Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor valp veldig uforsiktig med liten voksen hund


Rosin
 Share

Recommended Posts

Labradortispa vår (6 mnd) blir litt ivrig iblant og løper rett og slett ned lundehunden min når de går løse på tur. I dag skjedde dette to ganger på rad, lundehunden gikk i bakken med et høyt skrik og tumlet rundt flere ganger før hun kom seg på beina igjen. Jeg brøler selvsagt NEI og går for å fange inn (evt rope inn) drittungen, noe som lykkes etter litt frem og tilbake, men innen jeg får fatt på henne har hun sannsynligvis glemt hva hun gjorde og aner neppe hva hun settes i bånd for.

Finnes det en mer effektiv måte å løse dette på? Å ikke slippe løs labradoren vil jeg helst unngå for hun koser seg veldig i skogen, og jeg tror hun har godt av å løpe fra seg litt og få ut litt energi. Langline er kanskje en mulighet men med de avstandene og den farten hun kommer opp i blir det vel som å prøve å holde igjen en hest... Og hun er rask, det tar bare sekunder fra hun bestemmer seg for å leke med lundehunden, til denne ligger i bakken og spreller og hyler.

Hun er generelt veldig uforsiktig med henne, også hjemme i huset, og jeg tror ikke hun forstår at hun er veldig mye større. Lundehunden liker henne ikke, og unngår henne både hjemme og på tur, men med unntak av når det er mat inærheten setter hun sjelden drittungen ordentlig på plass. Tror rett og slett hun er for nervøs og myk til å sette seg i respekt hos den store bråkmakeren, og det er så himla frusterende å se hvordan hun dyttes rundt og gallopperes over... :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langt ifra samme størrelsesforskjell, men Banzai (blundehund) var også veldig ufin med Shensi (lundehund), mest fordi han var ung og vill. Men vi overstyrte det hundre prosent. Han fikk ikke lov å være ufin, da var det slutt på lek og frihet. Nå var Shensi syk da, så var veldig viktig at hun fikk ro og gjøre ting på sin måte. 

Jeg føler veldig på at dere må gå inn og ta kontroll på ungloppa, det kan jo ende opp med skade på lundisen til slutt. Så utendørs dropper dere å ha dem løs samtidig. Ha lundehunden tett inntil dere og beskytt henne med deres kropp om labradoren kommer løpende. Og om lundisen skal være løs, så har dere labbisen i bånd. Samme inne, om hun blir ufin der så setter dere henne bort/i bånd. La lundisen slippe å ordne opp selv hvertfall, for er hun det minste som Shensi, så forventer hun å få hjelp :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er at de begge liker å løpe, så de befinner seg gjerne et godt stykke unna meg. De kan være fokusert på hver sin ting lenge, og løpe rundt og styre for seg selv og da er alt fint, før labradoren plutselig bestemmer seg for å leke (gjerne når lundehunden løper; det er veldig spennende!), og da er jeg verken nærme eller rask nok til å bryte inn.  Får vel kanskje prøve å ha de løs hver for seg en stund, som dere sier..

 

Noen tips til hvordan jeg kan roe ned labbisen i huset? Legger ved en liten film for å vise hvordan de herjer. Merk at dette er i kjøkkenet, hvor lundehunden er mer på offensiven - det kan jo hende det er mat i nærheten, må vite. Ellers i huset er hun mindre "på" labradoren, og holder seg helt unna.

Slik det ser ut for meg forsøker lundehunden å be labradoren om å pelle seg vekk og la henne være i fred, men er jeg ingen ekspert på hundespråk akkurat.. Labradoren vil vel bare leke-leke-leke, og respekterer ikke gamlemor overhodet.

Og ja, vanligvis stopper jeg de når de holder på slik. Jeg sier "nei" eller "stopp" (som demonstrert av samboeren min på slutten her, haha). Dersom jeg sier det (verre med samboeren..:P ) og dersom jeg er relativt nær de, fungerer som regel dette - for en stund. Hvis ikke fjerner jeg en av de fra rommet. 

