Gå til innhold
Hundesonen.no

Et kull, flere problemstillinger...


Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Det kom et kull med pointere til verden den 02.09.15, dvs 2 uker gamle i morgen.

De kom til verden på keiserlig vis pga morkakeløsning, og svinnende veer hos mor.

Har flere problemer som jeg kunne tenkt litt hjelp ved om dere har idéer..

1) Mora har veldig lite melk, noen tips om økning av dette? Har prøvd med oxytocin(kan gi sprøyter pga helsefaglig bakgrunn i samråd med vet), kraft på kylling og lever, havrevelling med fløte og eggeplommer, samt la valpene henge i pattene til tispa. Svært lite effekt av dette.

2) Valpene vil ikke ta flaskene, dette var ingen problemer tidligere - helt til tennene startet å klø.. Nå vil de nesten bare tygge på smukkene. Vi har prøvd flere forskjellige melketyper, men havnet tilbake til ProVit sin erstatning basert på geitemelk. Royal Canin sin levrer seg raskt, og valpene virker som ikke liker smaken. Esbilac sin var tvers igjennom helt elendig. Vi må tilleggsfore med flaskene pga mora som sagt har for lite å gi til valpene. Idéer om å få de til å ta flaskene på en fornuftig måte?

3) Vi har minste tispa som sliter både med å ta flaska og blir raskt sliten, tar det for lang tid siden vi får mat i henne, så er vi desverre nødt å tvangsfore med sprøyte med pipette. Har forsøkt med 1-2 ml saltvann under huden ( også blandet med glucose når hun er for svak). Har noen erfaring med små svake valper? Men hun har krefter nok til å spasere rundt i kassen. Vetrinær mente at det ikke var per nå indikasjon på sondeforing.

4) Tispa lar valpene die, men det stopper liksom der. Vi må hjelpe valpene med blant annet dobesøk. Tips der og??

Skrevet

Valpene er 2 uker? At de ikke vil ha flaske, er oftest et tegn på at de fåt ok med melk av mor. Det du kan gjøre, om du synes de er små og skrantne, er å la de få velling fra skål. Det går fint når de er to uker. Du kan lage en velling av oppmalt tørrfôr og geitmelk. Det faller gjerne i smak.

  • Like 1
Skrevet

Ang 2 - har du prøvd å mate med svamp heller enn flaske?

Denne kan jeg også teste på den valpen som rett og slett ikke vil ha noe.. :) Skal se om de har slike svamper på legekontoret :D

Skrevet

Valpene er 2 uker? At de ikke vil ha flaske, er oftest et tegn på at de fåt ok med melk av mor. Det du kan gjøre, om du synes de er små og skrantne, er å la de få velling fra skål. Det går fint når de er to uker. Du kan lage en velling av oppmalt tørrfôr og geitmelk. Det faller gjerne i smak.

Vi har laget velling, og gitt det i skje til noen av valpene for å teste om det falt i smak. Men siden vi ikke har fått noen klarhet fra dyresykehuset i Tromsø, eller lokal vet - om vi kunne starte med dette pga at de er bare 2 uker så har vi ikke turt å gi de mer.. Hvilken mengde kan vi egentlig gi av dette til hver valp? eller er det til de er mette? og hvor tynn bør den være? Melk/ tørrfor ratio?

Skrevet

Vi har laget velling, og gitt det i skje til noen av valpene for å teste om det falt i smak. Men siden vi ikke har fått noen klarhet fra dyresykehuset i Tromsø, eller lokal vet - om vi kunne starte med dette pga at de er bare 2 uker så har vi ikke turt å gi de mer.. Hvilken mengde kan vi egentlig gi av dette til hver valp? eller er det til de er mette? og hvor tynn bør den være? Melk/ tørrfor ratio?

Jeg hadde et kull for mange år siden, hvor valpene tydelig fikk for lite næring ift vekst. De var mange, og mor hadde moderat melkeproduksjon. Disse fikk slik velling fra 2 ukers alder. Jeg gav dem fra skål, og de fikk spise det de orket. Det var ikke så mye til å begynne med. Fra tre ukers alder måtte jeg begrense, som hos valper flest. Mener jeg gav dem 2-3 måltider velling daglig når de var 2 uker. Det er nok bare å regulere opp, om behovet er større.

Red: jeg blandet finmalt tørrfôr og geitemelkspulver, og tilsatt lunket vann så det ble en halvtykk suppe. Omtrent som saus...

  • Like 1
Skrevet

Denne kan jeg også teste på den valpen som rett og slett ikke vil ha noe.. :) Skal se om de har slike svamper på legekontoret :D

Jeg har sett flere bruke make up-svamper, sånne fra Lindex eller Vita eller whatever.

