Gå til innhold
Hundesonen.no

Metacam spm: 1.justere dose og 2. "hyperaktive" bivirkninger


Recommended Posts

Skrevet

Casper går som mange her inne vet på metacam daglig. Jeg spurte dyrlegen om det var nødvendig å gi ham hele dosen, eller om det gikk an å gi litt mindre. Fikk som svar at da ville det ikke gi noen effekt.

Men jeg ser jo at flere skriver her og der at de justerer dosen smertestillende, alt ettersom (mulig det ikke er metacam). Casper er innmari sprek akkurat nå, nesten så jeg vil kalle ham småvill :lol: han hopper opp og åpner dører (han pleier jo ikke gjøre det!), har enormt med energi om kvelden, og er veldig mye mer "på" enn han har vært på lenge, det er først nå jeg ser det egentlig, for han har vel hatt vondt så lenge nå at jeg har glemt hvordan han "egentlig" er. Og det er jo kjempebra. Men, synes likevel han er hakket mer "hyper" enn han noen gang har vært :lol: så jeg lurer egentlig på to ting: hva er folks erfaring med å justere ned dosen, er det noen vits, og kan metacam virke på den måten at hunden får ekstra energi? Som å gi ritalin til en rolig person på en måte :P?

Det er jo bare bra at han har masse energi og er ekstra super-glad, men kan det tyde litt på at han får mer enn han trenger? Litt rart spørsmål egentlig, men jeg føler liksom at det blir så feil å proppe i ham metacam hver eneste dag, når han tross alt er så bra som han er. Han er absolutt ikke så god som ny, men jeg klarer ikke la vær med å lure på om han kanskje egentlig er så stabil nå at han like så godt kunne gått en stund uten medisiner nå? Jeg er jo så bekymret for bivirkningene jeg da...

Det ble litt rotete her, men måtte bare lufte tankene mine, og få litt innspill. Ikke sikkert jeg har fått frem det jeg egentlig mener heller, men da kan det vel oppklares senere. Dette er jo såklart noe jeg må snakke med veterinæren hans om og, men jeg tror jeg vet hva svaret blir der, så vil bare høre forskjellige erfaringer egentlig.

Som sagt, det er bare positivt at han er glad, fornøyd og full av energi, men siden han har så god effekt av metacamen så kunne kanskje en mindre dose gjort samme susen?

Hva skjer om han f.eks går uten metacam en uke?

Han har forresten gått på det i ca 20-30 dager nå. Lengre enn noen gang før.

post-3921-0-07359000-1442416708_thumb.jp

Skrevet

Hakke schnøring på metacam - men for meg faller det ulogisk at en smertestillende skulle gi ritalineffekt. For meg er den logiske forklaring at hunden har det veldig vondt, men når han får behandling (medisin) så slapper han av og blir "seg selv". Kroniske smertepasienter får vel ganske mye energi når de slipper unna smertene sine? Men det er bare synsing fra meg.

Skrevet

Om han har vært rolig og begrenset pga smerter lenge så kan det jo hende at han er hyper fordi det er digg å være i form igjen. At han kjenner seg bra rett og slett å har litt å "ta igjen" etter en dårlig periode :)

  • Like 2
Skrevet

Om jeg tar sterke smertestillende hver dag så er jeg som casper. Masse energi og farter rundt og skal alt hele tiden. Man blir ikke høy av det men det er immari godt å ikke kjenne på alt som gjør vondt.

Jeg tipper casper bare tenker Omg jeg kan løpe og har ikke vondt, jeg kan hoppe opp og dælje til dører uten smeete etc. Han er nok ikke mer hyper enn før.. :)

  • Like 2
Skrevet

Tipper som de andre her, at han endelig ikke har vondt, og blir litt ekstra euforisk av det. Vil tro det roer seg litt etterhvert som han blir vant med å ikke ha vondt.

  • Like 1
Skrevet

Hakke schnøring på metacam - men for meg faller det ulogisk at en smertestillende skulle gi ritalineffekt. For meg er den logiske forklaring at hunden har det veldig vondt, men når han får behandling (medisin) så slapper han av og blir "seg selv". Kroniske smertepasienter får vel ganske mye energi når de slipper unna smertene sine? Men det er bare synsing fra meg.

Ja men han er mer "enn seg selv", hvis du skjønner. Nesten så han har litt uro i seg. Men det kan da godt hende at det er slik, at han nå har så lite smerter at han er som en ku som blir sluppet ut på beite om våren etter et halvt år i bås.

