Hjemme alenetrening med hysterisk valp

[Delete]

Min valp (whippet) 3,5mnd har et par problemer jeg ikke lenger vet hvordan jeg skal ta tak i.

1. Hjemme alenetrening. Jeg henta han i Tr.heim og ble i tr.heim noen dager så vi kunne bli litt kjent før vi satte oss (meg, hunden og den nye valpen) i bilen og kjørte den lange turen hjemover til Vestfold. Før bilturen hadde vi trent på å være i bilburet (et stort reisebur til katt), men så fort han ikke hadde umiddelbar mulighet til å nå meg (lukket burdør) begynte han å pipe. Spilte ingen rolle hvor lenge jeg satt ved buret, så lenge døra var lukket, ville han ikke roe seg. Vi trente mye på dette, men ingen fremgang å se. Noen dager senere var det på tide å dra hjem. Jeg kan ikke ha en valp på fanget mens man kjører bil, ikke ha valpen løs i bilen heller, så reiseburet var eneste mulighet. Buret ble satt fast i baksetet sammen med min eldste hund. Han kunne se meg, høre meg, men ikke nå meg. Han hylte i 4 timer! Så høyt at han sprengte trommehinna mi! Vi stoppet flere ganger for å prøve å roe han, men så fort døra ble lukket var det på'n igjen. Han var vant til å sitte i bur i bil, men da sammen sine søsken. Det ble endelig stille (han sovna vel) og jeg kjørte resten av veien hjem uten stopp.

 Jeg har fra første stund (fra "bli kjent uka" etter vi kom hjem, hvor vi bare holdt oss hjemme og han fikk masse oppmerksomet, kos og være med hvor enn jeg gikk i huset) sett tegn til en form for separasjonsangst. Han fikk sove i senga den første uka, så i et bur med åpen dør rett ved senga en mnds tid og det gikk helt fint. Så flytta jeg buret utenfor soverommet, i en inngjerdet del av gangen med åpen dør på både buret og soverommet, så han kom inn noen ganger og sjekka om jeg fortsatt var der for så å legge seg i buret igjen. Det gikk også helt fint! Jeg kjøpte et stort bur som begge hundene kunne sove i og satte inn en "skillevegg" (kompostgjerde fra biltema) og delte gangen i to med slike kompostgjerder så de har hver sin del å være på (grunnen til at jeg skiller dem kommer senere) og det går også helt fint! De siste par nettene har jeg lukket soveromsdøra slik at han ikke lenger har tilgang til meg, men jeg sover lett og våkner når han piper og må på do. Jeg liker å sove lenge, så vi må ut i hagen en gang iløpet av mårran. Jeg har også begynt med at han må vente til jeg har vært på badet før han får komme ut av gangen og starte dagen. Han piper litt da dette er nytt for han, men er helt rolig så dette vil nok også gå bra innen kort tid.

Dette har tatt tid fordi jeg har tatt det i hans tempo da jeg vet han har problemer når han ikke har mulighet til å nå meg, og det at jeg har tatt det i hans tempo er nok også grunnen til at han har godtatt å bli flytta fra senga til buret, flytta buret til gangen og nå er soveromsdøra lukket.

Vi har også trent mye alenetrening, brukt alle triksene i boka. frem til for noen dager siden har han fått være på stua mens jeg er ute av huset. Jeg har gått ut, kommet inn igjen med en gang, så gradvis økt tiden. Han er inne mens jeg klipper plena, rydder i hagen, går ut med søpla. Piper litt iblant, men ikke stressa. Så jeg tok sjansen og dro alene på butikken en dag for tre uker siden. Det tok en times tid. Jeg hadde på opptaker og hørte igjennom alt og han er for det meste rolig. Piper iblant, men finner noe å leke med/tygge på og sover i hundesenga. Dette takla han fint! En Glad, men rolig hund møtte meg i døra og jeg oppfører meg som om dette er det naturligste ting i verden, tar av meg skoene og går inn. Gir han godbit når jeg har satt ting i kjøleskapet. Vi fortsetter alenetrening med at jeg går ut alene med søpla, klipper gresset, går en halvtimes tur med eldste hunden, kommer inn og oppfører meg som om det er det naturligste i verden og gir han ikke belønning før jeg har kommet inn og satt meg. De siste par ukene har jeg lagt merke til at han hopper opp i sofaen og følger meg med blikket ut vinduet. Dette gjorde han ikke tidligere. Men jeg tok sjansen igjen og dro på handletur alene. Denne gangen kunne jeg høre han via telefonen, da jeg hadde en telefon hjemme og en på stua så jeg kunne høre alt "live". Piper litt når jeg forsvinner ut av synsfeltet, men så blir det stille. Etter 7min begynte han å pipe mer, høyere og høyere, så hyle! Samtalen ble brutt (dårlig dekning) og jeg håpet han hadde roa seg, for vi hadde jo trent så mye på dette og det gikk jo bra den gangen før hvor jeg dro på handletur alene... Jeg kom hjem til et hus med en avis som var revet i stykker så jeg så han ikke hadde roet seg, men heller funnet noe å ødelegge (tegn på stress), Så vi tok et par skritt tilbake i hvor lenge han kan være alene og fortsatte. Kom igjen til det tidspunktet hvor jeg trodde jeg hadde gitt han nok tid og trening og dro igjen ut på handletur uten han. Da kom jeg hjem til knuste telysholdere og pynt som var revet i fillebiter over hele stua, kjøkkenet og gangen................................................................................................................
Etter SÅ mye trening og at det gikk sååå bra til å ta mange skritt tilbake........ og at det bare blir verre?

Vel, jeg tar ikke lenger sjansen med å ha han på stua, så nå som han har hatt tid til å venne seg til det nye buret og inngjerdingen, begynte vi med alenetrening der. Tidligere kun brukt som soveplass. Når jeg ser han begynner å bli veldig trøtt, viser jeg han veien til buret som han frivillig legger seg i og blir liggende. Og jeg har gradvis flytta meg lenger bort mens han holder på å sovne. Han ser opp hver gang jeg flytter på meg, men når han ser jeg fortsatt er der, bare lenger borte, legger han ned hodet igjen. Og dette gjentas. Har kjøpt kamera så jeg kan følge med på når han begynner å våkne og gå ut av buret, så jeg kan komme før han begynner å pipe og gi han en trygg følelse av å sove alene i andre enden av huset. Jeg har kjøpt adaptil/DAP(?) for å ha i stikkontakten som jeg begynte å bruke igår og håper det hjelper litt.

