Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er litt smålig bekymret for hunden til min venn da han har begynt å kaste opp, spesielt om nettene. Han er 15 år, så det kan jo være at han har fått noe indre sykdom ellerno?

Ser enkelte "faster" hunden, men hvor lenge skal dette foregå? Skal jeg ikke gi han NOE mat, kun vann? Han fungerer som normalt, ser det ut til. Han gjør fra seg som normalt.

Ga et stykke kjøttpølse i går kveld (ca. 21-tia). Den kom opp igjen i løpet av natten. Ok, ikke gjøre det mer iallefall... Vi bruker å ha han innendørs da det blir fryktelig dårlig vær her og når kulda slår til.

Kan det være at han takler varmen innomhus veldig dårlig, kanskje?

Ser også at enkelte anbefaler skifte av hundefor. Har så langt gitt han butikkfor og ikke veterinærfor, men ja, hvis det er så ille, så skal jeg skaffe meg det heller.

Han har ellers ikke blitt plaget med noe annet, ser det ut til.

Spør fordi vi har ikke dyrlege her, og det vil koste tid og ressurser for å få han til dyrlegen/veterinæren. Også er de dyre.. Tok sjekk på en annen hund og det kostet fort over 1000-lappen...

Hunden er en blandingsrase mellom schæfer og en form for husky.

Så ja, hva anbefaler dere at jeg bør gjøre?

Takker for råd og tips.

Skrevet

Om han ikke har hatt noen endringer i mat så ville jeg tatt en sjekk hos dyrlege ja. Å bytte fôr kan muligens hjelpe, men har neppe mye å si hvis det er det samme han har gått på hele tiden.

Skrevet

Ok, skal ta han med til dyrlegen.. Bare synd at dyrlegen er flink til å bare gi piller også si "det ordner seg". Den eldste hunden min taklet ikke piller/medikamenter da han ble så dårlig at han orket ikke mer. :( Huff.. kjenner jeg gruer meg allerede. Går så hardt innpå meg det her, men ja, tenker på hundens beste så...


Takker for forslag.

Skrevet

15 år er en anseelig alder for en hund. Dessverre er det stor fare for at det er noe alvorligere enn dårlig fôr eller temperaturen inne som er for høy. 

Jeg tror og håper at en veterinær vil ta situasjonen alvorlig og ikke bare gi deg noen tabletter. 

Ring veterinæren i dag du og skynd deg å få en time.

Skrevet

Sjokk... "Bare en liten mageinfeksjon. Her. Bland disse til hundens mat. 2 ganger daglig." - Da sa jeg bare "takk men ellers takk, du" også forlot jeg stedet. :/ 2 timers kjøring til ingen nytte.. Nå har jeg kontaktet en veterinær som ligger lengre unna hvor jeg har fått time til neste uke, så får vi håpe at det gir bedre resultat enn piller...

Oppdatering ang. situasjonen: Skal sies at jeg kan ikke se at han har kastet opp i natt. Han fikk bare pittelitt hundemat i natt en gang. Sjekker kontinuerlig om han har vann også. Ga han litt hundemat nå også etter å ha gått tur med a. Foreløpig ingen brekninger og ei heller oppkast.

Hvor lenge kan hunden klare seg uten mat hvis han har vann tilgjengelig..?

Guest lijenta
Skrevet (endret)

Å mine har gått uten mat i 6 dager uten at jeg merker noe på dem. Men etter det så har dem begynt å kaste opp. Tanken min nå var å kanskje gi han mindre posjoner oftere enn det hunden er vandt til.

Men 15 år er en anseelig alder og mangt kan skje

Men hvordan kan veterinæren fikse ting uten enten oprasjon eller piller da?

Endret av lijenta
Skrevet
Sjokk... "Bare en liten mageinfeksjon. Her. Bland disse til hundens mat. 2 ganger daglig." - Da sa jeg bare "takk men ellers takk, du" også forlot jeg stedet. :/ 2 timers kjøring til ingen nytte.. Nå har jeg kontaktet en veterinær som ligger lengre unna hvor jeg har fått time til neste uke, så får vi håpe at det gir bedre resultat enn piller...

Oppdatering ang. situasjonen: Skal sies at jeg kan ikke se at han har kastet opp i natt. Han fikk bare pittelitt hundemat i natt en gang. Sjekker kontinuerlig om han har vann også. Ga han litt hundemat nå også etter å ha gått tur med a. Foreløpig ingen brekninger og ei heller oppkast.

Hvor lenge kan hunden klare seg uten mat hvis han har vann tilgjengelig..?

Du avskriver veterinærens diagnose fordi h*n ville gi bikkja piller? Hva mener du at veterinæren skulle gjort? Lagt bikkja inn til observasjon eller satt i gang med operasjon?

Det er ikke ofte jeg gidder å la meg provosere av sånt, men nå må jeg innrømme at jeg måtte sitte litt ekstra godt på henda for å ikke skrive noe veldig stygt.

