Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og min samboer er et ungt par som går mye på fjelltur og løpetur. Vi har begge hatt hund i hele vår oppvekst, men aldri hatt hund som har blitt brukt til noe annet enn familiehund.
Personlig ønsker jeg å kjøpe meg en hund jeg kan forme en hobby rundt ved å delta på kurs, agility, utstillinger osv. I tillegg til dette må jo hunden tåle gode og lange fjellturer, i tillegg til løpeturer som nødvendigvis ikke er så veldig lange.

Vi er ganske bestemt på at vi ønsker labrador. Dette etter erfaringer med en labrador som allerede finnes i familien, og det vi har lest om at det er en fin rase på mange måter.
Likevel er jeg litt bekymret for hvordan "holdet" til labradoren ofte blir med årene og hvor lenge den vil "vare" dersom jeg ønsker å drive med agility på et lavt nivå og ha hunden med meg på fjellet. Vil en Labrador tåle denne belastningen, eller er det slik at de fort blir "slitt ut" i hofter og ledd? Forstår at det er mulig å holde hunden i god form ved å trene og ha et kontrollert matinntak, men ser jo likevel på mange bilder at mange av dem har litt ekstra å dra på.

Har du noen erfaringer med Labrador i forhold til dette? Kan du anbefale Labrador som hund til en aktiv liten familie?
 

Monica :)

Skrevet (endret)

Det er absolutt ikke noe problem å ha en labrador som agility-, tur- og kosekompis i mange, mange år. Det du MÅ være nøye på er valg av oppdretter. Kjøp fra en oppdretter som står på lista til både NKK og Retrieverklubben. Og sjekk for all del at begge foreldre (og gjerne besteforeldre og søsken av disse) er HD- og AD-rønget. Det er superviktig.

ellers er det bare å holde bikkja slank og i god form :) Det som ofte er problemet med labradorer er jo at eierne mener de skal være feite. "Det er jo sånn de skal være". Folk ser virkelig ikke forskjell på kraftig og bælfeit. Min labrador var ganske slank fra naturens side, og vi fikk alltid kommentarer fra andre labradoreiere om at hun var så tynn, selv om hun faktisk var en kg eller to for mye det meste av tiden :P så det er nok mer et holdningsproblem og eierproblem når du ser feite labradorer som ikke klarer å følge med på tur. "Hun/han er jo så sulten hele tiden, så hun/han må jo få mat!"...

 

RED: Og ja, jeg kan absolutt anbefale labrador som en hund til en aktiv familie :) De er mye mer energiske enn det hvermannsen tror. Min labbe var med på det meste: agility, lydighet, lange fjellturer, løpeturer, sykkeltur, vi gikk med kløv, hun dro kjetting, var med broren min på speidertur med en drøss barn,. Det er ingenting som stopper en labrador i god form :) 

Endret av Lunatic
Skrevet

Anbefaler rasen på det varmeste som aktiv familiehund, de tåler hard belastning dersom du holder hunden slank og velger en oppdretter som ikke avler de aller største hundene. Det finnes labradorer i størrelse alt fra 25kg til 45+ og du kan lett se på hjemmesider hvor svære foreldredyra er. F.eks kennel Hårkollen i Vestfold avler normale labradorer, ikke av de tjukkeste/groveste men heller ikke av de spinkleste. De gjør det bra på utstilling og stiller samtidig på litt jaktprøver, lydighet og spor etc.

http://www.haarkollen.com/

Skrevet

En labrador er ikke født feit, det er noe den blir pga for mye mat i forhold til mosjon. En godt mosjonert labbis i normal/slank utgave tåler det meste , og de elsker å være i aktivitet. Allsidige som de er, kan eierne bare velge i aktiviteter.

  • Like 2
Skrevet

Det er dessverre en del folk (og veterinærer) som mener at labben skal være tjukkere enn det de bør. En venninne av meg hadde en labrador som var tjukk som en bjørn og hun påstod hardnakket at vet'en sa hun var i god form... Ikke bra.

Men en lab som er tynn og i god form tåler mye, så jeg tror ikke du bør være bekymret. Bare sørg for at du sjekker helse på foreldre, besteforeldre osv. Sjekk også energinivået til foreldrene tenker jeg, er nok noen linjer som er daffere enn andre. Men de fleste retrievere er jo fornøyde bare de får være med på ting :)

  • Like 2
Skrevet

En labrador er ikke født feit, det er noe den blir pga for mye mat i forhold til mosjon. En godt mosjonert labbis i normal/slank utgave tåler det meste , og de elsker å være i aktivitet. Allsidige som de er, kan eierne bare velge i aktiviteter.

 

Kort, konsist, og spot on.

Skrevet (endret)

Til dette formålet/bruket er jeg enig i at en vanlig labbis gjør nytten og vel så det :-) Og er mye enklere å få tak i enn jaktavlet labrador. Bare finn linjer av edru oppdrettere, selv om du er flink til å holde en slank så er det jo en fordel at hunden ikke er for grov (les: bygd som en rottweiler ++)

Endret av charlotte
  • Like 2
  • 5 weeks later...
Skrevet

Jeg har en brun labrador på 5,5 år. Så han er ikke gammel enda akkurat, men han er veldig aktiv. Har ikke konkurrert med han, men han blir med på lange fjellturer, bærer kløv, sykkelkamerat, han ELSKER å trekke på ski, bade osv. Samtidig kan han synes en times tur kan være greit i blant. Han har ikke hatt noen problemer med hofta til nå i vært fall, og er en frisk hund! Eneste med min er at jeg må tørke han under beina etter at han har badet eller gått i myr og sånt, fordi han kan bli sår under potene om de er fuktige over en lengre periode. Han er snill men andre hunder, store og små. Snill med barn også, men han kan bli litt voldsom. Når det kommer besøk blir han ofte overlykkelig... :D Ikke veldig mye pelstell, jeg børster min litt når det trengs, spesielt i røyteperioden. Men det er ikke mye. :) Han er veldig aktiv ute og veldig rolig inne. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...