Når barn er slemme mot hunder

[QUEST]

På 26. oktober 2015 at 10:38 PM, Lene_S skrev:

Ære være deg for det! Dessverre så er det langt fra alle foreldre nå for tiden som takler at andre irettesetter de små englene deres. Jeg jobbet i dyrebutikk, og fikk så hatten passa av foreldre flere ganger når jeg snakket rolig og behersket, om enn bestemt, til de små gullklumpene, og ba dem om å slutte å banke på akvarier, fôre hamstere med pommes frites, eller putte fingra inn til fuglene. Samme foreldre hadde forøvrig gjerne null skrupler med å la ungen bli igjen alene i dyrebutikken mens de selv koste seg med lørdagshandelen. Foreldre er rare dyr, spør du meg

Jeg har observert det samme som deg i dyrebutikker. For noen år siden var det en dame som i følge med en liten gullklump på 6-7 år var innom en av de lokale dyrebutikkene. Englebarnet hadde med seg en tykk pinne, som han vekselsvis slo på burene med/ stakk inn i burene. Den snille og svært pedagogiske damen satte seg ned og forklarte med verdens mildeste stemme ; 'Nei, du må ikke gjøre sånn vet du, du bør ikke slå på burene med pinnen'. Hørte den lille engelen etter? Selv etter flere repetisjoner? Stor var  min overraskelse da gullklumpen totalt ignorerte den pedagogisk riktige metoden..Derimot stoppet han da jeg ga han tydelig beskjed om at slikt var totalt uakseptabelt. Uten og brøle men klart og tydelig! Tante Dill ble jo såklart fornærmet og jeg er sikker på at englebassen måtte gå til psykolog i årevis etter en slik grusom opplevelse..

 

[QUEST]

På 27. oktober 2015 at 11:55 AM, Tuvane skrev:

 

 

 

 

 

På 27. oktober 2015 at 11:55 AM, Tuvane skrev:

Velger man å få barn, så må man også ta ansvar for dem og deres oppførsel, og bedriver man fri barneoppdragelse og ungene er drittunger, så må man nesten forvente at de som blir utsatt for ufin oppførsel sier i fra, og det er ikke sikkert at de har samme syn på oppdragelse som det man har selv, ei heller at de har noe som helst kunnskap om barn og deres utviklingsnivå. Er de i tillegg ekstremt irriterte på barna kan det også hende at de brøler og sier ting du ikke ønsker at barna skal høre.

Amen!  Problemet er at nå til dags, så er det ikke foreldrenes oppgave å oppdra barna. Det er skolens ansvar.. Det er også samfunnets ansvar å ta hensyn til ens barn på alle mulige måter, går noe galt, så gud forby at det er foreldrenes ansvar! 

[MegaMarie]

På 26.10.2015 at 3:58 PM, Siri skrev:

Jeg er fortsatt imponert over at folk vet akkurat hvordan man reagerer i en slik situasjon, jeg, og at man greier å være sånn superpedagogisk og "voksen" når man ser at noen plutselig plager bikkja... jeg aner ikke hvordan jeg hadde reagert, men jeg hadde neppe verken satt meg ned og tatt "den lange samtalen" med en unge som antakelig ikke forstod en pøkk av det eller vært så åndsnærværende at jeg hadde tatt samtalen med foreldrene..

Signeres!

Jeg hadde nok reagert uten å tenke meg særlig om selv. Akkurat hva jeg hadde sagt, det vet jeg ikke. Men når det kommer til hundene mine så reagerer jeg alltid kraftig når noen er stygge mot dem, mye kraftigere enn jeg ville reagert når det gjaldt noe annet. Det føles ut som et instinkt hos meg. 

Jeg var veldig sjenert før og snakket veldig lavt. Men da vi en gang møtte på noen russ på en strand, som plutselig prøvde å løfte Blondie etter selen, da tenkte jeg ikke før jeg skrek "SETT NED HUNDEN MIN MED EN GANG!". Det ville jeg til vanlig ellers aldri turt å gjøre, men det kom ut helt automatisk uten at jeg tenkte en gang. Dette var jo voksne folk, men poenget her er at reaksjonen min kom uten at jeg klarte å tenke over det en gang. De satt selvsagt hunden ned og så noe overrasket ut over min kraftige reaksjon  Litt sånn betuttet småfulle ungdommer. 

