Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk spaniel-valp i Stavanger


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Heisann! På fredag hentet samboeren min og meg Balder, en åtte uker gammel tibetansk spaniel.
På frdagen var han helt utslitt, så han lå bare å sov etter bilturen. Lørdag var han litt mer aktiv, han var oppi oss hele tiden og fikk mye kos, og så var vi ute på et par småturer rundt rekkehusene vi bor. Og i dag har han såvidt begynt å fatte interesse for lekene sine, selv det er ikke så mye leking han gjør med dem. Det er helst litt tygging på dem, før han går videre til å sniffe en av oss på tærne. Vi har også vært ute å gått tur i dag. Han nekter plent å gå i band, han vil helst bare ligge helt flat med bakken eller prøve å trekke bakover med en gang båndet blir festet til halsbandet. Men det er vel bare slik det er. Har hørt rykter om at det er bedre med sele på dem, for da får de ikke noe rundt halsen som de ikke liker. Så nå pleier jeg å rusle for meg selv, mens Balder kommer løpende etter meg, for å ta seg en liten pause frem til mellomrommet mellom oss blir for stort - og da kommer han løpende igjen. Denne metoden funker jo nå, mens han er så liten og ikke har behov for mer enn en runde eller to rundt blokkene. Det blir jo verre når han blir eldre, og vi må ut på skikkelige turer. Men til da får jeg håpe at det funker med sele, eller at jeg har klart å lære han å gå skikkelig med halsbånd.

Over til det jeg lurer på:
Jeg syns han spiser og drikker lite, til tross for at mat- og vannskåla står på fast plass. Et par sjeldne ganger går han bort og forsyner seg selv med et par småbiter eller tar litt vann. Men de spiser og drikker kanskje ikke så mye nå, mens de er så små. Jeg regner jo uansett med at han er oppegående nok til å spise og drikke når han er sulten og tørst. Han vet åpenbart hvor skålene hans står.
Han er veldig flink til å bæsje ute. Han har aldri bæsjet inne, og det viker som han klynker og griner om morgenen, fordi han må ut å bæsje. Jeg har han også ofte ute på plenen på småturer i tilfelle han må bæsje. Men tissinga er det verre med. Han er en skikkelig luring, så vi får ikke tatt han i gjerningsøyeblikket slik vi får bært han ut. Det er først i etterkant vi merker han har laget en våt flekk. Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan få han til å slutte?
Ellers så kjenner jeg ingen andre som har valp akkurat nå, og jeg skulle gjerne ønsket at han fikk sosialisere seg litt med andre valper. Er det noen her inne som har valp, eller kjenner noen som har valp, så vi kunne latt valpene våre blitt kjent. Det hadde jeg satt virkelig pris på.

Jeg har sikkert tusenvis av andre spørsmål, både om rasen og om det å ha en valp. Håper jeg får god hjelp her, for det viker som det er mange dyktige folk her utifra hva jeg har lest :)

Kim

12011151_10156090992150015_8725607412404

Balder - første dagen han er hos oss. Han ligger under bordet, noe som er visst blitt plassen hans.

 

Endret av Kim2000
Skrevet

Så fin han er :wub:

Jeg ville bare si at de to første ukene jeg hadde valp gikk vi ikke tur egentlig, bare ut og luftet og smått sosialisering. Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for turlysten. Valper må sove mye for å fordøye inntrykkene de får, noen mer enn andre.

Dette med mat har jeg funnet ut at er bedre om man mater til faste tider istedenfor at maten står fremme hele tiden. Jeg brukte maten som belønning gjennom hele dagen (brukte forkulene som belønning for adferder jeg ønsket) og trengte skjeldent gi mat i tillegg. De gangene jeg ga mat så var det tidsbegrenset, skålen sto bare nede i 10 minutter om gangen. Jeg ønsket ikke dilling og somling med mat, så min måtte lære seg å spise når det ble servert eller vente til neste gang. Jeg matet valpen 3 ganger om dagen.

Skrevet

Takk for tips! 

Jeg leste at folk tok vann oppi knottene for å myke dem opp litt. Jeg prøvde det når han våkna i dag, og da syns jeg han spiste riktig så godt. Og så gjorde jeg som du sa, og tok bort maten og så skal jeg servere han igjen jevnlig, slik han får spise tre ganger til dagen. 

Takk for tips! :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...