Det er ikke uvanlig at tisper får en tøff start på morsrollen etter keisersnitt, fordi fødselen frigir mye av hormonene som "forteller" dem hva de skal gjøre som mor - inkludert vasking og do-stell. Noen trenger lang tid på å komme i gang.

Eldstetispa mi var veldig forvirret da hun våknet etter keisersnittet, så jeg masserte valpemager og vasket rumper for henne til å begynne med framfor å mase på henne. Men jeg satt i eller tett inntil valpekassa, så hun kunne se på, og hun er en nysgjerrig hund, så hun måtte liksom sjekke hva jeg holdt på med. Hver gang hun snuste eller slikket litt på en valp, roste jeg rolig, og etter hvert begynte hun å vaske bak mens jeg masserte mager, og etter hvert gjorde hun alt selv. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok, men jeg kan tenke meg under to uker.

Jeg leste tips om å smøre ting som smaker godt på valpemagene for å lokke tispa til å vaske - for eksempel en god olivenolje, honning, væske fra oppbløtt tørrfôr, fløte, osv. Jeg har ikke prøvd det selv, så jeg vet ikke hvordan det fungerer.

Det jeg husker, er at jo mer jeg stresset og kavet og maste og forsøkte å få til ting, jo mer uinteressert ble tispa, og hun valgte heller å gå ut av rommet enn å deale med mitt hysteri. Så jeg tenker det er viktig å finne en middelvei mellom å gi tispa rikelig sjanse til å finne ut av ting selv, uten at det går ut over valpene.

  • Like 3
Guest Belgerpia
Skrevet

1. Er valpene urolige?

2. Legger valpene på seg?

RC valpemelk har jeg brukt mye, har aldri opplevd at det klumper seg, jeg har blandet i kokende vann, og så fylt på med litt kaldt vann etter blanding for å få rett temperatur.

Om valpene ikke er urolige, og legger på seg så ville jeg ikke stresset noe mer. Om en uke kan du gi fast føde og da er problemet løst.

For øvrig så ville jeg avskrevet videre avl på tispen

Skrevet

Har du ringt/besøkt begge veterinærene i Tromsø? For den ene av de synes jeg gjør en veldig slett jobb for tiden...

Skrevet

Belgerpia:

1) valpene er rolige, foruten om hu minste..

2) de øker i vekt.

Tispa skal ikke avles videre på nei..

Kangerlussuaq: kun snakket med veterinær på telefon siden vi bor langt unna, men skal snakke med distriksvetrinæren i Troms for veiledning.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Guest Belgerpia
Skrevet

Belgerpia:

1) valpene er rolige, foruten om hu minste..

2) de øker i vekt.

Tispa skal ikke avles videre på nei..

Kangerlussuaq: kun snakket med veterinær på telefon siden vi bor langt unna, men skal snakke med distriksvetrinæren i Troms for veiledning.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Men da er det jo ikke noe å stresse med!!

Om valpene er lugne og tilfredse, dvs. de ikke åmer rundt og skriker så er de fornøyd - da får de nok mat og godt stell, du merker godt om valper ikke har det bra.

Om det er ro i valpekassa så har mamma NOK melk, og barna får det de skal. Len deg tilbake og pust med mange. Tisper behøver ikke å svære jur for å ha nok melk.

Skrevet

Kangerlussuaq: kun snakket med veterinær på telefon siden vi bor langt unna, men skal snakke med distriksvetrinæren i Troms for veiledning.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Bra, i så fall ville jeg også prøvd ringe "den andre veterinæren" i Tromsø også for en "second opinion". Jeg har selv vært på akutt-telefonen med den ene veterinæren i Tromsø og jeg fikk direkte helsefarlige tips fra noen som var så sliten at de lett havnet innunder kategorien "så sliten og trøtt at de oppfører seg som noen med promille". Ikke bra. Jeg ble senere ringt opp og spurt om det var jeg som skulle komme inn med en syk hund fra Harstad, ikke akkurat velorganiserte greier.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hvordan går det med valpene, og valpemor?

Hei. Vi mistet 2 av 6 valper desverre. De 4 som er igjen er blitt 5 uker gammel og er energiske! De har fått fri tilgang i 2.etg der vi har stue og valperom, og driver oss til tider til vanvidd! :w00t:

Det største problemet vi har nå er å få de over på tørrfôr da tispa har fått Galastop for å ta vekk melkeproduksonen pga skal på antibiotika/penicillinkur for å få bukt med problemene sine.. har multiressistente e-colibakterier og multiressistente gule stafylokokker.

 

Vi har måtte laget hjemmelaget morsmelkerstatning uten kalk og fosfor (ca-lactat+ca-fosfat) da vi ikke får tak i dette. Royal Canin morsmelk drikker de ikke, men vi får ProVit geitemelk på tirsdag(pga desverre lang postgang).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...