[Gjest]

Jeg lurer litt på hvor alle de ufordragelige ungene er... jeg er i et miljø der jeg til stadighet omgås mange andre barn, i alle aldre, og har med hund. Og har til gode å treffe slemme barn...
I dag, feks, tok jeg med Lotta og trente mens datteren min spillte fotball. Mens vi stod et lite stykke utenfor banen og trente lydighet kom to små jenter på ca 4 - 5 år og spurte pent om å få klappe. Akkurat da svarte jeg "nei det passer ikke akkurat nå". Og de tok det helt pent - lekte bare videre med sitt...
Jeg har til gode å treffe barn som er slemme mot hundene mine. Og jeg treffer på mange barn nesten daglig.
Barn under 4 år har ikke fått utviklet evnen til moral, og de kan derfor finne på mye rart. Men SLEMME er de ikke. Så små barn har man argusøyne på i omgang med hund. Og styrer hele seansen. Trenger ikke engang involvere foreldrene da..
Hvorfor gjøre ting vanskeligere enn det er?

[QUEST]

Jeg kan bare svare for meg selv; jeg treffer mange barn/unge daglig og de fleste er helt ok. Alt i fra 'du kan flytte inn hos meg' til tolererbare. Unntak finnes dog.. Siden tråden handler om slemme barn( og ja, de finnes) så er det vel ikke så merkelig at det er de som blir trukket frem her? 

[Sprettballen]

Jeg synes det er feil å si "slemme barn", men handlingene de gjør kan være slemme, uten at barnet i seg selv er slemt. Det er en vesentlig forskjell på det. 

[QUEST]

Sant nok, det gjelder vel forsåvidt for voksne også. Nå kommer det jo litt an på hvordan man definerer slem også.. 'Barn' er jo også et vidt begrep og man må jo bli enig om definisjonen før man diskuterer  At barn som er litt eldre  enn i TS eksempel kan være/ oppføre seg direkte ondskapsfullt, er det vel få som kan benekte.

[Guest 2ne]

Jeg blir stadig overrasket over at hundefolk, som er ganske opptatt av riktig sosialisering og miljøtrening av valper, og at de skal få en rettferdig oppdragelse, med forholdsvis mange på "du kan ikke si nei til hunden din, for da blir den ødelagt for livet"-siden, syns det er helt greit å brøle til småunger. Ikke noe klikkertrening og pølsetanter når det kommer til unger nei, da er det helt greit å oppdra med straff. 

[QUEST]

2ne; det finnes da vel nyanser mellom spanskrør og fri oppdragelse? Forøvrig tror jeg muligens vel så mange barn/ unge har tatt skade av 'pølseoppdragelse' som de som har hatt strammere tøyler, så og si.. 

 

[Sprettballen]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg blir stadig overrasket over at hundefolk, som er ganske opptatt av riktig sosialisering og miljøtrening av valper, og at de skal få en rettferdig oppdragelse, med forholdsvis mange på "du kan ikke si nei til hunden din, for da blir den ødelagt for livet"-siden, syns det er helt greit å brøle til småunger. Ikke noe klikkertrening og pølsetanter når det kommer til unger nei, da er det helt greit å oppdra med straff. 

Sånn føler jeg det er generelt. Man har gjerne en klar filosofi for hvordan man vil oppdra hunden, f.eks. så positivt som mulig, men denne tankegangen faller ofte bort i samhandling med andre mennesker osv.

Vi har nettopp hatt masse om atferdsanalyse på skolen, og han som foreleser er veldig flink og kan mye. Han fronter bruk av positiv forsterkning når man snakker å lære barn ønskelige atferder og ikke bruke positiv straff/negativ forsterkning. Likevel, så er tilbakemeldingene på skriftlige oppgaver vi leverer inn til han nesten utelukkende negativt vurdert, hvor han trekker fram alt som er feil og ikke sier så mye om hva som er rett. Man må ofte sjekke to ganger for om han faktisk godkjente oppgaven eller ikke.

[Guest 2ne]

Akkurat nå, QUEST skrev:

2ne; det finnes da vel nyanser mellom spanskrør og fri oppdragelse? Forøvrig tror jeg muligens vel så mange barn/ unge har tatt skade av 'pølseoppdragelse' som de som har hatt strammere tøyler, så og si.. 

At voksne folk brøler til fremmede unger, hvor nyanserer du det hen? Hvis voksne folk brølte til valpen din, hadde du syns det var greit? Forøvrig pleier jeg å si det samme om bikkjer. 

