Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Har et problem når det gjelder passering av andre hunder.

 

Når det kommer en hund gående mot oss så legger hunden min seg ned og der blir hun liggende. Jeg blir som regel stående med mindre hun står midt i veien, da må jeg dra hun med meg til siden da det ikke er noe som får hun til å flytte på seg eller reise seg, det ser lite hyggelig ut å måtte bruke så mye makt og dra hunden med seg mens hun stritter i mot. Der ligger hun altså helt den andre hunden akkurat passerer oss, i det hunden passerer så spretter hun frem mot hunden, drar i båndet og hopper opp og ned og skal leke med hunden. Når hunden har passert og er et stykke unna tar det laang tid før hun glemmer den andre hunden, hun glemmer hva det å gå pent i bånd er og hun prøver å dra med meg i den retningen hunden gikk.

 

Virker som at andre hunder blir mer usikker på henne enn de synes hun er ufarlig til tross for at hun demper. Det er også like vanskelig å gå tur hvis vi har en hund som går bak oss uansett avstand, da er fokuset på hunden som er bak oss samtidig som hun går i riktig retning, derfor går hun rett i beina mine og jeg holder på å tryne… 

 

Forstår ikke det helt. Først er hun rolig og dempende..? så hopper hun frem og forvirrer den andre hunden og ofte blir den andre hunden usikker på henne. Samme med eier.

Jeg har prøvd kontakttrening og avledning. Har brukt leker og godbiter som ellers er uimotståelige. Har også prøvd å både dytte og dra hun med meg, men da blir «utfallene» bare værre. Har vært skikkelig streng og bestemt på at dette ikke er greit. Ingenting av det jeg har prøvd har fungert i det hele tatt, hun mister all interesse for meg og det jeg gjør.

 

Vi har kommet inn i en skikkelig vond sirkel. Jeg roser hun de få gangene vi passerer hunder og hun holder seg rolig og ikke hopper mot den andre hunden. Jeg prøver forresten også å alltid forholde meg rolig og ikke bli stresset av situasjonen.

 

 I tilfeller der hun kjenner hunden godt så får hun lov til å hilse i bånd (for da er hun ikke gira og hun legger seg ikke ned), men aldri ellers! Leking skjer kun når hun er fri.

Hun er en Staffordshire bull terrier og Amerikansk bulldog blanding på litt over 2 år.

Må få med at hun har strekt nedsatt hørsel, hun hører veldig få lyder, hittil har jeg kun sett at hun reagerer på brannalarmen og om noe knuses (glass o.l). Hun har vært en drøm å jobbe med til tross for at hun har nedsatt hørsel. Hun har tatt kommandoer/håndsignaler veldig lett og hun er flink til å fokusere på meg når vi trener.

Vi har øvd en del på kontakttrening og jeg synes hun har begynt å bli skikkelig flink, men så fort en annen hund er i bildet så glemmer hun absolutt alt vi har trent på. Hun kommer inn i en slags transe.

Høres kanskje ikke så veldig ille ut, men det ER ille og utrolig slitsomt! Har ikke peiling på hva jeg skal gjøre. :(

 

Noen som har noen ideer om hva jeg kan gjøre? Treningsmetoder? Tips til annen belønning enn ros når hun er rolig i møte med andre hunder så hun forstår at det lønner seg å være rolig? Hvordan få hun med meg? Jeg setter veldig stor på all hjelp jeg kan få!! :)

Endret av MariaE
Skrevet (endret)

Liggende stirrehunder hilser vi ikke på, nei. Hun har jo på en eller annen måte lært at det lønner seg å holde på sånn. Vel, jeg har hatt hund med utfall av den mindre hyggelige typen og utviklet en eksepsjonell radar. Slik endret jeg kurs, fikk hunden i dekk godt utenfor stien, avledet trollet eller identifiserte møtende hund som en allerede godkjent venn, før hun i det hele tatt visste at det kom en hund mot oss. I og med at hunden din er tilnærmet døv, burde du kunne oppdage hunder før henne og dermed få avverget disse tøysesituasjonene, ganske ofte. Utfall er ikke greit og møtende hunder kan da ikke vite om hun er vennlig eller ei. Denne ligge og stirre - greia, er ikke demping. Det er en jaktatferd. 

Endret av ida
  • Like 3
Skrevet

Enig med ida- dette er jaktatferd. Hunden din vil sikkert bare leke, men det oppfattes truende for den andre hunden, og kan resultere i verre ting enn du har opplevd til nå.... Atferden er det motsatte av dempende, selv om det kan se dempende ut.

Hadde selv samme problemet med staffen. Løsningen ble å tvinge han i sitt eller dra han med forbi. Han legger seg ikke lenger ned nå, og om han skulle finne på det så korrigerer jeg (tvinger han opp i sitt eller drar han med forbi andre hunden).

Det ida gjør ift å få hunden i dekk godt utenfor stien funker sikkert bra for henne, og for mange andre, men ettersom atferden til hunden er å ligge i jaktstilling, ønsker jeg ikke hunden i dekk. Da blir veien kort fra rolig dekk til jaktstilling. Sitt funker bedre da, han har ikke samme assosiasjoner til sitt og sitt er en svært godt innlært atferd hos oss.