Om han har vært rolig og begrenset pga smerter lenge så kan det jo hende at han er hyper fordi det er digg å være i form igjen. At han kjenner seg bra rett og slett å har litt å "ta igjen" etter en dårlig periode :)

Ja... det høres jo egentlig logisk ut... det har vært slik før når jeg tenker meg om, etter veldig inaktive perioder :)

Om jeg tar sterke smertestillende hver dag så er jeg som casper. Masse energi og farter rundt og skal alt hele tiden. Man blir ikke høy av det men det er immari godt å ikke kjenne på alt som gjør vondt.

Jeg tipper casper bare tenker Omg jeg kan løpe og har ikke vondt, jeg kan hoppe opp og dælje til dører uten smeete etc. Han er nok ikke mer hyper enn før.. :)

Du har nok rett, du og... dere er så logiske! :lol: det er jo sikkert slik det er, at det er godt for ham å kunne bruke kroppen litt mer normalt igjen. Kanskje han har kommet litt mer i form og i det siste, siden han har fått gått mye løs i forhold til i sommer der det bare har vært bånd omtrent.

Kanskje jeg må slutte å overtenke ting. Han koser seg og er glad, og det er det viktigste.

Skrevet

Jeg trur det er en VELDIG dårlig idé å ta han av Metacamen når han endelig er der han skal. Du vil jo ha han på vedlikeholdsdose, og jeg ser for meg at det å ta en hund av og på medisiner er som å slutte og begynne igjen på p-piller: En gjør det i beste mening for å la kroppen "puste" litt, men det som egentlig skjer at du gir kroppen et vanvittig hormonsjokk hver gang du starter opp igjen.

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer. :heart:

  • Like 7
Skrevet

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer. :heart:

Akkurat sånn jeg også tenker og har skrevet før om min medisinering av Luna.

Skrevet

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer. :heart:

Jeg er helt enig med deg. Langtidsvirkninger av å gå med kronisk smerte er ingenting å kimse av heller. Det setter i gang masse reaksjoner i kroppen det og, en forgiftning av både det fysiske og det mentale. Jeg hadde uten betenkninger satt en hund med smerter på smertestillende, dette skal du ikke være redd for, Lola. Det er mye skumlere å la ham gå uten.

Jeg skjønner Casper så godt, og kjenner igjen eufori-følelsen når jeg plutselig opplever mindre smertefulle perioder. Det er som en rus. Heldige Casper som har noen som tar de riktige valgene for ham. :)

  • Like 3
Skrevet

Noe en apoteker dame sa til meg angående menneske og medisiner. Tar du for lite medisiner så får du bare bivirkning og INGEN virkning.

UT fra det du har fortalt så ville jeg latt han gå på en vedlikeholds dose som du og vetrinæren blir enige om. Jeg har også hatt hund med smerter og han fikk mer smertestillende enn anbefalt. Dette fordi han skulle få ha det gøy den tiden han hadde igjen. For meg var jo sorgen der om hunden ble 7år eller 8 eller 9 eller..........

Skrevet

Veldig enig med resten, en smertefri og lykkelig tilværelse med minst mulig bekymringer (for noen av dere :)).

Jeg hadde det sånn med Luno i fjor sommer. Han hadde veldig mye rart som plaget ham, men da han fikk noe akutt fikk han nye smertestillende, og plutselig fikk jeg samme hunden jeg hadde to-tre år tidligere pluss litt til (og det var vel først da jeg virkelig skjønte hvor mye han sakte og gradvis hadde forfalt). Nå var plutselig 6 1/2 år gammel voksen herremann blitt unggutt igjen <3

Hos ham sluttet imidlertid smertestillende å virke veldig fort, så jeg måtte akseptere at med ham så hadde det nok vært så mye nesten hele livet at nå ville ikke kroppen mer. Men kunne jeg fått ha ham så lykkelig og energisk uavhengig av mengde tid fremover, så hadde jeg kastet alle tanker om bivirkninger og annet ut vinduet og bare kost meg med ham så lenge som mulig. Kvalitet foran kvantitet, og forhåpentligvis får dere masse av begge deler! :)

Skrevet

Jeg trur det er en VELDIG dårlig idé å ta han av Metacamen når han endelig er der han skal. Du vil jo ha han på vedlikeholdsdose, og jeg ser for meg at det å ta en hund av og på medisiner er som å slutte og begynne igjen på p-piller: En gjør det i beste mening for å la kroppen "puste" litt, men det som egentlig skjer at du gir kroppen et vanvittig hormonsjokk hver gang du starter opp igjen.



Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer.

