Utstilling

[Aud Stokman]

Er utstilling virkelig kvalitetstesting av hund? I så fall i hviken sammenheng? Det er jo mange som stiller ut kun fordi de har en pen hund, som ikke tenker på å bruke den i avl eller til noe annet enn å stille den ut og få premier på den? Selv stiller jeg ikke ut for å kvalitetsteste hunden. Jeg stiller ut en god hund for å få høyest mulig premiering på den. Jeg vet jo selv hvilken kvalitet den har. Og en hund som ikke er god, stiller jeg ikke ut. Dere andre da, ser dere ikke kvaliteten på hunden deres selv?

Kvalitetstesting må jo være noe man gjør i avlssamenheng fordi man ikke er i stand til å vurdere det selv, eller?

[vipsen]

Det vil jo bli en kvalitetsbedømming i forhold til rasens internasjonale standard (dog inkludert hver dommers subjektive meninger). Et sted man kan få samlet individer på tvers av fylkes og landsgrenser og sammenlikne kvalitet og også sammenlikne kvalitet oppdrettere i mellom. Dette må jo være av alles interesse og være et relativt godt avlsverktøy for å se hva linjer som gir rasetypiske individer. (forutsetter såklart at en viss bredde av hundene som finnes blir stilt.)

[Kristin-no]

Hva skal man egentlig med utstilling? En hund som utfører jobben sin, får det perfekte eksteriør. Om den har stå eller hengeører kan da ikke være så farlig?

En jakthund med instinkter i behold og som eksteriørmessig holder jakta ut, er da et bedre avlsemne enn en som får cert og rødsløyfer på hver utstilling? Hva betyr egentlig gode utstillingsresultater? At den er "innenfor rasestandarden" og tar seg pent ut ved å løpe rundt i en utstillingsring? Burde ikke hunden brukes til det den var ment til å brukes som, før man begynte å avle på den? Hva ser man av gemytt og helse i utstillingsringen? Og om de er agressive mot folk og hunder i ringen, så tar en del dommere hensyn til dette, og sender ut de andre hundene så lenge.. Hurra.

Så nei.. etter min mening er det ikke mye kvalitetstesting i den utstillingsringen.

Kall utstilling det er: Skjønnhetskonkurranse, og la det få samme lavstatus som f.eks. agility, lydighet og bruks.

Etter min mening er mye av den avelen som oppdrettere så fint kaller "innenfor rasestandarden", rett og slett tull. Hva skal vi med f.eks. golden retrievere uten instinkt, lange rygger og korte ben? Hva skal vi med settere på str med irsk ulvehund?

Snart kan vi putte halvparten av hundene inn i gruppe 9 - selskapshunder, fordi de ikke duger til noe annet.

De har hverken instinkter eller eksteriør til å gjøre det de opprinnelig var tenkt til å gjøre.

Og jo, jeg ser kvaliteten på hunden min - den skal aldri brukes i avel!

[Inustaff]

Hei Aud!

Takk for sist,nå var du her

Synes det var et greit spørsmål det der.

Jeg for min del aner ikke hva andre ville synes om min hund i forhold til standarden.

Ærlig begynner jeg å bli usikker på hva som er fasiten...

Har lest og gravd i bilder og sammenlignet for å gjøre meg opp en mening om det i det hele tatt er vits i å stille.Noen ganger ser jeg et pent hundeansikt(typeriktig hode) og en pen velbygd kropp,mens andre ganger får jeg følelsen av at hunden egentlig bare ser ut som en vanlig Labrador uten spesielle særtrekk..

Poenget for meg med å stille blir å få en vurdering av hvor bra hunden ser ut i forhold til hvordan den skal se ut..For gøy,og eventuelt om jeg skulle ha interesse for avl.

Har jeg rett i at hunden er fin,eller er jeg helt på trynet?

Det får man svar på på dommens dag.

Jeg synes de fleste Schæfere ser like ut.Golden Retrievere,og New Foundland også..for eksempel.