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Sånn føler jeg det er generelt. Man har gjerne en klar filosofi for hvordan man vil oppdra hunden, f.eks. så positivt som mulig, men denne tankegangen faller ofte bort i samhandling med andre mennesker osv.

Vi har nettopp hatt masse om atferdsanalyse på skolen, og han som foreleser er veldig flink og kan mye. Han fronter bruk av positiv forsterkning når man snakker å lære barn ønskelige atferder og ikke bruke positiv straff/negativ forsterkning. Likevel, så er tilbakemeldingene på skriftlige oppgaver vi leverer inn til han nesten utelukkende negativt vurdert, hvor han trekker fram alt som er feil og ikke sier så mye om hva som er rett. Man må ofte sjekke to ganger for om han faktisk godkjente oppgaven eller ikke.

Høres ut som det er et gap mellom liv og lære der ja. Har noen spurt han hvorfor han er så dårlig på å positiv forsterkning selv? Hadde vært interessant om han gjør det bevisst eller om det bare er en typisk menneskelig greie. 

[Shlush]

Jeg tror ikke jeg hadde fått meg til å brøle til en ung... Jeg kunne nok blitt streng og sagt klart ifra om at det der ikke er greit! Men brøle? Nei!

[Sprettballen]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Høres ut som det er et gap mellom liv og lære der ja. Har noen spurt han hvorfor han er så dårlig på å positiv forsterkning selv? Hadde vært interessant om han gjør det bevisst eller om det bare er en typisk menneskelig greie. 

Jeg har faktisk tenkt på om jeg skulle spørre om det. Får se om jeg får mot nok til å gjøre det en dag. Ikke for det, tilbakemeldingene man får er jo veldig nyttige og det gjør jo at en presterer bedre senere, men det kunne ikke skade med en mer balanse mellom positive og negative tilbakemeldinger. 

Jeg tror folk har vanskeligheter med å skille mellom trening og hverdag. I en treningssetting, være seg når man trener hund eller mennesker, så jobber man mot et spesifikt mål som man allerede på forhånd har planlagt hvordan man skal gjennomføre. I hverdagen tror jeg at mye av det vi sier og gjør kommer mer automatisk uten at vi nødvendigvis reflekterer like mye over hvordan dette påvirker andre rundt oss.

[QUEST]

Hvis hvalpen min f.eks hadde prøvd å makulere naboens kattunge, så hadde jeg forstått at naboen hadde brølt.. Det hadde forøvrig neppe hjulpet på naboens sinne, at jeg hadde forsikret om at 'Fido' er så snill atte.. Rent bortsett når han prøver å spise nabokatta.. En beklagelse fra min side , hadde muligens hjulpet på?  Greit at mødre er myrsniper men det er dessverre mange som er totalt blottet for innsikt i eget avkom. Deres lille engel kan da aldri gjøre noe galt..  

 

[Pringlen]

Jeg mener nå helt klart at både unger og bikkjer tåler -og noen ganger trenger- tilsnakk i klartekst  Noen, av både to og firbeinte, har tydelige mangler i oppdragelsen der...

Ellers må jeg si meg enig med enna, i at de aller fleste unger oppfører seg bra. Faktisk synes jeg unger i dag bærer preg av langt mer grenser og mindre fri oppdragelse, enn hva man så for et par-tre tiår tilbake. Selvsagt med unntak. Og så er det jo ikke sikkert det er oppdragelsen som er feil en gang. En andel skal jo vokse opp til å bli drittsekker og idioter. Arv og miljø og sånn

[Guest 2ne]

28 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg har faktisk tenkt på om jeg skulle spørre om det. Får se om jeg får mot nok til å gjøre det en dag. Ikke for det, tilbakemeldingene man får er jo veldig nyttige og det gjør jo at en presterer bedre senere, men det kunne ikke skade med en mer balanse mellom positive og negative tilbakemeldinger. 

Det er greit å få tilbakemelding på at det man har gjort bra, var bra også. 

28 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg tror folk har vanskeligheter med å skille mellom trening og hverdag. I en treningssetting, være seg når man trener hund eller mennesker, så jobber man mot et spesifikt mål som man allerede på forhånd har planlagt hvordan man skal gjennomføre. I hverdagen tror jeg at mye av det vi sier og gjør kommer mer automatisk uten at vi nødvendigvis reflekterer like mye over hvordan dette påvirker andre rundt oss.

