Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk spaniel-valp i Stavanger


Kim2000
 Share

Recommended Posts

Heisann! På fredag hentet samboeren min og meg Balder, en åtte uker gammel tibetansk spaniel.
På frdagen var han helt utslitt, så han lå bare å sov etter bilturen. Lørdag var han litt mer aktiv, han var oppi oss hele tiden og fikk mye kos, og så var vi ute på et par småturer rundt rekkehusene vi bor. Og i dag har han såvidt begynt å fatte interesse for lekene sine, selv det er ikke så mye leking han gjør med dem. Det er helst litt tygging på dem, før han går videre til å sniffe en av oss på tærne. Vi har også vært ute å gått tur i dag. Han nekter plent å gå i band, han vil helst bare ligge helt flat med bakken eller prøve å trekke bakover med en gang båndet blir festet til halsbandet. Men det er vel bare slik det er. Har hørt rykter om at det er bedre med sele på dem, for da får de ikke noe rundt halsen som de ikke liker. Så nå pleier jeg å rusle for meg selv, mens Balder kommer løpende etter meg, for å ta seg en liten pause frem til mellomrommet mellom oss blir for stort - og da kommer han løpende igjen. Denne metoden funker jo nå, mens han er så liten og ikke har behov for mer enn en runde eller to rundt blokkene. Det blir jo verre når han blir eldre, og vi må ut på skikkelige turer. Men til da får jeg håpe at det funker med sele, eller at jeg har klart å lære han å gå skikkelig med halsbånd.

Over til det jeg lurer på:
Jeg syns han spiser og drikker lite, til tross for at mat- og vannskåla står på fast plass. Et par sjeldne ganger går han bort og forsyner seg selv med et par småbiter eller tar litt vann. Men de spiser og drikker kanskje ikke så mye nå, mens de er så små. Jeg regner jo uansett med at han er oppegående nok til å spise og drikke når han er sulten og tørst. Han vet åpenbart hvor skålene hans står.
Han er veldig flink til å bæsje ute. Han har aldri bæsjet inne, og det viker som han klynker og griner om morgenen, fordi han må ut å bæsje. Jeg har han også ofte ute på plenen på småturer i tilfelle han må bæsje. Men tissinga er det verre med. Han er en skikkelig luring, så vi får ikke tatt han i gjerningsøyeblikket slik vi får bært han ut. Det er først i etterkant vi merker han har laget en våt flekk. Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan få han til å slutte?
Ellers så kjenner jeg ingen andre som har valp akkurat nå, og jeg skulle gjerne ønsket at han fikk sosialisere seg litt med andre valper. Er det noen her inne som har valp, eller kjenner noen som har valp, så vi kunne latt valpene våre blitt kjent. Det hadde jeg satt virkelig pris på.

Jeg har sikkert tusenvis av andre spørsmål, både om rasen og om det å ha en valp. Håper jeg får god hjelp her, for det viker som det er mange dyktige folk her utifra hva jeg har lest :)

Kim

12011151_10156090992150015_8725607412404

Balder - første dagen han er hos oss. Han ligger under bordet, noe som er visst blitt plassen hans.

 

Endret av Kim2000
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin han er :wub:

Jeg ville bare si at de to første ukene jeg hadde valp gikk vi ikke tur egentlig, bare ut og luftet og smått sosialisering. Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for turlysten. Valper må sove mye for å fordøye inntrykkene de får, noen mer enn andre.

Dette med mat har jeg funnet ut at er bedre om man mater til faste tider istedenfor at maten står fremme hele tiden. Jeg brukte maten som belønning gjennom hele dagen (brukte forkulene som belønning for adferder jeg ønsket) og trengte skjeldent gi mat i tillegg. De gangene jeg ga mat så var det tidsbegrenset, skålen sto bare nede i 10 minutter om gangen. Jeg ønsket ikke dilling og somling med mat, så min måtte lære seg å spise når det ble servert eller vente til neste gang. Jeg matet valpen 3 ganger om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! 

Jeg leste at folk tok vann oppi knottene for å myke dem opp litt. Jeg prøvde det når han våkna i dag, og da syns jeg han spiste riktig så godt. Og så gjorde jeg som du sa, og tok bort maten og så skal jeg servere han igjen jevnlig, slik han får spise tre ganger til dagen. 

Takk for tips! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...