Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador?


BOP
 Share

Recommended Posts

Jeg og min samboer er et ungt par som går mye på fjelltur og løpetur. Vi har begge hatt hund i hele vår oppvekst, men aldri hatt hund som har blitt brukt til noe annet enn familiehund.
Personlig ønsker jeg å kjøpe meg en hund jeg kan forme en hobby rundt ved å delta på kurs, agility, utstillinger osv. I tillegg til dette må jo hunden tåle gode og lange fjellturer, i tillegg til løpeturer som nødvendigvis ikke er så veldig lange.

Vi er ganske bestemt på at vi ønsker labrador. Dette etter erfaringer med en labrador som allerede finnes i familien, og det vi har lest om at det er en fin rase på mange måter.
Likevel er jeg litt bekymret for hvordan "holdet" til labradoren ofte blir med årene og hvor lenge den vil "vare" dersom jeg ønsker å drive med agility på et lavt nivå og ha hunden med meg på fjellet. Vil en Labrador tåle denne belastningen, eller er det slik at de fort blir "slitt ut" i hofter og ledd? Forstår at det er mulig å holde hunden i god form ved å trene og ha et kontrollert matinntak, men ser jo likevel på mange bilder at mange av dem har litt ekstra å dra på.

Har du noen erfaringer med Labrador i forhold til dette? Kan du anbefale Labrador som hund til en aktiv liten familie?
 

Monica :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er absolutt ikke noe problem å ha en labrador som agility-, tur- og kosekompis i mange, mange år. Det du MÅ være nøye på er valg av oppdretter. Kjøp fra en oppdretter som står på lista til både NKK og Retrieverklubben. Og sjekk for all del at begge foreldre (og gjerne besteforeldre og søsken av disse) er HD- og AD-rønget. Det er superviktig.

ellers er det bare å holde bikkja slank og i god form :) Det som ofte er problemet med labradorer er jo at eierne mener de skal være feite. "Det er jo sånn de skal være". Folk ser virkelig ikke forskjell på kraftig og bælfeit. Min labrador var ganske slank fra naturens side, og vi fikk alltid kommentarer fra andre labradoreiere om at hun var så tynn, selv om hun faktisk var en kg eller to for mye det meste av tiden :P så det er nok mer et holdningsproblem og eierproblem når du ser feite labradorer som ikke klarer å følge med på tur. "Hun/han er jo så sulten hele tiden, så hun/han må jo få mat!"...

 

RED: Og ja, jeg kan absolutt anbefale labrador som en hund til en aktiv familie :) De er mye mer energiske enn det hvermannsen tror. Min labbe var med på det meste: agility, lydighet, lange fjellturer, løpeturer, sykkeltur, vi gikk med kløv, hun dro kjetting, var med broren min på speidertur med en drøss barn,. Det er ingenting som stopper en labrador i god form :) 

Endret av Lunatic
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler rasen på det varmeste som aktiv familiehund, de tåler hard belastning dersom du holder hunden slank og velger en oppdretter som ikke avler de aller største hundene. Det finnes labradorer i størrelse alt fra 25kg til 45+ og du kan lett se på hjemmesider hvor svære foreldredyra er. F.eks kennel Hårkollen i Vestfold avler normale labradorer, ikke av de tjukkeste/groveste men heller ikke av de spinkleste. De gjør det bra på utstilling og stiller samtidig på litt jaktprøver, lydighet og spor etc.

http://www.haarkollen.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dessverre en del folk (og veterinærer) som mener at labben skal være tjukkere enn det de bør. En venninne av meg hadde en labrador som var tjukk som en bjørn og hun påstod hardnakket at vet'en sa hun var i god form... Ikke bra.

Men en lab som er tynn og i god form tåler mye, så jeg tror ikke du bør være bekymret. Bare sørg for at du sjekker helse på foreldre, besteforeldre osv. Sjekk også energinivået til foreldrene tenker jeg, er nok noen linjer som er daffere enn andre. Men de fleste retrievere er jo fornøyde bare de får være med på ting :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En labrador er ikke født feit, det er noe den blir pga for mye mat i forhold til mosjon. En godt mosjonert labbis i normal/slank utgave tåler det meste , og de elsker å være i aktivitet. Allsidige som de er, kan eierne bare velge i aktiviteter.

 

Kort, konsist, og spot on.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dette formålet/bruket er jeg enig i at en vanlig labbis gjør nytten og vel så det :-) Og er mye enklere å få tak i enn jaktavlet labrador. Bare finn linjer av edru oppdrettere, selv om du er flink til å holde en slank så er det jo en fordel at hunden ikke er for grov (les: bygd som en rottweiler ++)

Endret av charlotte
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Jeg har en brun labrador på 5,5 år. Så han er ikke gammel enda akkurat, men han er veldig aktiv. Har ikke konkurrert med han, men han blir med på lange fjellturer, bærer kløv, sykkelkamerat, han ELSKER å trekke på ski, bade osv. Samtidig kan han synes en times tur kan være greit i blant. Han har ikke hatt noen problemer med hofta til nå i vært fall, og er en frisk hund! Eneste med min er at jeg må tørke han under beina etter at han har badet eller gått i myr og sånt, fordi han kan bli sår under potene om de er fuktige over en lengre periode. Han er snill men andre hunder, store og små. Snill med barn også, men han kan bli litt voldsom. Når det kommer besøk blir han ofte overlykkelig... :D Ikke veldig mye pelstell, jeg børster min litt når det trengs, spesielt i røyteperioden. Men det er ikke mye. :) Han er veldig aktiv ute og veldig rolig inne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...