Gå til innhold
Hundesonen.no

Metacam spm: 1.justere dose og 2. "hyperaktive" bivirkninger


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Casper går som mange her inne vet på metacam daglig. Jeg spurte dyrlegen om det var nødvendig å gi ham hele dosen, eller om det gikk an å gi litt mindre. Fikk som svar at da ville det ikke gi noen effekt.

Men jeg ser jo at flere skriver her og der at de justerer dosen smertestillende, alt ettersom (mulig det ikke er metacam). Casper er innmari sprek akkurat nå, nesten så jeg vil kalle ham småvill :lol: han hopper opp og åpner dører (han pleier jo ikke gjøre det!), har enormt med energi om kvelden, og er veldig mye mer "på" enn han har vært på lenge, det er først nå jeg ser det egentlig, for han har vel hatt vondt så lenge nå at jeg har glemt hvordan han "egentlig" er. Og det er jo kjempebra. Men, synes likevel han er hakket mer "hyper" enn han noen gang har vært :lol: så jeg lurer egentlig på to ting: hva er folks erfaring med å justere ned dosen, er det noen vits, og kan metacam virke på den måten at hunden får ekstra energi? Som å gi ritalin til en rolig person på en måte :P?

Det er jo bare bra at han har masse energi og er ekstra super-glad, men kan det tyde litt på at han får mer enn han trenger? Litt rart spørsmål egentlig, men jeg føler liksom at det blir så feil å proppe i ham metacam hver eneste dag, når han tross alt er så bra som han er. Han er absolutt ikke så god som ny, men jeg klarer ikke la vær med å lure på om han kanskje egentlig er så stabil nå at han like så godt kunne gått en stund uten medisiner nå? Jeg er jo så bekymret for bivirkningene jeg da...

Det ble litt rotete her, men måtte bare lufte tankene mine, og få litt innspill. Ikke sikkert jeg har fått frem det jeg egentlig mener heller, men da kan det vel oppklares senere. Dette er jo såklart noe jeg må snakke med veterinæren hans om og, men jeg tror jeg vet hva svaret blir der, så vil bare høre forskjellige erfaringer egentlig.

Som sagt, det er bare positivt at han er glad, fornøyd og full av energi, men siden han har så god effekt av metacamen så kunne kanskje en mindre dose gjort samme susen?

Hva skjer om han f.eks går uten metacam en uke?

Han har forresten gått på det i ca 20-30 dager nå. Lengre enn noen gang før.

post-3921-0-07359000-1442416708_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hakke schnøring på metacam - men for meg faller det ulogisk at en smertestillende skulle gi ritalineffekt. For meg er den logiske forklaring at hunden har det veldig vondt, men når han får behandling (medisin) så slapper han av og blir "seg selv". Kroniske smertepasienter får vel ganske mye energi når de slipper unna smertene sine? Men det er bare synsing fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg tar sterke smertestillende hver dag så er jeg som casper. Masse energi og farter rundt og skal alt hele tiden. Man blir ikke høy av det men det er immari godt å ikke kjenne på alt som gjør vondt.

Jeg tipper casper bare tenker Omg jeg kan løpe og har ikke vondt, jeg kan hoppe opp og dælje til dører uten smeete etc. Han er nok ikke mer hyper enn før.. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hakke schnøring på metacam - men for meg faller det ulogisk at en smertestillende skulle gi ritalineffekt. For meg er den logiske forklaring at hunden har det veldig vondt, men når han får behandling (medisin) så slapper han av og blir "seg selv". Kroniske smertepasienter får vel ganske mye energi når de slipper unna smertene sine? Men det er bare synsing fra meg.

Ja men han er mer "enn seg selv", hvis du skjønner. Nesten så han har litt uro i seg. Men det kan da godt hende at det er slik, at han nå har så lite smerter at han er som en ku som blir sluppet ut på beite om våren etter et halvt år i bås.

Om han har vært rolig og begrenset pga smerter lenge så kan det jo hende at han er hyper fordi det er digg å være i form igjen. At han kjenner seg bra rett og slett å har litt å "ta igjen" etter en dårlig periode :)

Ja... det høres jo egentlig logisk ut... det har vært slik før når jeg tenker meg om, etter veldig inaktive perioder :)

Om jeg tar sterke smertestillende hver dag så er jeg som casper. Masse energi og farter rundt og skal alt hele tiden. Man blir ikke høy av det men det er immari godt å ikke kjenne på alt som gjør vondt.