:heart:

Akkurat det jeg tenker, at kroppen skal få "puste"! Men det er sikkert noe i at det blir som med P-piller, og har ett annet utfall enn ønsket... :/ 

Jeg prøver å tenke som deg, og noen ganger klarer jeg det, men som oftest ikke, fordi jeg orker bare ikke tanken også får jeg innfall som resulterer i slike tråder :lol:

Jeg er helt enig med deg. Langtidsvirkninger av å gå med kronisk smerte er ingenting å kimse av heller. Det setter i gang masse reaksjoner i kroppen det og, en forgiftning av både det fysiske og det mentale. Jeg hadde uten betenkninger satt en hund med smerter på smertestillende, dette skal du ikke være redd for, Lola. Det er mye skumlere å la ham gå uten. 

 

Jeg skjønner Casper så godt, og kjenner igjen eufori-følelsen når jeg plutselig opplever mindre smertefulle perioder. Det er som en rus. Heldige Casper som har noen som tar de riktige valgene for ham. :)

Takk for det Mari, jeg håper iallefall jeg tar de riktige valgene, men er vanskelig synes jeg. Men jeg må jo nesten høre på dyrlegene (og sonen :lol: )

 

Hva er det hunden behandles for om jeg får spørre? :)

Han har 4 prolapser (2 nakke 2 rygg). Har skrevet innlegg om det i bloggen (link i signatur), om du vil lese mer utfyllende :)

Noe en apoteker dame sa til meg angående menneske og medisiner. Tar du for lite medisiner så får du bare bivirkning og INGEN virkning.

UT fra det du har fortalt så ville jeg latt han gå på en vedlikeholds dose som du og vetrinæren blir enige om. Jeg har også hatt hund med smerter og han fikk mer smertestillende enn anbefalt. Dette fordi han skulle få ha det gøy den tiden han hadde igjen. For meg var jo sorgen der om hunden ble 7år  eller 8 eller 9 eller..........

Vedlikeholdsdosen hans blir vel det som sprøyten sier, altså opp til det han veier. Så fortsetter vel på det. Var vel det jeg ble fortalt og, at det ikke er noe poeng i å gi for lite iallefall... 

Veldig enig med resten, en smertefri og lykkelig tilværelse med minst mulig bekymringer (for noen av dere :)).



Jeg hadde det sånn med Luno i fjor sommer. Han hadde veldig mye rart som plaget ham, men da han fikk noe akutt fikk han nye smertestillende, og plutselig fikk jeg samme hunden jeg hadde to-tre år tidligere pluss litt til (og det var vel først da jeg virkelig skjønte hvor mye han sakte og gradvis hadde forfalt). Nå var plutselig 6 1/2 år gammel voksen herremann blitt unggutt igjen <3


Hos ham sluttet imidlertid smertestillende å virke veldig fort, så jeg måtte akseptere at med ham så hadde det nok vært så mye nesten hele livet at nå ville ikke kroppen mer. Men kunne jeg fått ha ham så lykkelig og energisk uavhengig av mengde tid fremover, så hadde jeg kastet alle tanker om bivirkninger og annet ut vinduet og bare kost meg med ham så lenge som mulig. Kvalitet foran kvantitet, og forhåpentligvis får dere masse av begge deler!

:)

Det håper jeg og, kvalitet OG kvantitet! Jeg krisemaksimerer lett alt, og får helt panikk av at jeg kanskje bidrar til at jeg har ham kortere enn jeg ellers ville hatt ham. Det er en egoistisk tankegang, men jeg har vel aldri klart å ta innover meg at jeg ikke skal ha ham resten av livet mitt. Synd at virkningen ble svak hos hunden din :/ nå har min bare prøvd metacam, og har tydeligvis god effekt av det. Men skulle han ikke fungere på det lenger en gang så har vi iallefall enda flere typer å teste ut :)

Skrevet

Jeg trur det er en VELDIG dårlig idé å ta han av Metacamen når han endelig er der han skal. Du vil jo ha han på vedlikeholdsdose, og jeg ser for meg at det å ta en hund av og på medisiner er som å slutte og begynne igjen på p-piller: En gjør det i beste mening for å la kroppen "puste" litt, men det som egentlig skjer at du gir kroppen et vanvittig hormonsjokk hver gang du starter opp igjen.

 

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer.

:heart:

Akkurat det jeg tenker, at kroppen skal få "puste"! Men det er sikkert noe i at det blir som med P-piller, og har ett annet utfall enn ønsket... :/ 

Jeg prøver å tenke som deg, og noen ganger klarer jeg det, men som oftest ikke, fordi jeg orker bare ikke tanken også får jeg innfall som resulterer i slike tråder :lol:

Jeg er helt enig med deg. Langtidsvirkninger av å gå med kronisk smerte er ingenting å kimse av heller. Det setter i gang masse reaksjoner i kroppen det og, en forgiftning av både det fysiske og det mentale. Jeg hadde uten betenkninger satt en hund med smerter på smertestillende, dette skal du ikke være redd for, Lola. Det er mye skumlere å la ham gå uten. 

