord" her..

Fatter ikke hvorfor folk begynner med å sette spørsmål ved hvor god KO til trådstarter er,

i forhold til hvor mange som stilles,eller hvor sjeldne de er.

Det er ikke spørsmålet,og helt tema,nei.Men det er da mange steder man drar inn egne ting.

Fordi det faller seg naturlig.Når ble alle her inne a4?

Så ser det ut til at når Aud forteller at dommerne er flinke så skal man angripe,og sette spørsmål med..

At "javel ja,sier du det..du håndplukker dem selv du ja..?"

Så kviner man om dette,og så bærer det videre til at man skal ha navnene dems.

Og hva som er så hemmelig,siden man ikke sier det...

Men egentlig så driter man i det,for det eneste man vil er å rakke ned på gode resultater.

Og da er stedet å begynne med hvordan rasen ser ut,hvor mange som finnes,og sist men ikke minst DOMMEREN.For da er det igang...hele suppa..

Dette kommer selvsagt av at man er på vranga med motpart,og ønsker å stille vedkommende opp i et hjørne.Sånn ser det ut i allefall.

HAHA DU!Sier du det ja...,mer føde mer føde..

Så blir det bare tåpeligere etterhvert som kvasse spørsmål blir besvart.

For da må man finne på noe nytt..hele tiden mere søppel..

Om jeg hadde postet et positivt innlegg,hvor jeg var stolt over en premie.(noe som aldri skjer)

Så hadde jeg vel ikke blitt spurt hvilke dommere dette var,om jeg kunne nevne navn..

og fortelle hvor mange hunder jeg var oppimot.

Skulle folk sette spørsmål ved hvorfor den vant?

Dette mølet dreier seg faktisk kun om irritasjon på person,det ser folk som har et kaldt hode ganske klart.

Jeg sitter bare å følger med,og ser dette tydelig.

HVORFOR i huleste stiller NOEN i det hele tatt??Om det ikke betyr noe...?

Da kan oppdrettere som skryter av Champions bare drite å dra.

For vi skal vite dommers navn og nummer..titler betyr ikke en dritt.

Man må da begynne å kryssforhøre alle dem som vinner om rasen,sjeldenhet..hvem som var dommer..

Alt som er slengt ut her...For det skal igjennom...Hunden var sikkert ikke god nok likevel.

Nekter å innse det liksom.

Greit at det finnes dommere som ikke har peiling på alle hunderaser,men det må vel gå an å bruke hodet sitt og se at det ikke er et engangstilfelle,en tilfeldighet..når en hund vinner flere ganger.

Unnskyld, der JEG kommer fra pleier det sjelden å være noe godt argument at man ikke vet noe om det man diskuterer, hvorfor du skal ha synspunkter på noe du ikke vet pøkk om er ganske utrolig synes jeg (men så er jo jeg av dem som iblant synes den allmenne stemmerett burde vært revurdert her i landet også - jo mindre man vet om en sak, jo mer skal man ha lov å mene... )

Grunnen til at vi diskuterer Auds KO er at Aud til stadighet skryter av resultatene til denne hunden - og hun vil ikke fortelle oss om dommerne som hun selv forteller at hun har skaffet (og håndplukket!) til utstillingene er det (vi andre som driver med utstilling og har gjort det en stund) kaller for SPESIALISTER (fordi de kan spesielt mye om denne rasen) eller om de kanskje aldri har sett en KO før (som en dommer Aud selv forteller her hun har stilt for).

Diskusjonen handler i sin HELHET for oss andre om VERDIEN AV UTSTILLINGER SOM MÅL FOR KVALITET.

Det er synd om du ikke har fått med deg det enkle poenget - det handler ikke om person.

Enkelte debattanter har stilt motdebattanters kompetanse, erfaring, resultater og motivasjon for spørsmålsstillingen i tvil - og har fått relevante svar på dette (som at jeg f eks har stilt noen hunder til bisplasseringer, har oppdrettet noen bisvinnere og har gjort det bra både internasjonalt og nasjonalt med egne hunder... - for det måtte man visst ha gjort for å få lov til å ytre seg i denne diskusjonen uten å bli hånflirt av).

Neste gang du føler en overveldende trang til å ta folk i forsvar synes jeg du skal ta deg umake med å se hvorfor de møter motbør (som f eks Auds egen uttalelse om at hun selv påvirker dommervalget til KSS-utstillingene...)