Jeg tipper casper bare tenker Omg jeg kan løpe og har ikke vondt, jeg kan hoppe opp og dælje til dører uten smeete etc. Han er nok ikke mer hyper enn før.. :)

Du har nok rett, du og... dere er så logiske! :lol: det er jo sikkert slik det er, at det er godt for ham å kunne bruke kroppen litt mer normalt igjen. Kanskje han har kommet litt mer i form og i det siste, siden han har fått gått mye løs i forhold til i sommer der det bare har vært bånd omtrent.

Kanskje jeg må slutte å overtenke ting. Han koser seg og er glad, og det er det viktigste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur det er en VELDIG dårlig idé å ta han av Metacamen når han endelig er der han skal. Du vil jo ha han på vedlikeholdsdose, og jeg ser for meg at det å ta en hund av og på medisiner er som å slutte og begynne igjen på p-piller: En gjør det i beste mening for å la kroppen "puste" litt, men det som egentlig skjer at du gir kroppen et vanvittig hormonsjokk hver gang du starter opp igjen.

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer. :heart:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer. :heart:

Akkurat sånn jeg også tenker og har skrevet før om min medisinering av Luna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer. :heart:

Jeg er helt enig med deg. Langtidsvirkninger av å gå med kronisk smerte er ingenting å kimse av heller. Det setter i gang masse reaksjoner i kroppen det og, en forgiftning av både det fysiske og det mentale. Jeg hadde uten betenkninger satt en hund med smerter på smertestillende, dette skal du ikke være redd for, Lola. Det er mye skumlere å la ham gå uten.

Jeg skjønner Casper så godt, og kjenner igjen eufori-følelsen når jeg plutselig opplever mindre smertefulle perioder. Det er som en rus. Heldige Casper som har noen som tar de riktige valgene for ham. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe en apoteker dame sa til meg angående menneske og medisiner. Tar du for lite medisiner så får du bare bivirkning og INGEN virkning.

UT fra det du har fortalt så ville jeg latt han gå på en vedlikeholds dose som du og vetrinæren blir enige om. Jeg har også hatt hund med smerter og han fikk mer smertestillende enn anbefalt. Dette fordi han skulle få ha det gøy den tiden han hadde igjen. For meg var jo sorgen der om hunden ble 7år eller 8 eller 9 eller..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med resten, en smertefri og lykkelig tilværelse med minst mulig bekymringer (for noen av dere :)).

Jeg hadde det sånn med Luno i fjor sommer. Han hadde veldig mye rart som plaget ham, men da han fikk noe akutt fikk han nye smertestillende, og plutselig fikk jeg samme hunden jeg hadde to-tre år tidligere pluss litt til (og det var vel først da jeg virkelig skjønte hvor mye han sakte og gradvis hadde forfalt). Nå var plutselig 6 1/2 år gammel voksen herremann blitt unggutt igjen <3

Hos ham sluttet imidlertid smertestillende å virke veldig fort, så jeg måtte akseptere at med ham så hadde det nok vært så mye nesten hele livet at nå ville ikke kroppen mer. Men kunne jeg fått ha ham så lykkelig og energisk uavhengig av mengde tid fremover, så hadde jeg kastet alle tanker om bivirkninger og annet ut vinduet og bare kost meg med ham så lenge som mulig. Kvalitet foran kvantitet, og forhåpentligvis får dere masse av begge deler! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur det er en VELDIG dårlig idé å ta han av Metacamen når han endelig er der han skal. Du vil jo ha han på vedlikeholdsdose, og jeg ser for meg at det å ta en hund av og på medisiner er som å slutte og begynne igjen på p-piller: En gjør det i beste mening for å la kroppen "puste" litt, men det som egentlig skjer at du gir kroppen et vanvittig hormonsjokk hver gang du starter opp igjen.



Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer.

:heart:

Akkurat det jeg tenker, at kroppen skal få "puste"! Men det er sikkert noe i at det blir som med P-piller, og har ett annet utfall enn ønsket... :/ 

Jeg prøver å tenke som deg, og noen ganger klarer jeg det, men som oftest ikke, fordi jeg orker bare ikke tanken også får jeg innfall som resulterer i slike tråder :lol:

Jeg er helt enig med deg. Langtidsvirkninger av å gå med kronisk smerte er ingenting å kimse av heller. Det setter i gang masse reaksjoner i kroppen det og, en forgiftning av både det fysiske og det mentale. Jeg hadde uten betenkninger satt en hund med smerter på smertestillende, dette skal du ikke være redd for, Lola. Det er mye skumlere å la ham gå uten. 