Helt klart. Men jeg syns ikke det er mer naturlig å brøle til en liten unge, enn det er klaske til en fremmed hund som hopper, bare for å ta et eksempel. Det har noe med hvordan man reagerer å gjøre, og jeg syns brøling (og klasking) er overreaksjon. 

27 minutter siden, QUEST skrev:

Hvis hvalpen min f.eks hadde prøvd å makulere naboens kattunge, så hadde jeg forstått at naboen hadde brølt.. Det hadde forøvrig neppe hjulpet på naboens sinne, at jeg hadde forsikret om at 'Fido' er så snill atte.. Rent bortsett når han prøver å spise nabokatta.. En beklagelse fra min side , hadde muligens hjulpet på?  Greit at mødre er myrsniper men det er dessverre mange som er totalt blottet for innsikt i eget avkom. Deres lille engel kan da aldri gjøre noe galt.. 

Jeg er ikke noe spesielt i mot straff, hverken mot unger eller bikkjer (nei, jeg slår ikke noen av dem), men om noen brøler til ungen eller bikkja mi, så blir jeg løvemor og forsvarer de. Det er helt naturlig. Det er mer naturlig for meg enn å brøle til fremmede unger. 

[Tempus]

Til orientering møtte jeg nevnte barn og mor igjen et par uker senere. Ungen gikk med en pinne da også, så jeg lot være å unnskylde meg jeg...

[Sprettballen]

1 time siden, 2ne skrev:

Helt klart. Men jeg syns ikke det er mer naturlig å brøle til en liten unge, enn det er klaske til en fremmed hund som hopper, bare for å ta et eksempel. Det har noe med hvordan man reagerer å gjøre, og jeg syns brøling (og klasking) er overreaksjon. 

Det er jeg helt enig med deg i. Jeg tror dog det kommer en del an på personlighet også hos de forskjellige. Jeg har temperament, men jeg kunne ikke funnet på å brøle til fremmede, verken unger eller voksne(tror jeg da, har i hvert fall ikke skjedd til nå). Hadde en unge stukket en pinne i siden på min hund så vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort. Det hadde kanskje kommet an på om hunden min hadde fått vondt eller ikke. Mest sannsynlig hadde jeg nok sagt noe sånn som "Sånn gjør man ikke, det er ikke greit", kanskje i en litt skarp tone og det synes jeg et barn burde tåle. Med mindre foreldrene stopper opp for å snakke med eier om det som skjedde eller lignende, så er det jo situasjoner som oppstår brått og som går fort over, så det er jo ikke sikkert man får tid å mulighet til å snakke om det på en pedagogisk måte. Det er dog stor forskjell på å gi en beskjed om at det synes man ikke er greit og det å skremme et barn ved brøling.

[QUEST]

1 time siden, 2ne skrev:

 

Jeg er ikke noe spesielt i mot straff, hverken mot unger eller bikkjer (nei, jeg slår ikke noen av dem), men om noen brøler til ungen eller bikkja mi, så blir jeg løvemor og forsvarer de. Det er helt naturlig. Det er mer naturlig for meg enn å brøle til fremmede unger. 

Jeg ser den men i så måte så reagerte jo TS også naturlig, ( løvemor) da hennes hund ble slått helt uprovosert .

 

[Guest 2ne]

21 minutter siden, Sprettballen skrev:

Det er jeg helt enig med deg i. Jeg tror dog det kommer en del an på personlighet også hos de forskjellige. Jeg har temperament, men jeg kunne ikke funnet på å brøle til fremmede, verken unger eller voksne(tror jeg da, har i hvert fall ikke skjedd til nå). Hadde en unge stukket en pinne i siden på min hund så vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort. Det hadde kanskje kommet an på om hunden min hadde fått vondt eller ikke. Mest sannsynlig hadde jeg nok sagt noe sånn som "Sånn gjør man ikke, det er ikke greit", kanskje i en litt skarp tone og det synes jeg et barn burde tåle. Med mindre foreldrene stopper opp for å snakke med eier om det som skjedde eller lignende, så er det jo situasjoner som oppstår brått og som går fort over, så det er jo ikke sikkert man får tid å mulighet til å snakke om det på en pedagogisk måte. Det er dog stor forskjell på å gi en beskjed om at det synes man ikke er greit og det å skremme et barn ved brøling.

Jeg veit ikke hvor pedagogisk jeg ville vært sjøl, men jeg tror ikke jeg ville brølt, og jeg ville neppe slengt i trynet på mammaen så ungen hørte det at ungen var slem. 