Fordi jeg ikke er dommer.Ser hvilke JEG syns ser bedre ut,men på visse raser er dette vanskeligere å skille synes jeg.

Noen hunder igjen kan ha totalt ulikt utseende men fortsatt være samme rase.

Og det merkelige er at man kan få forskjellige "typer/utgaver"som ser ulike ut til å oppnå samme premiering.Og at det finnes store uenigheter om hvordan enkelte raser skal se ut.

Er dette fordi dommeren ikke vet hva han/hun egentlig ser etter og ikke kjenner rasen?

Ikke vet jeg.

Det er ikke alltid man vet om ens egen blinde oppfatning og kjærlige syn på hunden får den til å bli champion.

Jeg kan ofte se på bilder å si til meg selv at jaa..han ser da sånn ut..nja..han skulle nok sitt mer sånn ut.

Men det er i grunnen derfor jeg tar utstillingen lite alvorlig,fordi jeg ønsker å være fornøyd med hunden selv om den ikke er perfekt..

Mange mennesker vil synes hunden er herlig uansett hvor rasetypisk den er/ikke er..som hund.

Boxere ville for meg vært veldig vanskelig å dømme om jeg hadde flere foran meg.

Disse er jo i mine øyne avlet godt like...men det er utrolig hva et utrent øye ikke ser.

[Argyr]

Utstilling var vel i utgansgpunktet ment som et avlsverktøy.

Man fikk beskjed av en kyndig person hvorvidt hunden var rasetypisk og burde brukes i avl eller ikke.

Nå til dags skal "alle" på utstilling og deter så mange forskjellige dommere med forskjellige meninger, og så mange merkelige standarder, at det begynner å bli tullete.

En utstillingspen schäfer, for eksempel, er i mine øyne helt ubrukelig, og jeg kan ikke skjønne hvor disse idealene kommer fra.

Så har man alle de forskjellige meningene da. Hunden din kan dra hjem uten noe som helst for én dommer, og få høyeste premiering for en annen.

Hvilkensomhelst (ok, nesten da) hund kan oppnå det aller meste, hvis eieren bare er iherdig nok.

Forskjellen ligger i at en virkelig bra hund oppnår dette uten nevneverdige problemer.

På denne måten blir premieringer ganske verdiløse.

Men det er nå engang slik, at avlsdyr skal være premierte i dag, som regel skal de ha en eller flere titler fra utstilling for at det skal være godt nok. Så velger man å ikke delta i dette, fordi man ser på det som meningsløst og unødvendig, risikerer du å ikke få solgt valpene dine, eller få rykte på deg for at du har dårlige hunder, "for de har jo ingen premier".

Et selvforsterkende problem, som nok ikke kommer til å forsvinne av seg selv.

Jeg hadde blitt glad hvis man reformerte hele greia, slik at det kunne bli et verktøy igjen.

Nøyaktig hvordan det skulle gjøres vet jeg ikke, men man kunne kanskje starte med å ha egne klasser for avlshunder?

Skulle man begynne å omforme rasestandarder til optimal sunnhet, hadde vi nok mistet en god del hunderasers særegenhet (bare tenk på alle rasene med rynkehud).

Men en ting mener jeg, og det er at hvis den aktuelle rasen har fått disse estetisk ønskede svakhetene _den siste tiden_, og altså ikke vært sånn siden sin "fødsel", må det gå an å avle seg tilbake til det opprinnelige.

Jeg kan ikke forstå hvorfor noen ønsker å avle raser til å bli SYKERE enn de egentlig er.

Dette ble sikkert litt OT og rotete, men jaja.

[Wulfi]

For meg er utstilling først og fremst gøy. Og det vil jeg set skal være for hunden min også. (Når jeg får rasehund igjen.)

