Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer med å passere andre hunder


MariaE
 Share

Recommended Posts

Har et problem når det gjelder passering av andre hunder.

 

Når det kommer en hund gående mot oss så legger hunden min seg ned og der blir hun liggende. Jeg blir som regel stående med mindre hun står midt i veien, da må jeg dra hun med meg til siden da det ikke er noe som får hun til å flytte på seg eller reise seg, det ser lite hyggelig ut å måtte bruke så mye makt og dra hunden med seg mens hun stritter i mot. Der ligger hun altså helt den andre hunden akkurat passerer oss, i det hunden passerer så spretter hun frem mot hunden, drar i båndet og hopper opp og ned og skal leke med hunden. Når hunden har passert og er et stykke unna tar det laang tid før hun glemmer den andre hunden, hun glemmer hva det å gå pent i bånd er og hun prøver å dra med meg i den retningen hunden gikk.

 

Virker som at andre hunder blir mer usikker på henne enn de synes hun er ufarlig til tross for at hun demper. Det er også like vanskelig å gå tur hvis vi har en hund som går bak oss uansett avstand, da er fokuset på hunden som er bak oss samtidig som hun går i riktig retning, derfor går hun rett i beina mine og jeg holder på å tryne… 

 

Forstår ikke det helt. Først er hun rolig og dempende..? så hopper hun frem og forvirrer den andre hunden og ofte blir den andre hunden usikker på henne. Samme med eier.

Jeg har prøvd kontakttrening og avledning. Har brukt leker og godbiter som ellers er uimotståelige. Har også prøvd å både dytte og dra hun med meg, men da blir «utfallene» bare værre. Har vært skikkelig streng og bestemt på at dette ikke er greit. Ingenting av det jeg har prøvd har fungert i det hele tatt, hun mister all interesse for meg og det jeg gjør.

 

Vi har kommet inn i en skikkelig vond sirkel. Jeg roser hun de få gangene vi passerer hunder og hun holder seg rolig og ikke hopper mot den andre hunden. Jeg prøver forresten også å alltid forholde meg rolig og ikke bli stresset av situasjonen.

 

 I tilfeller der hun kjenner hunden godt så får hun lov til å hilse i bånd (for da er hun ikke gira og hun legger seg ikke ned), men aldri ellers! Leking skjer kun når hun er fri.

Hun er en Staffordshire bull terrier og Amerikansk bulldog blanding på litt over 2 år.

Må få med at hun har strekt nedsatt hørsel, hun hører veldig få lyder, hittil har jeg kun sett at hun reagerer på brannalarmen og om noe knuses (glass o.l). Hun har vært en drøm å jobbe med til tross for at hun har nedsatt hørsel. Hun har tatt kommandoer/håndsignaler veldig lett og hun er flink til å fokusere på meg når vi trener.

Vi har øvd en del på kontakttrening og jeg synes hun har begynt å bli skikkelig flink, men så fort en annen hund er i bildet så glemmer hun absolutt alt vi har trent på. Hun kommer inn i en slags transe.

Høres kanskje ikke så veldig ille ut, men det ER ille og utrolig slitsomt! Har ikke peiling på hva jeg skal gjøre. :(

 

Noen som har noen ideer om hva jeg kan gjøre? Treningsmetoder? Tips til annen belønning enn ros når hun er rolig i møte med andre hunder så hun forstår at det lønner seg å være rolig? Hvordan få hun med meg? Jeg setter veldig stor på all hjelp jeg kan få!! :)

Endret av MariaE
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liggende stirrehunder hilser vi ikke på, nei. Hun har jo på en eller annen måte lært at det lønner seg å holde på sånn. Vel, jeg har hatt hund med utfall av den mindre hyggelige typen og utviklet en eksepsjonell radar. Slik endret jeg kurs, fikk hunden i dekk godt utenfor stien, avledet trollet eller identifiserte møtende hund som en allerede godkjent venn, før hun i det hele tatt visste at det kom en hund mot oss. I og med at hunden din er tilnærmet døv, burde du kunne oppdage hunder før henne og dermed få avverget disse tøysesituasjonene, ganske ofte. Utfall er ikke greit og møtende hunder kan da ikke vite om hun er vennlig eller ei. Denne ligge og stirre - greia, er ikke demping. Det er en jaktatferd. 

Endret av ida
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med ida- dette er jaktatferd. Hunden din vil sikkert bare leke, men det oppfattes truende for den andre hunden, og kan resultere i verre ting enn du har opplevd til nå.... Atferden er det motsatte av dempende, selv om det kan se dempende ut.

Hadde selv samme problemet med staffen. Løsningen ble å tvinge han i sitt eller dra han med forbi. Han legger seg ikke lenger ned nå, og om han skulle finne på det så korrigerer jeg (tvinger han opp i sitt eller drar han med forbi andre hunden).