Slitsomt at de ikke kan fungere sammen! Jeg har vurdert å putte henne i buret når hun holder på slik, til hun roer seg, men det kan kanskje føre til at hun får negative assosiasjoner til buret? 

 

Video:  https://vid.me/FMO8   (Får ikke lagt inn video direkte her??)

 

 

 

Endret av Rimfrosthuldra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ikke ut for meg som om lundisen er redd og usikker hvertfall. Det ser ut som Shensi når hun var i dårlig humør og hun var definitivt ikke redd og usikker på Banzai. De var normalt veldig gode venner.

Men det er jo helt tydelig at lundisen synes det er ubehagelig da, selv om jeg ikke synes labbisen oppfører seg sånn veldig ufint. Bare ung, leken og ikke så flink til å ta signalene hennes. Men det er ikke noe brutalt over videoen i det hele tatt i mine øyne. Jeg ville nok fremdeles skjermet lundisen innendørs. Og ta unna labbisen hver gang hun går for langt. Aldri la dem holde på når lundisen er sur. Lundehundtisper er jo generelt litt kontrollerende og sure om de får lov, så det er jo noe med det også. Hun har vært alenehund lenge og skal nå dele livet med en happy go lucky hund liksom. Shensi døde på seg litt når Banzai entret heimen, plutselig hadde hun ikke enerett på meg lengre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at labradoren bare er 6 mnd og kommer til å bli ganske så mye større en lundehunden så ville jeg ha stoppet all slik lek. Det er nettopp sånn leking som gjorde at min miniatyr (riktig nok) fikk problemer med rygg og nakke, han var liten og lekte med en stor hund som veivet og slo med labbene og løp han ned i pur glede. Det blir for stor størrelsesforskjell og med unghunder som ikke kjenner sin egen styrke kan det lett bli skader. Da jeg så filmen reagerte jeg spesielt på at labradoren prøvde å slå med labben - sånt liker ikke jeg. Og hunden min klikker helt om en hund prøver seg på det med han - for det har han veldig dårlig erfaring med. Så selv om det ikke så spesielt brutalt ut på filmen ville jeg likevel ikke latt de holde på slik. Jeg tenker at en 6 mnd gammel labrador fint kan lære seg grunnleggende lydighet som å gå på plassen sin/gå til eier/ når det begynner å koke i toppen. Jeg tenker at lydighet er cluet for å få litt ok struktur på samværet med lundehunden. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De leker ikke, da. Lundehunden sier fra at hun ikke gidder, mens valpen driter langt i det. Jeg ville ha gått inn og stoppet tullet, jeg. Lundehunden skal ikke måtte bruke store bokstaver for å få være i fred. Det er vår jobb. Også på tur. Det er jo nå (og i en tre- fire år framover) du må oppdra labradoren. Gå i mellom. Steng dem fra hverandre når hun bøller, ta henne i bånd, luft dem separat hvis de skal gå løse langt unna deg, gjør det som skal til.

Endret av ida
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! 

 

Som sagt så lar jeg de ikke holde på som i filmen til vanlig, jeg lot de styre på for å vise hvordan de oppfører seg når jeg ikke følger med/stopper de. :)  Jeg avbryter alltid slikt når jeg ser det, problemet er bare at det ikke virker som om labradoren skjønner greia. Jeg får stoppet de der og da, tar ofte labradoren i halsbåndet og geleider henne ut av rommet f.eks., men litt senere er det jo på'n igjen..  Jeg håper og tror hun vil roe seg etterhvert som hun blir eldre, men skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre her og nå for å lære henne at lundehunden ikke er et leketøy!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn holdt min på det første halve året etter jeg fikk henne. Den lille ville ha størst mulig avstand.