Men det blir vel en slags kvalitetstesting ja, man får jo eksperter til å se på/kjenne på hunden, og man får vite hvordan den er i forhold til rasestandarden. For de som driver på med avl er vel utstilling viktig av flere grunner. Det er er jo en viss trygghet for kjøperen å vite at selgers hunder kan vise til gode resultater, at valpens foreldre er rasetypiske, sunne og friske!

Trur eg.

[Bee]

Dere har gode poeng her. Jeg er såpass fersk i utstillingsringen at jeg ikke skal komme med påstander om hverken det ene eller det andre. Vi stiller hunden vår fordi vi synes det er gøy. Det er kanskje gått sport i dette med utstilling og noen vil kanskje mene at det har gått over ale støvleskaft. Men går ikke mye på egen intr da? Det er etter min mening subjektivt om hva utstilling er godt for. Entustiaster vil mene at det er godt for å dømme hund etter rasebeskrivelsen, andre vil mene at en hunds utstillingsresultatater kan fortelle om evt avkommer og noen menr dette bare er tull. -En diskusjon som aldri tar slutt.

At "alle" stiller ut spiller liten rolle egentlig,mener jeg da;)

[pixiegirl]

Utstilling var vel i utgansgpunktet ment som et avlsverktøy.

Man fikk beskjed av en kyndig person hvorvidt hunden var rasetypisk og burde brukes i avl eller ikke.

Nå til dags skal "alle" på utstilling og deter så mange forskjellige dommere med forskjellige meninger, og så mange merkelige standarder, at det begynner å bli tullete.

En utstillingspen schäfer, for eksempel, er i mine øyne helt ubrukelig, og jeg kan ikke skjønne hvor disse idealene kommer fra.

Jeg har aldri hatt hund på utstilling, men jeg tror nå det er en slags trygghet i det når avlshunder har vært stilt ut og fått gode resultater. Da blir det på en måte litt mer seriøst, og ikke bare naboen's golden som blir parret med første og beste. Utstillingsresultater forteller jo ikke alt, men det kan jo peke oss i riktig retning i allefall.

Du påpekte at nå går alle på utstilling med hundene, enten de skal brukes i avl eller ikke. Det må jo være kjempepositivt for oppdrettere! Det betyr jo bare at de får større konkurranse, og at det derfor blir stilt strengere krav...sant?

Noen skrev et innlegg ovenfor om at utstilling bare måler utseende til en hund, ikke f.eks. jaktinstinkt. Mange kommenterer jaktinstinkt når det gjelder kvalitet på hund, noe jeg aldri har skjønt meg på. De fleste golden (som jeg tror ble brukt som eksempel her) er familiehunder som ALDRI blir tatt med på jakt. Kan ikke være bra at de har altfor stor trang til det da? For deres eget beste, mener jeg. Jeg har fått inntrykk av at de som ønsker en hund spesielt til jakt eller lignende er ganske nøye på å finne rett individ innenfor rasen. Kan ikke de heller kjøpe fra noen som bevist avler på jakthunder innenfor rasen? Trodde de fleste gjorde nettopp det.

De fleste som har hund i Norge i dag har dem vel som selskapshunder, og driver gjerne med hundesport i tillegg. De fleste raser har blitt arbeidsledige, og da mener jeg det er feil å avle med fokus på et instinkt som ikke blir brukt, og kan komme til å forårsake problemer for hunden i vår verden i år 2006 og fremover. Når det er sagt så tror (og håper) jeg at vi begynner å bruker hundene mer, men da blir det nok til nye formål.

[meny]

Utstilling for hund er en kvalitetsbedømning av avlsarbeidet til oppdretter og ikke en kvalitetsbedømning av din hund som "avlshund". Med gode premieringer har oppdretter gjort en god jobb i henhold til rasens standard.

Derfor ønske også oppdrettere at valpen skal stilles ut på utstilling. Det er for å få en bedømmelse på arbeidet sitt i henhold til rasens standard. En 2 pr. er fortsatt en god hund (ut i fra standarden) i henhold til NKK's premieringssystem.!