 

Jeg skjønner Casper så godt, og kjenner igjen eufori-følelsen når jeg plutselig opplever mindre smertefulle perioder. Det er som en rus. Heldige Casper som har noen som tar de riktige valgene for ham. :)

Takk for det Mari, jeg håper iallefall jeg tar de riktige valgene, men er vanskelig synes jeg. Men jeg må jo nesten høre på dyrlegene (og sonen :lol: )

 

Hva er det hunden behandles for om jeg får spørre? :)

Han har 4 prolapser (2 nakke 2 rygg). Har skrevet innlegg om det i bloggen (link i signatur), om du vil lese mer utfyllende :)

Noe en apoteker dame sa til meg angående menneske og medisiner. Tar du for lite medisiner så får du bare bivirkning og INGEN virkning.

UT fra det du har fortalt så ville jeg latt han gå på en vedlikeholds dose som du og vetrinæren blir enige om. Jeg har også hatt hund med smerter og han fikk mer smertestillende enn anbefalt. Dette fordi han skulle få ha det gøy den tiden han hadde igjen. For meg var jo sorgen der om hunden ble 7år  eller 8 eller 9 eller..........

Vedlikeholdsdosen hans blir vel det som sprøyten sier, altså opp til det han veier. Så fortsetter vel på det. Var vel det jeg ble fortalt og, at det ikke er noe poeng i å gi for lite iallefall... 

Veldig enig med resten, en smertefri og lykkelig tilværelse med minst mulig bekymringer (for noen av dere :)).

 

Jeg hadde det sånn med Luno i fjor sommer. Han hadde veldig mye rart som plaget ham, men da han fikk noe akutt fikk han nye smertestillende, og plutselig fikk jeg samme hunden jeg hadde to-tre år tidligere pluss litt til (og det var vel først da jeg virkelig skjønte hvor mye han sakte og gradvis hadde forfalt). Nå var plutselig 6 1/2 år gammel voksen herremann blitt unggutt igjen <3

 

Hos ham sluttet imidlertid smertestillende å virke veldig fort, så jeg måtte akseptere at med ham så hadde det nok vært så mye nesten hele livet at nå ville ikke kroppen mer. Men kunne jeg fått ha ham så lykkelig og energisk uavhengig av mengde tid fremover, så hadde jeg kastet alle tanker om bivirkninger og annet ut vinduet og bare kost meg med ham så lenge som mulig. Kvalitet foran kvantitet, og forhåpentligvis får dere masse av begge deler!

:)

Det håper jeg og, kvalitet OG kvantitet! Jeg krisemaksimerer lett alt, og får helt panikk av at jeg kanskje bidrar til at jeg har ham kortere enn jeg ellers ville hatt ham. Det er en egoistisk tankegang, men jeg har vel aldri klart å ta innover meg at jeg ikke skal ha ham resten av livet mitt. Synd at virkningen ble svak hos hunden din :/ nå har min bare prøvd metacam, og har tydeligvis god effekt av det. Men skulle han ikke fungere på det lenger en gang så har vi iallefall enda flere typer å teste ut :)

 

 

 

edit: også lurer jeg på om de "hyperaktive" anfallene hans kommer av ren sjalusi :lol: har funnet et mønster, og det er når jeg børster, barberer, klipper, koser med Oppe. Da blir enebarnet Casper fra seg, og hopper opp på dører, kommer og dasker meg i ryggen med poter, og smiler og smisker. Han har mer energi enn på lenge altså, men tror jeg trekker tilbake det jeg skrev om ritalin-effekt :P 

  • Like 1
Skrevet

Om du er nysgjerrig er det følgende rapporterte bivirkninger på metacam (kopiert rett fra Felleskatalogen): 

 

Tap av appetitt, oppkast, diaré, blod i avføring, apati og nyresvikt er rapportert i enkelte tilfeller. I svært sjeldne tilfeller er hemoragisk diaré, hematemese, gastrointestinal ulcerasjon og forhøyede leverenzymer rapportert. Disse bivirkningene opptrer vanligvis i løpet av den første behandlingsuken og er i de fleste tilfellene forbigående og forsvinner ved seponering av behandlingen. Bivirkningene kan i meget sjeldne tilfeller være alvorlige eller livstruende. I svært sjeldne tilfeller kan anafylaktiske reaksjoner forekomme og skal behandles symptomatisk.

Så ingen hyperaktivitet som er blitt rapportert i hvert fall!

 

Angående å redusere dosen vil jeg tro at du for å unngå bivirkninger må ned på en så lav dose at preparatet ikke lenger har effekt. Mange hunder lever lenge på NSAIDs som metacam, og så kan man jo tenke på å følge opp jevnlig med blodprøver. :)  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...