Igår måtte jeg forlate huset en stund for å kjøpe bil, så jeg viste hundene til gangen, ga dem noe å bite på og håpet dette skulle gå bra, for de sover jo der hele natta uten problem!!! La tlf nr 2 i gangen hvor hundene er (hvor de har tilgang til hver sin del av gangen) og satte tlf på autosvar så jeg kunne følge med. Det gikk bra i ...5min etter jeg hadde forlatt huset, så begynte pipingen, så høyere piping, så hyling og jeg hørte han prøvde så godt han kunne å bite istykker grinda som deler gangen mens han fortsatte å hyle!! Og sånn holdt han på helt til jeg kom hjem et par timer senere, og da hadde han klart å hoppe over grinda og var på eldste hundens side. (jeg hadde heldigvis tømt gangen for alt som kunne ødelegges)

Hver gang han har vært hjemme alene har han fått kong med leverpostei for å ha noe å være opptatt med, men sist rørte han den nesten ikke.

Idag tok jeg dem med på en kjøretur (festa i hundebilbelte, ikke bur) og jeg gikk inn på noen butikker. Hadde med mobil nr 2 så jeg lytta på hva som foregikk i bilen hele tiden. Helt stille!! Han har også tidligere vært i en bil alene, flere ganger og han bare sover... Så kom vi hjem, lekte, spiste, fortsetter alenetrening som gikk på samme måte som dagen før, men nå med adaptil(?) i kontakten. Så måtte jeg bort en times tid for å fikse noe på bilen og hundene var igjen i hver sin del av gangen. På handleturen hadde jeg vært innom en hundeutstyrsbutikk og kjøpt en muskelbit han viste stooor interesse for, så jeg ga han den da jeg dro, ringte tlf nr 2 og jammen var det stille i hele 15min!!! Jeg sjekka også kameraet og så at han lå i buret og koste seg med den biten, men plutselig!!! så begynte pipinga og hylinga og rivinga/bitinga i (den nå forsterka) grinda igjen! Og etter en stund klarte han jammen å dra så hardt i grinda at det blytunge buret (som er festa til grinda) flytta på seg og grinda gikk opp så han igjen var på samme side som min eldste hund.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.... Jeg har prøvd "alle triks i boka", gitt han gooood tid til å venne seg til nye situasjoner og jeg kan ikke ha han med hver eneste gang jeg skal noe. Hvordan kan så god alenetrening gjøre han enda verre neste gang jeg må røre meg ut døra uten han?? Han blir jo hysterisk!

 

 

Så var det problem nr 2 (som forklarer hvorfor jeg har skillevegg i buret og gangen)
Da jeg henta valpen hos oppdretter og kom inn døra der jeg overnatta, la han seg med en gang til å sove. Etter han hadde sovet og spist, så han at det var en valp til i huset (1mnd eldre), som han kasta seg over og bet til den andre valpen ble livredd, fikk vondt oghylte!! Dette gjentok seg hver gang en av oss mennesker var bittelitt uoppmerksom og han så muligheten til å få taki den andre valpen. Dette skjedde 3 ganger før vi ble enig om å holde de adskilt (ene i sofaen og andre på gulvet og omvendt.) Min eldste hund var også der, men valpen brydde seg ikke noe særlig om han. Heller ikke om meg, og det tok et par uker før jeg følte noe som helst kontakt mellom oss, og eneste gangene han "brydde seg" om at jeg var i nærheten var når han enten ville noe (tisse, opp i sofaen, mat osv) eller bare lå der og så dumt på meg.  ...ja, så brydde han seg VELDIG når jeg ikke var i umiddelbar nærhet, såklart.

Da vi kom hjem, møtte vi katten min i døra. Valpen og katten hilste veldig pent med å lukte litt i ansiktet på hverandre, så gå videre. Valpen sovna.. Han sov mye den første uka (noe valper gjør). Sove, tisse, spise, tisse, sove, tisse, snuse litt, tisse, sove.. Innimellom lekte han også med eldste hunden, Jeg syntes lekingen så litt voldsom ut og det var mye lyd og tenner fra valpens side, men jeg gjorde ikke noe, for valpen sovna fort igjen og valper kan jo som kjent være litt voldsomme og biteglade.

Så begynte valpen å kvikne mer og leken varte lengre og lengre og det begynte å bli tydelig at hunden ikke syntes at dette var gøy, men heller vondt og prøvde å vise til valpen at dette ikke var noe særlig, uten hell. Jeg håpet det skulle roe seg ettersom de ble bedre kjent, men nei. Etter tre uker fant jeg et sår på labben til hunden, så enda et. Så enda et sår på andre forlabben. DA var det mer enn nok, og fra da har jeg stoppa leken etter kort tid, for sånn oppførsel skal jeg ikke ha noe mer av! Hunden prøvde å si ifra, men er for "snill" til å virkelig si ifra, så da måtte jeg gripe inn og skille dem med en gang jeg så et minste tegn til voldsomhet fra valpen. Så samtidig som valpen skulle få sin 12ukersvaksine, fikk jeg resept på en 10dagers antibiotikakur til hunden. Jeg må fortsatt skille dem, hver dag, og heldigvis holder det som oftest med et klapp (brå lyd) eller kommandere hunden til å hoppe opp i sofaen. Ingen flere sår siden den dagen jeg fant de tre sårene, men sannsynligvis er dette fordi JEG stopper leken og ikke fordi valpen har blitt "snillere".

Jeg tok med valpen til et vennepar med schæfertispe for å se om han er slik mot alle hunder (2 av 2 til nå), de hilste rolig, snuste litt på hverandre, så gikk schæfern inn og vi ble stående ute en stund. Da vi gikk inn, sovna valpen fort og sov til vi skulle hjem igjen.

Heldige meg avtalte playdate med en annen whippet (hann, 6mnd). Der gikk det bra en stund (da de løpte og lekte), men så begynte valpen å jokke på whippeten, jeg skilte dem, roa ned valpen, slapp han ned igjen, men det gjentok seg etter en kort stund, så vi dro hjem igjen.

En annen dag dro vi igjen til venneparet med schæfer og valpen har blitt større og sover ikke like mye, så mens schæfern lå rolig på gulvet, løp valpen rundt henne, snusa, terga litt. Så schæfern begynte å gå mot eier mens valpen fortsatte å løpe rundt i hele stua, så stilte han seg opp for å begynne å jokke på henne. Jeg tok han bort straks og han fikk seg en "timeout". Han ble satt ned, men fortsatte å terge selv om hu sa ifra om at dette ikke er greit og flytta seg osv. Så vi dro hjem.