[Lotta]

Veeel - Jeg stiller ut mine hunder fordi jeg liker å konkurrere, og iblant fordi jeg er interessert i akkurat DEN dommerens mening... Utstillinger er jo en måte å bedømme FORRIGE generasjons verdi som avlshunder, og kan ikke si noe om det enkelte individs avlspotensiale, selvsagt.

- Ellers er utstillinger praktiske steder å se flere hunder av samme rase under ett - og en riktig aha-opplevelse fikk jeg f eks på Stora Stockholm for 2 år siden da mestvinnende av min rase fra Norge, Sverige og Finland var i samme ring SAMTIDIG... Det var en "eye-opener"!

- Men nei, i 95 prosent av tilfellene interesserer det meg midt på ryggen hva dommeren måtte mene om min hund - den evaluerer jeg selv, på turer, i dagliglivet, hjemme i stua - med barn og andre hunder...

Og en avlshund jeg aldri ville ha brukt er den eneste jeg vet om i min rase som har bestått en karaktertest... Hans temperament gir jeg ikke 5 øre for...

[Siri]

Jeg skal helt ærlig innrømme at JEG drar på utstilling for å få gode premieringer på mine hunder - og utgangspunktet er selvsagt å vinne (en ussel HP er liksom ikke noe å henge på veggen lenger liksom). Jeg synes det er morsomt å konkurrere i ringen og ser utstilling som det det er: et show.

Jeg mener selv jeg er fullt klar over mine hunders styrker og svakheter, så sånn sett hadde jeg ikke hatt behov for noen dommer-vurdering for å vite dette, men det er jo alltid kjekt å ha det på papiret også da . Jeg stoler imidlertid ikke på andre folks objektivitet når det gjelder å vurdere sine egne hunder - det er mange som lider av myrsnipe-syndromet.

Jeg ser imidlertid ikke at all verdens titler på en hund borger for den kvaliteten en tittel burde tilsi - stiller man mange nok ganger så oppnår de fleste en utstillingstittel bare man er utholdende nok liksom. Jeg har sett mange "søppelsekker" gå rundt med titler jeg mener de ikke fortjener. Det er ikke titlene som gjør en god hund iallefall. En god hund har både et funksjonelt eksteriør, god helse OG gode bruksegenskaper (for de rasene som trenger det).

Nå ser jeg faktisk ingen motsetning i det Kristin sier: en hund som holder på jakt hele dagen og en hund som får rød sløyfe og cert. En hund som kan jakte en hel dag uten å få belastningsskader ER faktisk en hund som er så godt bygd at den fortjener rødsløyfe og mer til. Det er derimot mange hunder som er så dårlig bygd at de pådrar seg belastningsskader under jakta... Da hjelper det liksom ikke så mye at hunden er en jeger av rang dersom den ikke kan brukes mer enn et par dager på jakt...

[Argyr]

Jeg ser imidlertid ikke at all verdens titler på en hund borger for den kvaliteten en tittel burde tilsi - stiller man mange nok ganger så oppnår de fleste en utstillingstittel bare man er utholdende nok liksom. Jeg har sett mange "søppelsekker" gå rundt med titler jeg mener de ikke fortjener. Det er ikke titlene som gjør en god hund iallefall. En god hund har både et funksjonelt eksteriør, god helse OG gode bruksegenskaper (for de rasene som trenger det).

Det var mitt poeng, det har blitt en falsk trygghet for valpekjøpere (og sikkert andre også), at "har hunden utstillingstitler, da MÅ den jo være bra".

Det trengs nok litt oppstramming i hvordan dommere kan tolke standarder, aller helst skal det jo tolkes minst mulig (synes jeg).

[Aud Stokman]

Hei Aud!

Takk for sist,nå var du her

Synes det var et greit spørsmål det der.

Poenget for meg med å stille blir å få en vurdering av hvor bra hunden ser ut i forhold til hvordan den skal se ut..For gøy,og eventuelt om jeg skulle ha interesse for avl.