Jeg bindte den store til et bord eller lignende når hun ikke ville høre. Det gikk også ville mengder tyggepinner. De er små i størrelse og en fin distrahering når hodet ikke er med på de unge. :)

Bruk tiden på rotering. Kanskje det går ann å gjerde inn en kurv så du kan putte den eldste inni der når det blir litt mye? Sikkert deilig med litt fred.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tyggepinner er gull verdt. Labbisen eter de som de skulle vært smågodt!

Lundehunden har en stor krok av stua gjerdet inne, hvor hun har sengen, lekene og maten sin (og alt hun klarer å stjele fra labradoren..). Det er en liten "port" i gjerdet som er akkurat passe til henne, og hun går inn og ut som hun vil. Hun tilbringer store deler av dagen i denne kroken. Tror hun hadde fått mentalt sammenbrudd om hun ikke hadde hatt dette fristedet   :ahappy:  Men ja, det beste hadde jo vært om hun kunne fått gått rundt i huset i fred

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer etterhvert. Bare pass nøye på - og skill dem når de er alene hjemme! Mine fikk et mye bedre forhold etter jeg kjøpte bur til den største fordi hun spiste alt jeg eide og hadde. Etter et halvt års tid ble hun roligere og jeg kunne selge buret.

Selv om den lille vil være i fred for den store oppsøker de hverandre i tur og orden. Viktig å passe på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt samme problem, men en mulig løsning du kan vurdere: Da min eldste var valp, var vi veldig ofte sammen med kullbroren og eieren hans. Aiko og Mio hadde det SÅ gøy sammen, så gøy at de aldri kunne slappe av eller være rolige inne. :P Det var helt texas, så vi shapa rett og slett inn at de skulle være rolige sammen, ha litt avstand og ikke være så på hele tida. Normalt ville jeg aldri brukt en sånn teknikk der hvor jeg vil ha ro, men absolutt ingenting annet funka. 

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg binder den som blir slitsom eller hyper og ikke klarer å la de andre være i fred fast i bordet.  På tur får man ikke gå løs hvis man ikke kan oppføre seg, da er det på med båndet igjen med en gang.

På natta, eller når jeg ikke er hjemme, skiller jeg dem, så de som er eldst og roligst får fred fra den unge energiske.

Endret av Klematis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt samme problemet som deg på tur, bare at her er det den voksne som løper valpen overende, det er ikke så veldig hyggelig. Jeg er litt redd for skader, så hun "får ikke lov". Så fort jeg ser tilløp til det, så stopper jeg henne ved å kalle inn og gauler "VÆR FORSIKTIG!!". Pleier å fungere greit, men det har hendt at valpen har slått kålbøtte en gang og to. 

Nå har jeg rimelig grei kontroll på eldste, så hun er i og for seg grei å stoppe. Men hos deg er det jo valpen som er "teit" så da ville jeg enten holdt en av de i langline/bånd eller gått to turer. Det er ikke noe kjekt for den minste å bli løpt på sånn.

Jeg er også litt obs på hvor jeg har de løse. På store, åpne områder er det større "fare" for at min voksne løper etter valpen, enn i tettere skog og på sti osv. Det hjelper også en del på nedløpingen hvis vi går sammen med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som alle de andre. Skill dem. Labbis må i bånd om hun ikke kan oppføre seg (kanskje helst styrt riktig i langline). Ikke la dem løpe langt unna løse sammen, det hadde for meg vært uaktuelt før de kunne omgås riktig. 

 

Valpen tar åpenbart ingen signaler, og jeg får vondt langt inn i hjerterota av filmen. Det minst lure man gjør er å "tvinge" den eldre til å bruke "store bokstaver" og bli redd/utilpass/sint/irritert.