Regner med at det var antibiotika veterinæren ville gi? Ofte vil ikke eier betale mer enn nødvendig for behandling så at veterinærer kan være litt raske med å skrive ut medisiner uten å ta en haug med prøver først er nå en ting. Men hvis dette er tilfelle hvorfor ba du da ikke om at det ble tatt prøver av hunden i stede for å bare gå? Det blir jo enda lenger for hunden å gå med noe som kan utvikle seg til å bli alvorlig. Spesielt for en gammel hund.

Håper hunden blir frisk fort :)

Sent fra min GT-N8000 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Sjokk... "Bare en liten mageinfeksjon. Her. Bland disse til hundens mat. 2 ganger daglig." - Da sa jeg bare "takk men ellers takk, du" også forlot jeg stedet. :/ 2 timers kjøring til ingen nytte.. Nå har jeg kontaktet en veterinær som ligger lengre unna hvor jeg har fått time til neste uke, så får vi håpe at det gir bedre resultat enn piller...

Oppdatering ang. situasjonen: Skal sies at jeg kan ikke se at han har kastet opp i natt. Han fikk bare pittelitt hundemat i natt en gang. Sjekker kontinuerlig om han har vann også. Ga han litt hundemat nå også etter å ha gått tur med a. Foreløpig ingen brekninger og ei heller oppkast.

Hvor lenge kan hunden klare seg uten mat hvis han har vann tilgjengelig..?

Jeg håper du forstår at om du skal finne ut av dette må du nødvendigvis være villig til å bruke litt penger. Blodprøver og muligens en ultralyd er vel minimum, og det blir noen tusenlapper. Med tanke på at du tidligere klaget over at du hadde måttet betale 1000 kr når den forrige hunden din var syk. Håper dog både du og neste veterinær tar dette seriøst og dere finner ut av det.

Skrevet

Sjokk... "Bare en liten mageinfeksjon. Her. Bland disse til hundens mat. 2 ganger daglig." - Da sa jeg bare "takk men ellers takk, du" også forlot jeg stedet. :/ 2 timers kjøring til ingen nytte.. Nå har jeg kontaktet en veterinær som ligger lengre unna hvor jeg har fått time til neste uke, så får vi håpe at det gir bedre resultat enn piller...

Oppdatering ang. situasjonen: Skal sies at jeg kan ikke se at han har kastet opp i natt. Han fikk bare pittelitt hundemat i natt en gang. Sjekker kontinuerlig om han har vann også. Ga han litt hundemat nå også etter å ha gått tur med a. Foreløpig ingen brekninger og ei heller oppkast.

Hvor lenge kan hunden klare seg uten mat hvis han har vann tilgjengelig..?

 

Nå vet jeg ikke hvorfor du sa "nei takk", men jeg håper du har en bedre grunn enn en tidligere dårlig erfaring med "piller"? Noen ganger så må det faktisk piller til og antibiotika (som jeg regner med det er snakk om for en mageinfeksjon) er ikke noe hunden dør av. Men bra du i vertfall drar til en ny vet. 

Hva mener du med hvor lenge kan hunden klare seg uten mat? Timer? Dager? De skal ikke fastes så lenge uansett. Faste til hunden er bedre også gir man små og hyppige måltider , gjerne med noe lettfordøyelig som feks fiskeboller, en stund også går man gradvis tilbake til normale foringer. 

At hunden spyr kan jo være så mangt, du sier det er din venns hund, har du endret på noen rutiner? Nytt for? Forer du like ofte og til ca samme tid som hunden er vant med? Hvordan er oppkastet til hunden vanligvis? Om det er bare "skum" eller litt gul veske som kommer opp og ingen matrester så kan det hende at det bare har gått litt for lang tid siden hunden fikk mat sist og derfor blir den uvell. 

  • Like 1
Skrevet

Beklager at jeg fikk nervene deres til å reagere. Det var ikke meningen ei heller intensjonen, men ja, jeg ser jo at innlegget mitt kan ha virket misledende fordi jeg ikke forklarte det godt nok. Så ja, beklager for DET.. Skal derfor gi en historie og forklaring på det hele.