Har jeg rett i at hunden er fin,eller er jeg helt på trynet?

Det får man svar på på dommens dag.

Er dette fordi dommeren ikke vet hva han/hun egentlig ser etter og ikke kjenner rasen?

Det er ikke alltid man vet om ens egen blinde oppfatning og kjærlige syn på hunden får den til å bli champion.

Jeg kan ofte se på bilder å si til meg selv at jaa..han ser da sånn ut..nja..han skulle nok sitt mer sånn ut.

Men det er i grunnen derfor jeg tar utstillingen lite alvorlig,fordi jeg ønsker å være fornøyd med hunden selv om den ikke er perfekt..

Mange mennesker vil synes hunden er herlig uansett hvor rasetypisk den er/ikke er..som hund.

Boxere ville for meg vært veldig vanskelig å dømme om jeg hadde flere foran meg.

Disse er jo i mine øyne avlet godt like...men det er utrolig hva et utrent øye ikke ser.

Ja du vet, jeg dukker jo opp.

Jeg syntes jeg måtte prøve å dra i gang en diskusjon.

For å finne ut hvor bra hunden din ser ut i forhold til rasestandarden så bør du få flere dommere som kjenner denne litt spesielle rasen til å dømme den. Altså ikke hvilken som helst allround dommer, men en som _kan_ rasen. Etter hvert som man får gått en del på utstilling, så begynner man å finne ut hvilke dommere som kan rasen og hvilke som helt klart ikke kan den.

Det finnes mange dommere som ikke dømmer type, men setter opp en type den ene dagen og en annen type den andre dagen. Slike dommere er lite å stole på dømmingen til, etter min mening.

Det er en stor fordel om man klarer å se feil på sine egne hunder selv, og ikke ser seg blind på kun det positive, fordi det er ens egne hunder.

Selvfølgelig er du fornøyd med, og glad i hunden, selv om den skulle ha sine feil og mangler.

Ja, man trenger et trenet øye for å skille de gode hundene fra de mindre gode. Ofte kan det være små detaljer som skiller, som bare et godt trent øye ser.

[Aud Stokman]

Det var mitt poeng, det har blitt en falsk trygghet for valpekjøpere (og sikkert andre også), at "har hunden utstillingstitler, da MÅ den jo være bra".

Det trengs nok litt oppstramming i hvordan dommere kan tolke standarder, aller helst skal det jo tolkes minst mulig (synes jeg).

Det kommer nå an på hva man mener med titler. 2 x Best In Show, 10 gruppeplasseringer og raseklubbens beste hund i løpet av 1 år, det vitner vel om at denne hunden, som er av en meget spesiell rase, er et meget godt eksemplar av rasen, eller hva? Men å bli Nuch på en rase som det bare dukker opp noen få eksemplarer av, det er jo ikke så mye å skryte av, selv om det ser fint ut på stamtavlen. Også kommer det an på om det er dommere saom kan rasen man har stilt for.

[LiLi]

Er utstilling virkelig kvalitetstesting av hund? I så fall i hviken sammenheng? Det er jo mange som stiller ut kun fordi de har en pen hund, som ikke tenker på å bruke den i avl eller til noe annet enn å stille den ut og få premier på den? Selv stiller jeg ikke ut for å kvalitetsteste hunden. Jeg stiller ut en god hund for å få høyest mulig premiering på den. Jeg vet jo selv hvilken kvalitet den har. Og en hund som ikke er god, stiller jeg ikke ut. Dere andre da, ser dere ikke kvaliteten på hunden deres selv?

Kvalitetstesting må jo være noe man gjør i avlssamenheng fordi man ikke er i stand til å vurdere det selv, eller?

