Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp? - er det farlig at hunden har spist leggbein?


Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen!

Min kjære Oliver har bursdag i dag og i den anledning kjøpte jeg et sånn der bein/knokkel med litt kjøtt på, dette var stor stas, men han har nå spist halve beinet, altså selve beinet, og nå er jeg redd for at det kanskje ikke var så lurt, var det kun meningen at han skulle spise kjøttet som var på beinet? Det er et "tibia bone" fra gris. har jo hørt at det er enkelte bein de overhodet ikke skal ha (kyllingbein/kotelettbein) da dette kan stikke hull på magesekken deres. Kan dette skje med slike bein?

På forhånd takk for svar :)

Skrevet

Absolutt ikke kun varmebehandlede bein som anses som ikke-spiselige. Tommelfingerregel på om det er greit å gi hunden er at hunden enkelt skal tygge og knuse i seg beinet. Blir hunden liggende lenge uten å klare å knuse beinet/få av biter, er det for hardt og det går veldig fort ut over tenner/tannemalje og kan potensielt være for hardt for hunden å fordøye. Alle vektbærende bein (beina dyrene lener vekten på) av store dyr skal man ikke gi hunder uansett str, ellers varierer der jo enormt hva en Chi og Labrador etc kan spise uten problemer.

Fiske- og kyllingbein er bein som selv de minste hunder fint klarer å tygge i seg (antar jeg, som sagt må man noen ganger bare prøv seg frem). :)

Skrevet

Tibia er det tykkeste leggbeinet. Det er jo for så vidt vektbærende, men på gris tenker jeg det er ufarlig (og på mange andre små dyr også, i og med at leggbeinet er delt, men mulig jeg tar feil?).

Det er nok en av grunnene til at de selger det i dyrebutikker. Hvis kun kjøttet skulle spises, hadde de nok ikke solgt det som hele bein..... Selv om størrelsen på bikkja selvfølgelig har noe å si.

Skrevet

Jeg har lagt til noen ord i emnetittelen slik at det er enklere for andre å se hva tråden handler om.

Håper det går fint med hunden :) . 

Admin Mirai

Skrevet

Tibia er det tykkeste leggbeinet. Det er jo for så vidt vektbærende, men på gris tenker jeg det er ufarlig (og på mange andre små dyr også, i og med at leggbeinet er delt, men mulig jeg tar feil?).

Det er nok en av grunnene til at de selger det i dyrebutikker. Hvis kun kjøttet skulle spises, hadde de nok ikke solgt det som hele bein..... Selv om størrelsen på bikkja selvfølgelig har noe å si.

Om det bare var så enkelt at det ikke ble solgt matvarer (eller andre ting) beregnet til våre kjæledyr som ikke er bra for dem, matvarer beregnet til oss selv eller våre barn. Men slik er det altså ikke.

Skrevet

I dag er det akkurat et år siden min forige hund ble operert etter å ha spist litt for mye rå elgbein som satte seg fast i tarmene. Så følg med litt ekstra om avføringen er som den skal :)

Skrevet

Takk for svar alle sammen :) jeg tok fra han beinet etter ham hadde spist ca halvparten, han brukte ikke særlig lang tid på å tygge i seg den mengden. Han var litt hard i magen idag, så jeg blir nok ikke å kjøpe slike bein til han i framtiden ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...