 

Denne valpen kommer fra en seriøs oppdretter som har gjort en kjempejobb med sosialisering, miljøtrening og alt som hører med og det ser ut som min valp er den eneste med slike problemer. Jeg fikk høre da jeg hilste på han første gang at han var den "stille tenkeren" i kullet og jeg tenkte jo det ville bli noen områder man må jobbe ekstra med (for ingen valper er helt feilfrie/perfekte), men jeg føler ikke jeg kommer noen vei med alenetreningen og at han er så lite grei med andre hunder. Føles også som jeg er alene med å ha en valp som har problemer man ikke bare kan kalle "valpestreker" med et smil bak. For Separasjonsangst så sterk at trommehinna mi sprenges, at han prøver å rive istykker grind, og at han biter andre hunder til blods er ikke noe å smile av, heller ikke noe jeg syns går under "valpestreker"!! Dette innlegget ble veldig langt, men jeg mener det må stå ganske detaljert for å forklare situasjonen og håpe noen har råd og tips som kan hjelpe oss videre.

Det skal nevnes at denne valpen er sterk psykisk.
Jeg har tatt han med på mye miljøtrening og han tar alt med nysgjerrighet,
glede og ro og er en utrolig herlig valp på de aller fleste måter! <3

Endret 22. September 2015 av mizuliz

[Eloise]

Jeg er alt for trøtt til å komme med noe bra svar, men akkurat det der med voldsomme valper er ikke så uvanlig. Nå har jeg ikke erfaring med whippet selv, men jeg mener å ha lest at de kan være rimelig intense i valpetiden. Det stemmer godt overens med de whippetvalpene jeg har møtt.

Når det gjelder å bite andre hunder til blods, så fikk min voksne hund små bittsår på halsen når det var valp i hus sist. Det var en veldig voldsom og bitete valp, og en meget tålmodig voksen hund som bare dempet når valpen hang og slang i nakkeskinnet hennes. De to var et mareritt sammen frem til valpen var ferdig med tannfellingen, og jeg lurte mang en gang på hvorfor jeg hadde vært så dum å skaffet meg en hund til hvis dette var måten livet kom til å bli. Heldigvis blir valper eldre, de også!

[Zitka]

Når det gjelder alene-treningen din:

Du må slutte å dulle! Hunden din er en whippet som forteller sin misnøye, og har høyst sannsynlig ikke seperasjonsangst.. Sett han i bur, eller i et rom der han ikke får sitte og se ut av vindu osv, gi han noe å tygge på og så går du.. Om han piper og hyler litt, så driter du i det.. For jo mer oppmerksomhet du gir på akkurat det, om du så bare kommer tilbake, så blir det værre.. Og mange har "lært" hundene sine seperasjonsangst grunnet dette..

Det andre "problemet" ditt er heller ikke et annet problem enn at du har en helt vanlig ivrig whippetvalp. De nafser og biter litt, er frekkere enn flatlusa og baner seg vei. Det du må gjøre er å la valpen få virkelig frese av seg fysisk.. Og så avlede, evt roe litt ned, når det går over stokk og Stein med andre hunder.. Å dele hundene dine, gjør det bare værre.. Men du kan med fordel dele de når du ikke er der da

Mitt forslag; dropp alle triksene i bøkene, ut å bruk hunden og kjenn på fornuften

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Siri]

@ingvildoline her inne hadde vel omtrent samme erfaring med sin whippetvalp - store problemer med å være alene hjemme og veldig voldsom i forhold til andre hunder? 

Du har jo gjort alt "etter boka" mht hjemme alene-treningen, men kanskje har du gjort for mye? Evt er ikke valpen moden for slik trening ennå. Nå har jeg ingenting som underbygger det jeg skal si, bare noen tanker omkring dette, men jeg tror en del som får problemer med hjemme-alene-tilværelsen for hundene kanskje begynner treningen for tidlig med valpen. Det er ikke alle valper som er modne nok til å takle denne treningen, selv om det tilsynelatende går bra en stund, mens andre ikke bryr seg døyten om "mor" drar fra dem, enten de trenes på det eller ikke. Jeg har aldri trent noe på at mine hunder skal være hjemme alene, men jeg har heller aldri latt dem være alene før de har vært gamle nok til å takle det. De fleste har da vært 6-7 mnd gamle. Da har jeg bare dratt fra dem - dratt på jobb og håpet på det beste og det har gått bra. Sistemann syntes jeg var veldig umoden veldig lenge, så hun var vel nesten et år gammel før jeg syntes det var på tide å la henne være alene hjemme når jeg dro på jobb. Men jeg gjorde det samme med henne - bare dro fra henne, og håpet på at det gikk fint. De to første dagene bjeffa hun og stressa litt, men tredje dagen var det greit liksom :). 

Nå har jeg vært heldig og har ikke hatt hunder som har makulert ting, så jeg har ikke trengt å stenge av deler av hus eller rom eller noe slikt, de har fått "frihet under ansvar" liksom *ler*. 

Så rådet mitt er kanskje at du dropper all denne alene-hjemme-treningen nå en stund framover og lar hunden få tryggheten sammen med deg inntil han har blitt mer trygg på seg selv, hjemmet sitt og livet generelt? 

Nå kom jeg forresten på at jeg også leste et sted om dette med hunder som sleit med å være alene hjemme, og at de hundene som taklet det best, ofte også var de hundene som faktisk fikk være mest sammen med eierne sine og ikke ble stengt unna i tide og utide (les: trene på å ikke være i nærheten av eieren). Jeg aner ikke om det er noe hold i det der, og jeg husker selvsagt ikke hvem som skrev om det, men jeg mener det var en anerkjent hundetrener :). 

[Zitka]

@ingvildoline her inne hadde vel omtrent samme erfaring med sin whippetvalp - store problemer med å være alene hjemme og veldig voldsom i forhold til andre hunder? 

Du har jo gjort alt "etter boka" mht hjemme alene-treningen, men kanskje har du gjort for mye? Evt er ikke valpen moden for slik trening ennå. Nå har jeg ingenting som underbygger det jeg skal si, bare noen tanker omkring dette, men jeg tror en del som får problemer med hjemme-alene-tilværelsen for hundene kanskje begynner treningen for tidlig med valpen. Det er ikke alle valper som er modne nok til å takle denne treningen, selv om det tilsynelatende går bra en stund, mens andre ikke bryr seg døyten om "mor" drar fra dem, enten de trenes på det eller ikke. Jeg har aldri trent noe på at mine hunder skal være hjemme alene, men jeg har heller aldri latt dem være alene før de har vært gamle nok til å takle det. De fleste har da vært 6-7 mnd gamle. Da har jeg bare dratt fra dem - dratt på jobb og håpet på det beste og det har gått bra. Sistemann syntes jeg var veldig umoden veldig lenge, så hun var vel nesten et år gammel før jeg syntes det var på tide å la henne være alene hjemme når jeg dro på jobb. Men jeg gjorde det samme med henne - bare dro fra henne, og håpet på at det gikk fint. De to første dagene bjeffa hun og stressa litt, men tredje dagen var det greit liksom . 