Det virker som du synes det er for galt om man ikke ser hundens kvaliteter selv? Det krever jo ganske mye erfaring og et trenet øye for å se det, da spesielt på sin egen hund, som man ofte ser på med et noe rosarødet skjær. Utstilling bedømmer jo bare de utseendemessige kvalitetene til hunden og hundens evne til å showe, så mer enn det er det vel ingen vits i å ta i betrakting her. Hvordan hunden er i dagliglivet er det vel eieren som er den beste til å bedømme uansett, går jeg ut ifra. Helse og bruksegenskaper er det igjen andre som bedømmer.

Selv mener jeg at min hund er bra og verd å avle på, men jeg vil allikevel ha andres (les profesjonelle dommeres) bekreftelse på dette. Det er jo mulig jeg tar feil. Og bare så det er sagt, så er jeg klar over at utstilling kun viser hvor gode forrige generasjons hunder var i avl, ikke de nåværende. Men det er vel kun en måte og finne ut det på så vidt jeg vet (se hvordan neste generasjon blir). Jeg mener også at selv om man er erfaren, kan det være greit å få denne bekreftelsen utenfra, nettopp fordi man da får en (forhåpentligvis) objektiv vurdering, og dette gir ikke minst en større trygghet til valpekjøpere.

Som andre her sier, er vel utstilling i stor grad gått over til å bli en sport mer enn et avlsverktøy. Utstilling er jo gøy, og jeg ser ingenting galt i det. Man treffer andre likesinnede, man finner kanskje venner for livet, nettopp på utstilling. Man finner andre raseentusiaster og man finner mange flotte hunder. Ikke rart så mange blir "bitt av basillen".

[Argyr]

Det kommer nå an på hva man mener med titler. 2 x Best In Show, 10 gruppeplasseringer og raseklubbens beste hund i løpet av 1 år, det vitner vel om at denne hunden, som er av en meget spesiell rase, er et meget godt eksemplar av rasen, eller hva? Men å bli Nuch på en rase som det bare dukker opp noen få eksemplarer av, det er jo ikke så mye å skryte av, selv om det ser fint ut på stamtavlen. Også kommer det an på om det er dommere saom kan rasen man har stilt for.

Ja, nettopp. Da blir ting plutselig litt mer komplisert.

Hvor mange dårlige plasseringer har hunden fått i motsetning til gode, hvilke dommere var det for, hvordan dømmer disse, osv... Holder ikke å se at hunden som nå er seks år har NUCH (eksempel), hvis den har vært på utstilling 200 ganger for å få det til. Og alt dette tror jeg ikke noen (det er ihvertfall ikke mange) gjør, de ser tittelen og lar det være med det. Da kan man fort bli "lurt".

[LiLi]

Ja, nettopp. Da blir ting plutselig litt mer komplisert.

Hvor mange dårlige plasseringer har hunden fått i motsetning til gode, hvilke dommere var det for, hvordan dømmer disse, osv... Holder ikke å se at hunden som nå er seks år har NUCH (eksempel), hvis den har vært på utstilling 200 ganger for å få det til. Og alt dette tror jeg ikke noen (det er ihvertfall ikke mange) gjør, de ser tittelen og lar det være med det. Da kan man fort bli "lurt".

Så er det jo også problematikken med hvem som stiller hunden. Er det uerfarne som stiller hunden mest for gøy, og som kanskje ikke er verdens beste handlere? Eller er det en erfaren oppdretter som vet hva h*n gjør? Oppdrettere med mange hunder stiller jo som regel ikke for dommere de vet ikke liker hundene deres, og de stiller ikke hunder som er ute av pels eller andre ting. Mens uerfarne med bare en hund gjerne stiller uansett, fordi de synes det er gøy, og fordi de ikke kjenner dommerne og vet hvilke de bør stille for.

Det er jo ikke dermed sagt at de har dårligere hunder, bare at de er dårligere til å sile ut når de bør stille og hvem de bør stille for.