7 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg ser den men i så måte så reagerte jo TS også naturlig, ( løvemor) da hennes hund ble slått helt uprovosert .

Har ikke sagt det ikke er en naturlig reaksjon, jeg har sagt at det er merkelig at hundefolk syns det er greit å brøle til en liten unge og så bli snurt når mora går i forsvar, når de ellers er så pedagogiske med de firbeinte og veldig opptatt av at de skal få gode opplevelser osv. 

TS spurte hvordan man burde reagere. Hvordan man burde reagere og hvordan man reagerer er ikke nødvendigvis det samme. Men at det er riktig å brøle til fremmede unger, samme hvor naturlig det måtte føles, det syns jeg ikke. 

[QUEST]

Nå er jeg jo litt usikker på hva TS mener med å 'brøle til ungen' , min definisjon på å brøle er å rope av ens lungers fulle kraft. For å være ærlig, dette hadde neppe jeg ville gjort heller men sint hadde jeg blitt og jeg ville nok sagt fra, ganske skarpt, om at slikt gjør man ikke! Min reaksjon hadde nok også vært avhengig av morens reaksjon på hendelsen. Hadde mor ikke reagert i det hele tatt, så hadde jeg nok blitt sintere, enn om mor hadde gitt poden beskjed om at slik oppførsel var uakseptabel. 

 

[Tempus]

15 minutter siden, QUEST skrev:

Nå er jeg jo litt usikker på hva TS mener med å 'brøle til ungen' , min definisjon på å brøle er å rope av ens lungers fulle kraft. For å være ærlig, dette hadde neppe jeg ville gjort heller men sint hadde jeg blitt og jeg ville nok sagt fra, ganske skarpt, om at slikt gjør man ikke! Min reaksjon hadde nok også vært avhengig av morens reaksjon på hendelsen. Hadde mor ikke reagert i det hele tatt, så hadde jeg nok blitt sintere, enn om mor hadde gitt poden beskjed om at slik oppførsel var uakseptabel. 

 

Som jeg har skrevet flere ganger tidligere så hevet jeg stemmen. Typ "SÅNN gjør du ikke". Brøle var altså feil valg av ord, jeg ropte ikke engang. 

[Carpediem]

Jeg er utdannet både pedagog og spesial pedagog, men jeg vet ikke om den siden hadde slått først inn om noen hadde gjort noe sånn med min hund. Nå tror jeg også at folk har mer "respekt" for min rase, ser det når jeg er ute å går, og foreldre holder barna sina unna. Har ikke opplevd ufine barn så langt, de jeg har møtt på har faktisk vært mye mer ok enn mange voksne. De jeg har møtt har alltid spurt om å få hilse på. 
Jeg følger også godt med når det er unger i nærheten, og pleier å stoppe dem når de har kursen rett mot oss ( ser at de har blikket på hunden og styrer rett mot). 

Men så er det når uforutsette ting skjer, hvordan reagerer vi da?
Jeg vet ikke før jeg har stått oppi det selv, men ikke sikkert at pedagogen har slått inn først. Den hadde nok kommet inn litt senere. 
Har snakket veldig tydelig til barn som kastet stein etter en katt. Stod i et vindu å ropte, men gikk ut etterpå og snakket med dem om hvorfor jeg ble streng. De fortalte da at det var voksne som hadde sagt at de skulle jage katten. Så jeg måtte da fortelle at det aldri er ok å kaste stein eller noen andre ting etter dyr.

[Gjest]

Så nettopp nå at en venn av en venn på fb hadde opplevd at et barn som skulle klappe hunden hennes hadde sparket den i hodet, vet ikke hvor gammelt dette barnet var

Som barn lærte jeg å slå til dyr som var frekke med meg, fordi vi hadde værer som kunne stange, og faren min lærte meg å bare slå dem over snuten så ga de seg hvis de prøvde seg. Jeg prøvde dette med en hest som bet etter meg når jeg var fortsatt ganske liten, og eieren til hesten sa at sånn måtte man aldri gjøre med hester. Han var ikke sint eller noe, han sa bare at sånn gjorde man bare ikke. Og det har jeg heller ikke gjort til idag, så det satt.
Samme med hunder, der hørte jeg veldig tidlig at man måtte aldri slå en hund, for da kunne den bli håndredd, noe som ikke var heldig for da kunne den bite.
Man gjør som man blir fortalt, iallefall jeg gjorde det.