Nå har jeg vært heldig og har ikke hatt hunder som har makulert ting, så jeg har ikke trengt å stenge av deler av hus eller rom eller noe slikt, de har fått "frihet under ansvar" liksom *ler*. 

Så rådet mitt er kanskje at du dropper all denne alene-hjemme-treningen nå en stund framover og lar hunden få tryggheten sammen med deg inntil han har blitt mer trygg på seg selv, hjemmet sitt og livet generelt? 

Nå kom jeg forresten på at jeg også leste et sted om dette med hunder som sleit med å være alene hjemme, og at de hundene som taklet det best, ofte også var de hundene som faktisk fikk være mest sammen med eierne sine og ikke ble stengt unna i tide og utide (les: trene på å ikke være i nærheten av eieren). Jeg aner ikke om det er noe hold i det der, og jeg husker selvsagt ikke hvem som skrev om det, men jeg mener det var en anerkjent hundetrener . 

Jeg trener heller aldri på dette, men starter innimellom tidlig, men da i korte økter.. Men jeg holder aldri på å stenge de fra når jeg er hjemme eller lignende.. Drar jeg, så drar jeg.. Står jeg utenfor trappa nå, kan jo de voksne til og med bjeffe på meg

Sent from my iPhone using Tapatalk

[mushi]

Jeg tror at noen valper bruker lengre tid enn andre til å bli "klar" til å være alene hjemme.

Nakenhunden hadde jeg med på jobb frem til hun var halvannet. Hun ble helt desperat da jeg dro fra henne, kunne ikke hente posten engang uten at hun var med, ble med på badet når jeg dusjet etc. Da hun rundet halvannet løsnet det nesten over natta. Hun er fortsatt litt desperat når jeg kommer hjem, men jeg vet at hun slapper halvveis av når jeg er vekk. Ble mye bedre etter Luna kom.

Jeg ville ha gjort som andre sier her og ventet litt med å trene på å være alene hvis du har mulighet til det.

[Siri]

Jeg trener heller aldri på dette, men starter innimellom tidlig, men da i korte økter.. Men jeg holder aldri på å stenge de fra når jeg er hjemme eller lignende.. Drar jeg, så drar jeg.. Står jeg utenfor trappa nå, kan jo de voksne til og med bjeffe på meg

Ja, det er litt sånn her også - drar jeg så drar jeg, og ja - står jeg utenfor hjemme, så hopper prinsessebarnet opp i vinduet og bjeffer - det skal jo ikke stå noen utenfor på den måten når jeg IKKE er hjemme, må vite . 

[Malamuten]

Jeg tenker kanskje også at du gjør "litt for mye" @mizuliz . Det er bra at du tar litt hensyn, selvsagt, men sånn som feks når du er hjemme så er det ikke nødvendig å sitte innenfor synsfeltet hele tiden, og jeg tenker at det kanskje er bedre å starte med å gå ut av synsfeltet når du faktisk er hjemme og han kan høre deg osv, og ta treningen mens du er hjemme. Når du likevell drar fra hunden i et par timer alene andre ganger så er det liksom ikke så mye vits i den lille treningen når du er hjemme. Fordi om du uansett bare er der han kan se deg "annenhver" gang så vil han ikke lære seg at du er der, da vil han lære seg at han må følge med fordi plutselig er du der ikke. Det blir litt som å skal lære dem å gå pent i bånd også får de trekke en tur og ikke den neste. Fortsett gjerne å tren mens du er hjemme, det kan være kjekt, men gjør det da på samme måte som om du skal ut. Putt hunden på plassen sin og gå ut av syne å gjør det du skal gjøre. Det virker nok uansett bare unaturlig at du sitter stille så han kan se deg også plutselig flytter du deg litt bare osv. 

Noe som ikke nødvendigvis tar knekken på slik adferd, men som ihvertfall ikke gjør det noe verre heller er jo å slite ut hunden litt skikkelig før man skal ut, de gangene man kan. Kanskje hjelper det ikke, men kanskje gjør det at hunden "gir" seg litt tidligere å legger seg å sover heller enn å fjase rundt å være missfornøyd. 

Har ingen erfaring med whippet og hjemmealene trening selv, men div tråder på forumet her den siste tiden sier vell det samme som krutsi sier, en del whippeter liker det ikke og de sier kraftig i fra om sin missnøye, men det går seg til. 

Ang adferd mot andre hunder så er det vell egentlig en ganske normal valp. Mange er sånn. At det blir sår er nok like mye pga de superskarpe valpetennenne som at hunden er så voldsomt hardhent, det kommer jo til å gå seg til litt når hunden skifter de ut. Og valpen blir jo eldre og kommer til å vokse av seg en del. Resten kan man jo trene på med å være konsekvent på å ta timeout når ting går over styr og å være mest med hunder som greier å håndtere valpen så den ikke får så mye erfaring med å være dust, eller i bånd når man er med andre hunder..

[Delete]

Ser jeg etter det lange innlegget likevel ikke har klart å være tydelig nok (typisk aspergers, men jeg prøver da likevel)

Jeg er alt for trøtt til å komme med noe bra svar, men akkurat det der med voldsomme valper er ikke så uvanlig. Nå har jeg ikke erfaring med whippet selv, men jeg mener å ha lest at de kan være rimelig intense i valpetiden. Det stemmer godt overens med de whippetvalpene jeg har møtt.

Når det gjelder å bite andre hunder til blods, så fikk min voksne hund små bittsår på halsen når det var valp i hus sist. Det var en veldig voldsom og bitete valp, og en meget tålmodig voksen hund som bare dempet når valpen hang og slang i nakkeskinnet hennes. De to var et mareritt sammen frem til valpen var ferdig med tannfellingen, og jeg lurte mang en gang på hvorfor jeg hadde vært så dum å skaffet meg en hund til hvis dette var måten livet kom til å bli. Heldigvis blir valper eldre, de også!

De sårene på potene til hunden var såpass at dyrlegen sperret opp øynene og sa OJ!!! Han haltet også (han er den som vanligvis later som ingenting. tøff på den måten).

