Gå til innhold
Hundesonen.no

Kantarell-søk


Enirtak
 Share

Recommended Posts

Håper dette er rett forum for dette:

Jeg skal prøve å trene Kasper til å finne kantareller. Han har ikke den beste treneren, så målet er at han skal klare å finne sopp neste høst. Tror ikke det er realistisk å klare det i år. Men jeg blir ikke akkurat lei meg hvis jeg tar feil? vi har ingen erfaring med søk fra før.

Kasper er en dvergpuddel på 14mnd. Han kan en del triks, men har en eier som har falt i "småhund-fella" så han er ikke allverdens på hverdagslydighet?

Jeg tenkte å lage en egen tråd (denne) om hvordan det går med oss fra treningsøkt til treningsøkt, for jeg husker at andre også har vært interessert i dette, så det kunne kanskje være kjekt for andre også å lese om våre erfaringer.

Hvis andre driver med dette, eller har lyst å starte med det, hadde det vært kjempegøy om dere hang dere på tråden. Så kan vi dele erfaringer, strategier og fremgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dag1:

Jeg har kjøpt 200gr kantareller på Coop Mega, delt dem opp og lagt dem i fryseren. Da håper jeg å ha nok kantarellbiter til å trene søk frem til neste høst.

Jeg har lest mange ulike fremgangsmåten på nett. Alt fra å legge soppen med en godbit, til å gjemme den inni en sokk og leke apport. Men da godbitene kom frem, ble Kasper så opphengt i dem (og rullet rundt, danset, spilte død, satt som en konge, osv for å prøve å få godbitene) at det virket nokså fånyttes.

Startet derfor med min egen strategi, som jeg ikke har lest om noe sted. Men jeg er sikkert ikke den første som går frem slik.

I dag øvte vi på å lukte på kantarellen.

De fleste hunder vil jo likte hvis man holder noe under snuten på dem, og Kasper er intet unntak. Så jeg holdt soppen under nesa hans. Hans så først ut til å tenke at "det lukter som en merkelig godbit", men han måtte jo snuse. Og vips: klikker og godbit. Etter noen ganger med dette skjønte han at "alt jeg trenger å gjøre er å snuse på den greia" så da begynte jeg å holde soppen litt lengre unna han. La til kommandoen "kan du finne soppen?" allerede i dag. Etterhvert kunne jeg legge soppen på gulvet (Max et skritt foran han), og så snuste han på den.

Etter 10-15 minutter (med flere små lekepauser innimellom) virket han frustrert, så vi avsluttet med en real drakamp.

Synes i grunnen ikke det var så verst jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kantarellsøk er super aktivisering å gjøre sammen :) jeglærte den forrige hunden min. Et tips er å ikke bruke kantarell fra butikken. Den kantarellen du trener med bør ikke ha menneskelukt på seg. Ellers gjør du det veldig vanskelig for hunden din når dere skal fine "ekte" kantarellen.

Jeg brukte heftet fra Anders Hallgren da jeg trente min hund. Anbefales!

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Har faktisk tenkt på det med butikk-sopp-lukt. Problemet er at de neste 3 ukene kommer jeg meg ikke ut i skauen, så jeg får ikke tak i ville kantareller :(

Ser den, men tror jeg ville ventet til neste år om jeg var deg. Det er mye annet søk og spor dere kan trene frem til da :) På østlandet holdes det kurs fra juni, og da er det mulig å bli klar til sesongen. Hund i fokus skal vel holde kurs i Bergen senere i høst, om du har mulighet til å reise dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...