[Aud Stokman]

Jeg skal helt ærlig innrømme at JEG drar på utstilling for å få gode premieringer på mine hunder - og utgangspunktet er selvsagt å vinne (en ussel HP er liksom ikke noe å henge på veggen lenger liksom). Jeg synes det er morsomt å konkurrere i ringen og ser utstilling som det det er: et show.

Jeg mener selv jeg er fullt klar over mine hunders styrker og svakheter, så sånn sett hadde jeg ikke hatt behov for noen dommer-vurdering for å vite dette, men det er jo alltid kjekt å ha det på papiret også da . Jeg stoler imidlertid ikke på andre folks objektivitet når det gjelder å vurdere sine egne hunder - det er mange som lider av myrsnipe-syndromet.

Jeg ser imidlertid ikke at all verdens titler på en hund borger for den kvaliteten en tittel burde tilsi - stiller man mange nok ganger så oppnår de fleste en utstillingstittel bare man er utholdende nok liksom. Jeg har sett mange "søppelsekker" gå rundt med titler jeg mener de ikke fortjener. Det er ikke titlene som gjør en god hund iallefall. En god hund har både et funksjonelt eksteriør, god helse OG gode bruksegenskaper (for de rasene som trenger det).

Nå ser jeg faktisk ingen motsetning i det Kristin sier: en hund som holder på jakt hele dagen og en hund som får rød sløyfe og cert. En hund som kan jakte en hel dag uten å få belastningsskader ER faktisk en hund som er så godt bygd at den fortjener rødsløyfe og mer til. Det er derimot mange hunder som er så dårlig bygd at de pådrar seg belastningsskader under jakta... Da hjelper det liksom ikke så mye at hunden er en jeger av rang dersom den ikke kan brukes mer enn et par dager på jakt...

Enig, Siri, jeg går også på utstilling fordi jeg vil ha premier, gruppepremier helst. Helt enig i at en HP ikke er noe å trakte etter. Jeg vil vinne jeg også, ikke bare rasen,men det som kommer etterpå også. Og med Grommisen så er jeg bortskjemt. Nå gjelder det bare å få fram noen flere. Men rom ble ikkke bygget på en dag, det tar tid å få fram skikkelige vinnere. Ja Goliat er jo også flott med sine 2 x Best In Show for Veteraner i fjor, den ene på NKK i Stavanger. Men man kan jo ikke stoppe med det, man må jo få frem mere bra. Goliat er jo også en innkjøpt hund, det er enda morsommere når hunder fra ens eget opppdrett gjør det bra.

Jeg ser også utstilling som et SHOW, ikke som noen kvalitetsbedømming.

Jeg trenger heldigvis heller ikke en dommmers uttalelse for å få vite mine hunders svakheter, og godt er det. :-)

Siden jeg har vokterhunder, så blir det ikke en god vokterhund ut av at den har noen titler, og slik er det vel med alle bruksområder, vil jeg tro. En god vokterhund bør også ha et godt og rasetypisk eksteriør for å være utholdende nok i jobben sin som vokterhund, akkurat som en jakthund. Men det hjelper lite med gode bruksegenskaper hvis ikke resten holder mål.

Ang. søppelsekker, så er jeg helt enig. Altfor mange dommere er for slepphendte med å gi ut Cert, slik at alt for mange som ikke fortjener det blir Nuch, og det kan jo medføre at folk tror at det er slik rasen skal se ut, uansett hvilken rase det er snakk om, og ikke vet hvordan den virkelig skal se ut.

[Aud Stokman]

Ja, nettopp. Da blir ting plutselig litt mer komplisert.

Hvor mange dårlige plasseringer har hunden fått i motsetning til gode, hvilke dommere var det for, hvordan dømmer disse, osv... Holder ikke å se at hunden som nå er seks år har NUCH (eksempel), hvis den har vært på utstilling 200 ganger for å få det til. Og alt dette tror jeg ikke noen (det er ihvertfall ikke mange) gjør, de ser tittelen og lar det være med det. Da kan man fort bli "lurt".