Valpen leker ikke, han skal TA dem. Står hunden, løper han under hunden og biter hardt i hvilket enn bein han får taki. Flytter hunden på seg, gjør valpen og det og fortsetter å bite og bite og bite og med det blikket og et ellers mørkt uttrykk, ser man at han ikke gjør det for å være "snill". Jeg har sett videoer og lest kommentarer om andre i samme kull, og de er så harmoniske, også når de leker. De løper og koser seg med andre hunder, ikke stiller seg og biter hunder til blods gjentatte ganger på beina!

 

Når det gjelder alene-treningen din:

 

Du må slutte å dulle! Hunden din er en whippet som forteller sin misnøye, og har høyst sannsynlig ikke seperasjonsangst.. Sett han i bur, eller i et rom der han ikke får sitte og se ut av vindu osv, gi han noe å tygge på og så går du.. Om han piper og hyler litt, så driter du i det.. For jo mer oppmerksomhet du gir på akkurat det, om du så bare kommer tilbake, så blir det værre.. Og mange har "lært" hundene sine seperasjonsangst grunnet dette..

 

Det andre "problemet" ditt er heller ikke et annet problem enn at du har en helt vanlig ivrig whippetvalp. De nafser og biter litt, er frekkere enn flatlusa og baner seg vei. Det du må gjøre er å la valpen få virkelig frese av seg fysisk.. Og så avlede, evt roe litt ned, når det går over stokk og Stein med andre hunder.. Å dele hundene dine, gjør det bare værre.. Men du kan med fordel dele de når du ikke er der da

 

Mitt forslag; dropp alle triksene i bøkene, ut å bruk hunden og kjenn på fornuften

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hva mener du med dulling?

Litt piping og hyling sprenger ikke trommehinner (mulig du ikke leste den delen).
Han biter ikke bare litt (les over).
Nei, jeg kommer ikke til å ofre hunden til fordel for at valpen skal få et levende bein å gnage på. Ikke F*! Litt biting bryr jeg meg ingenting om og de får bare holde på, men så endrer hele holdningen hans seg etter kort tid, og det som så ut som det kunne være lek blir til blodig alvor (bokstavelig) og når hunden prøver å komme seg unna, men valpen ikke lar ham, så kommer ikke jeg til å bare stå der og la han bli bitt til blods. Det stemmer heller ikke at det bare gjør det verre at jeg skiller dem, for valpen har nå begynt å ta poenget og det har blitt mye mindre hard biting, de kan leke lengre før valpen endrer holdning og jeg ser ikke lenger skrekken i øynene på hunden.

 

@ingvildoline her inne hadde vel omtrent samme erfaring med sin whippetvalp - store problemer med å være alene hjemme og veldig voldsom i forhold til andre hunder? 

Du har jo gjort alt "etter boka" mht hjemme alene-treningen, men kanskje har du gjort for mye? Evt er ikke valpen moden for slik trening ennå. Nå har jeg ingenting som underbygger det jeg skal si, bare noen tanker omkring dette, men jeg tror en del som får problemer med hjemme-alene-tilværelsen for hundene kanskje begynner treningen for tidlig med valpen. Det er ikke alle valper som er modne nok til å takle denne treningen, selv om det tilsynelatende går bra en stund, mens andre ikke bryr seg døyten om "mor" drar fra dem, enten de trenes på det eller ikke. Jeg har aldri trent noe på at mine hunder skal være hjemme alene, men jeg har heller aldri latt dem være alene før de har vært gamle nok til å takle det. De fleste har da vært 6-7 mnd gamle. Da har jeg bare dratt fra dem - dratt på jobb og håpet på det beste og det har gått bra. Sistemann syntes jeg var veldig umoden veldig lenge, så hun var vel nesten et år gammel før jeg syntes det var på tide å la henne være alene hjemme når jeg dro på jobb. Men jeg gjorde det samme med henne - bare dro fra henne, og håpet på at det gikk fint. De to første dagene bjeffa hun og stressa litt, men tredje dagen var det greit liksom :). 

Nå har jeg vært heldig og har ikke hatt hunder som har makulert ting, så jeg har ikke trengt å stenge av deler av hus eller rom eller noe slikt, de har fått "frihet under ansvar" liksom *ler*. 

Så rådet mitt er kanskje at du dropper all denne alene-hjemme-treningen nå en stund framover og lar hunden få tryggheten sammen med deg inntil han har blitt mer trygg på seg selv, hjemmet sitt og livet generelt? 

Nå kom jeg forresten på at jeg også leste et sted om dette med hunder som sleit med å være alene hjemme, og at de hundene som taklet det best, ofte også var de hundene som faktisk fikk være mest sammen med eierne sine og ikke ble stengt unna i tide og utide (les: trene på å ikke være i nærheten av eieren). Jeg aner ikke om det er noe hold i det der, og jeg husker selvsagt ikke hvem som skrev om det, men jeg mener det var en anerkjent hundetrener :). 

Hei og takk for svar Altså, folk skaffer seg valp som de er alene om, går på jobb og kommer hjem igjen til valpen. De tar seg ikke fri i et halvt år for at valpen ikke skal være alene. Nei, jeg kan ikke ha med valpen og la han være igjen i en varm bil mens jeg er ute og farter (handler inn det jeg trenger osv). Jeg må også gå turer med hunden som blir for lange til at valpen kan være med på. Kan ikke bare glemme hundens behov i alt dette.

Han blir heller ikke stengt unna i tide og utide. Jeg er hjemmeværende, så jeg er som oftest hjemme i stua eller på tur med begge hundene og er mer sammen med valpen enn de fleste andre har tid til. Men jeg må iblant på butikken, dusje, sove, gå tur med eldstemann som han ikke kan (eller jeg vil at han skal) være med på.

 

Jeg tror at noen valper bruker lengre tid enn andre til å bli "klar" til å være alene hjemme.

 

Nakenhunden hadde jeg med på jobb frem til hun var halvannet. Hun ble helt desperat da jeg dro fra henne, kunne ikke hente posten engang uten at hun var med, ble med på badet når jeg dusjet etc. Da hun rundet halvannet løsnet det nesten over natta. Hun er fortsatt litt desperat når jeg kommer hjem, men jeg vet at hun slapper halvveis av når jeg er vekk. Ble mye bedre etter Luna kom.

 

Jeg ville ha gjort som andre sier her og ventet litt med å trene på å være alene hvis du har mulighet til det.