 

Valpen må lære ved at du tar ansvaret for å ta den bort før det oppstår slike situasjoner ? Når valpen blir eldre vil den etterhvert forstå flere av de dempede signalene hennes, og det er ikke nødvendig med full overvåkning. Men det tar tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er mer styr enn på filmsnutten, så har da ikke lundesaken noe problem med det hele. Der er den jo i høyeste grad med på notene. Venter ut valpen og greier. Det der er ikke å si fra, det er å dille med. Men det er jo ikke nødvendig å holde på sånn inne, da. Uteaktivitet for begge det der. Det er heller ingen størrelsesforskjell som bør by på problemer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er mer styr enn på filmsnutten, så har da ikke lundesaken noe problem med det hele. Der er den jo i høyeste grad med på notene. Venter ut valpen og greier. Det der er ikke å si fra, det er å dille med. Men det er jo ikke nødvendig å holde på sånn inne, da. Uteaktivitet for begge det der. Det er heller ingen størrelsesforskjell som bør by på problemer...

Virkelig? Nå har vi kanskje litt ulike briller på, men virkelig?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg priser meg lykkelig for at Vigdis er en liten hund på 13-14 kg! Hadde hun vært på den str der hadde vi sliti! Men vi tar hun i bånd når hun er ufin løs, ikke det at det har hjulpet noe særlig da.... Snart 3 år og fortsatt like dust mot de andre, men de har ihvertfall lik str, selv om det smeller godt når hun dundrer i + 100 inn i en av de andre og river og sliter i halsbåndet dems. Det hjelper til en viss grad å kauke NEI og, men da må vi sikkert si nei 10 ganger, for hun glemmer seg hele tiden! Inne er det 0 toleranse for å plage Trym (Tuva sier ifra selv til en viss grad inne, men vi ber Vigdis gi **** hvis hun strekker den for langt) Desverre har Vigdis hukommelse som en flue, så time out og slikt fungerer bare der og da, hun klarer rett og slett ikke å kontrollere seg selv...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt enig med Pringlen jeg, det ser jo ut som lundehunden er med på det? Hun prøver ikke gå unna, men står istedenfor klar til å hoppe på valpen når den kommer tilbake. Så da er det ikke så rart at labradoren holder på slik, når den ikke får tydelige signaler fra lundehunden at dette ikke er greit?

Men ville uansett stoppet det (som du gjør).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt enig med Pringlen jeg, det ser jo ut som lundehunden er med på det? Hun prøver ikke gå unna, men står istedenfor klar til å hoppe på valpen når den kommer tilbake. Så da er det ikke så rart at labradoren holder på slik, når den ikke får tydelige signaler fra lundehunden at dette ikke er greit?

Men ville uansett stoppet det (som du gjør).

Nettop, den står klar, og er med. Hadde den ikke giddet, ville den sagt fra. Det på filmen er ikke å si fra, det er å halvhjertet være med, men synes det er litt unødvendig. Ja, virkelig...

Men uansett; unødvendig aktivitet innendørs :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettop, den står klar, og er med. Hadde den ikke giddet, ville den sagt fra. Det på filmen er ikke å si fra, det er å halvhjertet være med, men synes det er litt unødvendig. Ja, virkelig...

Men uansett; unødvendig aktivitet innendørs :)

Jeg har hund som ikke sier i fra. Likevel kan han ha det virkelig ikke bra. 

Vi leser åpenbart ikke lundehunden på samme måte. Jeg tenker stakkars...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund som ikke sier i fra. Likevel kan han ha det virkelig ikke bra. 

Vi leser åpenbart ikke lundehunden på samme måte. Jeg tenker stakkars...

Jeg har også ei som ikke sier i fra. Det ser veldig anderledes ut. Hun ville aldri finne på å halvveis være med, hvis noe er ugreit/for mye. Men går vekk, ignorerer osv. Å stå og vente på den andre hunden i halvfryst posisjon er alt annet enn avvisende...

Og så har jeg selvsagt flere som sier i fra når nok er nok, det ser også helt anderledes ut.

Snutten med disse hundene er akkurat som når en av de yngre nesten greier å engasjere en eldre til lek, og den eldre står litt i mellom om den skal gidde eller ikke..

Hvis det er synd på lundehunden i den filmsnutten vi ser, er det neimen ikke mye hundespråk og samhandling som er greit...

Sent fra min GT-N8010 via Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...