 

Jeg skjønner Casper så godt, og kjenner igjen eufori-følelsen når jeg plutselig opplever mindre smertefulle perioder. Det er som en rus. Heldige Casper som har noen som tar de riktige valgene for ham. :)

Takk for det Mari, jeg håper iallefall jeg tar de riktige valgene, men er vanskelig synes jeg. Men jeg må jo nesten høre på dyrlegene (og sonen :lol: )

 

Hva er det hunden behandles for om jeg får spørre? :)

Han har 4 prolapser (2 nakke 2 rygg). Har skrevet innlegg om det i bloggen (link i signatur), om du vil lese mer utfyllende :)

Noe en apoteker dame sa til meg angående menneske og medisiner. Tar du for lite medisiner så får du bare bivirkning og INGEN virkning.

UT fra det du har fortalt så ville jeg latt han gå på en vedlikeholds dose som du og vetrinæren blir enige om. Jeg har også hatt hund med smerter og han fikk mer smertestillende enn anbefalt. Dette fordi han skulle få ha det gøy den tiden han hadde igjen. For meg var jo sorgen der om hunden ble 7år  eller 8 eller 9 eller..........

Vedlikeholdsdosen hans blir vel det som sprøyten sier, altså opp til det han veier. Så fortsetter vel på det. Var vel det jeg ble fortalt og, at det ikke er noe poeng i å gi for lite iallefall... 

Veldig enig med resten, en smertefri og lykkelig tilværelse med minst mulig bekymringer (for noen av dere :)).



Jeg hadde det sånn med Luno i fjor sommer. Han hadde veldig mye rart som plaget ham, men da han fikk noe akutt fikk han nye smertestillende, og plutselig fikk jeg samme hunden jeg hadde to-tre år tidligere pluss litt til (og det var vel først da jeg virkelig skjønte hvor mye han sakte og gradvis hadde forfalt). Nå var plutselig 6 1/2 år gammel voksen herremann blitt unggutt igjen <3


Hos ham sluttet imidlertid smertestillende å virke veldig fort, så jeg måtte akseptere at med ham så hadde det nok vært så mye nesten hele livet at nå ville ikke kroppen mer. Men kunne jeg fått ha ham så lykkelig og energisk uavhengig av mengde tid fremover, så hadde jeg kastet alle tanker om bivirkninger og annet ut vinduet og bare kost meg med ham så lenge som mulig. Kvalitet foran kvantitet, og forhåpentligvis får dere masse av begge deler!

:)

Det håper jeg og, kvalitet OG kvantitet! Jeg krisemaksimerer lett alt, og får helt panikk av at jeg kanskje bidrar til at jeg har ham kortere enn jeg ellers ville hatt ham. Det er en egoistisk tankegang, men jeg har vel aldri klart å ta innover meg at jeg ikke skal ha ham resten av livet mitt. Synd at virkningen ble svak hos hunden din :/ nå har min bare prøvd metacam, og har tydeligvis god effekt av det. Men skulle han ikke fungere på det lenger en gang så har vi iallefall enda flere typer å teste ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur det er en VELDIG dårlig idé å ta han av Metacamen når han endelig er der han skal. Du vil jo ha han på vedlikeholdsdose, og jeg ser for meg at det å ta en hund av og på medisiner er som å slutte og begynne igjen på p-piller: En gjør det i beste mening for å la kroppen "puste" litt, men det som egentlig skjer at du gir kroppen et vanvittig hormonsjokk hver gang du starter opp igjen.

 

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer.

:heart:

Akkurat det jeg tenker, at kroppen skal få "puste"! Men det er sikkert noe i at det blir som med P-piller, og har ett annet utfall enn ønsket... :/ 

Jeg prøver å tenke som deg, og noen ganger klarer jeg det, men som oftest ikke, fordi jeg orker bare ikke tanken også får jeg innfall som resulterer i slike tråder :lol:

Jeg er helt enig med deg. Langtidsvirkninger av å gå med kronisk smerte er ingenting å kimse av heller. Det setter i gang masse reaksjoner i kroppen det og, en forgiftning av både det fysiske og det mentale. Jeg hadde uten betenkninger satt en hund med smerter på smertestillende, dette skal du ikke være redd for, Lola. Det er mye skumlere å la ham gå uten. 