(les over)

 

Jeg tenker kanskje også at du gjør "litt for mye" @mizuliz . Det er bra at du tar litt hensyn, selvsagt, men sånn som feks når du er hjemme så er det ikke nødvendig å sitte innenfor synsfeltet hele tiden, og jeg tenker at det kanskje er bedre å starte med å gå ut av synsfeltet når du faktisk er hjemme og han kan høre deg osv, og ta treningen mens du er hjemme. Når du likevell drar fra hunden i et par timer alene andre ganger så er det liksom ikke så mye vits i den lille treningen når du er hjemme. Fordi om du uansett bare er der han kan se deg "annenhver" gang så vil han ikke lære seg at du er der, da vil han lære seg at han må følge med fordi plutselig er du der ikke. Det blir litt som å skal lære dem å gå pent i bånd også får de trekke en tur og ikke den neste. Fortsett gjerne å tren mens du er hjemme, det kan være kjekt, men gjør det da på samme måte som om du skal ut. Putt hunden på plassen sin og gå ut av syne å gjør det du skal gjøre. Det virker nok uansett bare unaturlig at du sitter stille så han kan se deg også plutselig flytter du deg litt bare osv. 

Noe som ikke nødvendigvis tar knekken på slik adferd, men som ihvertfall ikke gjør det noe verre heller er jo å slite ut hunden litt skikkelig før man skal ut, de gangene man kan. Kanskje hjelper det ikke, men kanskje gjør det at hunden "gir" seg litt tidligere å legger seg å sover heller enn å fjase rundt å være missfornøyd. 

Har ingen erfaring med whippet og hjemmealene trening selv, men div tråder på forumet her den siste tiden sier vell det samme som krutsi sier, en del whippeter liker det ikke og de sier kraftig i fra om sin missnøye, men det går seg til. 

Ang adferd mot andre hunder så er det vell egentlig en ganske normal valp. Mange er sånn. At det blir sår er nok like mye pga de superskarpe valpetennenne som at hunden er så voldsomt hardhent, det kommer jo til å gå seg til litt når hunden skifter de ut. Og valpen blir jo eldre og kommer til å vokse av seg en del. Resten kan man jo trene på med å være konsekvent på å ta timeout når ting går over styr og å være mest med hunder som greier å håndtere valpen så den ikke får så mye erfaring med å være dust, eller i bånd når man er med andre hunder..

Jeg er ikke innenfor synsfeltet hele tiden. Skal jeg gjøre noe andre steder i huset, lukker jeg døra til stua og de må være igjen der. Jeg hører de leker og det er null stress. Så jeg trener alenetrening inne i huset og (ikke for å trene, men fordi jeg har andre ting jeg må få gjort som valpen bare vil være i veien for hvis han er med). Problemet starter når jeg går ut ytterdøra og han ikke lenger hører meg.

Nei, den lekingen han holdt på med var ikke normal, ei heller de bittskadene hunden fikk på foten (les over). Etter jeg begynte å sette grenser for hvor voldsom han kunne være, stoppet leken når det ble for mye, så roet begge seg ned med en gang og godtok en timeout, så jeg kommer til å fortsette med å være konsekvent på å ta timeout. 

 

-------

 

Metoden jeg nå skal teste ut er å fortsette å slite han ut litt før jeg setter han der han skal være mens jeg er ute og fortsette å gi han noe å tygge på. Slutte å bry meg så veldig mye om han hyler og skriker. Det er han som velger å stå der og hyle fremfort å fortsette å tygge på godteriet/kong eller sove. Jeg fikk ikke tips som jeg allerede ikke har prøvd, så da tør jeg påstå at jeg har prøvd så godt jeg kunne og håpe det går seg til av seg selv.

Ang valpen og leking med andre hunder, så vil jeg også fortsette som før. Timeout når det trengs og håpe at dette og bare går seg til. Jeg vil fortsette å holde de adskilt når jeg ikke er hjemme.

 

..ellers noen tips?

[Eloise]

Ser jeg etter det lange innlegget likevel ikke har klart å være tydelig nok (typisk aspergers, men jeg prøver da likevel)

De sårene på potene til hunden var såpass at dyrlegen sperret opp øynene og sa OJ!!! Han haltet også (han er den som vanligvis later som ingenting. tøff på den måten).

Valpen leker ikke, han skal TA dem. Står hunden, løper han under hunden og biter hardt i hvilket enn bein han får taki. Flytter hunden på seg, gjør valpen og det og fortsetter å bite og bite og bite og med det blikket og et ellers mørkt uttrykk, ser man at han ikke gjør det for å være "snill". Jeg har sett videoer og lest kommentarer om andre i samme kull, og de er så harmoniske, også når de leker. De løper og koser seg med andre hunder, ikke stiller seg og biter hunder til blods gjentatte ganger på beina!

 

 

Jeg skjønner, men det er ikke uvanlig. Noen valper er bitere. Det er store individuelle forskjeller her, men det betyr ikke at det er noe galt med valpen. Biteraptus er ikke noe gøy, enten valpen går løs på eierne eller andre hunder. Blir du også bitt mye, eller er det stort sett bare andre hunder den går på? Uansett så må du bare ha is i magen. Det blir bedre, og det kan skje brått. Jeg skrev for en stund tilbake om en ekstremt bitete valp på 5 mnd. Den var umulig å nå inn til, og selv tvangskosing var umulig for hunden bet hardt. En måned senere hadde den sluttet helt å bite. Tennene var ute, den sluttet å klø, og en valp utvikler seg mye i hodet på 1 mnd.

Husk forresten på at folk vanligvis ikke skriver stygt om valpene sine, spesielt ikke til oppdretter. Livet er stort sett herlig på sosiale media, det betyr ikke at hverdagen er like uproblematisk.

[Lunatic]

Hvis du har prøvd alt du nå har fått tips om så er det kanskje ikke så rart at det ikke fungerer? Valpen er 3,5 mnd, så du kan jo ikke ha holdt deg til en metode lenge nok? Det tar tid med sånne ting, så du må velge EN metode og holde deg til den over tid. Det er da du vil se bedring.

 

Jeg har også en unghund som er fæl på å bite og "ta" andre hunder under lek. NÅ begynner jeg å se bedring, og hun er akkurat over året...

[Delete]

 

Jeg skjønner, men det er ikke uvanlig. Noen valper er bitere. Det er store individuelle forskjeller her, men det betyr ikke at det er noe galt med valpen. Biteraptus er ikke noe gøy, enten valpen går løs på eierne eller andre hunder. Blir du også bitt mye, eller er det stort sett bare andre hunder den går på? Uansett så må du bare ha is i magen. Det blir bedre, og det kan skje brått. Jeg skrev for en stund tilbake om en ekstremt bitete valp på 5 mnd. Den var umulig å nå inn til, og selv tvangskosing var umulig for hunden bet hardt. En måned senere hadde den sluttet helt å bite. Tennene var ute, den sluttet å klø, og en valp utvikler seg mye i hodet på 1 mnd.