Bare et lite tips som du selvsagt gjør med hva du vil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nå påstå at en hund som vinner gruppa og blir BIS flere ganger, er en PEN hund, uansett hvor lite "verdt" sånne plasseringer er for dere veteranene som veit bedre..

Muligens ikke et tilnærmet perfekt eksemplar av sin rase, men den er ikke en stygg hund! Selv om den skulle komme fra en antallsmessig liten rase..

Sorry 2ne - akkurat dette emnet klarer jeg ikke å slippe så lett...

Ja en hund som vinner mange BIS er som regel udiskutabelt en pen HUND (ref "the all american showdog"- frågan er om det er like udiskutabelt at den er en god representant for sin RASE (en vakker Laekenois f eks...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry 2ne - akkurat dette emnet klarer jeg ikke å slippe så lett...

Ja en hund som vinner mange BIS er som regel udiskutabelt en pen HUND (ref "the all american showdog"- frågan er om det er like udiskutabelt at den er en god representant for sin RASE (en vakker Laekenois f eks...)

"Survival of the prettiest" er også en formulering som er brukt om den amerikaniserte showdog-kulturen... Kanskje vi skal innføre begrepet "penhet" i det norske språket også, og bli enige om at det ikke bør være det viktigste kriteriet for hva som er en god hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du forakter med store bokstaver de som nesegrust beundrer og respekter sin hund eller andres som har det de skal ha for big og bis plasseringer og titler , får du heller ingen respekt for din forakt , din kunnskap om hvem som har substans, kompetanse osv. Det er ikke uinterresant å diskutere utstilling som kvalitetstest på hund og ikke vet jeg hvor mange som vifter og har viftet med 17mai sløyfer siden 1978 B)

Sorry, jeg er ikke for mitt bare liv istand til å deschifrere det du skriver... :blink:

Finnes det en tolk her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nå påstå at en hund som vinner gruppa og blir BIS flere ganger, er en PEN hund, uansett hvor lite "verdt" sånne plasseringer er for dere veteranene som veit bedre..

Muligens ikke et tilnærmet perfekt eksemplar av sin rase, men den er ikke en stygg hund! Selv om den skulle komme fra en antallsmessig liten rase..

På en måte er jeg enig. En hund som plasseres/vinner i gruppe og BIS er nok en pen HUND.... Men ikke like sikkert er den en pen representant for rasen...

<klippe klippe>

De er da pene HUNDER (ift idealhunden som dommerne starter med når de lærer kynologi/anatomi), men ikke rasetypiske akitaer.

Sorry 2ne - akkurat dette emnet klarer jeg ikke å slippe så lett...

Ja en hund som vinner mange BIS er som regel udiskutabelt en pen HUND (ref "the all american showdog"- frågan er om det er like udiskutabelt at den er en god representant for sin RASE (en vakker Laekenois f eks...)

"Survival of the prettiest" er også en formulering som er brukt om den amerikaniserte showdog-kulturen... Kanskje vi skal innføre begrepet "penhet" i det norske språket også, og bli enige om at det ikke bør være det viktigste kriteriet for hva som er en god hund?

Siden dere alle fikk med dere at jeg skreiv en PEN HUND (og konsekvent skreiv hund), så skjønner jeg ikke helt hvorfor dere alle er nødet til å presisere at det kan være en pen hund, selv om den ikke nødvendigvis er en rasetypisk akita, belger, greyhound, KO osv..

BIS står for Best In SHOW, det regner jeg med at dere altvitende veteraner veit.. Det ligger litt i navnet at det er show da, eller?

Og i og med at få andre enn Aud her har peiling på KO, så syns jeg at det blir litt for teit at hele diskusjonen her skal gå over i en debatt om hvor pen/utypisk KO hennes Grommis er.. Javel, så er ikke dere imponert over hva de har vunnet, men veit dere om hun er rasetypisk pen? Neppe.. Hva krangler dere med Aud for om det da? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev: (HeliX @ Jan 27 2006, 01:30 1)

Selv ville jeg aldri lagt stor vekt på resultater som BIG og BIS når jeg kjøper hund - det er, som mange sier allrounddommere som bedømmer dette, og ofte vet de mye mindre om rasen en den som stiller hunden. .

men - jeg skrev også "Samtidig er det jo alltid gøy med gode resultater, så jeg vil selvsagt bli glad for både BIG og BIS - og jeg ville sikkert skrytt litt av det"

Nå har nok du aldri opplevd slike flotte plasseringer gang på gang, da ville du aldri utalt deg på dene måten. Du har ingen rett til å uttale deg i negative vendinger om disse allrounddommerne, som du vel knapt nok vet hvem er. Jeg antar, at i dine og visse andre personers øyne, så har heller ikke bamsevinneren høy kvalitet på sitt oppdrett.

