Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei, har en hvit gjeterhund hannhund som jeg har et stort problem med han, vi flyttet for ikke så lenge siden, men har hadd dette siden jeg fikk han som valp.

Etter at vi flyttet så har det gått fra piping og litt graving til konstant graving, uling, hyling, biter buret, bøyer/ødelegger buret, svetter potene av seg og mye mer. Har fått oppgaver av konsulent men dette gjør det værre.. 

Han kan ikke være løs etter som han grever opp treverk og skraper ned veggene og ødelegger ting i huset og seg selv. 

Har prøvd noen tabeletter men det har ikke hjulpet noe serlig, prøvde også noe peromoner fra dyrebutikken og det har heller ikke hjulpet.. Har prøvet å legge inn klær som lukter som meg og hadd på radio, filmet med hundekamera, hørt stemmen min via den men alt ser ut til å gjøre det værre..

Er det noen som har tips med hva man kan gjøre? Han er bare 16 måneder, og er herlig ellers som en energisk hannhund kan være.

Jeg har enda ikke prøvd kastrering, prøve å ha en annen hund der, ha han på forvert for å se om det kan hjelpe, ha på beroligende halsbånd, er lite hjemmet osv. :hmm:

Har jo ikke lyst å avlive eller omplassere så om noen kunne ha hjulpet eller komme med råd så hadde jeg vært utrulig takknemlig :)

 

unnskyld om det er skrevet feil, men måtte skrive alt på mobil med autokorrekt med engelsk på..

Endret av TheRoomPet
Skrevet (endret)

Du kan jo starte med at han ikke er aleine hjemme før han faktisk tåler det? Her ville jeg starta med rolig tilvenning av det å være aleine hjemme, noe det virker som du kanskje ikke har vært så flink på, iogm at han har vært sånn siden du fikk han. Rett meg gjerne om dette er feil.

Tommelfingerregelen når en har med hunder å gjøre, er at en vender dem til å være aleine hjemme før en forlater dem. Om korrekt, rolig og gradvis tilvenning ikke fungerer, må en sørge for at hunden slipper å være aleine.

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Skrevet

Har gått i frå ein hund som ikkje tålte at eg gjekk ut ytterdøra før ho starta orkesteret sitt, til at ho no kan vere heime ein heil arbeidsdag.

Starta heilt frå starten av, men prøvde med iHarmoni (funka dårlig her, men har funka bra ho andre), the anxiety wrap (som ho hata over alt på jord, så slutta etter 1 veke) og til slutt Clomicalm som vi fikk på resept hos veterinæren. 
Har lagt ned ein goood del månadar i treninga, og starta med og gå ut i nokre sekund, så øke tida minutt for minutt. Når eg var oppe i 30 minutt økte eg gjerne med 5-10-15 minutt, men veksla på tida. At eg gjerne gjekk ut og var vekke i 5 minutt, seinare i 15 minutt, så 1 minutt osv...

Men eg hadde muligheten til og ta ho med meg i bilen og la ho vere der i arbeidstida i denne prosessen, for der er ho rolig. Og når vi var komt opp i litt tid, vart ho gjerne henta av mamma når ho var ferdig på arbeid før meg.
Men det skal seiast at udyret mitt aldri har rasert eller prøvd å grave seg ut, ho berre ulte, tissa på golvet og kunne finne på å rive ned ting frå stuebordet.

Så det beste er vel gjerne og starte heilt på nytt.

Skrevet

Jeg har ei på snart 6 mnd. som heller ikke vil være alene hjemme. Vi har ikke prøvd å drøye tiden sånn alt for mye, så når hun er urolig så "bare" bråker hun. Hun ødelegger ikke noe. Men klart, hadde jeg fortsatt å bare dra i fra henne mer enn hun takler, så ville det nok eskalert.

Løsningen for oss har vært å ha henne i bilen mens vi er på jobb og skole. Bilen står i parkeringsgarasjen(vi bor i blokk) og sambo har vært nødt til å begynne å ta bussen til jobb. Jeg studerer og har dermed kortere dager enn han, derfor er hun ikke med han på jobb. Pluss at det har vært ganske varmt ute, så det har ikke vært aktuelt å ha henne med. Parallelt med å ha henne i bilen når vi MÅ gå i fra henne, så jobber vi med å være alene i leiligheten på en slik måte at hun ikke rekker å bli engstelig. Det tar tid, men om man gjør det gradvis og forsiktig på en måte som hunden takler, så får man så mye mer igjen for det når man en dag har kommet så langt at man kan gå i fra hunden en arbeidsdag. 

I bilen kan hun være alene i 5-6 timer uten problem. I leiligheten klarer hun alt i fra 2 minutt til 10 minutt, så det tar tid. Anbefaler deg å begynne på scratch og finne en annen løsning for hunden når du MÅ dra i fra den. Enten ha den i bilen om den trives der, eller om noen kan passe den(ei venninne av meg har løst det på den måten) eller evt. hundebarnehage om du har økonomi til det. Hvis du trener på å være alene, men likevel må gå i fra den når du drar på jobb, så har ikke treningen noe for seg og du vil antagelig for en hund som blir mer og mer redd.

Mi foretrekker forøvrig å gå mest mulig løs. Bråket starter veldig fort med en gang hun er i bur. Har prøvd inngjerding med kompostgrinder, og det har fungert fint, men det ser ut til det fungerer enda bedre når hun får gå helt løs i leiligheten, spesielt om hun får være helt løs sammen med den voksne min.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...