Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og min samboer er et ungt par som går mye på fjelltur og løpetur. Vi har begge hatt hund i hele vår oppvekst, men aldri hatt hund som har blitt brukt til noe annet enn familiehund.
Personlig ønsker jeg å kjøpe meg en hund jeg kan forme en hobby rundt ved å delta på kurs, agility, utstillinger osv. I tillegg til dette må jo hunden tåle gode og lange fjellturer, i tillegg til løpeturer som nødvendigvis ikke er så veldig lange.

Vi er ganske bestemt på at vi ønsker labrador. Dette etter erfaringer med en labrador som allerede finnes i familien, og det vi har lest om at det er en fin rase på mange måter.
Likevel er jeg litt bekymret for hvordan "holdet" til labradoren ofte blir med årene og hvor lenge den vil "vare" dersom jeg ønsker å drive med agility på et lavt nivå og ha hunden med meg på fjellet. Vil en Labrador tåle denne belastningen, eller er det slik at de fort blir "slitt ut" i hofter og ledd? Forstår at det er mulig å holde hunden i god form ved å trene og ha et kontrollert matinntak, men ser jo likevel på mange bilder at mange av dem har litt ekstra å dra på.

Har du noen erfaringer med Labrador i forhold til dette? Kan du anbefale Labrador som hund til en aktiv liten familie?
 

Monica :)

Skrevet (endret)

Det er absolutt ikke noe problem å ha en labrador som agility-, tur- og kosekompis i mange, mange år. Det du MÅ være nøye på er valg av oppdretter. Kjøp fra en oppdretter som står på lista til både NKK og Retrieverklubben. Og sjekk for all del at begge foreldre (og gjerne besteforeldre og søsken av disse) er HD- og AD-rønget. Det er superviktig.

ellers er det bare å holde bikkja slank og i god form :) Det som ofte er problemet med labradorer er jo at eierne mener de skal være feite. "Det er jo sånn de skal være". Folk ser virkelig ikke forskjell på kraftig og bælfeit. Min labrador var ganske slank fra naturens side, og vi fikk alltid kommentarer fra andre labradoreiere om at hun var så tynn, selv om hun faktisk var en kg eller to for mye det meste av tiden :P så det er nok mer et holdningsproblem og eierproblem når du ser feite labradorer som ikke klarer å følge med på tur. "Hun/han er jo så sulten hele tiden, så hun/han må jo få mat!"...

 

RED: Og ja, jeg kan absolutt anbefale labrador som en hund til en aktiv familie :) De er mye mer energiske enn det hvermannsen tror. Min labbe var med på det meste: agility, lydighet, lange fjellturer, løpeturer, sykkeltur, vi gikk med kløv, hun dro kjetting, var med broren min på speidertur med en drøss barn,. Det er ingenting som stopper en labrador i god form :) 

Endret av Lunatic
Skrevet

Anbefaler rasen på det varmeste som aktiv familiehund, de tåler hard belastning dersom du holder hunden slank og velger en oppdretter som ikke avler de aller største hundene. Det finnes labradorer i størrelse alt fra 25kg til 45+ og du kan lett se på hjemmesider hvor svære foreldredyra er. F.eks kennel Hårkollen i Vestfold avler normale labradorer, ikke av de tjukkeste/groveste men heller ikke av de spinkleste. De gjør det bra på utstilling og stiller samtidig på litt jaktprøver, lydighet og spor etc.

http://www.haarkollen.com/

Skrevet

En labrador er ikke født feit, det er noe den blir pga for mye mat i forhold til mosjon. En godt mosjonert labbis i normal/slank utgave tåler det meste , og de elsker å være i aktivitet. Allsidige som de er, kan eierne bare velge i aktiviteter.

  • Like 2
Skrevet

Det er dessverre en del folk (og veterinærer) som mener at labben skal være tjukkere enn det de bør. En venninne av meg hadde en labrador som var tjukk som en bjørn og hun påstod hardnakket at vet'en sa hun var i god form... Ikke bra.

Men en lab som er tynn og i god form tåler mye, så jeg tror ikke du bør være bekymret. Bare sørg for at du sjekker helse på foreldre, besteforeldre osv. Sjekk også energinivået til foreldrene tenker jeg, er nok noen linjer som er daffere enn andre. Men de fleste retrievere er jo fornøyde bare de får være med på ting :)

  • Like 2
Skrevet

En labrador er ikke født feit, det er noe den blir pga for mye mat i forhold til mosjon. En godt mosjonert labbis i normal/slank utgave tåler det meste , og de elsker å være i aktivitet. Allsidige som de er, kan eierne bare velge i aktiviteter.

 

Kort, konsist, og spot on.

Skrevet (endret)

Til dette formålet/bruket er jeg enig i at en vanlig labbis gjør nytten og vel så det :-) Og er mye enklere å få tak i enn jaktavlet labrador. Bare finn linjer av edru oppdrettere, selv om du er flink til å holde en slank så er det jo en fordel at hunden ikke er for grov (les: bygd som en rottweiler ++)

Endret av charlotte
  • Like 2
  • 5 weeks later...
Skrevet

Jeg har en brun labrador på 5,5 år. Så han er ikke gammel enda akkurat, men han er veldig aktiv. Har ikke konkurrert med han, men han blir med på lange fjellturer, bærer kløv, sykkelkamerat, han ELSKER å trekke på ski, bade osv. Samtidig kan han synes en times tur kan være greit i blant. Han har ikke hatt noen problemer med hofta til nå i vært fall, og er en frisk hund! Eneste med min er at jeg må tørke han under beina etter at han har badet eller gått i myr og sånt, fordi han kan bli sår under potene om de er fuktige over en lengre periode. Han er snill men andre hunder, store og små. Snill med barn også, men han kan bli litt voldsom. Når det kommer besøk blir han ofte overlykkelig... :D Ikke veldig mye pelstell, jeg børster min litt når det trengs, spesielt i røyteperioden. Men det er ikke mye. :) Han er veldig aktiv ute og veldig rolig inne. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...