Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en venninne som trenger en hund til å støkke rapphøner, fasaner, kaniner, hare, dvs gjøre all jobben før skudd. Har i utgangspunktet sagt hun burde kjøre på med jaktcocker, men finnes det noen andre forslag? Skal fungere i terreng som vi har i Norge og Sverige hovedsakelig.

Skrevet

En god jaktspringer eller jaktcocker, ville jeg ha gått for. Har inntrykk av at det er de få spanielrasene som faktisk fortsatt fungerer i jaktsammenheng (alle raser kan støkke fugl, men de fleste har enten for dårlig søksmønster, for lang radius utenfor skuddhold eller for tett inntil fører, eller så ekstremt jaktinstinkt og lite samarbeidsvilje at ro i oppflukt blir en kamp).

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Har satt henne i kontakt med en jaktcocker oppdretter nå, tror det gir best utgangspunkt og så er det en fin størrelse hund å reise rundt med. Er kjedelig å ende opp med en halvgod løsning. Takker for input!

  • 2 months later...
Skrevet
På 13. oktober 2015 kl. 15.35.04, SandyEyeCandy skrev:

Shiba! :teehe:

 Men altså seriøst? Jeg ønsker meg veldig shiba til bandhund på hjort, selv om mannen kanskje vil bruke på småvilt som hare og orrhane. Driver folk med oppdrett av jegershibaer? Har hørt det er en del instinkter på dem, men trodd oppdrettere avlet vekk ifra dette og det derfor vil være vanskeligere å få tak i. Tror du noen ville solgt shiba til en jeger?

Skrevet
57 minutter siden, Tyfonia skrev:

 Men altså seriøst? Jeg ønsker meg veldig shiba til bandhund på hjort, selv om mannen kanskje vil bruke på småvilt som hare og orrhane. Driver folk med oppdrett av jegershibaer? Har hørt det er en del instinkter på dem, men trodd oppdrettere avlet vekk ifra dette og det derfor vil være vanskeligere å få tak i. Tror du noen ville solgt shiba til en jeger?

Det finnes heldigvis ikke egne "jaktshibaer", fordi alle shibaer jakter i mer eller mindre grad. :) Kjøoer du deg en shiba, må du regne med en hund som jakter ned ting. Ingen oppdrettere i Skandinavia avler vekk instinkter, her er vi opptatte av å bevare rasen slik den er, hvor gemytt, eksteriør og drifter er ivaretatt. I USA er derimot alt av karakter avla vekk. 

Absolutt alle shibaene jeg kjenner og har vært i kontakt med (som utgjør en betydelig andel av hundene her i landet) følger spor etter vilt, og så har du "kremen" som utviser det lille ekstra av mot, utholdenhet og vilje.

Å selge shiba til folk som jakter er en våt drøm for mange, det er jo i skogen det som bor i dem virkelig kommer til sin rett og en kjenner med hele seg hva slags historikk og spekter av instinker hundene bærer med seg. Min Super-Samurai hadde elska et liv hos en jeger, og det er flere oppdrettere som trener blodspor og som jobber bevisst for å framdyrke slike drifter i avlen sin. :) Jeg ville definitvt gått til dem, og ikke en hvilken som helst shibaoppdretter, for alle er ikke like aktive med hundene sine, og heller ikke alltid så gode på atferd og drifter. 

  • Like 1
Skrevet

Hmm... Veldig hyggelig om det er et såpass stort ønske for en seriøs shibaoppdretter å selge til en jeger! Har lest mye om rasen, blandt annet det du har skrevet i tråden om shiba og det virker som en rase som er avlet frem fordi Tyfonia skal ha seg en jakthund en gang i mulig nær fremtid, type i nærmeste år? :P Det er hyggelig om den er arbeidsvillig, det er greit om den er egenrådig, men jeg ser for meg at det å få til et teamwork i skauen er fullt mulig ettersom der er det shibaen som går fremst, okke som, og da kan jo den bare føle så mye den bare vil at det er takket være dens tilstedeværelse at viltet havner i sekken, eller at jammen sant skal jeg være glad den er med ellers hadde hjorteskanken aaaaldri blitt funnet, liksom. Og det må man jo bare utnytte :D

  • Like 1
Skrevet
12 timer siden, Tyfonia skrev:

Det er hyggelig om den er arbeidsvillig, det er greit om den er egenrådig, men jeg ser for meg at det å få til et teamwork i skauen er fullt mulig ettersom der er det shibaen som går fremst, okke som, og da kan jo den bare føle så mye den bare vil at det er takket være dens tilstedeværelse at viltet havner i sekken, eller at jammen sant skal jeg være glad den er med ellers hadde hjorteskanken aaaaldri blitt funnet, liksom. Og det må man jo bare utnytte :D

Høres ut som du har et ganske godt grep om hvordan en shiba funker. :lol: Hvis du bor på Østlandet, så er du hjertelig velkommen til å treffe jentene mine eller bli med på en (felles)tur om du vil. :)

  • Like 1
Skrevet

Bor på vestlandet, men når tiden er inne for å lete etter individer jeg kan invadere komfortsonen til, skal jeg nok gi deg en lyd, eller dersom jeg plutselig befinner meg på østlandet :D

Men du? Har du noen gode oppdrettere du vet om som? 

