Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassert gammel katt.


Jeanettee
 Share

Recommended Posts

Hei.

Min farfar har gått bort og han hadde en katt på rundt 11-12 år, og nå har jeg klart å endelig få omplassert den til svigermor, men jeg har da noen spørsmål ang det å flytte på en såpass gammel katt. 

Hvor lenge bør katten holdes inne før den evt kan ut igjen?

Klarer man å få en katt som ikke er vant til å bruke kattdo, til å bruke den?

Hvordan få den til å trives best i det nye hjemmet?

Hvordan gjør man det de første dagene, lar man den gå fritt rundt i hele det nye huset eller skal man sperre av områder?

 

Håper på svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri flyttet så gammel katt, men så lenge den er i frisk og i orden, så fungerer den jo som andre katter :)
 

Vanligvis så anbefaler man at katten er inne to-tre uker før den får komme ut på nytt hjem, for at den skal bosette seg og forstå at dette er hjemme, og spesielt viktig er det når den i tillegg ikke har familien sin med seg, men skal forholde seg til ny person. Deretter bør svigermor være med katten litt ut, se på hagen/tomten, og forsikre seg om at katten vet hvor den kommer ut og inn.

De fleste katter vil akseptere dokasse, selv om de ikke er vandt til det fra tidligere, så lenge det er den eneste og/eller beste graveplassen de blir tilbydd. Jeg ville nok i tillegg hatt katten på begrenset område, f.eks kun soverom, slik at den har lett tilgang til kassen og får bli kjent med svigermor der, før den må forholde seg til hele huset. Etter en dag eller to kanskje, hun merker når katten er helt trygg, kan den være med henne ut i huset og bli kjent der. Ang trivsel så ville jeg nok fortsatt litt på kattens rutiner; ble den lekt mye med, fikk den sove i sofaen, ligge i fanget på kvelden etc.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det avhenger veldig av katten. Er det en stor katt så kan det være problematisk å finne stor nok lukket kasse - jeg har skogkatter selv, og må kjøpe gigantdo når jeg kommer over, for det er oftest ikke i butikksortiment, og hvertfall ikke på vanlige dyrebutikker eller Europris. Av de uten tak får du også dokasser med eller uten skrapekant. Like enkelt kan det rett og slett være å kjøpe en plastbakke med høye kanter.

Jeg anbefaler veldig klumpesand fremfor noe annet. Litt dyrere i innkjøp, men mye mer brukervennlig i forhold til både rensing og lukt. Den holder seg også renere lenger, siden man kun tar ut klumpene, og resten av sanden er ren, i forhold til vanlig grus, der det liksom blir skittent overalt (og lukter høgg)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at du har funnet nytt hjem til pusen! :)

Jeg har selv flyttet en eldre katt. Hun trivdes ikke etter at vi flyttet, og vi valgte å flytte henne til søstra mi. Det fungerte veldig fint. Synes ChristinB svarer veldig bra her, omtrent akkurat det samme som jeg ville ha skrevet. Det eneste jeg vil føye til er ang kattekassa. Selv om katten er forholdsvis liten, og størrelsesmessig kan bruke vanlig innelukket do, så er det langt fra alle som like det. En del føler seg innestengt, og en del skjønner ikke/liker ikke luka inn i doen. Hvis svigermor egentlig helst vil ha en lukket do, så er det bare å kjøpe det, og så evt fjerne luke eller topp dersom pus ikke vil bruke det. Dog vil jeg si at sjansen nok er litt større for at en kasse-novise aksepterer en åpen løsning ;)

Kan forresten også tipse om at sele og bånd kan være lurt før katten slippes ut alene, særlig hvis den aldri har flyttet før, og man ikke vet hvor knyttet den er til sitt gamle hjemsted. En katts hjem er der den får mat, så for å styrke båndet dens til det nye hjemmet, så kan det lønne seg å skjemme den bort litt de ukene den må være inne.

Klumpesand er foretrukket av både katter og eiere her i gården (den på Felleskjøpet er helt dugandes).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar :) Jeg tror kanskje vi kjøper sånn vanlig åpen kasse først, de er jo rimelige og. Så får man heller kjøpe en god kattesand. 

Katten har aldri flyttet før så sele, bånd og skjemme bort er notert :)

Håper så inderlig at dette skal gå bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...