Husk forresten på at folk vanligvis ikke skriver stygt om valpene sine, spesielt ikke til oppdretter. Livet er stort sett herlig på sosiale media, det betyr ikke at hverdagen er like uproblematisk.

 

Det er akkurat det.. Valpen biter ikke meg ikke på den måten. Han kan "bite" litt på fingrene når vi koser, men da kjenner jeg nesten ikke tennene siden han legger så lite "trykk" på. Når vi leker så har vi det så moro! Om jeg "lar han vinne" en drakamp, kommer han fort tilbake med den og vil fortsette, men når hunden og valpen leker med en leke (eller flere) så går valpen fort over fra å bite leken til å "TA" hunden og bite på han istede. Litt biting er som sagt greit, men når han tar i så hardt (flere ganger) at selv dyrlegen blir sjokkert over skadene, så sier det jo litt. Da er det ikke leking lenger.

Han er også forsiktig med katten i huset. Han har nappa litt i pelsen et par ganger, men det er vel mer av nysgjerrighet og han "kosebiter" på ørene til katten når de ligger ved hverandre, så igjen, veldig snill. Så det er andre hunder det går utover.

Tannfelling begynte ENDELIG for to uker siden ca og det skal jeg love deg hele familien har venta på!
De fleste fortennene i overkjeven er bytta ut, så om en stund er det vel testen sin tur.
Håper jeg for tak i en hjørnetann, for jeg har en fra både katten og hunden

 

Hvis du har prøvd alt du nå har fått tips om så er det kanskje ikke så rart at det ikke fungerer? Valpen er 3,5 mnd, så du kan jo ikke ha holdt deg til en metode lenge nok? Det tar tid med sånne ting, så du må velge EN metode og holde deg til den over tid. Det er da du vil se bedring.

 

Jeg har også en unghund som er fæl på å bite og "ta" andre hunder under lek. NÅ begynner jeg å se bedring, og hun er akkurat over året...

Jeg satt og venta på et slikt innlegg. De kommer jo alltid! Nesten så jeg ikke engang gidder å svare, rett og slett.

Tipsene som kom her var å slite ut valpen før jeg drar og gi han noe å tygge på og gradvis tilvenning til å være alene og å ikke la han være alene.
-Jeg har gitt han god tid til å bli trygg på omgivelsene (ikke la han være alene)
-for så å ikke la han være med på alt (badet, utenfor når jeg klipper plena og nå soverommet) + alenetrening hvor jeg går ut døra og kommer inn og gradivs forlenge tiden jeg er ute (gradivs tilvenning)
-slitt han litt ut så han skal være trøtt og rolig (så han skal være klar til å sove en stund)
-og gitt han noe å tygge på (mens jeg er borte)

Det står ingen steder at jeg har prøvd flere metoder (isåfall har jeg skrevet feil),
for dette er en og samme metode, og TIPSENE (som jeg skrev, ikke metodene) jeg etterlyste var for å gjøre denne metoden enda enklere for både meg og valpen, men tipsene jeg fikk er noe jeg allerede følger.

[rosinbolle]

Hvor lenge har han vært alene, maks? Hva med å vente ham ut? Gi ham mindre plass å boltre seg på og ingenting å ødelegge? Selvsagt ha lovlige leker, men ellers fjerne alt annet han kan tygge på?

[Delete]

Hvor lenge har han vært alene, maks? Hva med å vente ham ut? Gi ham mindre plass å boltre seg på og ingenting å ødelegge? Selvsagt ha lovlige leker, men ellers fjerne alt annet han kan tygge på?

Han har vært hjemme alene i 4 timer maks..

Jupp, er det jeg har gjort med å sette opp ei grind så han kun har tilgang til buret og en gulvflate hvor han har leker og noe godt å tygge på

[rosinbolle]

Han har vært hjemme alene i 4 timer maks..

Jupp, er det jeg har gjort med å sette opp ei grind så han kun har tilgang til buret og en gulvflate hvor han har leker og noe godt å tygge på

Har du prøvd å sette opp webcam sånn at du kan snakke til ham når han hyler? Enten be ham om å kutte ut eller godsnakke med ham. Velg det som passer best for din hund. Ellers har jeg ikke annet tips enn å vente ham ut.

[Delete]

Har du prøvd å sette opp webcam sånn at du kan snakke til ham når han hyler? Enten be ham om å kutte ut eller godsnakke med ham. Velg det som passer best for din hund. Ellers har jeg ikke annet tips enn å vente ham ut.

Jeg har ikke ubegrenset med datatrafikk på tlf, så jeg får ikke se hva han gjør med mindre jeg får lånt et trådløsnett et sted. Jeg har to mobiler og bruker den ene til å lytte på hva han driver med mens jeg er borte, men har mikrofonen av så han ikke hører meg. Jeg har en gang måttet slå på mic og be han holde opp med noe da det hørtes ut som han raserte hele stua (noe som ikke var langt fra sannheten, og det var også siste gang han fikk være på stua mens jeg er borte). Mic slo seg på i lomma en gang uten at jeg visste om det. Da hørte han meg og begynte å hyle enda mer, så dette er nok ikke løsningen =/

[Eloise]

Det er akkurat det.. Valpen biter ikke meg ikke på den måten. Han kan "bite" litt på fingrene når vi koser, men da kjenner jeg nesten ikke tennene siden han legger så lite "trykk" på. Når vi leker så har vi det så moro! Om jeg "lar han vinne" en drakamp, kommer han fort tilbake med den og vil fortsette, men når hunden og valpen leker med en leke (eller flere) så går valpen fort over fra å bite leken til å "TA" hunden og bite på han istede. Litt biting er som sagt greit, men når han tar i så hardt (flere ganger) at selv dyrlegen blir sjokkert over skadene, så sier det jo litt. Da er det ikke leking lenger.

Han er også forsiktig med katten i huset. Han har nappa litt i pelsen et par ganger, men det er vel mer av nysgjerrighet og han "kosebiter" på ørene til katten når de ligger ved hverandre, så igjen, veldig snill. Så det er andre hunder det går utover.

Tannfelling begynte ENDELIG for to uker siden ca og det skal jeg love deg hele familien har venta på!
De fleste fortennene i overkjeven er bytta ut, så om en stund er det vel testen sin tur.
Håper jeg for tak i en hjørnetann, for jeg har en fra både katten og hunden

 

Men da har valpen en viss forståelse av dette med biting, og det er kjempebra. Jeg anbefaler rett og slett og ha is i magen og vente mens du fortsetter som før. Skjerm den store ved behov, og distraher den lille med en leke eller litt avslapping på fanget når det blir for ille. Jeg synes ikke valpen høres ut som at det er noe galt, bare at den er ekstrem på det med bitinga. Noen voksne hunder sier ikke i fra til en valp på den alderen med annet enn dempende signaler, og noen valper driter i det. Man er jo glad i gamlehunden, og det er vondt å se at den blir mer eller mindre mobbet av nykommeren, men det går over. Valpen er ikke slem, men det koker veldig fort over i små valpehjerner, og da blir det ekstra mye og ekstra hard biting.

