Gå til innhold
Hundesonen.no

Navlebrokk


Pablo
 Share

Recommended Posts

Skulle etter planen få valp om noen få dager, men selvfølgelig går ikke alt helt på skinner. Valpene var i dag hos veterinæren, og valpen som skulle bli min har navlebrokk. Har verken erfaring eller kunnskap om dette, men blir litt skeptisk. Tenker å lese litt om det, men vil gjerne høre om erfaringer dersom noen har det. Er navlebrokk "farlig"? Og er det noen grunn til å trekke seg fra kjøpet fordi valpen har navlebrokk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville utelukket hunden fra avl om brokken er stor og/eller om det er tegn på at dette er en arvelig greie (feks at flere av valpene har det, om mor har det eller om det ellers er noe som forekommer på linjene valpen din er fra). Utover det så er det vell ikke spesielt problematisk, ihvertfall ikke med en liten brokk, men en tlf til vet kan jo være smart så får du høre sikkert hva h*n tenker om det :) I verste fall så er det vell operasjon som må til.

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste nevner, så er de fleste brokk uproblematiske. Men vi opplevde det motsatte. Ayla hadde et ganske lite brokk, omtrent 1 cm i diameter. Vi skulle verken avle eller stille ut, så det gjorde ikke noe for oss. Jeg la meg kjapt til vanen om å massere/dytte lett på brokket hver dag. Fikk tips om dette, både for å holde et øye med det, og for å holde åpningen liten. En onsdags ettermiddag da hun var nesten 6 mnd, kjente jeg at brokket var blitt veldig utstikkende og hardt. Da jeg tittet nærmere, var det helt svart. Ringte veterinær, og fikk beskjed om å komme dagen etter. Og dagen etter det ble hun hasteoperert for nekrose, hun hadde dødd om vi ventet til over helgen. Så selv et lite brokk kan slå seg vrangt.

Jeg sier ikke at man skal stå over en valp med navlebrokk, for det er ikke vanlig det som skjedde med Ayla. Men det er lurt å legge til seg vanen med å ta på brokket hver dag for å kunne oppdage det i tide dersom man er blant de uheldige. Bortsett fra det, er det ikke noe å bekymre seg over. Du burde dog kreve avslag i prisen. Det fikk vi, det var automatikk hos vår oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et brokk vokser sjeldent proporsjonalt med hundens vekst - det virker med andre ord ofte større på en valp enn på en voksen.

Jeg har avlet på tispe med navlebrokk, og vil ikke la det stoppe meg senere heller. Vi har andre helseutfordringer på rasen som er viktigere og alvorligere.

Ja, et brokk KAN i noen tilfeller bli problematisk - men i hvert fall på min rase anser jeg det som større sannsynlighet for at det dukker opp korsbåndskade, kreft, nyresvikt, magedreining, forkalkninger og øyebetennelser. Derfor har jeg personlig de - og andre - plagene høyere opp på lista enn brokk.

Jeg ville ikke latt være å kjøpe en potensiell avlstispe om den hadde navlebrokk, og jeg ville ikke forventet prisavslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! Ser at det er litt ymse erfaringer her, så tenker nok jeg tar en telefon til veterinæren for å høre! Fikk beskjed av oppdretter at det ser ut som et ganske uproblematisk brokk, og at vi skriver inn i kontrakten at hun betaler eventuelle operasjonskostnader. Men som sagt, jeg hører nok med veterinæren for sikkerhetsskyld :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...