Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering av eldre hund til kjentfolk


SM
 Share

Recommended Posts

Hei!
Et familiemedlem har en hund på 12,5 år som med alderen har fått nedsatt syn, dårligere hørsel og han får tabletter for stivhet. Vanskelig å vite hvor mye han ser og hører; Han kan dulte borti møbler av og til, men kan også bremse ned for noe som kommer i veien om han har høy fart. Vi må snakke litt høyere til han enn før, og det er ikke alltid han hører hvor vi er om vi tilkaller han fra et annet rom. Stivheten varierer fra dag til dag, noen dager kan han ha økter hvor han hopper og løper rundt, mens andre dager er han stivere og trenger for eksempel hjelp inn i bilen. Alltid sprek på tur.

Det ferdes mange barn i gårdsplassen og huset, og det har oppstått et par episoder hvor barna har kommet brått på hunden - og han har reagert med å løpe mot dem imens han bjeffer ganske heftig (trolig pga. hørsel). Eieren vet derfor ikke hva hun skal gjøre med han. Avliving har blitt nevnt som en evt. "nødløsning" etter hvert, da barn og en hund m/nedsatt syn og hørsel kan være krevende, i tillegg til at han er så gammel. Men det er absolutt ikke et valg som tas lett på.

Tanken om at jeg kan overta han har da dukket opp. Jeg var med og hentet hunden da han var 8 uker gammel, og vi har siden det hatt et veldig nært forhold. Vi har bodd i samme hus i 11,5 år, og jeg er nå ukentlig på besøk. Han er trygg på meg, og jeg kjenner han ut og inn - vi er bestevenner. Hos meg bor kun jeg og samboeren min. Hunden vil aldri være ute alene, og vi er villig til å tilrettelegge for at han skal få en fin "pensjonisttilværelse" her - uansett om det er snakk om måneder, ett år eller kanskje to.

Et annet familiemedlem er helt uenig, og mener at hunden skal få slippe å bytte hjem pga. alderen og hva den har ført med seg. Jeg er forsåvidt enig, men mener at det stiller seg annerledes når hunden kjenner personen den skal flytte til veldig godt. I tillegg er han vandt til å være på nye steder (jeg har også hatt han med meg på ferier) også i det siste, og å være borte fra eieren sin uker av gangen. Likevel er det selvfølgelig en forandring for en så gammel hund med nedsatt syn og hørsel. Men jeg synes det hadde vært forferdelig synd å avlive han uten å en gang prøve - tenk om det hadde fungert bra? Og i tillegg så virker det som om at han har en sånn glede over livet enda.. Funker det ikke, så funker det ikke, men da har vi hvertfall prøvd.

Hva synes dere? Høres det fornuftig ut å prøve å la han flytte inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har bodd sammen med hunden i 11.5 år og fremdeles er på besøk en gang i uka, så ser hunden på deg som en del av familien/flokken, eller hva slags ord du enn vil bruke. Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være så vanskelig for en hund å omstille seg til det? Litt omstilling blir det jo, og hunden vil nok kunne være litt rastløs i starten, men jeg ser ingen grunn til å ikke prøve. Hunder er utrolig tilpasningsdyktige, og dersom dere kan gi han en trygg og rolig pensjonisttilværelse så er det absolutt verdt et forsøk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet jeg ser er at hunden har dårlig syn. Og sannsynligvis blir å ha problemer med å finne fram i sitt nye hjem ei stund før han lærer hvor ting er. Så han kan ha en lengre periode på å finne seg til rette enn forventet, og kanskje være ganske utrygg i starten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med de gitte forutsetningene kan jeg ikke se at dette ikke skulle være en optimal løsning for hunden! Jeg synes det er helt supert at det går an å hjelpe hverandre og å innse at selv en godt voksen hund ikke nødvendig vis har det best der den har bodd mest - ting forandrer seg, og det høres ut som at du kan gi hunden veldig gode forutsetninger for å trives hos deg :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette høres kjempefint ut, jeg. Vi liker ofte å tru at det er avgjørende for våre hunders velferd at de forblir boende hos menneskene "sine" hele livet, mens sannheten er at mange hunder har utømmelige mengder begeistring for en hel gjeng folk som er ålreite med dem.

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...