Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet noe om sportsponni?


Petra
 Share

Recommended Posts

Jeg aner ikke om dette spørsmålet blir like mye å banne i kjerka som å spørre om erfaringer med labradoodle her inne :P men jeg er for lat til å lete opp et hesteforum og tar sjansen :P

Altså, er det noen som har erfaringer/tanker/synsinger rundt sportsponni? Jeg vet at de er avlet frem fra diverse ponnier og fullblodshester, og at resultatet ifølge Norsk Ponniavlsforening er blitt "en vakker, edel ponni med et godt funksjonelt eksteriør, gode bevegelser og godt lynne".

Akkurat den siste linja der sier meg ikke så mye - tar man bort ordet ponni kan setningen like gjerne være hentet fra beskrivelsen av en hvilken som helst hunderase, synes jeg.

Så hvordan er de egentlig? Har man lykkes med å få frem en relativt homogen rase, eller er det hummer og kanari? Hvordan er gemyttet sånn i hovedsak - er de heite og kanskje litt nervøse, eller mer trauste?

Er det greit å finne en god sportsponni, eller avles det på "alt mulig" fordi folk synes det høres kulere ut med en araberkrysning enn med en traust, renraset ponni?

Sykdom?

Og er det like uglesett å ha sportsponni som ymse designervarianter av hunder?

(Nei, jeg skal ikke ha meg hest, men kan jo drømme om at avkommet blir smittet av basillen en gang i fremtida, og da er det jo lurt å være forberedt :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neinei, det er slett ikke uglesett. Få (ingen?) bryr seg om hvilken stambok ponniene/ hestene står i når de skal kjøpe seg sportshest som i ridehest.

Det som er bra med disse "blandingsstambøkene " som feks Zangersheide , anglo europeisk stambok etc er at raseavlen må jobbe for å henge med. Det ser du bla på Connemara avlen i og med at du tok opp ponnier. Connemara avlen har klart å få frem individer som absolutt kan måle seg med sportsponniene og det er kjempebra! En annen ting som er bra med disse stambøkene er at du slipper / kan slippe genetiske flaskehalser ved at Holsteiner hingster virker i avl i andre stambøker enn sin egen feks. Du kan ha mange flere individer i avl innen hver stambok når de går på tvers av raser . KAN . Virkeligheten er vel dessverre at det er de samme hingster som blir brukt alle steder og de samme hoppene har opptil tre føll i året i de værste fabrikkene :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt klart hummer og kanari, men slik er det (i det minste mtp. gemytt - delvis eksteriør) med de fleste raser. Sportsponnier har dog veldig ulikt eksteriør også, alt fra spinkle, små ponnier til kraftige, maksa kat. 1-ponnier.

Men det er ikke uglesett, nei. Hester blir svært sjeldent kjøpt på samme måte som hunder (med unntak av de som er totalt forelska i araber, frieser, fjording o.l., eller de som driver med sporter der man ha spesifikke raser for å hevde seg, f.eks. trav) - størrelse, bygning, gemytt, alder og utdannelse er førsteprioritet, rase er for de aller fleste irrelevant. Å låse seg til en spesifikk rase når man leter etter hest vil jeg si er veldig dumt, da går man glipp av mye bra, og det er heller ikke særlig vanlig.

Mtp. sykdom gjelder samme greia, det er nærmest umulig å forutse basert på rase (eller noe annet, for den saks skyld). De fleste avler neppe på hester de vet er syke, men å f.eks. røntge ''bare fordi'' er ikke normalt, ulike raser har ikke krav om å sjekke ditten og datten før de avles på slik hunderaser ofte har, osv.

Jeg hadde satt opp en ønskeliste som ser ca. sånn ut;
- Prisklasse
- Alder
- Størrelse og eventuell bygning (kraftig/edel/middels)
- Utdannelse

Også hadde jeg bare prøvd hester som passet mine kriterier, og heller vurdert gemytt og personlighet under prøveridingen, for det vil variere fra individ til individ i langt større grad enn dere kanskje er vant med fra hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for spennende svar!