"Problemet" mitt med veterinæren er verken personlig og ei heller ensidig. Det er flere enn meg som "sliter" med denne ene veterinæren, og flere lurer ofte på hvorfor vedkommende er veterinær til å begynne med.. Når vi tar dyrene våres med til veterinæren (da det ofte er det eneste valget vi har), så gjør ikke veterinæren annet enn å se litt på hunden, skrive noe rapport også gi resept på piller/antibiotika. Helt greit det, hvis det er så lite som skal til, men når vedkommende krever langt mer enn hva andre veterinærer gjør, gjør minimalt med undersøkelser, gir piller (som ikke fungerer/forverrer situasjonen) og avslutter med å si "det er ikke noe galt med hunden. H*n er bare litt småsyk. Det går over", så kjenner man et oppgitt SUKK over det hele, men, i tro på at veterinærens ord vil være til hundens beste, så gjør jeg det veterinæren sier, men til ingen resultat. Tar så å prøver en annen veterinær, selv om det er flere timer omvei. Vedkommende finner ut at hunden er mer enn bare "småsyk" ved å gjøre flere undersøkelser, ta prøver o.l, så undrer man jo at resultatene kan være så forskjellige fra veterinær til veterinær. Men, skal ikke kritisere vedkommende mer enn hva jeg nå har gjort, spesielt da vekommende ikke er her for å kunne komme med sine argumenter. Er ei heller meningen å henge ut vedkommende. Vedkommende har sikkert reddet mange andre dyreliv, men når jeg forklarer til veterinæren om at det er noe mer gæærnt med hunden enn bare "småsyk", så er det stussende og leit at veterinæren sier "slapp av, det ordner seg" og kommentere at videre tester er unødvendig for noe så lite. Men, hva vet vel jeg? Er jo vedkommende som er eksperten og veterinæren, ikke jeg. Jeg sa klart ifra om at 1) veterinæren har fått all info om hunden, 2) man kan se på hunden at han ikke er seg selv lik, til tross for alderen, 3) det er unødvendig av veterinæren å bare avfeie alt uten grundigere undersøkelser, til tross for at man nevnte det for vedkommende og 4) jeg har forståelse for at arbeidsdagen kan være lang og slitsom med mange dyr å forholde til, men når man ikke tar tiden til å hverken gi en ny time og ei heller grundig undersøke hunden, så får vi prøve en annen veterinær, uavhengig av resultatet der. Vedkommende virket litt satt ut av det og bare nikket mumlende ivei.. Grunnen til at jeg sa ellers takk til pillene var fordi min venn hadde allerede disse pillene pga. lignende situasjon hos en annen, men mye yngre hund. Også skal vi først til den andre veterinæren, koste den tid, ressurser og penger det måtte koste. Vi skraper sammen de pengene vi finner, så får andre ting bli satt på vent imens. Hunden er trossalt mer enn bare et familiemedlem, til tross for at det ikke er min hund.. Så ja, jeg er bare en mellomperson i det her, fordi det er best slik og fordi jeg vil hjelpe min venn og min firbeinte venn. Har til og med tatt hjemmearbeid de siste dagene for hundens skyld slik at jeg kan "observere" hunden så mye som mulig.

Jeg vet at det kan være dyrt med alt det her. Det er jeg helt innforstått med, men det er unødvendig dyrt når en annen veterinær gjør samme jobben for 60% billigere penge.. Så ja, vi får se hvordan det her går.

Etter at jeg skrev det innlegget ovenfor, så kontaktet den lokale veterinæren meg å sa at vi kan gjøre flere undersøkelser hvis det vi føler for det, og kom et tilbud om å ture dit bort igjen. Men først skal vi innom den andre veterinæren for å se hva som skjer der. Det vil koste meg noen hundrelapper mindre å kjøre den lange omveien til den andre veterinæren enn å gå til den lokale (da snakker jeg om bare vanlig "timesjekk"), så ja, det får være verdt turen, tenker vi. PS: Hunden er veeeldig glad og sosial av seg. Har aldri hverken glefset eller bitt noen, selv de mer innpåslitne personene/barna og ei heller fremmede. Men, når denne veterinæren nærmer seg, så viser hunden tenner, men knurrer ikke.. Og når veterinæren så på hunden, så var hunden veeeldig klar på at veterinæren skal ikke røre altfor mye før det sier jafs. Har aldri sett a slik, men han blir rolig når man roer han ned litt. Merkelige greier det der.. Mot andre veterinærer og personer som jobber med dyr (og slakteri), så er han superlydig og snill.

Ja, jeg tenkte vel at hunder kan klare seg fint uten mat i en periode, men var bare usikker på hvor lenge de klarer seg.. Og hunden er jo noe stor, så han spiser jo en del når han først spiser.

Må også si at foreløpig, så har vi gitt noe Pedigree (fra butikken) tørrfôr imens vi venter på at mer kvalitetsfôr skal komme frem.

Må også si at til tross for at jeg er ingen veterinær, så virker det her som en form for magasjau at når han er innendørs, så går det ikke lange tiden før han blir for varm og deretter gjør oppkast. Han har vært utendørs i 2 dager nå, gitt han litt mat nå og dag (foreløpig bare tørrfôr) og passet på at han har vann på plass. Har enda ikke sett at han har spydd i løpet av denne tiden. Han går turer som normalt, også i dag. Så ja, kanskje det er bare det at han liker å være ute mer enn inne?

Igjen så beklager jeg at man var noe krass i siste melding, men jeg håper at dere har fått det litt bedre avklart nå da..

Skrevet

Hvis det er slik at hunden er vant til ordentlig tørrfôr og så plutselig har fått butikkfôr så er det ikke rart at han kaster opp. Da ville jeg skaffet det han er vant til så snart som mulig. Plutselige kostholdsendringer er helt normalt å reagere på.

Skrevet

Jeg vil nok også tro at tørrfor bytte kan være årsaken. Hunder klarer seg uten mat på samme måte som oss, men det er jo snakk om overlevelse. Det er like ubehagelig for dem å gå på tom mage å være sulten som det er for oss, så de bør jo få mat daglig, og etter min mening helst to ganger med mindre man av en eller annen grunn ikke får det til å fungere (feks hund som ikke spiser).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...