 

Jeg skjønner Casper så godt, og kjenner igjen eufori-følelsen når jeg plutselig opplever mindre smertefulle perioder. Det er som en rus. Heldige Casper som har noen som tar de riktige valgene for ham. :)

Takk for det Mari, jeg håper iallefall jeg tar de riktige valgene, men er vanskelig synes jeg. Men jeg må jo nesten høre på dyrlegene (og sonen :lol: )

 

Hva er det hunden behandles for om jeg får spørre? :)

Han har 4 prolapser (2 nakke 2 rygg). Har skrevet innlegg om det i bloggen (link i signatur), om du vil lese mer utfyllende :)

Noe en apoteker dame sa til meg angående menneske og medisiner. Tar du for lite medisiner så får du bare bivirkning og INGEN virkning.

UT fra det du har fortalt så ville jeg latt han gå på en vedlikeholds dose som du og vetrinæren blir enige om. Jeg har også hatt hund med smerter og han fikk mer smertestillende enn anbefalt. Dette fordi han skulle få ha det gøy den tiden han hadde igjen. For meg var jo sorgen der om hunden ble 7år  eller 8 eller 9 eller..........

Vedlikeholdsdosen hans blir vel det som sprøyten sier, altså opp til det han veier. Så fortsetter vel på det. Var vel det jeg ble fortalt og, at det ikke er noe poeng i å gi for lite iallefall... 

Veldig enig med resten, en smertefri og lykkelig tilværelse med minst mulig bekymringer (for noen av dere :)).

 

Jeg hadde det sånn med Luno i fjor sommer. Han hadde veldig mye rart som plaget ham, men da han fikk noe akutt fikk han nye smertestillende, og plutselig fikk jeg samme hunden jeg hadde to-tre år tidligere pluss litt til (og det var vel først da jeg virkelig skjønte hvor mye han sakte og gradvis hadde forfalt). Nå var plutselig 6 1/2 år gammel voksen herremann blitt unggutt igjen <3

 

Hos ham sluttet imidlertid smertestillende å virke veldig fort, så jeg måtte akseptere at med ham så hadde det nok vært så mye nesten hele livet at nå ville ikke kroppen mer. Men kunne jeg fått ha ham så lykkelig og energisk uavhengig av mengde tid fremover, så hadde jeg kastet alle tanker om bivirkninger og annet ut vinduet og bare kost meg med ham så lenge som mulig. Kvalitet foran kvantitet, og forhåpentligvis får dere masse av begge deler!

:)

Det håper jeg og, kvalitet OG kvantitet! Jeg krisemaksimerer lett alt, og får helt panikk av at jeg kanskje bidrar til at jeg har ham kortere enn jeg ellers ville hatt ham. Det er en egoistisk tankegang, men jeg har vel aldri klart å ta innover meg at jeg ikke skal ha ham resten av livet mitt. Synd at virkningen ble svak hos hunden din :/ nå har min bare prøvd metacam, og har tydeligvis god effekt av det. Men skulle han ikke fungere på det lenger en gang så har vi iallefall enda flere typer å teste ut :)

 

 

 

edit: også lurer jeg på om de "hyperaktive" anfallene hans kommer av ren sjalusi :lol: har funnet et mønster, og det er når jeg børster, barberer, klipper, koser med Oppe. Da blir enebarnet Casper fra seg, og hopper opp på dører, kommer og dasker meg i ryggen med poter, og smiler og smisker. Han har mer energi enn på lenge altså, men tror jeg trekker tilbake det jeg skrev om ritalin-effekt :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er nysgjerrig er det følgende rapporterte bivirkninger på metacam (kopiert rett fra Felleskatalogen): 

 

Tap av appetitt, oppkast, diaré, blod i avføring, apati og nyresvikt er rapportert i enkelte tilfeller. I svært sjeldne tilfeller er hemoragisk diaré, hematemese, gastrointestinal ulcerasjon og forhøyede leverenzymer rapportert. Disse bivirkningene opptrer vanligvis i løpet av den første behandlingsuken og er i de fleste tilfellene forbigående og forsvinner ved seponering av behandlingen. Bivirkningene kan i meget sjeldne tilfeller være alvorlige eller livstruende. I svært sjeldne tilfeller kan anafylaktiske reaksjoner forekomme og skal behandles symptomatisk.

Så ingen hyperaktivitet som er blitt rapportert i hvert fall!

 

Angående å redusere dosen vil jeg tro at du for å unngå bivirkninger må ned på en så lav dose at preparatet ikke lenger har effekt. Mange hunder lever lenge på NSAIDs som metacam, og så kan man jo tenke på å følge opp jevnlig med blodprøver. :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...