Ijøssenavn??

For det første: Hvilke plasseringer våre hunder har fått, vet du fint lite om - og hvordan jeg uttaler meg ut fra erfaringer vet du absolutt ingenting om, så ikke slå fast hva jeg "ville ment om at" osv - hvordan jeg vil eller ville uttalt meg vet jeg best selv.

For det andre: Jeg snakker generelt i mitt innlegg - jeg har aldri uttalt meg om noen spesielle allrounddommere i det hele tatt. Du skriver at jeg vel knapt nok vet hvem er - nei, hvis du tenker på noen spesielle, så vet jeg absolutt ikke hvem de er - og har ikke gitt inntrykk av det heller. Jeg snakket generelt. Og om vi skulle diskutere allrounddommere - hvor mange allrounddommere i Norge har du møtt som kan mer om KO enn deg? I tillegg sier du at jeg har ingen rett til å uttale meg? Selvsagt har jeg det - de eneste som kan frata meg retten til å uttale meg her på sonen, er moderatorer og administrator/drifter av sonen.

For det tredje: Du kan anta hva du vil for min del, men jeg har ikke sagt et eneste ord om noens oppdrett i mitt innlegg - hverken positivt eller negativt. Jeg snakket på generelt grunnlag, det er du som gang på gang fører diskusjonen inn på spesielle hunder - om du lurer på hva jeg synes om noens oppdrett, kan du jo bare spørre istedet for å anta kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første: Hvilke plasseringer våre hunder har fått, vet du fint lite om

Siden du her slår fast at jeg ikke vet noen ting om ovenstående, så kan du kanskje fortelle oss andre hvilke plasseringer dine hunder har fått?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du her slår fast at jeg ikke vet noen ting om ovenstående, så kan du kanskje fortelle oss andre hvilke plasseringer dine hunder har fått?

Jeg skjønner ikke for mitt gode liv hva det har med diskusjonen å gjøre? Og jeg slår fast at du ikke vet noenting om det siden jeg er ganske så anonym her inne - noe som faktisk er mitt valg. Hele poenget var hva jeg syntes, helt subjektivt og hva jeg ville vektlagt eller kanskje mer hvordan jeg ville vektlagt foreldres utmerkelser i ringen når jeg kjøper valp, men du skriver som om det var et spesifikt angrep på deg eller ditt hundehold - noe jeg ikke skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke for mitt gode liv hva det har med diskusjonen å gjøre? Og jeg slår fast at du ikke vet noenting om det siden jeg er ganske så anonym her inne - noe som faktisk er mitt valg. Hele poenget var hva jeg syntes, helt subjektivt og hva jeg ville vektlagt eller kanskje mer hvordan jeg ville vektlagt foreldres utmerkelser i ringen når jeg kjøper valp, men du skriver som om det var et spesifikt angrep på deg eller ditt hundehold - noe jeg ikke skjønner.

Vær så vennlig å ikke tillegge meg ting som jeg verken tenker eller har skrevet. Jeg har ikke skrevet noe som om det du du skrev var et spesifikt angrep på meg, i så fall ville jeg skrevet det direkte, slik at jeg var sikker på at du skjønte det. Jeg tror ikke at du har noen gruppe/BIS plasseringer siden du ikke vil fortelle om dem. Det må det faktisk være lov til å anta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld, der JEG kommer fra pleier det sjelden å være noe godt argument at man ikke vet noe om det man diskuterer, hvorfor du skal ha synspunkter på noe du ikke vet pøkk om er ganske utrolig synes jeg (men så er jo jeg av dem som iblant synes den allmenne stemmerett burde vært revurdert her i landet også - jo mindre man vet om en sak, jo mer skal man ha lov å mene... )

Grunnen til at vi diskuterer Auds KO er at Aud til stadighet skryter av resultatene til denne hunden - og hun vil ikke fortelle oss om dommerne som hun selv forteller at hun har skaffet (og håndplukket!) til utstillingene er det (vi andre som driver med utstilling og har gjort det en stund) kaller for SPESIALISTER (fordi de kan spesielt mye om denne rasen) eller om de kanskje aldri har sett en KO før (som en dommer Aud selv forteller her hun har stilt for).