ElisabethHH nevnte prisklasse - har dere noen tanker rundt hva som er "normal" pris? Prisene ser ut til å variere fra omtrent gratis til flere hundre tusen? Skjønner jo at det avhenger av hvor høyt opp i klassene ponnien kan gå, osv.

Men si at dere skulle hatt en godt voksen (men ikke gammel) ponni, en som kan fungere som læremester for en nybegynner og som kan nok sprang og lettere dressurøvelser til at det er artig å være med på småstevner på det lokale ridsenteret, men som mest av alt er en fin tur- og kosehest. Hva mener dere er en OK pris for en slik ponni?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drev aktivt med sprang i min ponnitid, og red da sportsponnier i alle prisklasser. Min egen kostet bare 30 000, som var billig for hans kapasitet. Men han var et ******* å ri. Har ridd sportsponnier fra 10 000 til 600 000. Det er som blandingshunder, de kommer i alle typer og fassonger. Min var blanding av araber og fransk sportsponni.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklarer bare hvor den er født.

Nei, egentlig ikke, det sier bare hvilke avlsforbund de er registrert i. Vi avler ridehester, og de er Dansk Varmblod, men er født i Norge.

Avl av sportsponni er like ryddig og seriøs som annen stambokført avl. At mange kaller diverse krysninger sportsponni fordi den har ponnistørrelse, har ingenting med avlen å gjøre. Det kåringer og utstillinger for sportsponni, på lik linje med andre "raser", men det er ikke raseavl, men bruksavl. Ren raseavl har lukkede stambøker, så der er det ikke mulig å bruke andre raser. I sportsponni er det noen utvalgte raser som er godkjent, men det er en rasestandar og avlsmål som styrer hvilke individer som godkjennes til bruk i avl, og med hovedvekt på bruksegenskaper.

Det er som ridehestavl, det finnes flere avlsforbund, men målet med avlen er stort sett den samme, og individene kåres i flere forbund og brukes på tvers av forbundene.

Vi har også avlet sportsponni, og har brukt hopper og hingster som er registrert både som tysk rideponni, engelsk rideponni, welsh, engelsk fullblod, og alle disse er stambokført og registrert som sportsponni her i Norge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glem det, vi mener det samme Det naturlige ville vært å registrere dine ridehester i Norsk Varmblod, men folk har jo ulike grunner ..

Vet ikke helt hva jeg skal glemme, men... ?

Hvorfor skulle det være naturlig for meg å registrere i Norsk Varmblod? Jeg er glad det finnes alternativer, og registrerer i et avlsforbundet som for meg er det mest naturlige, og det er Dansk Varmblod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Neinei, det er slett ikke uglesett. Få (ingen?) bryr seg om hvilken stambok ponniene/ hestene står i når de skal kjøpe seg sportshest som i ridehest.

Det som er bra med disse "blandingsstambøkene " som feks Zangersheide , anglo europeisk stambok etc er at raseavlen må jobbe for å henge med. Det ser du bla på Connemara avlen i og med at du tok opp ponnier. Connemara avlen har klart å få frem individer som absolutt kan måle seg med sportsponniene og det er kjempebra! En annen ting som er bra med disse stambøkene er at du slipper / kan slippe genetiske flaskehalser ved at Holsteiner hingster virker i avl i andre stambøker enn sin egen feks. Du kan ha mange flere individer i avl innen hver stambok når de går på tvers av raser . KAN . Virkeligheten er vel dessverre at det er de samme hingster som blir brukt alle steder og de samme hoppene har opptil tre føll i året i de værste fabrikkene :(

3 føll i året? Det er kanskje ikke så enkelt når drektighetstiden er 11 måneder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Brunst sprøytet frem , inseminering + 3 mnd - egg ut og inn i rugehoppe, ny brunst sprøytes opp ,ny inseminering , nye 3 mnd - egg ut og inn i ny rugehoppe . 

Såvidt meg bekjent ikke tillatt i Norge.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Såvidt meg bekjent ikke tillatt i Norge.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 

Det stemmer , det var bare en forklaring til antall produserte føll pr år pr hoppe i ett av mine inlegg lengre opp. 

Jeg er ikke for hvordan disse hestefabrikkene fungerer men man skal dessverre ikke så langt . Og slik er realiteten.

Endret av yurij
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...