Gå til innhold
Hundesonen.no

Når liten hund blir angrepet?


Tekopp
 Share

Recommended Posts

det er vell ikke så misforstått for det er jo ikke nevnt med et ord her. Selvsagt tar ikke hunden skade av å bli løftet ut av en skummel situasjon. Ihvertfall ikke av å bli løftet i seg selv, men den kan jo da bli satt i en ny skummel situasjon mtp at det å løfte de opp kan trigge bytte/jakt i den andre å dermed gjøre situasjonen verre og skumlere. Derfor vil det ikke altid være hensiktsmessig å løfte hunden og alternativet er selvsagt ikke å ikke gjøre noe. Alternativet er å gjøre noe annet.. Feks få kontroll på angriperen, stille seg imellom, sparke, jage vekk osv.

Hvorfor trigger jaktinstinket mer ved at en hund/et dyr er i ro i noens armer enn i evt bevegelse på bakken mener du egentlig? Ser mange sier dette, men klarer ikke forstå helt hvorfor det skulle utgjøre så stor forskjell, for meg er det mer logisk at mer bevegelse på dyret trigger mer (fart aller mest).

Og nytter neppe å kun løfte når en stor hund er innstilt på å ta den mindre, nei, men etter egen erfaring er det absolutt det letteste å gjøre for å beskytte liten hund i tillegg til bruk av bein, stemme, gå/snu seg vekk etc, med mindre man er et sted man fint kan slippe egen hund om h*n ikke alt er løs og klare å tå tak i den andre (halsbånd/sele gjør det jo mye lettere), og egen hund ikke er bråkmaker tilbake.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis situasjonen er så anspent at det å løfte bikkja - eller katta, for den saks skyld - trigger noe, sorry, men jeg ser ikke helt hvordan det skal være noe bedre å la bikkja -eller katta - være på bakken. 

Kommer det en kjøter mot mine små hvis intensjoner ikke oser hygge, så ser jeg ikke helt hva eksakt som blir værre av at de små er på armen enn på bakken. Ille blir det uansett, og jeg føler jeg har beskytta min lille bedre v å ta den opp fra bakken, der den ikke har noen rorm for beskyttelse i det hele tatt.

Tja, med hunden i armene så er jo du ute av stand til å få tak i den andre hunden og din hund er fanget. Du klarer mest sannsynlig ikke å dekke hele hunden din med dine armer og hunder som er store nok til å nå opp vil jo da ganske lett kunne få tak i din hund. Om du derimot får tak i den angripende hunden så er jo din hund 100% trygg også på bakken.

Hvorfor trigger jaktinstinket mer ved at en hund/et dyr er i ro i noens armer enn i evt bevegelse på bakken mener du egentlig? Ser mange sier dette, men klarer ikke forstå helt hvorfor det skulle utgjøre så stor forskjell, for meg er det mer logisk at mer bevegelse på dyret trigger mer (fart aller mest).

Og nytter neppe å kun løfte når en stor hund er innstilt på å ta den mindre, nei, men etter egen erfaring er det absolutt det letteste å gjøre for å beskytte liten hund i tillegg til bruk av bein, stemme, gå/snu seg vekk etc, med mindre man er et sted man fint kan slippe egen hund om h*n ikke alt er løs og klare å tå tak i den andre (halsbånd/sele gjør det jo mye lettere), og egen hund ikke er bråkmaker tilbake.

 

 

 

Aner ikke, men det er sånn i mange tilfeller, samme med unger også. Da plutselig blir de veldig spennende.Kanskje det er noe med bevegelsene, hjelpesløsheten, hvem vet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort det veldig enkelt. Jeg venter ikke til det smeller, jeg huker tak i fremmed hund i det den kommer bort og slipper min.  Uansett om hunden virker trivelig i første omgang. Jeg har hatt en hund som ble angrepet av alt på 4 ben .... Jeg tar heller i mot kjeft fra eiere av snille hunder enn å se det ann et sekund for lenge . 

Dessverre har den taktikken blitt litt vanskeligere å gjennomføre nå når jeg har en stor hund som ikke kan være løs overalt sånn uten videre... Han er grei,  men det hjelper ikke hvis den andre ikke er grei :| 

Men jeg kommer nok fortsatt til å luke tak i løshunder , og satse på at jeg klarer å kontrollere to hunder i bånd som bråker bedre enn 1 løs hund som bråker med  to i bånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg Elsker Helsitar, men bruker nå den fra Hooks pga pris. Ikke så holdbare som de dyre, men gøy med ny vest innimellom  
    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...