Det du sier om at valpen holder leken i to sekunder før han heller vil bite på den andre hunden har jeg også opplevd. Ingenting er morsommere enn en levende "leke."

Lykke til!

 

[Tinkie]

Jeg vil bare støtte deg i det å skille hundene når valpen blir for ivrig. Det tror jeg de fleste her også egentlig er, det skal ikke trenge å være den voksne hundens ansvar å passe på at valpen oppfører seg, det er opp til deg å skjerme den voksne.  

[Lunatic]

 

Jeg satt og venta på et slikt innlegg. De kommer jo alltid! Nesten så jeg ikke engang gidder å svare, rett og slett.

Tipsene som kom her var å slite ut valpen før jeg drar og gi han noe å tygge på og gradvis tilvenning til å være alene og å ikke la han være alene.
-Jeg har gitt han god tid til å bli trygg på omgivelsene (ikke la han være alene)
-for så å ikke la han være med på alt (badet, utenfor når jeg klipper plena og nå soverommet) + alenetrening hvor jeg går ut døra og kommer inn og gradivs forlenge tiden jeg er ute (gradivs tilvenning)
-slitt han litt ut så han skal være trøtt og rolig (så han skal være klar til å sove en stund)
-og gitt han noe å tygge på (mens jeg er borte)

Det står ingen steder at jeg har prøvd flere metoder (isåfall har jeg skrevet feil),
for dette er en og samme metode, og TIPSENE (som jeg skrev, ikke metodene) jeg etterlyste var for å gjøre denne metoden enda enklere for både meg og valpen, men tipsene jeg fikk er noe jeg allerede følger.

jeg synes ikke det er helt unormalt at en valp på 3,5 mnd ikke kan være så mye alene jeg... Det er store individuelle forskjeller, og kanskje har du fått en som ikke takler å være alene så tidlig? Min gamle hund taklet fint å være alene fra dag 1, mens terven fortsatt ikke takler det, nå er hun 13 mnd.

 

Hvor lang tid går det fra tur til du går fra den? De fleste hunder trenger litt tid på å "lande" når de har trent/gått tur. (Og forøvrig er ikke jeg så stor fan av å slite ut valper, jeg da, men det er en annen sak)

[rosinbolle]

Jeg har ikke ubegrenset med datatrafikk på tlf, så jeg får ikke se hva han gjør med mindre jeg får lånt et trådløsnett et sted. Jeg har to mobiler og bruker den ene til å lytte på hva han driver med mens jeg er borte, men har mikrofonen av så han ikke hører meg. Jeg har en gang måttet slå på mic og be han holde opp med noe da det hørtes ut som han raserte hele stua (noe som ikke var langt fra sannheten, og det var også siste gang han fikk være på stua mens jeg er borte). Mic slo seg på i lomma en gang uten at jeg visste om det. Da hørte han meg og begynte å hyle enda mer, så dette er nok ikke løsningen =/

trenger ikke så mye datatrafikk, sjø. Jeg har brukt det mye, og jeg hadde bare 1gb/mnd.

[Delete]

Men da har valpen en viss forståelse av dette med biting, og det er kjempebra. Jeg anbefaler rett og slett og ha is i magen og vente mens du fortsetter som før. Skjerm den store ved behov, og distraher den lille med en leke eller litt avslapping på fanget når det blir for ille. Jeg synes ikke valpen høres ut som at det er noe galt, bare at den er ekstrem på det med bitinga. Noen voksne hunder sier ikke i fra til en valp på den alderen med annet enn dempende signaler, og noen valper driter i det. Man er jo glad i gamlehunden, og det er vondt å se at den blir mer eller mindre mobbet av nykommeren, men det går over. Valpen er ikke slem, men det koker veldig fort over i små valpehjerner, og da blir det ekstra mye og ekstra hard biting.

Det du sier om at valpen holder leken i to sekunder før han heller vil bite på den andre hunden har jeg også opplevd. Ingenting er morsommere enn en levende "leke."

Lykke til!

 

 

Jeg har kommandert han eldste til å hoppe opp i sofaen når jeg ser det begynner å koke over,
men de siste par dagene har han hoppet opp i sofaen selv og valpen har skjønt det at når eldstemann er oppi sofaen, er leken slutt, så han gir seg. Så endelig fant han en måte å vise valpen at det blir for mye med å hoppe opp i sofaen og valpen tar hintet, YAY!!

 

Jeg vil bare støtte deg i det å skille hundene når valpen blir for ivrig. Det tror jeg de fleste her også egentlig er, det skal ikke trenge å være den voksne hundens ansvar å passe på at valpen oppfører seg, det er opp til deg å skjerme den voksne.  

Takk for det  Ja, jeg kan ikke ofre eldstemann for at valpen skal ha noen å bite til blods. Det blir rett og slett bare helt feil!
 

jeg synes ikke det er helt unormalt at en valp på 3,5 mnd ikke kan være så mye alene jeg... Det er store individuelle forskjeller, og kanskje har du fått en som ikke takler å være alene så tidlig? Min gamle hund taklet fint å være alene fra dag 1, mens terven fortsatt ikke takler det, nå er hun 13 mnd.

 

Hvor lang tid går det fra tur til du går fra den? De fleste hunder trenger litt tid på å "lande" når de har trent/gått tur. (Og forøvrig er ikke jeg så stor fan av å slite ut valper, jeg da, men det er en annen sak)

Tar vel halvtime-time fra turen er ferdig til jeg går ut døra alene. (og jeg har vært nøye med å nevne at jeg sliter ut valpen LITT, så forøvrig var den siste kommentaren din var unødvendig.)
 

trenger ikke så mye datatrafikk, sjø. Jeg har brukt det mye, og jeg hadde bare 1gb/mnd.

Vel, jeg bruker ca 1gb mnd og vil gå over grensa om jeg skal se video i tillegg. Dessuten ser jeg jo hva han har drevet med når jeg kommer hjem igjen, og lyd fra tlf gir meg et godt bilde på om det går bra eller ikke. Ikke har jeg butikker i nærområdet, så når jeg er ute og handler, tar det uansett tid å komme meg hjem, så da spiller det ikke så stor rolle om jeg ser hva han driver med i nåtid