Jeg tror ikke noen gidder å dra på utstillinger med en hund som har måttet bruke 200 utstillinger for å bli Nuch.

Jeg hadde i hvertfall aldri giddet det. da hadde jeg heller stilt en annen hund, eller latt være å stille, hvis jeg ikke hadde noen andre.

[Argyr]

Så er det jo også problematikken med hvem som stiller hunden. Er det uerfarne som stiller hunden mest for gøy, og som kanskje ikke er verdens beste handlere? Eller er det en erfaren oppdretter som vet hva h*n gjør? Oppdrettere med mange hunder stiller jo som regel ikke for dommere de vet ikke liker hundene deres, og de stiller ikke hunder som er ute av pels eller andre ting. Mens uerfarne med bare en hund gjerne stiller uansett, fordi de synes det er gøy, og fordi de ikke kjenner dommerne og vet hvilke de bør stille for.

Det er jo ikke dermed sagt at de har dårligere hunder, bare at de er dårligere til å sile ut når de bør stille og hvem de bør stille for.

Nå snakket jeg spesielt om utstilling som avlsverktøy i den sammnehengen, og da er det som regel oppdretter eller en erfaren handler som står for jobben.

[Argyr]

Jeg tror ikke noen gidder å dra på utstillinger med en hund som har måttet bruke 200 utstillinger for å bli Nuch.

Jeg hadde i hvertfall aldri giddet det. da hadde jeg heller stilt en annen hund, eller latt være å stille, hvis jeg ikke hadde noen andre.

Nei, 200 var kanskje å ta i litt.

Men jeg tror du skjønte hva jeg mente?

[LiLi]

Nå snakket jeg spesielt om utstilling som avlsverktøy i den sammnehengen, og da er det som regel oppdretter eller en erfaren handler som står for jobben.

Men disse stiller da som regel ikke 200 ganger med en dårlig hund?

[Lotta]

Det kommer nå an på hva man mener med titler. 2 x Best In Show, 10 gruppeplasseringer og raseklubbens beste hund i løpet av 1 år, det vitner vel om at denne hunden, som er av en meget spesiell rase, er et meget godt eksemplar av rasen, eller hva? Men å bli Nuch på en rase som det bare dukker opp noen få eksemplarer av, det er jo ikke så mye å skryte av, selv om det ser fint ut på stamtavlen. Også kommer det an på om det er dommere saom kan rasen man har stilt for.

Tja, hvis denne hunden som er blitt 2 x BIS, har 10 gruppeplasseringer og er raseklubbens beste hund så sier vel ikke det mer om hunden hvis den kommer fra en tallmessig liten rase enn det gjør om eksempelet ditt på hunden som er blitt champion.

Strengt tatt kan det bety at man har en flashy hund av en interessant rase som dommerne kan så lite om at de ikke ser at den mangler rasespesifikke detaljer, for eksempel... (Altså, kommer hunden fra en tallmessig liten rase og vinner endel så sier ikke det nødvendigvis mer om den enn det gjør om den "bare" blir champion. Plasseringer i grupper og Bis sier jo bare noe om hvor bra denne dommeren mener denne hunden er i forhold til sin standard, sammenlignet med de andre som møter i samme ring...).

[LiLi]

Min erfaring er at plasseringer i BIG og da spesielt i BIS gjerne kommer mer an på hundens evne til å showe og handlers evne til og vise hund (og gjerne litt trynefaktor i tillegg) enn på hundens utseende i henhold til rasestandarden (noe som jo bør være bra nok da den har kommet dit).

[Argyr]

Men disse stiller da som regel ikke 200 ganger med en dårlig hund?

Det var satt på spissen, regnet med at folk skjønte det.

Og jo, enkelte vil heller jobbe hardere for å få de riktige premieringene på en hund, istedet for å innse at den ikke holder mål og kjøpe en ny. Da må man jo også finne hjem til den "gamle", hvis man ikke vil ha enda en hund hjemme man ikke har "bruk" for.