Gjerne send meg en PM om det. Leiter jo litt selv, men er hyggelig med tips om hvor jeg kan lete. Eller dersom det pluuuuuuuutselig ligger noen kommende fleecebarn i magen på ei viss tispe, som det viser seg å befinne seg minst èn rød hann og at det er iiiiiingen andre som hadde anledning til å ta imot, så vet du hvem som er interessert :whistle:

Men dette er snakk om kanskje et par år, så ikke noe som haster... Tror jeg :innocent: :D

  • Like 1
Skrevet
På 6.1.2016, 21.27.00, SandyEyeCandy skrev:

Det finnes heldigvis ikke egne "jaktshibaer", fordi alle shibaer jakter i mer eller mindre grad. :) Kjøoer du deg en shiba, må du regne med en hund som jakter ned ting. Ingen oppdrettere i Skandinavia avler vekk instinkter, her er vi opptatte av å bevare rasen slik den er, hvor gemytt, eksteriør og drifter er ivaretatt. I USA er derimot alt av karakter avla vekk. 

Absolutt alle shibaene jeg kjenner og har vært i kontakt med (som utgjør en betydelig andel av hundene her i landet) følger spor etter vilt, og så har du "kremen" som utviser det lille ekstra av mot, utholdenhet og vilje.

Å selge shiba til folk som jakter er en våt drøm for mange, det er jo i skogen det som bor i dem virkelig kommer til sin rett og en kjenner med hele seg hva slags historikk og spekter av instinker hundene bærer med seg. Min Super-Samurai hadde elska et liv hos en jeger, og det er flere oppdrettere som trener blodspor og som jobber bevisst for å framdyrke slike drifter i avlen sin. :) Jeg ville definitvt gått til dem, og ikke en hvilken som helst shibaoppdretter, for alle er ikke like aktive med hundene sine, og heller ikke alltid så gode på atferd og drifter. 

Men jeg kan bare ikke klare å se for meg hvordan en shiba kan være egnet til f.eks skogsfugljakt? Basenjien har jo også mye jakt, men jeg kunne aldri forestilt meg å kjøpe en basenji til det formålet, fordi de;

1) har for stor radius, og kommer til å støkke opp fugl langt utenfor skuddlengde,

2) er for lite førerorienterte til at de samarbeider såpass med fører at de ikke jager fuglen etter å ha støkket den (og det er farlig, det...), 

3) ikke er avlet for formålet, mens andre raser nettopp er det, og dermed er mye bedre egnet

For meg er det stor forskjell på en "hund med jaktinstinkt" og en hund som egner seg til praktisk jakt med jeger. 

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, Benedicte skrev:

Men jeg kan bare ikke klare å se for meg hvordan en shiba kan være egnet til f.eks skogsfugljakt? Basenjien har jo også mye jakt, men jeg kunne aldri forestilt meg å kjøpe en basenji til det formålet, fordi de;

1) har for stor radius, og kommer til å støkke opp fugl langt utenfor skuddlengde,

2) er for lite førerorienterte til at de samarbeider såpass med fører at de ikke jager fuglen etter å ha støkket den (og det er farlig, det...), 

3) ikke er avlet for formålet, mens andre raser nettopp er det, og dermed er mye bedre egnet

For meg er det stor forskjell på en "hund med jaktinstinkt" og en hund som egner seg til praktisk jakt med jeger. 

Rett meg hvis jeg tar feil, men Shiba er vel en treskjeller? Det er jo ypperlig til støkkjakt! Tuva driver med det, støkker opp fuglen og følger etter til det treet den setter seg i og "skjeller". Følg lyden på bikkja så finner du fugl, problemet hennes er at hun skjeller på både småfugl og storfugl, fugl er fugl :P

Skrevet
Akkurat nå, Stine skrev:

Rett meg hvis jeg tar feil, men Shiba er vel en treskjeller? Det er jo ypperlig til støkkjakt! Tuva driver med det, støkker opp fuglen og følger etter til det treet den setter seg i og "skjeller". Følg lyden på bikkja så finner du fugl, problemet hennes er at hun skjeller på både småfugl og storfugl, fugl er fugl :P

Shibaen er vel ingen treskjeller?? Tror du blander med finsk spets. 