Diskusjonen handler i sin HELHET for oss andre om VERDIEN AV UTSTILLINGER SOM MÅL FOR KVALITET.

Det er synd om du ikke har fått med deg det enkle poenget - det handler ikke om person.

Enkelte debattanter har stilt motdebattanters kompetanse, erfaring, resultater og motivasjon for spørsmålsstillingen i tvil - og har fått relevante svar på dette (som at jeg f eks har stilt noen hunder til bisplasseringer, har oppdrettet noen bisvinnere og har gjort det bra både internasjonalt og nasjonalt med egne hunder... - for det måtte man visst ha gjort for å få lov til å ytre seg i denne diskusjonen uten å bli hånflirt av).

Neste gang du føler en overveldende trang til å ta folk i forsvar synes jeg du skal ta deg umake med å se hvorfor de møter motbør (som f eks Auds egen uttalelse om at hun selv påvirker dommervalget til KSS-utstillingene...)

Bare et lite tips som du selvsagt gjør med hva du vil...

Mener da ikke at jeg behøver å ha peiling på utstilling,begrep,og teknikk o.l når det jeg skriver er en smule ot og ikke omhandler utstilling direkte..og jeg sier da også at jeg ikke vet noe om det helt i starten.

Det eneste jeg hadde lysst til å si var at fra mitt ståsted virket det dumt å komme med angrep og kryssforhør i forhold til dommere og deres viten om KO.

Bare fordi man tydeligvis har et spesielt menneske i vrangstrupen og ønsker og tilintetgjør vedkommendes gode resultater.

((Et eksempel er at jeg står nærmere faresonen for å bli angrepet av deg og muligens andre i et annet innlegg ,en annen gang.Det er bare sånn det fungerer av og til..sier ikke at du gjør det,men kan tenkes..fordi jeg sier dette..folk kartlegger hverandre utifra skriftlige uttalelser og meninger:Provokasjon.))

Enkelte har forsøkt å gjøre det ved å trekke frem antall hunder i landet,sjeldenhet.

Hvilke dommere som har dømt dem og hvorvidt deres bedømming er bra nok,

og ikke minst sagt at det er off topic fordi man ikke orker høre om det.

Helt okei at det er uintressant,men å begynne å bli barnslig å kreve navn og det hele fordi hunde-eier skal stå til rette for om hunden fortjener plasseringene er vel drøyt.

Dette ser ut til å være desperate forsøk på å si at premieringen er feildømming,dommerne er dårlige,og dessuten er hunden sjelden.Den har masse hår..og er enkel å betrakte som nydelig.

Ikke ordrett dette her,men det spiller ingen rolle.Det sier MEG at det går i Jamen,jamen...

For å finne på mer liksom...

Anyway..

Jeg vel står vel egentlig like fritt til å plukke ut ting jeg reagerer på som alle andre her inne.

Når jeg ser at det er ting som virker merkelige så sier jeg det,uten og ha tanke på forsvar,men fordi det er logisk for meg.Måten jeg ser ting på,tenker på får meg til å skrive det jeg skriver.

Akkurat som måten du skriver til andre på viser oss hva du mener og tenker.

Hvilken del av innleggene her jeg griper fatt i(ot eller ikke)burdte ha liten betydning ettersom mine innlegg er i mindretall,og jeg ikke startet tråden.Denne tråden ble ot for lengst.Og min skyld er det jo ikke.

Nei sier det igjen..utstilling vet jeg ikke noe om,men det var da ikke det jeg hang meg oppi heller.

Jeg snakker ikke som om jeg er proff..Jeg har lagt vekt på andre ting i mine innlegg.

Jeg leste noe om at det kunne være heldig om en til delte samme oppfatning og skjønte noe her.

Skjønner det jeg..

Gidder ikke krangle jeg..og hadde faktisk glemt at jeg postet heri det hele tatt,for det betyr så utrolig lite.

Dessuten er vel diskusjonen på rett spor igjen,og jeg gidder ikke henge med engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...