  • Like 1
Skrevet

Å ja, glemte å si det. Min hund gikk rett på sak, hun. Ikke noe ligging og stirring der i gården. Hun hadde en ganske stor intimsone og ingen hadde egentlig noe innenfor den å gjøre :sleep: 

Skrevet

Du kan jo sjekke om leke eller mat fungerer til avledning, viss ikke så ville jeg faktisk bare dratt hunden med meg samme hvordan det ser ut. Gjør man det hver gang så vil hunden før eller siden gi seg fordi den ikke får noe ut av adferden sin. Personlig hadde jeg brukt grime eller strup som er oppunder øra, strupen gjør vondt, noe som ikke nødvendigvis er poenget, men det greieste er å få med seg hunden uten at det blir noe mer kamp å tull enn nødvendig og de fleste hunder følger med relativt lett når den strupen er på plass. Så i praksis er det nok ikke så vondt egentlig iom at hundene gjerne ikke kjemper imot, de bare blir med og da blir de jo heller ikke strupet. Grime er jo snillere sånn å kan fungere like bra på mange. :) Dette kan man selvsagt gjøre sammen med unnvikende manøvre som å gå i bue rundt, gå over på andre siden av gaten, ut i grøften etc for å gjøre det enklest mulig for hunden. Det kan også være veldig nyttig å bare trene på å være rundt andre hunder feks på fellestrening med hundeklubben e.l. om dere ikke driver med det allerede. Evt sjekke om det finnes noen passeringskurs i nærheten eller allier deg med noen som kan være figuranter så dere får trent under litt kontrollerte former. 

Skrevet

Det er også mulig å trene inn helt allminnelig hverdagslydighet. Kommandoen "på plass" syns jeg er kjekk. Etterfulgt av "fot" og eventuelt en litt bydende "hold foten" når du ser at hunden har veeeeldig lyst til å gjøre noe annet, er lurt å ha inne. Da trenger du ikke bruke smertefulle løsninger, eller tvang og makt på noen måte. Dessuten er det alltid lurt å være i forkant!

Skrevet

Jeg kaller det å "ka BLAM'e" den møtende hunden. Ikke spesielt sjarmerende, så den jeg har som synes dette kan være passende måte å hoppe på andre på (bare hunder hun synes ser ekstra kule ut eller som hun kjenner), blir lempa kjekt opp på beina igjen. :P Ferdig snakka. 

Jeg skjønner ikke hvor denne oppfattelsen om at det dreier seg om demping kommer fra. Er det fordi folk ikke ser forskjell, eller fordi de oppriktig trur at hunden bare er snill og grei uansett? 

  • Like 2
Skrevet

Jeg kaller det å "ka BLAM'e" den møtende hunden. Ikke spesielt sjarmerende, så den jeg har som synes dette kan være passende måte å hoppe på andre på (bare hunder hun synes ser ekstra kule ut eller som hun kjenner), blir lempa kjekt opp på beina igjen. :P Ferdig snakka. 

Jeg skjønner ikke hvor denne oppfattelsen om at det dreier seg om demping kommer fra. Er det fordi folk ikke ser forskjell, eller fordi de oppriktig trur at hunden bare er snill og grei uansett? 

Fordi det å legge seg ned, "gjøre seg mindre", er et veldig vanlig dempende signal, og slett ikke alltid lett å se forskjell på. Men da bykser de sjelden fram for å leke på den måten når den andre hunden kommer bort, da er det vel mer vanlig å snu seg over på ryggen.

Skrevet

Fordi det å legge seg ned, "gjøre seg mindre", er et veldig vanlig dempende signal, og slett ikke alltid lett å se forskjell på. Men da bykser de sjelden fram for å leke på den måten når den andre hunden kommer bort, da er det vel mer vanlig å snu seg over på ryggen.

Ja, jeg kjenner selvsagt til den måten å legge seg ned på (og hva det betyr), men det er da virkelig ikke det samme, og bør være veldig lett å merke forskjell på. 

Skrevet

Ja, jeg kjenner selvsagt til den måten å legge seg ned på (og hva det betyr), men det er da virkelig ikke det samme, og bør være veldig lett å merke forskjell på. 

Noen hunder har veldig tydelig forskjell, andre ikke. Vi så litt av dette på språkseminaret i høst, hvor vi diskuterte om det var lek eller demping. Som sagt så ser man det jo på utfallet til slutt, men ikke nødvendigvis når de går ned.

Skrevet

Jaktatferd, ja.. det har jeg faktisk ikke tenkt på. Det forklarer den «merkelige» kombinasjonen av utfall og det jeg trodde var demping :P Jeg har møtt andre hunder som blir liggende og ikke gjør noe som helst ut av seg, det er vel demping?!

 

Vel, det er nok jeg som er grunnen til at hun fortsatt holder på.

Hun har bestandig gjort slik (legge seg). Da hun bare var lille valpen var det jeg gjorde å få hun med meg videre, men fikk flere ganger beskjed av én spesiell hundeeier at jeg skulle bli stående til hun selv ville gå igjen siden jeg måtte respektere at hun gir et så sterkt dempet signal?! Begynte da med å stå der med hun til hun selv ville gå, for det var hundeeieren så bestemt på at jeg måtte gjøre. Jeg ville jo ikke "ødelegge" at hun er flink og demper. Tenker at å få hun med meg videre og ikke la hun bare ligge der i utgangspunktet var det rette å gjøre. Ser jo nå at denne atferden ikke bringer noe positivt med seg.

 

Takk for innspill.

Skal prøve ut dette med å få henne vekk fra veien og tvinge hun i sittestilling eller avlede henne før hun får øye på en annen hund. Hvis hun ser en hund før jeg gjør det først så får jeg vel bare være bestemt å dra hun med meg, selvom jeg synes det er ganske utrivelig, men kan kanskje ikke tenke på det i denne stasjonen.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...