Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei, jeg har en shæfer blanding tispe på snart 2 år. Hun er en fantastisk hund på mange måter, men det har vert en del problemer så lenge jeg har hatt henne, vi har blitt kvitt en del men det dukker stadig opp nye problemer, i det siste har ett av dem eskalert såpass mye at jeg begynner å bli bekymret. Jeg flyttet til ungarn for ett par måneder siden for å studere, jeg tok da med hunden som har klart å tilpasse seg kjempe fint på det meste. Vi bor nå i ett leilighetskompleks, ( før bodde vi i eget hus), når vi møter mennesker i gangene begynner hun å bjeffe. Hysterisk og trekke not dem, og kan til tider knurre.  Etterhvert synes jeg også at kroppsspråket hennes har blitt mer aggresivt, hun reiser bust, halen er ganske høy, og hun virker rett og slett truende,  uansett hva jeg gjør får jeg henne ikke til å slutte. Jeg har alltid med  godbiter, og jobber mye med kontakt, men hun blir så fiksert at hun knapt enser meg. Kun opotatt av personen som ee på vei birt til heisen eller står med post boksen for eksempel. Hun har alltid varslet når folk kommer på døren hjemme i norge, og vi harr jatt problem med at hun kan knurre litt før vi får åpnet døren, men det går har gått fint. Det er en helt annen holding på henne her, naboene er redde for henne, noe jeg forstår godt, det er en stor hund og hun virker jo sint. Jeg gruer meg til å lufte henne i frykt for å møte folk i gangene, noe som defientivt ikke hjelper, og uansett hvor mye vi jobber med det har det ingen effekt. Hun får lang tur hver dag og mental stimuli så jeg tror ikke hun er understimulert. Hun har en del usikkerhet, det har hun hatt hele livet, men vi sosialiserte mye som valp og vi har prøved å jobbe med usikkerheten. I tillegg har hun utviklet ett kraftig ressursforsvar mot andre hunder på alt mulig, hvor hun gir få advarsler og heller går til angrep. Barn er hun også usikker på. Jeg føler jeg har gjort mye feil og tanken har vert inne på omplassering og det som verre er en stund nå. Men jeg eslker denn hunden så ufattelig mye.  Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvordan skal jeg få bort denne atferden, det skal ikke være sånn at jeg har hjertet i halsen hver gang vi skal ut fordi vi kan risikere å møte på folk. Jeg er jo rett hin får på de. Jeg er ganske fortvilet, det blir bare verre og verre, og har til og med opplevd ett par episoder på tur hvor hun "velger" seg ut personer som hun kan knurre mot og bjeffe på, hun hun bykset etter en mann en gang i det han snudde seg mot henne. Om noen har noen råd er jeg hjertelig takknemlig, jeg vet ikke lenger hva seg skal gjøre. 

Endret av Therse88
Skrevet (endret)

For det første så bør du slutte å skylde på deg selv, det er ikke sånn at bare man gjør alt rett så får man en fin, snill og grei hund uten problemer. Noen hunder har problemer med seg fra starten av og kommer til å bli slik uansett hva man gjør. Hunden er usikker, og det er helt sikkert der det ligger. Usikkerhet som trigger vokt/vakt når man er på hennes område i hennes hus (sett fra hennes ståsted) eller ute at hun føler at hun må passe på fordi det finnes skumle folk. Typisk også at barn er vanskelig når hunden er usikker, fordi de er så uforutsigbare. 

Ressursforsvar er jo ikke et ukjent fenomen på schæfer(tisper) ihvertfall, det er det ikke sikkert du får gjort så mye med, annet enn å passe på å ikke ha ressurser i nærheten når de er flere hunder. Og litt vakt/vokt må man jo også bare regne med egentlig. Å blande usikkerhet oppi det hele derimot er jo det som ofte skaper problemene. Usikkerheten kan bli både bedre og verre/likens som den er nå, hun er enda ung og det kan jo ha litt med at hun er blitt verre å gjøre. De skal jo gjennom div faser med hormoner, modning osv hvor de kan bli litt ekstra usikre e.l. så er du heldig så kan hun bli mye bedre helt på egen hånd om litt når hun får landet litt og blitt "voksen". Men det kan jo selvsagt også være at hun har blitt voksen nå og det som hun før kanskje vek ifra når hun ble usikker, kanskje hun nå er tøff nok til å gå imot istedet. Ikke ønskelig som regel, men ikke uvanlig at skjer når de får mer "pondus" til å bakke opp meningene sine..

Ting kan altids trenes på, men sånn usikkerhet er ofte noe dritt som man må jobbe mye med for lite resultat. Har selv en i hus som var noe ala det du beskriver, hun har blitt mye bedre på å oppføre seg etter uttalige timer med trening over de siste snart 4 årene, men hun kommer aldri til å bli bra og jeg må hele tiden følge med, passe på og forebygge. Hun har feks ingen problemer med å gå forbi folk lengre, men om noen stopper for å ta kontakt blir hun skeptisk og vaktsom med en gang. 

Første bud er at du må jobbe med deg selv og så langt som mulig greie å holde deg rolig selv om hunden oppfører seg dumt. Begynner du å stresse så kommer garantert ihvertfall hunden til å være dum og treningen kommer til å bli umulig/vanskelig. Deretter er det greit å ihvertfall vite at man har kontroll på hunden, da er det lettere for deg å slappe av også, feks ved hjelp av en grime, evt en munnkurv om du faktisk er redd for hva hunden kan finne på. Det kan jo være kjekt å alliere seg med folk som ikke er redd for hund som kan stå i gangen eller "møte" dere på tur å stoppe å snakke litt med dere osv. Utover det så er det bare å fortsette å trene på lydighet, kontakt, oppdragelse/oppførsel (sett krav til hunden), gjør ting som hunden synes er vanskelig/utfordrende å jobb med det så det gradvis blir bedre. Dette gjelder egentlig alt, hva som helst. Folk, miljø, hunder, impulskontroll osv. Start med små utfordringer og øk på etterhvert som hunden blir bedre. Ellers må du bare regne med å måtte skru på tålmodigheten og være forberedt på at det kan ta lang tid og mye jobb før du får noe særlig igjen for det du gjør. Og at hunden kanskje ikke blir 100% trygg og grei noen gang, selv om den sikkert kan bli bedre enn den er nå.

Endret av Malamuten
  • Like 6
Skrevet

Tusen takk for råd. Godt å høre at det er noe som kan jobbe med, håper at vi til slutt klarer å få det litt under kontroll. Har fått tak i grime, så idag har vi brukt det hver gang vi gått i gangen, ikke møtt på noen enda men jobber mye med rutiner, som å sitte før vi åpner en dør, og kontakt i gangene. Føler at grimen gir meg mer kontroll, så det gir meg forhåpentligvis litt mer trygghet. Skal også snakke med noen å få de med på treningen. Så kan det hende det blir litt bedre etter hvert.

  • Like 2
  • 3 weeks later...
Skrevet

Hadde vært en ide å fått hunden testet, da vet du hva hun sliter med. Høres ikke ut som hun har det bra. Tester du ( tenker FA eller MH), så vil du kanskje få et klarere svar på hva hun har med seg av div, og hva som evt kan gjøres. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...