Det ida gjør ift å få hunden i dekk godt utenfor stien funker sikkert bra for henne, og for mange andre, men ettersom atferden til hunden er å ligge i jaktstilling, ønsker jeg ikke hunden i dekk. Da blir veien kort fra rolig dekk til jaktstilling. Sitt funker bedre da, han har ikke samme assosiasjoner til sitt og sitt er en svært godt innlært atferd hos oss.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo sjekke om leke eller mat fungerer til avledning, viss ikke så ville jeg faktisk bare dratt hunden med meg samme hvordan det ser ut. Gjør man det hver gang så vil hunden før eller siden gi seg fordi den ikke får noe ut av adferden sin. Personlig hadde jeg brukt grime eller strup som er oppunder øra, strupen gjør vondt, noe som ikke nødvendigvis er poenget, men det greieste er å få med seg hunden uten at det blir noe mer kamp å tull enn nødvendig og de fleste hunder følger med relativt lett når den strupen er på plass. Så i praksis er det nok ikke så vondt egentlig iom at hundene gjerne ikke kjemper imot, de bare blir med og da blir de jo heller ikke strupet. Grime er jo snillere sånn å kan fungere like bra på mange. :) Dette kan man selvsagt gjøre sammen med unnvikende manøvre som å gå i bue rundt, gå over på andre siden av gaten, ut i grøften etc for å gjøre det enklest mulig for hunden. Det kan også være veldig nyttig å bare trene på å være rundt andre hunder feks på fellestrening med hundeklubben e.l. om dere ikke driver med det allerede. Evt sjekke om det finnes noen passeringskurs i nærheten eller allier deg med noen som kan være figuranter så dere får trent under litt kontrollerte former. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også mulig å trene inn helt allminnelig hverdagslydighet. Kommandoen "på plass" syns jeg er kjekk. Etterfulgt av "fot" og eventuelt en litt bydende "hold foten" når du ser at hunden har veeeeldig lyst til å gjøre noe annet, er lurt å ha inne. Da trenger du ikke bruke smertefulle løsninger, eller tvang og makt på noen måte. Dessuten er det alltid lurt å være i forkant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaller det å "ka BLAM'e" den møtende hunden. Ikke spesielt sjarmerende, så den jeg har som synes dette kan være passende måte å hoppe på andre på (bare hunder hun synes ser ekstra kule ut eller som hun kjenner), blir lempa kjekt opp på beina igjen. :P Ferdig snakka. 

Jeg skjønner ikke hvor denne oppfattelsen om at det dreier seg om demping kommer fra. Er det fordi folk ikke ser forskjell, eller fordi de oppriktig trur at hunden bare er snill og grei uansett? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaller det å "ka BLAM'e" den møtende hunden. Ikke spesielt sjarmerende, så den jeg har som synes dette kan være passende måte å hoppe på andre på (bare hunder hun synes ser ekstra kule ut eller som hun kjenner), blir lempa kjekt opp på beina igjen. :P Ferdig snakka. 

Jeg skjønner ikke hvor denne oppfattelsen om at det dreier seg om demping kommer fra. Er det fordi folk ikke ser forskjell, eller fordi de oppriktig trur at hunden bare er snill og grei uansett? 

Fordi det å legge seg ned, "gjøre seg mindre", er et veldig vanlig dempende signal, og slett ikke alltid lett å se forskjell på. Men da bykser de sjelden fram for å leke på den måten når den andre hunden kommer bort, da er det vel mer vanlig å snu seg over på ryggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det å legge seg ned, "gjøre seg mindre", er et veldig vanlig dempende signal, og slett ikke alltid lett å se forskjell på. Men da bykser de sjelden fram for å leke på den måten når den andre hunden kommer bort, da er det vel mer vanlig å snu seg over på ryggen.

Ja, jeg kjenner selvsagt til den måten å legge seg ned på (og hva det betyr), men det er da virkelig ikke det samme, og bør være veldig lett å merke forskjell på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg kjenner selvsagt til den måten å legge seg ned på (og hva det betyr), men det er da virkelig ikke det samme, og bør være veldig lett å merke forskjell på. 

Noen hunder har veldig tydelig forskjell, andre ikke. Vi så litt av dette på språkseminaret i høst, hvor vi diskuterte om det var lek eller demping. Som sagt så ser man det jo på utfallet til slutt, men ikke nødvendigvis når de går ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktatferd, ja.. det har jeg faktisk ikke tenkt på. Det forklarer den «merkelige» kombinasjonen av utfall og det jeg trodde var demping :P Jeg har møtt andre hunder som blir liggende og ikke gjør noe som helst ut av seg, det er vel demping?!

 

Vel, det er nok jeg som er grunnen til at hun fortsatt holder på.

Hun har bestandig gjort slik (legge seg). Da hun bare var lille valpen var det jeg gjorde å få hun med meg videre, men fikk flere ganger beskjed av én spesiell hundeeier at jeg skulle bli stående til hun selv ville gå igjen siden jeg måtte respektere at hun gir et så sterkt dempet signal?! Begynte da med å stå der med hun til hun selv ville gå, for det var hundeeieren så bestemt på at jeg måtte gjøre. Jeg ville jo ikke "ødelegge" at hun er flink og demper. Tenker at å få hun med meg videre og ikke la hun bare ligge der i utgangspunktet var det rette å gjøre. Ser jo nå at denne atferden ikke bringer noe positivt med seg.

 

Takk for innspill.

Skal prøve ut dette med å få henne vekk fra veien og tvinge hun i sittestilling eller avlede henne før hun får øye på en annen hund. Hvis hun ser en hund før jeg gjør det først så får jeg vel bare være bestemt å dra hun med meg, selvom jeg synes det er ganske utrivelig, men kan kanskje ikke tenke på det i denne stasjonen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...