Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skulle etter planen få valp om noen få dager, men selvfølgelig går ikke alt helt på skinner. Valpene var i dag hos veterinæren, og valpen som skulle bli min har navlebrokk. Har verken erfaring eller kunnskap om dette, men blir litt skeptisk. Tenker å lese litt om det, men vil gjerne høre om erfaringer dersom noen har det. Er navlebrokk "farlig"? Og er det noen grunn til å trekke seg fra kjøpet fordi valpen har navlebrokk? 

Guest lijenta
Skrevet

Er det lite lukker det seg som oftest

Er det stort måtte dem gjerne ta en oprasjon før i tiden. Så en telefon til veten som undersøkte kan være lurt

Skrevet

Utelukker vel valpen fra avl? Så er vel vesentlig hvis du tenker å avle.

Ville også hørt med veterinæren om hvor stort det er, og om noe evt må gjøres?

Skrevet (endret)

Jeg ville utelukket hunden fra avl om brokken er stor og/eller om det er tegn på at dette er en arvelig greie (feks at flere av valpene har det, om mor har det eller om det ellers er noe som forekommer på linjene valpen din er fra). Utover det så er det vell ikke spesielt problematisk, ihvertfall ikke med en liten brokk, men en tlf til vet kan jo være smart så får du høre sikkert hva h*n tenker om det :) I verste fall så er det vell operasjon som må til.

Endret av Malamuten
Skrevet

Som de fleste nevner, så er de fleste brokk uproblematiske. Men vi opplevde det motsatte. Ayla hadde et ganske lite brokk, omtrent 1 cm i diameter. Vi skulle verken avle eller stille ut, så det gjorde ikke noe for oss. Jeg la meg kjapt til vanen om å massere/dytte lett på brokket hver dag. Fikk tips om dette, både for å holde et øye med det, og for å holde åpningen liten. En onsdags ettermiddag da hun var nesten 6 mnd, kjente jeg at brokket var blitt veldig utstikkende og hardt. Da jeg tittet nærmere, var det helt svart. Ringte veterinær, og fikk beskjed om å komme dagen etter. Og dagen etter det ble hun hasteoperert for nekrose, hun hadde dødd om vi ventet til over helgen. Så selv et lite brokk kan slå seg vrangt.

Jeg sier ikke at man skal stå over en valp med navlebrokk, for det er ikke vanlig det som skjedde med Ayla. Men det er lurt å legge til seg vanen med å ta på brokket hver dag for å kunne oppdage det i tide dersom man er blant de uheldige. Bortsett fra det, er det ikke noe å bekymre seg over. Du burde dog kreve avslag i prisen. Det fikk vi, det var automatikk hos vår oppdretter.

Skrevet

Min ene har navlebrokk, en liten en. Hun har nå som voksen en ca 3 cm i diameter stor klump der navlen er. Ut over at den "er der" har det ikke vært noe problem ift. den. Hun er nå 3 år.

Skrevet

Et brokk vokser sjeldent proporsjonalt med hundens vekst - det virker med andre ord ofte større på en valp enn på en voksen.

Jeg har avlet på tispe med navlebrokk, og vil ikke la det stoppe meg senere heller. Vi har andre helseutfordringer på rasen som er viktigere og alvorligere.

Ja, et brokk KAN i noen tilfeller bli problematisk - men i hvert fall på min rase anser jeg det som større sannsynlighet for at det dukker opp korsbåndskade, kreft, nyresvikt, magedreining, forkalkninger og øyebetennelser. Derfor har jeg personlig de - og andre - plagene høyere opp på lista enn brokk.

Jeg ville ikke latt være å kjøpe en potensiell avlstispe om den hadde navlebrokk, og jeg ville ikke forventet prisavslag.

Skrevet

Takk for svar alle sammen! Ser at det er litt ymse erfaringer her, så tenker nok jeg tar en telefon til veterinæren for å høre! Fikk beskjed av oppdretter at det ser ut som et ganske uproblematisk brokk, og at vi skriver inn i kontrakten at hun betaler eventuelle operasjonskostnader. Men som sagt, jeg hører nok med veterinæren for sikkerhetsskyld :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...