Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk spaniel-valp i Stavanger


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Heisann! På fredag hentet samboeren min og meg Balder, en åtte uker gammel tibetansk spaniel.
På frdagen var han helt utslitt, så han lå bare å sov etter bilturen. Lørdag var han litt mer aktiv, han var oppi oss hele tiden og fikk mye kos, og så var vi ute på et par småturer rundt rekkehusene vi bor. Og i dag har han såvidt begynt å fatte interesse for lekene sine, selv det er ikke så mye leking han gjør med dem. Det er helst litt tygging på dem, før han går videre til å sniffe en av oss på tærne. Vi har også vært ute å gått tur i dag. Han nekter plent å gå i band, han vil helst bare ligge helt flat med bakken eller prøve å trekke bakover med en gang båndet blir festet til halsbandet. Men det er vel bare slik det er. Har hørt rykter om at det er bedre med sele på dem, for da får de ikke noe rundt halsen som de ikke liker. Så nå pleier jeg å rusle for meg selv, mens Balder kommer løpende etter meg, for å ta seg en liten pause frem til mellomrommet mellom oss blir for stort - og da kommer han løpende igjen. Denne metoden funker jo nå, mens han er så liten og ikke har behov for mer enn en runde eller to rundt blokkene. Det blir jo verre når han blir eldre, og vi må ut på skikkelige turer. Men til da får jeg håpe at det funker med sele, eller at jeg har klart å lære han å gå skikkelig med halsbånd.

Over til det jeg lurer på:
Jeg syns han spiser og drikker lite, til tross for at mat- og vannskåla står på fast plass. Et par sjeldne ganger går han bort og forsyner seg selv med et par småbiter eller tar litt vann. Men de spiser og drikker kanskje ikke så mye nå, mens de er så små. Jeg regner jo uansett med at han er oppegående nok til å spise og drikke når han er sulten og tørst. Han vet åpenbart hvor skålene hans står.
Han er veldig flink til å bæsje ute. Han har aldri bæsjet inne, og det viker som han klynker og griner om morgenen, fordi han må ut å bæsje. Jeg har han også ofte ute på plenen på småturer i tilfelle han må bæsje. Men tissinga er det verre med. Han er en skikkelig luring, så vi får ikke tatt han i gjerningsøyeblikket slik vi får bært han ut. Det er først i etterkant vi merker han har laget en våt flekk. Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan få han til å slutte?
Ellers så kjenner jeg ingen andre som har valp akkurat nå, og jeg skulle gjerne ønsket at han fikk sosialisere seg litt med andre valper. Er det noen her inne som har valp, eller kjenner noen som har valp, så vi kunne latt valpene våre blitt kjent. Det hadde jeg satt virkelig pris på.

Jeg har sikkert tusenvis av andre spørsmål, både om rasen og om det å ha en valp. Håper jeg får god hjelp her, for det viker som det er mange dyktige folk her utifra hva jeg har lest :)

Kim

12011151_10156090992150015_8725607412404

Balder - første dagen han er hos oss. Han ligger under bordet, noe som er visst blitt plassen hans.

 

Endret av Kim2000
Skrevet

Så fin han er :wub:

Jeg ville bare si at de to første ukene jeg hadde valp gikk vi ikke tur egentlig, bare ut og luftet og smått sosialisering. Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for turlysten. Valper må sove mye for å fordøye inntrykkene de får, noen mer enn andre.

Dette med mat har jeg funnet ut at er bedre om man mater til faste tider istedenfor at maten står fremme hele tiden. Jeg brukte maten som belønning gjennom hele dagen (brukte forkulene som belønning for adferder jeg ønsket) og trengte skjeldent gi mat i tillegg. De gangene jeg ga mat så var det tidsbegrenset, skålen sto bare nede i 10 minutter om gangen. Jeg ønsket ikke dilling og somling med mat, så min måtte lære seg å spise når det ble servert eller vente til neste gang. Jeg matet valpen 3 ganger om dagen.

Skrevet

Takk for tips! 

Jeg leste at folk tok vann oppi knottene for å myke dem opp litt. Jeg prøvde det når han våkna i dag, og da syns jeg han spiste riktig så godt. Og så gjorde jeg som du sa, og tok bort maten og så skal jeg servere han igjen jevnlig, slik han får spise tre ganger til dagen. 

Takk for tips! :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...