 

Aussien min støkker også fugl. Det gjør henne ikke til en egnet jakthund, og jeg anbefaler ikke folk å kjøpe aussie om de skal ha en fuglehund :P At Tuva fungerer som en treskjeller tror jeg er mer tilfeldig, enn en raseegenskap hos staffene :) 

Skrevet

OM shibaen hadde vært en treskjeller, så ville ikke det gjort den mer egnet som støkkhund. En treskjeller arbeider i brukbare søk (100-300meter) og skjeller som betegnelsen tilsier, på vilt som sitter i trær. En støkkhund, derimot, arbeider svært nær fører, den skal støkke opp fugl innenfor haglehold, og det er maks 40 meter. Eneste spesialistene på dette er spaniels. 

Shibaen er helt sikkert brukbar som bandhund på hjort, de fleste hunder sporer vilt i line. Men å kombinere det med småviltjakt er vel tvilsomt. Da vil nok en springer eller cocker av jaktlinjer være mer fornuftig.... Evt en laika, om man vil ha en treskjeller som også er en god bandhund.

  • Like 2
Skrevet
8 minutter siden, Benedicte skrev:

Men jeg kan bare ikke klare å se for meg hvordan en shiba kan være egnet til f.eks skogsfugljakt? Basenjien har jo også mye jakt, men jeg kunne aldri forestilt meg å kjøpe en basenji til det formålet, fordi de;

1) har for stor radius, og kommer til å støkke opp fugl langt utenfor skuddlengde,

2) er for lite førerorienterte til at de samarbeider såpass med fører at de ikke jager fuglen etter å ha støkket den (og det er farlig, det...), 

3) ikke er avlet for formålet, mens andre raser nettopp er det, og dermed er mye bedre egnet

For meg er det stor forskjell på en "hund med jaktinstinkt" og en hund som egner seg til praktisk jakt med jeger. 

Jeg er helt enig med deg, og det er også derfor jeg svarte med en knis første gang. :) De siste innspillene mine er til Tyfonias ønske om en bandhund til hjort, og det er shibaer fint egna til. Det er forøvrig shibaer som fungerer utmerket løse på småvilt (som apporterer og har ro under oppflukt), men det er ikke så mange

1) hunder at det framstår som noe annet enn en kuriosa, omtrent som de shibaene som er i lp3 eller som vinner "alt" i agility 

2) jegere som er såpass spesielt interesserte at de gidder å jobbe med akkurat den typen trening når det finnes så mange andre mer spesialiserte raser

Flere bruker dem som bandhunder på storfugl, og det funker helt fint. 

Akkurat nå, Stine skrev:

Rett meg hvis jeg tar feil, men Shiba er vel en treskjeller? Det er jo ypperlig til støkkjakt! Tuva driver med det, støkker opp fuglen og følger etter til det treet den setter seg i og "skjeller". Følg lyden på bikkja så finner du fugl, problemet hennes er at hun skjeller på både småfugl og storfugl, fugl er fugl :P

Nei, shibaer er ikke treskjellere (sjøl om noen skjeller eller bare markerer på trær fuglen sitter i). :)

  • Like 1
Skrevet
31 minutter siden, Benedicte skrev:

Shibaen er vel ingen treskjeller?? Tror du blander med finsk spets. 

 

Aussien min støkker også fugl. Det gjør henne ikke til en egnet jakthund, og jeg anbefaler ikke folk å kjøpe aussie om de skal ha en fuglehund :P At Tuva fungerer som en treskjeller tror jeg er mer tilfeldig, enn en raseegenskap hos staffene :) 

Aha, mente at dem var det jeg, men da surrer jeg nok bare fælt idag :P Nei, jeg anbefaler jo ikke akkurat staffen til folk som vil jakte :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet om en som jakter storfugl med Siberian i langline. Fugl får han også. Slektninger av den ene av mine er de til og med. Kanskje jeg skal prøve ham på fuglejakt? Tenker det hadde gått suverent :teehe: 
Han har jaga due i Frognerparken da, teller det? :P

Fra fullstendig spøk til litt mer alvor. Jeg ville nok selv skaffet en springer spaniel om jeg skulle ha en som støkket fugl og småvilt. Ikke at jeg er så veldig bevandret i jakthundraser, men de virker som trivelige hunder i passe størrelse (for meg) som fungerer til det formålet om man kjøper av rette linjene spesielt. Evt lurer jeg på om en Podengo portoguese kunne fungerte? Medium str? Er nysgjerrig på rasen, men tror kanskje ikke det er noen som har den i Norge?

Skrevet
Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Evt lurer jeg på om en Podengo portoguese kunne fungerte? Medium str? Er nysgjerrig på rasen, men tror kanskje ikke det er noen som har den i Norge?

Det er jo samma greia som en basenji, en hetshunden som gjerne støkker, men ikke så mye orden ellers, trur jeg. :D 

Skrevet
31 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er jo samma greia som en basenji, en hetshunden som gjerne støkker, men ikke så mye orden ellers, trur jeg. :D 

mye mulig. Jeg finner lite informasjon om dem. Men jeg vet de jaktes med av noen (i Portugal?) Jeg vet ikke om noen som direkte jakter med Basenji?  Men Podengoene er vel mer som mynder, hetsjegere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...